Praten om å prøve..

[Gjest Ljhh]

Hvordan tok dere denne praten med partner?
Tok du eller din kjære initiativ? Og startet dere like etter denne "praten" eller fortsatte dere som vanlig?
Prøvde/prøver dere aktivt mtp eggløsning, eller "tar dere det som det kommer"?

[Gjest Gjest_Idja]

Vi har snakket om barn i flere år, og ble etterhvert enige om at vi måtte vente til jeg var ferdig med studier. Så da jeg ble ferdig var vi begge enige om å prøve så snart vi var gift. Og så giftet vi oss og begynte prøvingen.

Men her er det en stor aldersforskjell mellom oss, så sånn sett var det helt naturlig at vi måtte begynne prøvingen nå, eller aldri gjøre det. Og mannen var mer enn klar nok.

Prøver aktivt mtp eggløsning, men det er fordi jeg har problemer med syklus, så hvis vi skal "ta det som det kommer" hadde det kunne tatt laaaang tid (det kan det jo likevel).

[Gjest Ljhh]

Vi har snakket om barn i flere år, og ble etterhvert enige om at vi måtte vente til jeg var ferdig med studier. Så da jeg ble ferdig var vi begge enige om å prøve så snart vi var gift. Og så giftet vi oss og begynte prøvingen.

Men her er det en stor aldersforskjell mellom oss, så sånn sett var det helt naturlig at vi måtte begynne prøvingen nå, eller aldri gjøre det. Og mannen var mer enn klar nok.

Prøver aktivt mtp eggløsning, men det er fordi jeg har problemer med syklus, så hvis vi skal "ta det som det kommer" hadde det kunne tatt laaaang tid (det kan det jo likevel).

Så koselig :) Håper det klaffer for dere snart da

[Biloba]

Jeg var 35 og fikk helt akutt for meg at hvis vi ikke gjør det NÅ, vil det kanskje bli for sent. Jeg ringte mannen etter jobb, husker ikke hva jeg sa, men det var i hvertfall rett på sak. Han sa at han måtte klippe ferdig plenen (:-D), og at vi kunne snakkes på kvelden. Jeg gikk og trippet og ventet. Da han ringte litt senere svarte han at det er jo ikke mye å lure på. Og så var vi igang på første mulighet deretter. Vi hadde snakket om barn tidligere da, men aldri konkret om når vi ville prøve. Vi beregnet eggløsningen siden begge jobber en del borte, men brukte ikke hjelpemidler Før det var gått 5 mnd, da begynte jeg med el-tester. Det er rimelig nøyaktig 2 år siden vi hadde praten, og prøvingen ble langvarig og komplisert etterhvert. Nå ser det lyst ut, er 7+1:-)

[Charlotte*]

Første gang vi diskuterte temaet var det jeg som tok det opp.

Det var en helt vanlig hverdagskveld, og vi satt sammen i stuen og så på tv.

Det er vel ca 1 år siden nå.

Da ble vi enige om at vi ønsket barn, men han var ikke helt klar.

Jeg var mer klar en han, men aksepterte at han ville vente litt.

For 2 mnd siden tok han opp temaet igjen, og sa da at han var mer klar nå og om jeg ønsket så kunne vi starte prøvingen til sommeren kanskje? Jeg var helt sjokkert, for det kom så plutselig, men jeg er veldig klar og har vel egentlig vært det siden det ble nevnt for 1 år siden.

P-pillene er kastet (for 3 dager siden) og prøvingen begynner i det små mot sommeren :-)

[miore]

Mannen tok det opp første gang, han er noen år eldre enn meg og var dermed klar et par år før meg Han hadde nok tenkt på det en stund, og mannet seg opp en dag vi hadde kost oss med et par glass vin til middag Da var jeg 25, og vi ble enige om at det passet bra å få barn et par år etter. Nå tok det 2.5 år, utallige undersøkelser og hormonkurer og til slutt et IVF-forsøk før det klaffet for vår del, så man kan vel trygt si at vi prøvde aktivt og tok i bruk hjelpemidler etter at det hadde gått en stund

[Sapphira]

Vi har vel alltid diskutert barn, men hadde en "ordentlig" prat for ca 6 mnd siden. Da ble vi enige om at vi skulle prøve i midten/slutten av 2016, men så fikk vi oss en overraskelse da. Jeg ble gravid og mistet, men så sa plutselig sambo at han ville prøve igjen. Jeg var ikke vanskelig å overbevise, for å si det sånn

[LoveTrain]

Vi har vel alltid snakket om at vi ønsker barn "senere". Tyveårene har jo bare rast avgårde! Jeg har vært klar lenge, men ville ikke mase da jeg ønsket at han også skulle glede seg over prøvingen og alt som hører til. Så satt vi en kveld og pratet om hvordan det neste året bli, og vips var det avgjort at timingen egentlig var ganske bra nå

[tekjerringa]

Det var meg. Vi har snakket om det før, men pga studier, økonomi etc så har vi utsatt det litt. Nå passer det, jeg spurte om han ville bli med på å kaste pillene.

[Tanuki]

Det var jeg som tok opp temaet direkte, men han hadde leeenge hintet om at han ville ha barn. Spurte han rett ut om vi skulle prøve, da var jeg 24 han var 28, nå har vi en liten gutt på 10mnd:) Beste er å være ærlig, en kan jo ikke lese hverandres tanker:)

[kaffemor]

Jeg husker egentlig ikke. Vi har snakket om det i mange år før vi begynte å prøve. Begge har hele tiden vært ganske klare, men ønsket å vente til vi var ferdig med studiene og hadde jobba litt Vi prøver aktivt, men bruker ingen hjelpemidler eller EL-tester enda, annet enn at jeg har lastet ned noen apper for å få oversikt Om det ikke klaffer snart blir jeg nok å kjøpe noen EL-tester.

[Sjela]

Det har vært helt naturlig for oss begge fra den dagen vi ble sammen om at vi en gang skulle ha barn. Vi var også veldig enige om at det var fornuftig å vente inntil alt var på stell." Vi vil ha barn. Men ikke akkurat nå."

Skolen ble utført, faste jobber godt etablert og etterhvert var det igrunn bare boligen som manglet. Da vi skreiv under for bygging av bolig (som vi får overta i løpet av høsten i år) satte jeg foten ned og sa "Nå vil jeg ikke vente lenger. Nå er det vår tur." Han er selvsagt enig og med på prøvingen, men hadde det vært helt opp til han hadde han nok godt kunnet tenkt seg å vente til vi hadde flytta inn. Men det kan jo fort skje fordi man faktisk ikke vet hvor lang tid det vil ta før man blir gravid....Og det tar jo faktisk 9 måneder å bære frem barnet, så da har vi jo rukket å flytte inn lenge før det

[mrsbb]

Er nok meg som har vært mest gira på å prøve, men i romjula så spurte han meg om ikke jeg bare kunne slutte på p-piller, også ta utfallet som det kommer;-) Jeg slutta midt i brettet!

Men sånn det er nå, så er det nok jeg som mest opphengt i å ha sex på de riktige dagene enn hva han er, så vil ikke akkurat kalle det for aktive prøvere!

Er litt spent denne mnd., da Blir en test på søndag!

[AnonymBruker]

Det var han som hintet frempå her i huset. Vi var begge klare fra start at vi ville ha barn, men det var først når utdanning, faste jobber og hus var i boks at han hintet frempå at han kunne tenke seg barn snart.

Jeg måtte tenke litt på det noen dager før vi bestemte oss for når jeg skulle slutte på prevensjon

Anonymous poster hash: 73756...df5

[Skogkløver]

Vi har begge vært klar for barn, men det passet litt dårlig i lag med at jeg enda studerer og han er ny i jobben sin.

Jeg har hatt rimelig mange timer hos spesialist på grunn av en hormonell ubalanse som roter med syklusene mine. Da vi innså at det kunne ta evigheter å få orden på bestemte vi oss for å starte prøving. Heller gravid midt i studiene enn å måtte vente 4 år når jeg er ute i jobb...

Like greit å hoppe i det ettersom vi vet at dette blir vanskelig. Så vi satt oss ned og snakket sammen da det viste seg at jeg måtte på hormoner for å sette i gang syklus.

Vi hadde helt rett da, vært prøvere i halvannet år uten at det har skjedd noe...

Vi har sex på de rette tidene, men dropper temping og el-tester.

Endret 25. mai 2015 av Skogkløver

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 5 år nå. Vi har pratet om barn ofte. For meg var det viktig å vite at han en dag ville ha barn, så jeg spurte ham om det forholdsvis tidlig. Orker ikke begi meg inn i forhold med en fyr som er skråsikker på at han aldri vil bli far når jeg har hatt et stort ønske om barn så lenge jeg kan huske. Jeg ble ferdig med utdannelsen min for 2 år siden, han var ferdig året før meg. Vi sa tidligere at vi skulle begynne å prøve når vi var ferdige å studere. Når begge var ute i fast jobb, ville vi begynne å prøve når vi hadde kjøpt oss leilighet. Nå har vi bodd i den fine treromsen vår i noen mnd, og ved frokostbordet pratet vi om hva vi skulle finne på i dag siden det var en ekstra fridag, og mannen foreslo at vi kunne lage baby. Haha. Kommer vel til å slutte på ppillene nå og la det stå til koselig!

Anonymous poster hash: a5b03...65a

[Enamorada]

Vi pratet om barn og planer for forholdet 2-3 ganger siden vi møtes 2 år tidligere, men ikke noe konkret. En kveld sa jeg i telefon at jeg ville at han skulle flytte til meg for å komme et steg videre. "Vent til helgen, så prater vi om det ved møte". På lørdag sa han han ville bli mer seriøs og planlegge barn også siden barn ikke kommer med en gang. Så vi begynte dagen etter. To måneder senere flyttet han til meg og nå har vi vært prøvere i 6 mnd. Så det var han som tok opp tema om babylaging, mens det var min kommentar og å ta forholdet videre som fikk kjæresten til å gjøre det.

Vi er 31 og 36. Ingen barn fra før.

Endret 26. mai 2015 av Enamorada

[Gjest Ljhh]

Såå koselig å lese over :)
Kanskje jeg skal ta initiativ til praten når jeg kommer hjem til helga, for kjenner at "tiden er inne" Krysser fingrene for positiv respons -har tross alt vært sammen i 4 år

[Sjela]

Såå koselig å lese over :)

Kanskje jeg skal ta initiativ til praten når jeg kommer hjem til helga, for kjenner at "tiden er inne" Krysser fingrene for positiv respons -har tross alt vært sammen i 4 år

Lykke til!

Har dere forøvrig snakket om at dere ønsker barn en gang i fremtiden eller har dere aldri pratet om dette før?