mamma og pappa griner

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg ligger på rommet mitt og aner fred og ingen fare, så går jeg ned for å hente meg drikke. når jeg kommer ned sitter pappa på sofaen og griner og mamma står på kjøkkenet og griner. så spør jeg hvorfor og de sier pga meg (sliter med anoreksi og har gjort det i et par år)

så spør jeg hvorfor også sier pappa "spør mor di" og når jeg spør mamma så sier ho bare at jeg vet ikke hvordan det er å være mor og at jeg ikke forstår og at det ikke er lett å være sterk hele tiden.

hva i all verden skal jeg gjøre? skal jeg si noe? skal jeg spørre???

nå sitter de nede i stua og hylgriner..

Anonymous poster hash: 0b7b3...1be

[Gjest Kili]

Kjemp for å bli frisk du. Si du skal klare dette. Men du trenger deres støtte. De er redd for deg.

Endret 21. april 2015 av Kili

[Gjest Stinky]

De er selvsagt fortvilet over situasjonen. Dog veldig dårlig gjort å legge skylden på deg.

Gå ned og snakk med de. Skikkelig.

[minister-mio]

Kanskje en klem hjelper

[AnonymBruker]

De er selvsagt fortvilet over situasjonen. Dog veldig dårlig gjort å legge skylden på deg.

Gå ned og snakk med de. Skikkelig.

Det er en ærlig sak å si at de er fortvilet og redd for datteren sin og derfor gråter. Det finnes ikke noe stygt med det.

Anonymous poster hash: d8bc4...981

[AnonymBruker]

Få hjelp med spiseforstyrrelsene dine! Det er det beste du kan gjøre for dine foreldre.

Anonymous poster hash: 13889...4f8

[Gjest Stinky]

Det er en ærlig sak å si at de er fortvilet og redd for datteren sin og derfor gråter. Det finnes ikke noe stygt med det.

Anonymous poster hash: d8bc4...981

Når de sier at "det er pga deg og det er ikke lett å være mor", uten å utbrodere eller snakke skikkelig med henne er det bare dårlig gjort jo.

[AnonymBruker]

Det er en ærlig sak å si at de er fortvilet og redd for datteren sin og derfor gråter. Det finnes ikke noe stygt med det.

Anonymous poster hash: d8bc4...981

Det var slik de mente det ja, var ikke noe "DETTE ER DIN FEIL FYY" det var mer fortvila fordi de ikke klarer å hjelpe meg.

--

Var innlagt for et år siden og kom ut igjen også har det gått til h****** igjen. Klarer ikke bli frisk, ser ikke noe lys i enden av tunellen på en måte..

Anonymous poster hash: 0b7b3...1be

[AnonymBruker]

Det er så UTROLIG vanskelig å være foreldre og ikke kunne hjelpe barna. Det å si at du sliter, og ikke ha mulighet til å gjøre det bedre. Ja, vi må faktisk gråte og få ut frustrasjon, sinne, sorg, etc.

Det vondeste i verden er å se ditt barn ha det vondt, og ikke kunne fjerne smerten

Anonymous poster hash: 6441c...8d8

[Gjest Haaploes]

Husker jeg "catchet" foreldrene mine i det samme da jeg var syk. Stod og klemte på mamma sikkert en halvtime, hun slapp ikke før jeg sa at jeg lovte å bli frisk.

Hver gang det kom motbør etter det, så tenkte jeg tilbake på den halvtimen. Lykke til, TS.

[AnonymBruker]

Det var slik de mente det ja, var ikke noe "DETTE ER DIN FEIL FYY" det var mer fortvila fordi de ikke klarer å hjelpe meg.

--

Var innlagt for et år siden og kom ut igjen også har det gått til h****** igjen. Klarer ikke bli frisk, ser ikke noe lys i enden av tunellen på en måte..

Anonymous poster hash: 0b7b3...1be

Selvfølgelig klarer du å bli frisk. Det er bare beinhard jobbing som skal til.

Anonymous poster hash: 5fd60...715

[AnonymBruker]

Det var slik de mente det ja, var ikke noe "DETTE ER DIN FEIL FYY" det var mer fortvila fordi de ikke klarer å hjelpe meg.

--

Var innlagt for et år siden og kom ut igjen også har det gått til h****** igjen. Klarer ikke bli frisk, ser ikke noe lys i enden av tunellen på en måte..

Anonymous poster hash: 0b7b3...1be

Da prøver du om og om igjen, med handling også.

Har du sagt ja til å ta imot hjelp etter dette?

Anoreksi og spiseforstyrrelser ødelegge ødelegger livet til de som har det, og man kan dø som følge av det.

Største dødsårsak blant ungdom i Europa er faktisk spiseforstyrrelser.

Helt ærlig: de er redde for at du skal dø, og de er fortvila fordi du per dags dato har en elendig livskvalitet.

Ta kontakt med fastlegen igjen, og be om hjelp atter en gang.

Dette kan ingen andre fikse for deg, du må faktisk gjøre jobben selv.

Anonymous poster hash: 103a2...876

[Jeane]

Det er fordi de er så glade i deg, og fortvilelsen må få utløp for at de skal klare å fortsette å være til støtte for deg. Jeg skjønner at det er tøft å oppleve at foreldrene dine gråter, men det er mye bedre å få ut gørra en gang i blant enn å bære den inni seg. Det er heller ikke din skyld, selv om det er på grunn av dine problemer.

Tenk deg hvordan du ville ha følt det hvis din mor var syk og du så at hun hadde det vondt hver dag, og ble svakere og svakere uten at du kunne gjøre noe for å hjelpe henne. Du hadde kanskje hatt et behov for å gråte, uten at det var din mors skyld?

Jeg har vært der du er nå, og det er nesten umulig å se for seg at det noen gang skal bli bra igjen. Det er sykdommen som snakker, og den lyver. Det er mulig, og du kan klare det, selv om du er så utrolig sliten og lei.

Du har nok hørt dette før, men prøv å ikke tenk så langt frem i tid, prøv å bare ta en dag om gangen. Tenk over om det er noe som kunne gjøre det lettere for deg. Omså det er spesiallagd mat, om noen må sitte sammen med deg under hvert måltid. Selv hvis det krever masse tilrettelegging så er det nok mye lettere for dine foreldre å faktisk jobbe hardt for å hjelpe, enn å sitte på sidelinjen og se på at du blir verre og verre.

[AnonymBruker]

Går du til psykolog eller noe slags hjelp nå? Kanskje du kan be om et familiemøte:) Så kan foreldrene dine få snakka litt ut om hvordan de har det, og få råd til hvordan de kan takle å ha en syk datter. Det er nok ikke lett nei!

Anonymous poster hash: 38f4b...130

[AnonymBruker]

Jeg har vært i din situasjon. Bruk det som motivasjon, men vit også at det ikke er din skyld at de er lei seg. Det er sykdommens. Samtidig skal du ikke bruke det som en unnskyldning for ikke å kjempe enda hardere enn du allerede gjør. Anoreksi er en grusom sykdom, og det er ikke lett å bli frisk, men det er mulig.

Anonymous poster hash: 80130...b0a