Tale til venninne

[AnonymBruker]

Min barndomsvennine skal gifte seg - hurra! Jeg har innsett at det er forventet at jeg bidrar med noen ord i denne forbindelse og har begynt å jobbe med en tale.
Problemet er bare at jeg ikke har noe å si!

Saken her er at min venninne ble sammen med en gutt allerede da hun var 15 år. De har tre barn sammen og var samboere i nesten 25 år før hun flyttet ut. Forholdet var aldri noe bra og hun levde i frykt og med trusler om det meste. Da hun endelig turte å bryte ut ble hun stående helt på bar bakke, uten annet enn det hun sto og gikk i. Det har vært en hard kamp om ungene og det har vært mange tragiske krangler.

Nå har hun endelig kommet seg videre, truffet igjen en gammel barndomsvenn og de gifter seg i juli. Så langt - alt vel!

Men hva skal jeg prate om i talen?
De har jo veldig lite tid sammen og vi som venner har heller ikke så mange minner/erfaringer/opplevelser sammen med dem som par, da de har holdt seg mye for seg selv i forelskelsens rus.
Jeg kan selvsagt dra masse historier fra barndommen, men føler det blir litt teit.
Det er på en måte 25 år som ikke kan nevnes i det hele tatt.

Begges barn skal selvsagt være tilstede under bryllupet, så det begrenser også temaene endel. (du snakker ikke om ONS'er i grisefylla når brudens barn på 10 - 13 og 17 er tilstede....)

Ønsker at talen skal være litt artig og at den skal minne henne på oss venninnene, men ikke så lett når det er så mange temaer som er tabu...

Noen forslag?

Anonymous poster hash: 51c82...854

[Gjest Haaploes]

Ingenting er så kjedelig som laaange mimretaler.

Trenger det handle så veldig om dem som par? Jeg var i et bryllup med en lignende forhistorie (litt mindre dramatisk, men likevel), der brudens far takket brudgommen for å ha fått datteren til å smile igjen. På den måten anerkjente man det som hadde skjedd, men snudde det til noe positivt - det synes jeg var en fin måte å gjøre det på.

Det er skrevet mange nydelige ord om kjærligheten, finn noe du liker og spinn rundt det. Eventuelt les et dikt du vil at de nygifte skal ha med seg på veien.

[AnonymBruker]

Ingenting er så kjedelig som laaange mimretaler.

Trenger det handle så veldig om dem som par? Jeg var i et bryllup med en lignende forhistorie (litt mindre dramatisk, men likevel), der brudens far takket brudgommen for å ha fått datteren til å smile igjen. På den måten anerkjente man det som hadde skjedd, men snudde det til noe positivt - det synes jeg var en fin måte å gjøre det på.

Det er skrevet mange nydelige ord om kjærligheten, finn noe du liker og spinn rundt det. Eventuelt les et dikt du vil at de nygifte skal ha med seg på veien.

Synes dette var et godt forslag

Anonymous poster hash: 05460...15e