Føler meg som en jævel, hun er forelsket i meg (?)

[Loner@heart]

Ok, så, nå føler jeg meg helt jævlig, og jeg er jævla redd for å såre ei jente.

I ei uke nå så har jeg chatta med ho hele dagen, hver dag. Vi traff vel tonen ganske bra, og vi bestemte oss for å møte hverandre, og å tilbringe helga sammen. Jeg viste på forhånd at ho nylig hadde hatt sex med bestevennen sin, og at ho hadde blitt veldig såret når han ikke ville ha noe forhold.

Når vi møttes var det jævla kleint i starten, men vi kom oss gjennom det. Vi snakket litt, koste litt, og endte opp med at jeg tok på henne og fikk henne til orgasme. Etter det begynte hun og grine, og så vidt som jeg forstod det, så var det fordi dette med bestevennen som ikke ville ha noe mer etter de hadde hatt sex noen ganger. Uten å tenke noe over det, forsikret jeg henne om at jeg kom til å komme tilbake og at jeg var interessert i noe mer om ho skulle være det, for det er jo akkurat det jeg har ønsket meg så lenge nå, et forhold.

Og slik fortsatte helga. Vi koste, jeg holdt på meg ho flere ganger, vi snakket, vi hygget oss, vi kom godt overens, og vi hadde det jævla greit begge to.

Vi hadde ikke sex, rett og slett fordi jeg ikke greide å få den opp. Var min første gang sammen med ei jente på denne måten. Vet ikke hvorfor jeg ikke fikk den opp. Kanskje det var fordi jeg ikke følte noe spesielt for jenta, kanskje det var fordi jeg var jævla stressa og sliter litt med prestasjonsangst, eller kanskje det var noe annet. Jeg vet ikke. Jeg syns vel det var gøyere å ta og se på ho enn jeg syns det var å bli tatt på selv.

Tidligere i dag, når jeg skulle til bussholdeplassen for å ta buss hjem, startet jeg å tenke. Når jeg var med ho, så var alt temmelig greit. Ikke noe spesielt, jeg likte det, men var ikke noe forelskelse eller mye til følelser innblandet. Hun var vel mer som en veldig god venn. Jeg startet å tenke på hva hun hadde nevnt tidligere, og at andre hun hadde likt hadde avslått henne etter at de hadde holdt på med henne, noe som bare er jævla dårlig å gjøre... og jeg startet å føle meg uvel. Jeg har ikke sterke følelser for jenta... Jeg liker å være rundt ho, jeg stoler på ho, og selv om jeg bare har kjent ho i ei uke kan jeg si at jeg har mer lyst til å bruke tid sammen med henne enn jeg har med noen andre av vennene mine, og jeg har fortalt henne mer om meg enn jeg har til mine andre venner... men nå er jeg redd for å såre henne! Jeg vet ikke om jeg greier et forhold med henne! Jeg liker ho jævla godt, men ikke på den måten! Jeg skulle ønske jeg hadde andre følelser for henne, jeg føler meg som en jævel, og jeg vet da faen hva jeg skal si eller gjøre.

Hun har sagt at hun liker meg, men at hun vil gå sakte frem... jeg har sagt flere ganger at jeg liker ho også, for jeg gjør jo det, men jeg tror jeg liker ho på en annen måte enn ho liker meg.

Hvorfor kan jeg ikke bare velge hva jeg skal føle... jenta er jo faenmed perfekt... hun er alt jeg noen gang har hatt lyst på, alt jeg har drømt om så lenge... og jeg har ingen interesse i henne? Hva faen er galt med meg? Eh... skyt meg...

Jeg vet da faen hva jeg skal gjøre. Jeg lurer på om jeg skal prøve å få dette til å funke. Jeg liker ho jævla godt, men jeg føler ikke noe seksuelt begjær for henne. Jeg liker å kose med henne, ligge inntil, holde rundt, stryke henne på ryggen. Vi kysset mye, men jeg følte ikke noe. Det var så tomt liksom.

Jeg kan ikke si at jeg ikke er interessert i noe mer. Jeg har lyst til å prøve, følelsene er der bare ikke. Når jeg snakker med ho på facebook, er alt så mye bedre. Jeg føler meg bra når jeg snakker med henne. Men med en gang vi ikke snakker, og jeg starter å tenke for mye over ting, føler jeg meg som en jævel... jeg har ikke lyst til å såre ho, og jeg vet ikke hva jeg føler, om jeg føler noe i det hele tatt... Jeg er tilfreds når vi snakker med hverandre. Ikke glad, ikke trist, bare helt greit, noe som er mye bedre enn hvordan jeg har det til vanlig. Men når vi ikke snakker sammen, finner jeg ingen følelser for henne.

Jeg føler meg som et dårlig menneske... og jeg er forvirret...

[AnonymBruker]

Selv om det ikke er bindende på noen måte har du avlagt et løfte om at du er hennes. Jeg mener det tar seg dårlig ut dersom du skulle vise deg å gå tilbake på det du har sagt og forlate henne. Altså, til syvende og sist så må du lytte til hjertet, og hvis det forteller deg at det ikke kan bli noe mellom dere er saken egentlig selvsagt.

Anonymous poster hash: 7cd57...b41

[AnonymBruker]

Tror du bare har prestasjonsangst. Du er redd for å såre henne, og da kommer tvilen.

Slapp av, ikke legg så mye i det, og treff henne innimellom og kos deg, ikke stress.

Du har ikke forpliktet deg til å gifte deg med henne heller.

Si til henne at du gjerne vil se hvordan det går, man vet aldri om det blir forhold eller ikke før man er bedre kjent. Men at du liker å være med henne.

Anonymous poster hash: d1538...fb1

[AnonymBruker]

Hvis du gjør det slutt kan du jo tipse henne om at hun ikke bør fortelle gutter hun møter at alle forlater henne.

Det kan lett bli en selvoppfyllende profeti, bare se på deg.

Anonymous poster hash: d1538...fb1

[Loner@heart]

Selv om det ikke er bindende på noen måte har du avlagt et løfte om at du er hennes. Jeg mener det tar seg dårlig ut dersom du skulle vise deg å gå tilbake på det du har sagt og forlate henne. Altså, til syvende og sist så må du lytte til hjertet, og hvis det forteller deg at det ikke kan bli noe mellom dere er saken egentlig selvsagt.

Anonymous poster hash: 7cd57...b41

Hvordan skal jeg kunne gå tilbake på noe jeg har sagt? Jeg har alltid prøvd å være forsiktig med hva jeg sier, alltid prøvd å unngå å si noe jeg ikke kan stå for... og, jeg liker ho jo på sett og vis, og jeg har lyst til å prøve å få til noe, men jeg føler meg så forvirret... jeg føler meg helt død på innsiden... som om noe mangler.

Mine verste mareritt har alltid vært det å såre eller skade noen andre..., jeg kan ikke gjøre det... det går imot alt jeg er.

Jeg skulle passet mer på hva jeg sa... men der og da trodde jeg at jeg følte mer enn jeg gjorde...

Tror du bare har prestasjonsangst. Du er redd for å såre henne, og da kommer tvilen.

Slapp av, ikke legg så mye i det, og treff henne innimellom og kos deg, ikke stress.

Du har ikke forpliktet deg til å gifte deg med henne heller.

Si til henne at du gjerne vil se hvordan det går, man vet aldri om det blir forhold eller ikke før man er bedre kjent. Men at du liker å være med henne.

Anonymous poster hash: d1538...fb1

Jeg håper du har rett! Jeg er vanligvis en veldig stresset person, og ho har til og med sagt at ho merket det veldig godt at jeg var stresset... men, jeg vet ikke helt...

Prestasjonsangst har jeg jo også slitt mye med før, men da var det på skole... nå kommer det kanskje igjen her...

Jeg lurer på om jeg bare skal roe ned de neste gangene vi møtes? ikke noe form for sex eller seksuell tafsing... bare ta det helt rolig? Si til henne at det gikk litt kjapt for meg i starten, at jeg liker å være med henne, men jeg trenger litt tid? At jeg har lyst til å se om vi kan få til noe, men at jeg trenger litt tid på å bli bedre kjent?

Hvis du gjør det slutt kan du jo tipse henne om at hun ikke bør fortelle gutter hun møter at alle forlater henne.

Det kan lett bli en selvoppfyllende profeti, bare se på deg.

Anonymous poster hash: d1538...fb1

Jeg tror ikke det har noe å si at ho sa det... tingen er vel det at vi har vært såpass åpne mot hverandre at jeg vet at hun har det vondt, og hun vet også at jeg til tider også har hatt det vondt. At hun har blitt forlatt før er ikke et problem. Problemet er det at jeg vet at jeg lett kan såre henne, og jeg begynner å grine bare av tanken på å såre henne... jeg har hatt nok vondt selv gjennom årene, hvordan skal jeg kunne såre et annet menneske? Jeg kan ikke det...

Jeg skulle ønske følelsene var der, men de er ikke det, og jeg forstår ikke hvorfor... Kan det være som #2 skrev, at jeg har prestasjonsangst eller at dette er pga. noen av de problemene jeg har med psyken? Jeg vet ikke...

[Marie90]

Hun er ikke klar for å treffe en ny og hun har HELT feil strategi ift. menn. Det at hun gråter med deg betyr at hun burde komme seg igjennom ting på egen hånd.

Så vidt jeg forstår det er dere ikke i et forhold. Du har bare sagt du "ikke vil forlate henne" hvilket er ganske vagt og flåsete. Det er ikke bra for noen at du drar det ut.

Du vil ikke bli sammen med denne jenta men du har ikke baller til å slå opp. Fra et kynisk standpunkt har du ikke noe ansvar for hennes videre lykke, men når hun er såpass mye av et takras som hun er forstår jeg at man vil hjelpe. Om ikke annet for å lette egen samvittighet.

Problemet er - folk flest er ikke mottakelige for kritikk. De fleste sier de er det, men vil ikke vite sannheten. Dersom du faktisk fortalte henne alt hun burde vite, som at hun innleder noe nytt for raskt, må vente med seksuelle/intime aktiviteter, ikke burde snakke om eksen og utlevere seg selv og date folk på normal måte, vil hun antakelig ikke lytte.

Du må jobbe litt med deg selv for å klare å ta konfrontasjoner. Dere har ikke faktisk hatt sex (penetrasjon) så det letter litt av presset. Når du skal ta praten med henne, forbered deg.

- Ikke pakk det inn for mye. Du skal si at dere ikke burde treffes lenger, da sitter du ikke i 10 min og sier hvor mye du bryr deg om henne.

- Ikke si at dere kan forbli venner. Det er bullshit og fungerer ikke.

- Hvis hun lurer hva som gikk galt, si det.

- Si at hun trenger tid for seg selv og at hun trengte det da hun ikke kjente deg

- Kutt kontakten etter samtalen er over.

Dette handler mer om lav selvtillit og behov for bekreftelse fra menn enn det handler om hennes reelle behov for et forhold med deg. Hun gikk til nettdating for litt billig bekreftelse da "eksen" dro og når du kutter av ting vil hun bli lei seg, men det er kun en såret stolthet. Hun må jobbe med seg selv for ikke å lete etter bekreftelse i hytt og pine. Dere kjenner hverandre knapt, alt dette er overfladisk.

Endret 1. september 2014 av Marie90

[Gjest Heartbeat]

Bare si det som det er, at du trenger tid. Dere kan fortsette å treffes som venner og se hvordan det utvikler seg Ingen kan styre følelsene sine, så du kan ikke noe for at du ikke føler mer.

Men det kan hende følelsene kommer etterhvert, når du blir mer kjent med henne?

Men ingen har noe garanti for det heller.

Ta det rolig, kos dere sammen og se det an

[Purple Diamond]

Bare si det som det er, at du trenger tid. Dere kan fortsette å treffes som venner og se hvordan det utvikler seg Ingen kan styre følelsene sine, så du kan ikke noe for at du ikke føler mer.

Men det kan hende følelsene kommer etterhvert, når du blir mer kjent med henne?

Men ingen har noe garanti for det heller.

Ta det rolig, kos dere sammen og se det an

Enig i dette!

[Loner@heart]

Bare si det som det er, at du trenger tid. Dere kan fortsette å treffes som venner og se hvordan det utvikler seg Ingen kan styre følelsene sine, så du kan ikke noe for at du ikke føler mer.

Men det kan hende følelsene kommer etterhvert, når du blir mer kjent med henne?

Men ingen har noe garanti for det heller.

Ta det rolig, kos dere sammen og se det an

Jeg har snakket en del med henne på facebook i dag. Har ikke nevnt noe spesifikt, men vi er begge enige om å gå litt saktere fremover. Hun bor også ~6 timer unna meg (med buss), så er ikke akkurat lett å finne på noe hver dag eller hver helg for den slags skyld.

Men, etter en god natts søvn etter jeg startet denne tråden, roet jeg meg veldig ned innvendig. Trengte vel bare en god natts søvn etter en lang helg med nervøsitet o.l.. Vi var jo sammen hele helga på en liten et-roms-hytte, og jeg hadde egentlig aldri gjort noe slikt før.

Når jeg ikke prater med henne, tenker jeg på henne konstant. Jeg vet ikke hva jeg føler, noe jeg syns er litt rart. Jeg føler at jeg til en viss grad liker ho, men jeg greier ikke å sette fingeren på det! Det plager meg litt, men jeg liker å snakke med ho. Jeg vet ikke hva det er, men jeg liker det.

Når jeg drar opp til ho igjen om et par ukers tid, kommer jeg nok ikke til å greie å holde fingrene av fatet. Får bare håpe jeg greier å holde *den* oppe, som var et problem hele forrige helg. Tenker på å skaffe viagra eller ta med alkohol for å roe nervene, bare sånn i tilfelle. Jeg er bare glad for at hun var forståelsesfull angående hele greia. Og, vel, jeg sørget jo for at hun hadde det godt.

Tidligere i dag skrev ho at jeg betyr mye for ho, noe som gjør meg varm på innsiden, men jeg føler ikke noe av det samme som jeg har gjort når jeg har vært forelsket før, noe jeg syns er rart.

Eh, det ble kanskje litt mye for meg... helt kaos i hodet mitt. Kanskje jeg bare er litt overbelastet akkurat nå.

[AnonymBruker]

Er ikke følelsene der, så er det bare teit å prøve mener jeg. Du liker henne, du vil ikke såre henne, men det holder ikke.

Du bør si at du ikke er så gira som du først ga uttrykk for. Man kan føle for å gjøre èn ting, og så ombestemme seg etter hvert fordi det ikke føles riktig.

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg sa helt fra starten at jeg ikke var interessert i forhold, da en fyr prøvde seg på meg og en kveld med lang og fin samtale endte med litt klining. Det var ok for han sa han.. Vi hadde det superkos sammen, så filmer, hadde sex, var ute og festet sammen osv. Men jeg merket etter hvert at han ville noe mer.. Sa igjen at det ikke kunne bli noe forhold, for følelsene mine for han var ikke sånn.

Allikevel ble jeg og litt varm innvendig da han skrev hvor mye han bryr seg om meg osv. Men samtidig visste jeg at det ikke kunne bli noe.

Når man møter den man skal være sammen med, så bare vet man. Man er ikke usikker, man har ikke følelser som "ikke er riktige" osv.

Jeg sa til han at det var best at vi brøt kontakten. Men det ville han ikke.. Jeg ble mer reservert, vi sluttet å ha sex og kose så mye. Så nå er vi bare venner..

Anonymous poster hash: 5ff3c...26d

[AnonymBruker]

Dette handler mer om lav selvtillit og behov for bekreftelse fra menn enn det handler om hennes reelle behov for et forhold med deg. Hun gikk til nettdating for litt billig bekreftelse da "eksen" dro og når du kutter av ting vil hun bli lei seg, men det er kun en såret stolthet. Hun må jobbe med seg selv for ikke å lete etter bekreftelse i hytt og pine. Dere kjenner hverandre knapt, alt dette er overfladisk.

Dette bør du virkelig lese TS. Du er ikke en guds gave som bør gjøre alt du kan for å ikke såre henne. For dette handler sannsynligvis ikke om deg. Hvem som helst, hadde hun sikkert ønsket å klamre seg til.

Anonymous poster hash: 5ff3c...26d

[Gjest Minesveiper]

Jeg har opplevd å bli forelsket uten å ha "sommerfugl-følelsene". I definisjonen av forelskelse står det at forelskelse enten er et sterkt bejær(sommerfugler) eller at man føler en stor beundring. Hvis du er usikker på om du har noen følelser for henne så er faktisk et tips jeg synes funker bra å se for seg henne sammen med en annen mann. Hvis du blir lei deg av det er det nok noen følelser der.

Jeg ville forresten hørt litt på det som blir skrevet over. Det er alltid vanskelig å vite hva den andre tenker og hvor h*n står, men når hun begynner å grine pga av han bestekompisen så er det noe som skurrer. Jeg synes ikke du trenger å kutte henne ut, men du burde være litt forsiktig med å investere for mye i henne før du virkelig vet hvor hun står.

Endret 2. september 2014 av Minesveiper

[AnonymBruker]

Du tenker hvertfall mye, det skal du ha.

Du er nok en omsorgsfull person, men pass på at du ikke er sammen med henne av feil grunner (medlidenhet).

Er enig med Marie90. Denne jenta trenger å få ordnet opp i sine emosjonelle problemer før hun treffer en mann. Man starter ikke et bekjentskap med å grine, det vitner om uløste issues.

Og to veldig følsomme personer i et forhold kan bli vel utfordrende.

Anonymous poster hash: d1538...fb1

[AnonymBruker]

Hvis du blir lei deg av det er det nok noen følelser der.

Eller et behov for bekreftelse fra hans side også. Det virker jo som at han blir smigret av denne jenta, som tydelig ikke er over han som ble nevnt:

"Vi snakket litt, koste litt, og endte opp med at jeg tok på henne og fikk henne til orgasme. Etter det begynte hun og grine, og så vidt som jeg forstod det, så var det fordi dette med bestevennen som ikke ville ha noe mer etter de hadde hatt sex noen ganger."

Anonymous poster hash: 7c471...c15

[Gjest Minesveiper]

Eller et behov for bekreftelse fra hans side også. Det virker jo som at han blir smigret av denne jenta, som tydelig ikke er over han som ble nevnt:

"Vi snakket litt, koste litt, og endte opp med at jeg tok på henne og fikk henne til orgasme. Etter det begynte hun og grine, og så vidt som jeg forstod det, så var det fordi dette med bestevennen som ikke ville ha noe mer etter de hadde hatt sex noen ganger."

Anonymous poster hash: 7c471...c15

Muligens. Ts finner nok ut av det

Endret 1. september 2014 av Minesveiper

[AnonymBruker]

Men de gangene du før har vært forelska har det vært ekte? Enn om det er dette du føler nå som er forelskelse? Syns ikke folk bør komme og si du SKAL si det og gjøre det osv. Utfra det siste innlegget du skrev syns jeg du virker til å like henne godt. Bruk tid med henne du merker fort om du vil være med henne eller om du syns synd på henne. Vanskelig å finne ut av alle følelser på så kort tid.

Men en ting. Går du fra henne nå vil du såre henne. Blir du sammen med henne vil du i løpet av forholdet såre henne enda mer. Så er ikke smart å bli sammen kun for å ikke såre skjønner? Man kommer ikke unna å såre/bli såret.

Du virker utrolig stresset som du sier. Virker som dere begge trenger hverandre men på en litt feil måte. Det slår ofte feil men kan gå kjempefint også. Ikke la noen her dømme hvordan dette vil ende for deg.

Anonymous poster hash: 14331...e4f

[Loner@heart]

Litt mange kommentarer nå, ikke sikker på hvordan jeg skal få svart på alt...

Hun er ikke klar for å treffe en ny og hun har HELT feil strategi ift. menn. Det at hun gråter med deg betyr at hun burde komme seg igjennom ting på egen hånd.

Så vidt jeg forstår det er dere ikke i et forhold. Du har bare sagt du "ikke vil forlate henne" hvilket er ganske vagt og flåsete. Det er ikke bra for noen at du drar det ut.

Du vil ikke bli sammen med denne jenta men du har ikke baller til å slå opp. Fra et kynisk standpunkt har du ikke noe ansvar for hennes videre lykke, men når hun er såpass mye av et takras som hun er forstår jeg at man vil hjelpe. Om ikke annet for å lette egen samvittighet.

Problemet er - folk flest er ikke mottakelige for kritikk. De fleste sier de er det, men vil ikke vite sannheten. Dersom du faktisk fortalte henne alt hun burde vite, som at hun innleder noe nytt for raskt, må vente med seksuelle/intime aktiviteter, ikke burde snakke om eksen og utlevere seg selv og date folk på normal måte, vil hun antakelig ikke lytte.

Du må jobbe litt med deg selv for å klare å ta konfrontasjoner. Dere har ikke faktisk hatt sex (penetrasjon) så det letter litt av presset. Når du skal ta praten med henne, forbered deg.

- Ikke pakk det inn for mye. Du skal si at dere ikke burde treffes lenger, da sitter du ikke i 10 min og sier hvor mye du bryr deg om henne.

- Ikke si at dere kan forbli venner. Det er bullshit og fungerer ikke.

- Hvis hun lurer hva som gikk galt, si det.

- Si at hun trenger tid for seg selv og at hun trengte det da hun ikke kjente deg

- Kutt kontakten etter samtalen er over.

Dette handler mer om lav selvtillit og behov for bekreftelse fra menn enn det handler om hennes reelle behov for et forhold med deg. Hun gikk til nettdating for litt billig bekreftelse da "eksen" dro og når du kutter av ting vil hun bli lei seg, men det er kun en såret stolthet. Hun må jobbe med seg selv for ikke å lete etter bekreftelse i hytt og pine. Dere kjenner hverandre knapt, alt dette er overfladisk.

Det jeg føler har forandret seg litt etter jeg fikk en god natts søvn. Les post #9

Jeg vil bli sammen med jenta, men jeg er usikker på om følelsene er helt der.

Altså, når jeg er med ho, storkoser jeg meg. Smiler, hygger meg mer enn jeg gjør med mine beste venner og familie. Det samme gjelder når vi snakker på facebook. Jeg tenker mye på henne når vi ikke er sammen, men den følelsen av begjær er liksom ikke helt der. Om hun hadde sagt at hun ikke ville ha noe mer med meg å gjøre hadde jeg blitt litt såret, men sikkert vært over det innen en uke.

Det er ikke alltid like lett å komme seg gjennom ting på egenhånd. Ja, vi må alle arbeide med oss selv og våre problemer, men noen ganger trenger man å ha noen som er der og støtter deg.

Jeg har ærlig talt ikke lyst til å gå fra henne. Jeg får kanskje ikke sommerfugler i magen, men jeg blir glad når jeg er med ho. Jeg tror ikke på at jeg noen gang kommer til å bli stormende forelsket i noen som også er forelsket i meg. Jeg har egentlig aldri sett på forelskelse som et krav for å inngå et forhold. Jeg kan fortsatt være glad i ho, selv om jeg ikke er forelsket.

Og, for videre informasjon, jeg gikk etter henne først. Hun var ikke på noe datingside eller noe slikt, vi møttes helt tilfeldig på en facebook-side, og vi traff tonen. Synd hjertet ikke hadde helt lyst til å følge med denne gangen, men ærlig talt, det får så være. Jeg har lyst til å jobbe på dette. Jeg har lyst til å få det til å fungere.

Kanskje jeg er en idiot, og kanskje jeg bare gjør ting verre om jeg ikke avslutter det nå, men jeg tror jeg skal prøve å ta det litt rolig med henne de neste gangene vi møtes, så får jeg se om jeg kunne tenkt meg å være sammen med henne langsiktig.

Dette bør du virkelig lese TS. Du er ikke en guds gave som bør gjøre alt du kan for å ikke såre henne. For dette handler sannsynligvis ikke om deg. Hvem som helst, hadde hun sikkert ønsket å klamre seg til.

Anonymous poster hash: 5ff3c...26d

Har aldri trodd jeg var guds gave til noen som helst. Jeg har forandret det jeg tenker litt etter jeg fikk en god natts søvn, les post #9

Men jeg leste og svarte på det Marie90 skrev.

Kanskje hun hadde tatt hva som helst, og at hun sier hva som helst for å holde på meg... men det virker som om hun føler noe for meg. Hun gråt også når jeg skulle dra fra henne på søndag, hun sa at hun ikke ville at jeg skulle dra. Det hjelper vel ikke min sak noe, dere kommer vel bare til å si at hun er emosjonelt skadet, noe hun sikkert er, men det bryr jeg meg lite om. Hun sier at jeg har betydd mye for henne, og at jeg har hjulpet henne mye med det som gjør henne vondt. Hun sier at hun tenker på meg til alle døgnets tider, og det gjør jeg også. Hun sier jeg er spesiell, at hun aldri har møtt noen så snill som meg. Om det er svada eller ei vet jeg ikke. Om det er feilplasserte følelser fra desperasjon kan godt hende. Men hun har følelser der, og hun tør å snakke med meg om noe av det, noe jeg ikke har opplevd at noen kvinner virkelig har gjort med meg, ikke på denne måten.

Er ikke følelsene der, så er det bare teit å prøve mener jeg. Du liker henne, du vil ikke såre henne, men det holder ikke.

Du bør si at du ikke er så gira som du først ga uttrykk for. Man kan føle for å gjøre èn ting, og så ombestemme seg etter hvert fordi det ikke føles riktig.

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg sa helt fra starten at jeg ikke var interessert i forhold, da en fyr prøvde seg på meg og en kveld med lang og fin samtale endte med litt klining. Det var ok for han sa han.. Vi hadde det superkos sammen, så filmer, hadde sex, var ute og festet sammen osv. Men jeg merket etter hvert at han ville noe mer.. Sa igjen at det ikke kunne bli noe forhold, for følelsene mine for han var ikke sånn.

Allikevel ble jeg og litt varm innvendig da han skrev hvor mye han bryr seg om meg osv. Men samtidig visste jeg at det ikke kunne bli noe.

Når man møter den man skal være sammen med, så bare vet man. Man er ikke usikker, man har ikke følelser som "ikke er riktige" osv.

Jeg sa til han at det var best at vi brøt kontakten. Men det ville han ikke.. Jeg ble mer reservert, vi sluttet å ha sex og kose så mye. Så nå er vi bare venner..

Anonymous poster hash: 5ff3c...26d

Jeg ser ikke på forelskelse som et krav for å gå inn i et forhold. Jeg kan fortsatt være glad i ho selv om jeg ikke er forelsket.
Ærlig talt, hvis jeg må vente til jeg får den forelskelsefølelsen før jeg går inn i et forhold, kommer jeg aldri til å få et forhold. Alle de jeg har vært forelsket i tidligere, hadde vært mye verre for min personlige vekst enn det denne jenta er. Denne jenta forstår jeg meg på. Jeg skjønner noe av det hun går igjennom, og vi har lett for å snakke sammen om det. Jeg kan hjelpe ho, og jeg kan hygge meg med ho. Jeg vet ikke helt, jeg tror det er nok.

[Loner@heart]

Jeg har opplevd å bli forelsket uten å ha "sommerfugl-følelsene". I definisjonen av forelskelse står det at forelskelse enten er et sterkt bejær(sommerfugler) eller at man føler en stor beundring. Hvis du er usikker på om du har noen følelser for henne så er faktisk et tips jeg synes funker bra å se for seg henne sammen med en annen mann. Hvis du blir lei deg av det er det nok noen følelser der.

Jeg ville forresten hørt litt på det som blir skrevet over. Det er alltid vanskelig å vite hva den andre tenker og hvor h*n, men når hun begynner å grine pga av han bestekompisen så er det noe som skurrer. Jeg synes ikke du trenger å kutte henne ut, men du burde være litt forsiktig med å investere for mye i henne før du virkelig vet hvor hun står.

Jeg hadde blitt litt såret og skuffet om hun hadde sex med en annen mann, men jeg hadde ikke lidd lenge. Jeg hadde nok vært over det innen en uke, men jeg kan ta feil. Kanskje det ville blit verre for meg når jeg blir bedre kjent med henne, og hun har en større betydning for meg og mitt liv.

Jeg skal snakke med henne om hva hun føler, og hvor hun står henne. Kan hende hun vil ta det sakte fremover med meg, fordi hun håper på å få til noe med han hun har vært med tidligere... og ja, jeg ble litt trist av den tanken...

Du tenker hvertfall mye, det skal du ha.

Du er nok en omsorgsfull person, men pass på at du ikke er sammen med henne av feil grunner (medlidenhet).

Er enig med Marie90. Denne jenta trenger å få ordnet opp i sine emosjonelle problemer før hun treffer en mann. Man starter ikke et bekjentskap med å grine, det vitner om uløste issues.

Og to veldig følsomme personer i et forhold kan bli vel utfordrende.

Anonymous poster hash: d1538...fb1

Jeg tror ikke jeg kommer til å bli sammen med henne på grunn av medlidenhet. Hvis du leser post #9 så ser du at jeg kanskje har oppdatert hva jeg tenker litt siden i går. Jeg var både jævla trøtt og utslitt etter en lang helg, pluss kl. var jo 1-2 på natta elns når jeg skrev. Så, tankegangen min var litt overalt og helt kaos. Kanskje den fortsatt er litt kaos, men jeg føler jeg har roet meg litt ned.

Jeg har ikke noe imot at noen har litt issues, det har jeg selv. Jeg ønsker å hjelpe henne hvis jeg kan, men ikke tro at det er alt jeg ønsker.

Eller et behov for bekreftelse fra hans side også. Det virker jo som at han blir smigret av denne jenta, som tydelig ikke er over han som ble nevnt:

"Vi snakket litt, koste litt, og endte opp med at jeg tok på henne og fikk henne til orgasme. Etter det begynte hun og grine, og så vidt som jeg forstod det, så var det fordi dette med bestevennen som ikke ville ha noe mer etter de hadde hatt sex noen ganger."

Anonymous poster hash: 7c471...c15

Vet ikke hva jeg skal si. Jeg tror ikke jeg trenger noe bekreftelse på noe som helst. Jeg er fornøyd med meg selv som jeg er. Selvsagt syns jeg det er gøy når ho sier ting som at ho syns jeg er kjekk, men er ikke slik at jeg tenker så mye mer over det elns.

Hun er kanskje ikke over han vennen sin, jeg må snakke med henne om det...

Men de gangene du før har vært forelska har det vært ekte? Enn om det er dette du føler nå som er forelskelse? Syns ikke folk bør komme og si du SKAL si det og gjøre det osv. Utfra det siste innlegget du skrev syns jeg du virker til å like henne godt. Bruk tid med henne du merker fort om du vil være med henne eller om du syns synd på henne. Vanskelig å finne ut av alle følelser på så kort tid.

Men en ting. Går du fra henne nå vil du såre henne. Blir du sammen med henne vil du i løpet av forholdet såre henne enda mer. Så er ikke smart å bli sammen kun for å ikke såre skjønner? Man kommer ikke unna å såre/bli såret.

Du virker utrolig stresset som du sier. Virker som dere begge trenger hverandre men på en litt feil måte. Det slår ofte feil men kan gå kjempefint også. Ikke la noen her dømme hvordan dette vil ende for deg.

Anonymous poster hash: 14331...e4f

Godt poeng. De forelskelsene jeg har hatt tidligere har vel ofte vært ut av desperasjon, hvor jeg var helt på bånn og var desperat etter noen som kunne være glad i meg. Det var vel mer at jeg var "hekta" på / "avhenig" av de enn at jeg faktisk var forelsket, siden jeg ble aldri veldig godt kjent med de.

Jeg skal ta det rolig med henne... jeg må det, for begge våres beste. Jeg skal prøve å ikke gjøre noe mer seksuelt eller intimt med henne før jeg vet om jeg ville satset langsiktig på dette forholdet, og heller ikke før jeg vet at hun vil det samme.

Jeg likte posten din veldig godt. Har litt å tenke over.

[Gjest Heartbeat]

Jeg har snakket en del med henne på facebook i dag. Har ikke nevnt noe spesifikt, men vi er begge enige om å gå litt saktere fremover. Hun bor også ~6 timer unna meg (med buss), så er ikke akkurat lett å finne på noe hver dag eller hver helg for den slags skyld.

Men, etter en god natts søvn etter jeg startet denne tråden, roet jeg meg veldig ned innvendig. Trengte vel bare en god natts søvn etter en lang helg med nervøsitet o.l.. Vi var jo sammen hele helga på en liten et-roms-hytte, og jeg hadde egentlig aldri gjort noe slikt før.

Når jeg ikke prater med henne, tenker jeg på henne konstant. Jeg vet ikke hva jeg føler, noe jeg syns er litt rart. Jeg føler at jeg til en viss grad liker ho, men jeg greier ikke å sette fingeren på det! Det plager meg litt, men jeg liker å snakke med ho. Jeg vet ikke hva det er, men jeg liker det.

Når jeg drar opp til ho igjen om et par ukers tid, kommer jeg nok ikke til å greie å holde fingrene av fatet. Får bare håpe jeg greier å holde *den* oppe, som var et problem hele forrige helg. Tenker på å skaffe viagra eller ta med alkohol for å roe nervene, bare sånn i tilfelle. Jeg er bare glad for at hun var forståelsesfull angående hele greia. Og, vel, jeg sørget jo for at hun hadde det godt.

Tidligere i dag skrev ho at jeg betyr mye for ho, noe som gjør meg varm på innsiden, men jeg føler ikke noe av det samme som jeg har gjort når jeg har vært forelsket før, noe jeg syns er rart.

Eh, det ble kanskje litt mye for meg... helt kaos i hodet mitt. Kanskje jeg bare er litt overbelastet akkurat nå.

Du tenker alt for mye Derfor har du også prestasjonsangst, redd for at den ikke skal stå. Noe som er helt normalt i begynnelsen, redd for å ikke strekke til osv..

Synes du bare skal prøve å slappe helt av og være deg selv, vil den ikke stå så sier du bare det som det er , at du er litt nervøs. Er hun forståelsesfull vil hun forstå

[Marie90]

Litt mange kommentarer nå, ikke sikker på hvordan jeg skal få svart på alt...

Det jeg føler har forandret seg litt etter jeg fikk en god natts søvn. Les post #9

Jeg vil bli sammen med jenta, men jeg er usikker på om følelsene er helt der.

Altså, når jeg er med ho, storkoser jeg meg. Smiler, hygger meg mer enn jeg gjør med mine beste venner og familie. Det samme gjelder når vi snakker på facebook. Jeg tenker mye på henne når vi ikke er sammen, men den følelsen av begjær er liksom ikke helt der. Om hun hadde sagt at hun ikke ville ha noe mer med meg å gjøre hadde jeg blitt litt såret, men sikkert vært over det innen en uke.

Det er ikke alltid like lett å komme seg gjennom ting på egenhånd. Ja, vi må alle arbeide med oss selv og våre problemer, men noen ganger trenger man å ha noen som er der og støtter deg.

Inntrykket jeg får her er at;

- Du har ikke lyst å dumpe henne, såre henne og bli "drittsekken"

- Du vil ha noen i livet ditt, samme hvem, og har ikke altfor mange valgmuligheter

- Du "leter" etter forelskelsen selv om den ikke er der for det ville vaert praktisk om den var der.

Det er bare du som kan svare på dette, men hvis du virkelig ville ha henne hadde du ikke trengt å starte tråden, ei heller rettferdiggjore det for deg selv.

At "vi alle trenger noen" er noe folk sier når de er blitt alene når de er 70 og vil ha en livspartner men valgmulighetene ikke er mange. Ikke når man er ung og har livet foran seg.

Endret 2. september 2014 av Marie90