Fedre og "fødselsdepresjon"

[Antlers]

Jeg kjenner en familie hvor det er far som har fått symptomer på fødselsdepresjon, men jeg har aldri hørt om noe slikt hos menn før, så jeg lurer på om noen har erfaring med dette.

De har barn fra før av, og han har vært en god og kjærlig far, kanskje til og med litt overbeskyttende, men med sistemann har han ikke klart å knytte noen bånd i det hele tatt. Det virker som om han vil ha minst mulig med barnet å gjøre: skifter ikke bleier, vil ikke mate eller kose, og er generelt nedstemt og irritert. Barnet er nå ca. ett år gammelt, og dette har pågått siden kort tid etter fødsel (kanskje en uke etter), og har økt i styrke. Det er ingen mistanker om utroskap inne i bildet, ellers kunne jo det forklart mye.

Hos kvinner er dette i stor grad akseptert som noe som kan intreffe - altså en fødselsdepresjon - og man oppfordres gjerne av de rundt en til å søke hjelp, om ikke helsepersonell fanger det opp i samtaler først. Men hva med far? Han har naturligvis ikke født, men kan han også rammes av en slags fødselsdepresjon? Terskelen for å oppsøke hjelp synes å være ganske høy, siden dette er noe det ikke snakkes om (i alle fall ikke som jeg har hørt før).

[Silfen]

Dette har vært oppe i media i det siste. Så det er nå begynt å komme fokus på det. Både forventningspresset og fødselen kan utløse depresjon hos far slik jeg forstod det.

[Silfen]

http://www.dagbladet.no/2012/02/23/magasinet/barn/familie/helse/oppvekst/20379681/

http://blog.medisin.ntnu.no/fedre-far-ogsa-fodselsdepresjon/

[Antlers]

http://www.dagbladet.no/2012/02/23/magasinet/barn/familie/helse/oppvekst/20379681/

http://blog.medisin.ntnu.no/fedre-far-ogsa-fodselsdepresjon/

Takk for lesestoff! Da var jeg visst ikke helt på jordet med overskriften min, som jeg først var redd for.

Må si jeg ble temmelig sjokkert over følgende uttalelse fra den første linken:

- Vi vet at den høyeste skilsmisseraten er i småbarnsfasen. Dette kan ha sammenheng med at barselomsorgen har blitt bygget gradvis ned de siste 50 åra. Tidligere fikk kvinnen ligge 14 dager på sykehus, med husmorvikar når de kom hjem. Nå sendes nybakte mødre hjem etter få dager til en mann som ikke har noe kunnskap om spedbarn, sier Anne Eskild, professor i allmennmedisin og forsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Hun synes likevel ikke Norge trenger mer kunnskap om fedre og fødselsdepresjon.

- Jeg er så lei av at alt fokus skal være på menns helse. Kanskje synes mannen det er fælt å ta vare på et nyfødt barn, men etter min mening er det langt viktigere at vi fokuserer på kvinnen. Det er hun som føder, sier professoren. Eskild har 25 års erfaring som lege, og er ekspert på kvinne- og kjønnsforskning. Hun synes ikke den danske studien er relevant.

- Jeg synes ikke dette er interessant i det hele tatt. Menns fødselsdepresjon er en bagatell.

[Silfen]

Foreldrekurs er gjerne en god idé.

Det er bare reality, men denne britiske serien der de tar gutter/menn som er uinteresser og/eller redd for fødsel og lærer dem opp, så virker det som om de takler alt veldig mye bedre. Jeg tror ikke ideen er så dum.

[Antlers]

Ja, det er sikkert et fint tiltak for de det gjelder, men hva med menn som synes det er stor stas med, og gleder seg til fødsel? Det gjorde jo mannen i mitt eksempel, og han har allerede barn (med samme person), som han har tatt seg av på beste måte. Da blir det kanskje enda vanskeligere å forstå hva som har skjedd, siden begge ellers er glad i, og flinke med, barn.

Selv om det ikke rammer så mange menn totalt sett, er det en stor påkjenning for hele familien der det skjer. Mye er gjort om man er forberedt på at også menn kan få fødselsdepresjon - f.eks kan man lage egne brosjyrer til vordende fedre, og spandere noen minutter på å ta opp temaet på kurs eller i samtaler med helsepersonell i løpet av og etter graviditeten. Det er jo ikke som om det går på bekostning av mors helse, som visse professorer ser ut til å tro.

Jeg kommer nok til å nevne for mannen i HI at han viser tegn på fødselsdepresjon, og at han bør ta seg en tur til legen, så får vi bare håpe at han tar det på alvor.

[Silfen]

Jeg tror likevel kurs er en fin ting. Fordi man blir forberedt på en helt annen måte enn hva man gjerne ville gjort ellers. Man kan få innsikt i ting og roen på ting og ikke minst kan man lære om for eksempel depresjon.

Uansett, viser mannen din tegn på depresjon, så er nok det verdt å samtale med noen. Det er en enorm omveltning for begge og selv om man gleder seg aldri så mye så er det jo ikke gitt at det dermed skal være helt magisk.

Dette er riktignok fra en film, Paddington av alle ting, men pappaen der gikk fra å være en ihuga livsnyter på motorsykkel til å bli en farekalkulerende, alt må forsikres reddhare når barna ble født. Jeg tror det ikke er langt unna sannheten for en del. Plutselig er barnet der og man blir redd. For det er så lite og hvordan skal man klare alt og hvordan skal det overleve og den mentale krisemaksimeringen når nye høyder og da er det lett å snuble.

Uansett hva årsaken er, så bør det nå være helt stuerent å få hjelp.

[Jeane]

Takk for lesestoff! Da var jeg visst ikke helt på jordet med overskriften min, som jeg først var redd for.

Må si jeg ble temmelig sjokkert over følgende uttalelse fra den første linken:

What? Hvorfor skulle det være mindre viktig en når en kvinne får det? Fødselsdepresjon må være helt grusomt, uansett hvem den rammer.

[AnonymBruker]

Ja, det er sikkert et fint tiltak for de det gjelder, men hva med menn som synes det er stor stas med, og gleder seg til fødsel? Det gjorde jo mannen i mitt eksempel, og han har allerede barn (med samme person), som han har tatt seg av på beste måte. Da blir det kanskje enda vanskeligere å forstå hva som har skjedd, siden begge ellers er glad i, og flinke med, barn.

Selv om det ikke rammer så mange menn totalt sett, er det en stor påkjenning for hele familien der det skjer. Mye er gjort om man er forberedt på at også menn kan få fødselsdepresjon - f.eks kan man lage egne brosjyrer til vordende fedre, og spandere noen minutter på å ta opp temaet på kurs eller i samtaler med helsepersonell i løpet av og etter graviditeten. Det er jo ikke som om det går på bekostning av mors helse, som visse professorer ser ut til å tro.

Jeg kommer nok til å nevne for mannen i HI at han viser tegn på fødselsdepresjon, og at han bør ta seg en tur til legen, så får vi bare håpe at han tar det på alvor.

Synes det er veldig fint at du bryr deg. Et alternativ til hele lege og henvisninger og ventetid, er å ta kontakt med det lokale familievernskontoret. Det høres ut som noe de kan hjelpe til med gjennom å involvere og de hele familien.

Anonymous poster hash: f1f69...ae7

[gullhjerte]

Helsestasjonen er jo for pappaer også, og vår helsestasjon har et samarbeid med psykiatriske behandlere. Mindre ventetid og mer kompetanse på helsestasjonen synes jeg, det er i hvertfall verdt å nevne :-)

[AnonymBruker]

http://www.tv2.no/a/6572336

http://www.tv2.no/2015/02/28/nyheter/helse/fodselsdepresjon/foreldre/6622304

http://www.tv2.no/2015/02/16/nyheter/fodselsdepresjon/barn/psykisk-helse/6533309

TV2 på nett hadde en hel artikkelserie om dette i vinter. Det er absolutt et reelt problem og rammer flere enn man tror. Det triste er at om man hadde vært mer bevisst på det, ville antagelig færre ha gått fra hverandre i småbarnsperioden.

Anonymous poster hash: 070af...84e

[AnonymBruker]

http://www.tv2.no/a/6617056

Denne også

Anonymous poster hash: 070af...84e