Hjelp.. Hvordan skal jeg komme meg ut av dette?

[Gjest Cevita]

Dette må vel være trolltull?

Hvordan i huleste klarer du å fake en 6 måneders graviditet?

Er du i gang med å planlegge den fake svangerskapspermisjon din også eller?

Og dersom dette ikke er trolltull, så lurer jeg enda mer på svarene på disse spørsmålene...

Endret 30. august 2014 av Cevita

[FrøkenMånestråle]

Du har jo et greit svar du...men vet du? Jeg vet om mennesker som har løyet om verre ting enn dette,og det fikk store konsekvenser. En kan gjøre ting som er helt på viddene. Alle,eller iallefall de fleste kan komme i en slik situasjon hvor en gjør "unormale"ting. Tror Ts gjorde en feil som kom ut av kontroll. Hun lærer sikkert,og trenger ikke behøve hjelp for det :-)

Helledussen, jeg vet da og om folk som har løyet om verre ting, men det gjør det da ikke ok av den grunn.

Folk som lyver om at de er gravide har et problem, en ting er at hun prøvde å holde på typen ved å si at hun er gravid, men at hun ikke ordnet opp i det for lenge siden er bare merkelig. Lyver kanskje om at hun er på svangerskapskontroll, vet kjønnet på barnet osv. Hun lyver jo for alle her, og dette påvirker jo begge familiene.

Nei, jenta trenger hjelp.

[got2go]

Fatter ikke at du ikke avslørte løgnen før det eskalerte sånn?

[AnonymBruker]

En ting er å lyve èn gang om at man er gravid. Men å holde en slik løgn levende i 6 mnd. kan jeg virkelig ikke begripe at du har greid å gjøre. Jeg lyver selv jeg altså, men dette hadde ødelagt meg. Jeg mener, for alle. Nærmeste familie, bestevenner.. Når man er 6 mnd. på vei dreier jo hele livet seg om graviditeten (?). Du planlegger nedkomsten, innkjøp av klær og utstyr, event. annen bolig. Du har plager som følge av svangerskapet kanskje. Du kan ikke drikke.. Vil det si at du har vært avholds på fest i 6 mnd? For å klare å holde på en slik løgn i 6 mnd. overfor alle du omgåes, må jo løgnen ha blitt en del av deg rett og slett. Hvis ikke hadde du fått stoore psykiske problemer (hvis du da ikke har psykopatiske trekk som gjør at det ikke koster deg så mye). Enten dette, eller så er du et TROLL.

Anonymous poster hash: 62e49...c27

[kapteinNorge]

Adopsjon?

[AnonymBruker]

En tidligere venninne av meg hadde en trøblete ungdomstid og av forskjellige årsaker hadde hun klart å lyve på seg en graviditet. Hun var liksom i fjerde måned da legene liksom fant ut at hun ikke var gravid alikevel, men at det var en svulst i livmoren eller på eggsrokkene som viste seg å være godartet. Femten år senere prøvde hun og mannen å bli gravid og da legene fortalte henne, ektemannen og moren hennes at hun hadde noe medfødte greier som gjorde at hun aldri kan bli gravid begynte moren og ektemannen å lure. Legen gjento at det var umulig for henne å bli gravid. Det ble skilsmisse, og hun har nesten null kontakt med familien sin.

Anonymous poster hash: 2e439...562

[AnonymBruker]

Du må i alle fall ikke fortsette løgnen lengre nå, dette har pågått i alt for lang tid allerede.

Ikke la det gå en dag til ts, enten får du bare avsløre det som det faktisk var, du var aldri gravid, det var et desperat forsøk i å få typen din tilbake, ellers får du bare lyve på deg en abort for lengesiden (selv om det virker utrolig rart at du ikke skulle ha sagt noe til noen før nå)

Anonymous poster hash: 751e1...1cf

[AnonymBruker]

HVOR BLÅST I HODET GÅR DET AN Å BLI!?!?!

Anonymous poster hash: 263ea...c27

[AnonymBruker]

Hei

Takk for svar.

Jeg vet at dette har gått alt for langt og det har gått utover søvnen min og min hverdag. Jeg bor ikke samme by som foreldre, venner og eksen så de får jo selvfølgelig ikke med seg hele utviklingen. Jeg har sagt at jeg har vært på ultralyd osv. Mamma har alerde kjøpt en body, så dette føler jeg meg helt jævlig over. Tror det beste er som dere sier å late som jeg spontanborderte for en stund tilbake.. er så klart redd for at folk skal bli misteksommen. Men samtidig tror jeg ikke de vil tro at jeg har løyet, jeg er ellers en veldig ærlig og åpen person. Huff, herregud altså. Hva i helvette har jeg gjort???! Jeg kan jo ikke fortsette å late som babyen er død og jeg må føde? eller? siden ingen bor her er det jo faktisk mulig....

Anonymous poster hash: 791b8...24b

[AnonymBruker]

Hei

Takk for svar.

Jeg vet at dette har gått alt for langt og det har gått utover søvnen min og min hverdag. Jeg bor ikke samme by som foreldre, venner og eksen så de får jo selvfølgelig ikke med seg hele utviklingen. Jeg har sagt at jeg har vært på ultralyd osv. Mamma har alerde kjøpt en body, så dette føler jeg meg helt jævlig over. Tror det beste er som dere sier å late som jeg spontanborderte for en stund tilbake.. er så klart redd for at folk skal bli misteksommen. Men samtidig tror jeg ikke de vil tro at jeg har løyet, jeg er ellers en veldig ærlig og åpen person. Huff, herregud altså. Hva i helvette har jeg gjort???! Jeg kan jo ikke fortsette å late som babyen er død og jeg må føde? eller? siden ingen bor her er det jo faktisk mulig....

Anonymous poster hash: 791b8...24b

..... Later du som om babyen blir dødfødt så vil jo dette føre til at besteforeldre og evt. exen vil få se babyen en "siste gang". kanskje en babygrav osv? Vil du virkelig utsette de for dette?! Om du ikke klarer å innrømme at du har løyet på deg en graviditet får du gjøre som flere foreslår å si at du spontanaboterte i 3 mnd eller noe og ble traumatisert.

Anonymous poster hash: c2e90...efb

[AnonymBruker]

Hei

Takk for svar.

Jeg vet at dette har gått alt for langt og det har gått utover søvnen min og min hverdag. Jeg bor ikke samme by som foreldre, venner og eksen så de får jo selvfølgelig ikke med seg hele utviklingen. Jeg har sagt at jeg har vært på ultralyd osv. Mamma har alerde kjøpt en body, så dette føler jeg meg helt jævlig over. Tror det beste er som dere sier å late som jeg spontanborderte for en stund tilbake.. er så klart redd for at folk skal bli misteksommen. Men samtidig tror jeg ikke de vil tro at jeg har løyet, jeg er ellers en veldig ærlig og åpen person. Huff, herregud altså. Hva i helvette har jeg gjort???! Jeg kan jo ikke fortsette å late som babyen er død og jeg må føde? eller? siden ingen bor her er det jo faktisk mulig....

Anonymous poster hash: 791b8...24b

Nei, det kan du virkelig ikke. Du må kjenne en slags øvre grense over galskapen her....si at du aborterte, du. For en god stund siden. Du KAN ikke gå så langt som dødfødt barn.

Anonymous poster hash: 77250...c69

[Gjest Blondie65]

Og jeg mener at du ikke bør krone denne løgnen med en ny løgn. Fortelle heller at du var så langt nede at du dessverre viklet deg inn i løgnene om graviditet og at du er SVÆRT lei deg for dette. Begynn med han som ikke skal bli far likevel og deretter dine foreldre. Jo før, jo heller.

[AnonymBruker]

Å lyve på seg et dødfødt barn er etter min mening respektløst overfor de foreldrene som daglig sliter med sorgen over barnet de mistet,og som må bære på den for resten av sitt liv. (No offence mot de som har spontanabortert altså, men jeg har sett på nært hold hva det vil si å få et dødfødt barn) De vil nok se bilder og ha en grav å gå til.

Jeg holder en klar knapp på å si det som det er. Det går ikke an å si at du har spontanabortert for lenge siden når du har vært på ultralyd og allting. Når du er på ultralyd er du 18-19 uker på vei, et barn som blir født da, vil vel stort sett få en egen grav. Ba de ikke om å få se bilder??? Det vil i så fall komme frem at du har løyet om både ultralyder og kontroller i lang lang tid.

Anonymous poster hash: 9102d...47a

[Aurora M.]

Du må bare si det som det er. Gjør du som noen foreslår her og sier du har spontanabortert og vært så traumatisert at du ikke har klart å si det til noen, vil du ikke bare måtte fake en sorg du ikke har, men du vil også måtte fortsette å lyve resten av livet. Det vil komme opp med jevne mellomrom at du har "mistet" et barn. Før eller senere forsnakker du deg, eller sannheten kommer for en dag på en annen måte, og da er det bedre å bite tennene sammen og ta det nå. Jo før jo heller, mener jeg!

[AnonymBruker]

Oisann.. det var litt av en situasjon å havne i. Skal ikke dømme deg, men.. litt usikker på hvordan du skal klare å lyve deg ut av denne situasjonen. Forstår i hvertfall veldig godt at du ikke orker å fortelle sannheten, da tror jeg kanskje du kan risikere å miste ganske mange venner som vil se på deg som litt syk kanskje, som har løyet om graviditet så lenge. Så da må du jo bare si at du aborterte i 13 uke eller noe slikt og si at du syntes det var vanskelig å snakke om det og at du aldri fikk deg til å fortelle det fordi du ikke orket reaksjonene. Men så må du jo gå resten av livet å lyve om dette da, at du har vært gravid og mistet et barn i spontanabort osv. Og når du kanskje møter en mann en dag og dere vil ha barn sammen så vil jo foreldrene dine og vennene dine kanskje tenke på deg og snakke om den vanskelige tiden hvor du spontanaborterte forrige gang du var gravid og være bekymret for at det skal skje igjen o.l... så dette er noe ordenlig surr du har satt deg inn i.. :/

Anonymous poster hash: feb54...59a

[Gjest Blondie65]

Man er syk når man lyger om slikt i månedsvis. Man er ikke mindre syk om man fortsetter å lyve. Det er tross alt reell fare for at man ikke blir trodd at en har hatt en SA for lenge siden og ikke en gang forteller sine foreldre om dette.

Kom deg ut av løgnen - du har sveket menneskene rundt deg sin tillit. Det skulle virkelig bare mangle at de ikke har tillit til deg fremover. Men: tillit kan bygges opp igjen, det forutsetter i midlertid at du slutter å lyge og tar straffen din for løgnen. Å skape flere løgner der du også fisker sympati og så blir oppdaget er bare sjofelt.

Bli voksen og stå for dine handlinger.

[AnonymBruker]

Holder en knapp på å si du mistet baby for flere mnd siden men du ble så sjokkert av dette og traumatiske at du ikke klarte å si noe derfor løy du om ultralyd osv. Dette tror jeg er det beste alternativet OM du ikke kan avsløre hele løgnen så klart. Ikke si barnet ble dødfødt det blir alt for mye stress for da forventes det en grav og ultralyd bildene vil nok folk ønske å se om barnet blir født såpass sent. Jeg ville i allefall hatt forståelse for at en nær venn/søster osv ikke hadde klart å fortelle om spontan aborten før flere mnd senere uansett hvor nære vi hadde vært. Håper du kommer deg ut av dette surret her. . Lykke til kan ikke være enkelt eller godt å bære på noe sånt klem til deg TS <3

Anonymous poster hash: 0aa8f...145

[Aurora M.]

Holder en knapp på å si du mistet baby for flere mnd siden men du ble så sjokkert av dette og traumatiske at du ikke klarte å si noe derfor løy du om ultralyd osv. Dette tror jeg er det beste alternativet OM du ikke kan avsløre hele løgnen så klart. Ikke si barnet ble dødfødt det blir alt for mye stress for da forventes det en grav og ultralyd bildene vil nok folk ønske å se om barnet blir født såpass sent. Jeg ville i allefall hatt forståelse for at en nær venn/søster osv ikke hadde klart å fortelle om spontan aborten før flere mnd senere uansett hvor nære vi hadde vært. Håper du kommer deg ut av dette surret her. . Lykke til kan ikke være enkelt eller godt å bære på noe sånt klem til deg TS <3

Anonymous poster hash: 0aa8f...145

Hun kommer seg ikke ut av det "surret her" med en ny løgn. Jeg mistet selv et ufødt barn for 27 år siden, og det er naturlig at det forblir i ens egen, og ens nærmeste sin bevissthet så lenge en lever. Langt bak i bevisstheten ja, men det blir værende der, og i spesielle faser i livet (som f.eks ved ny graviditet, om andre mister et barn o.s.v), så vil det naturlig komme opp.

Har hun skyldfølelse for løgnen nå, vil ikke denne bli bedre etter hvert som tiden går. Jeg tipper hun før eller senere "sprekker" av seg selv, og med enda en ny løgn (spontanabort) som hun må erkjenne, vil det ikke akkurat bli lettere for familien og "barnefaren" å tilgi..

Det eneste hun kan gjøre slik jeg ser det, er å legge seg langflat, si alt som det er, og ta konsekvensene av det.

[AnonymBruker]

Hvordan går det Ts?

Anonymous poster hash: 104d4...b8e

[Gjest Seajewel]

Omg. Minner meg litt om pandaen som faket graviditet for å få mer bambus! Mye uskyldigere men ))

Nei, du må nok si det som det er. Noe annet blir helt feil.