Unger som sier stygge ting til andre mennesker

[Tøytigern]

Hva er det med slike unger? Mangel på oppdragelse, umodenhet eller bare ren og skjær ondskap fra disse ungenes side?

Har opplevd at unger har sagt og gjort stygge ting mot andre barn, men også dristet seg til å prøve å være ufine mot meg som voksenperson. En gang gikk jeg på gata og møtte på noen jenter som pekte på meg, for deretter å knise på en utspekulert måte da jeg hadde gått forbi dem. Hørtes ut som om de sa noe dritt om meg også, uten at jeg klarte å oppfatte helt hva de sa. Virket som om de hadde det utrolig morsomt. Opplevde noen lignende på en hockeykamp jeg var på en gang.

Anonymous poster hash: b04b2...7ad

De har det ikke godt og de opplever jevnlig å se andre bli behandlet sånn/ blir behandlet sånn selv. Så da gjentar de det de normalt ser og opplever i hverdagen sin, når de treffer andre.

[Tøytigern]

Sånne barn fortjener dask på rumpa uansett hvor fælt det er for noen å daske de stakkars små monstrene. Det er som oftest foreldre sin feil at barn blir sånn men noen er bare født full i ondskap! Uansett hva så må de læres opp og straffes for det de gjør. Ikke bare godsnakke til de og si "nei fy det der var slemt, kan du slutte? Kan du si unnskyld?" Jeg takler ikke at barn er sånn så hadde noen komt å tøffet seg for meg eller sønnen min, ja verst for dem! Nå har jo noen drittunger vert slem med sønnen i barnehagen! Så det må jeg fikse opp i! Ikke faen om jeg godtar at andres monstre plager og mobber min sønn!

Men du syns andre unger skal "daskes"?

Endret 14. april 2015 av Tøytigern

[AnonymBruker]

Unger er ikke onde det er voksne som er onde. Unntaket er psykopater.

Anonymous poster hash: 95636...1fd

[AnonymBruker]

Barn er barn, og de trenger god oppdragelse hvor de lærer seg hvilke normer som er vanlig for "oss nordmenn". Barn kan være utfordrende pga deres manglende kunnskaper om hva som er sosialt akseptert og ikke, og det er der foreldrene kommer inn. Allikevel har personlighet og arv mye å si. Hvis du leser denne artikkelen så kan man kanskje få bedre forståelse for hvorfor enkelte barn er som de er. Der står det at vi arver 80 % av personlighet fra foreldre, og 20 % fra miljøet, hvor 5 % er fra familiemiljøet. Dermed kan man ha et pekepinn på hva slags barn man produserer også. Foreldre som mobber i voksen alder mangler som regel mindre sympatiske evner, og dette kan da gå utover barna.

Det at noen sier at barn er et speilbilde av foreldrene, kan jeg være til dels enig i. Min mor er svært følsom, men også forferdelig nysgjerrig. Dette er to egenskaper jeg også har. Faren min er veldig rolig, men også forferdelig sta. Dette er to egenskaper jeg også har. Moren min har blitt mer og mer lik min bestemor med årene, hvor hun som ung mente at "hun aldri skulle bli som henne". Rart, er det ikke? At vi ligner foreldrene våre ganske mye, og når man vokser opp så blir man mer lik mor enn man gjerne ønsker i utgangspunktet.

Du har kanskje hørt at ting du har gjort, eller hvordan du oppfører deg (i ung alder), ligner veldig på hvordan f.eks far var i sin oppvekst. F.eks min søster er veldig innesluttet, og mangler kanskje egenskaper som gjør at hun får venner. Slik var min far også i sin oppvekst, og man trekker likheter ved dette. Jeg syns faktisk det er et veldig interessant tema, og noe man kanskje bør utforske mer?

Når det gjelder barn som sier stygge ting, så anbefaler jeg å ta det med en klype salt. Jeg har også hørt stygge ting fra barn, men da syns jeg heller synd i selve barn(et) som sier stygge ting enn meg selv. For i mange tilfeller, så er det mangel på irettesettelse, og oppmerksomhet som ligger til grunne for at mange barn utagerer. Jeg hadde ei venninne en gang med en 5-åring som var ekstremt stygg i munnen, og hun oppførte seg forferdelig ovenfor foreldrene og andre. Min venninne var veldig streng mot henne, og sa i 80 % av tilfellene; "NEI, sånn kan du ikke gjøre!" eller "NEI, du kan ikke få det nå!" Jeg syns heller da synd i barnet som fikk så ofte høre ordet "nei", og jeg vet hvordan det kan påvirke et annet menneske når man hører det ordet så mange ganger. Man blir litt nedbrutt, og som barn har man kanskje vanskeligere for å forstå hvorfor mamma/pappa sier nei hele tiden.

Jeg skal ikke være bastant her i mine meninger, dette er kun refleksjoner jeg hadde over temaet.

Anonymous poster hash: d8661...4ac

[AnonymBruker]

At en unge på 5 år sier "du har stor nese" er vel fordi de ikke har lært seg enda hva som er greit å si og hva som ikke er det.

Om de er 11 år så er det verre, men da kan det jo være foreldrenes holdninger som kommer frem. Noen har jo bare mindre empati enn andre, så da er det jo naturlig at barn også er slik.

Som en sa her:

A few weeks later, a kid who was riding on my bus turned around and told me I had a huge nose. I looked at him and simply said “I know. I like my nose.” He was quiet for a moment, then responded: “I like you nose, too.”

I would always tell my mother about these comments, and one day I begged her to pay for a rhinoplasty. I’ll never forget what she told me: “Mary,” she said, “people are always going to find something to tear you down over, no matter how perfect you are. That’s because they look at someone like you, and see your beauty, and how many people love you, and they are jealous. People who tease you are deeply unsatisfied with themselves and their own lives, and so they bring other people down. Forget them!”

http://fuckyeahbignoses.tumblr.com/page/12

Anonymous poster hash: 25bef...2a8

[Gjest Kili]

Men du syns andre unger skal "daskes"?

Jepp. De som er ekle og frekke og ikke lærer folkeskikk på vanlig måte.

Unger er ikke onde det er voksne som er onde. Unntaket er psykopater.

Anonymous poster hash: 95636...1fd

Jo ungen kan også være onde. Vet om foreldre som har oppdratt skikkelig, og har vert helt vanlig streng. Likevel er ungene noen monstre mot andre. Ikke mins jævlig frekk med foreldrene!!

[AnonymBruker]

For noen uker siden tok jeg kollektivtransport i Oslo. Det var så mange sure, skubbete og lite veloppdragne vokse folk der. En dame kjeftet på en yngre person lenger fram i trikken.

De eneste lyspunkter på den trikken var to gutter på ca 16 år. De smilte og nikket, og tilbød sitteplass til de som kom på (selv om de ikke var spesielt gamle eller gravide).

Da jeg senere gikk fra togperrongen kom det en typisk fnisete jentegjeng med 10-12-åringer mot meg på fortauet, og de smilte stort og ropte GOOD PÅSKE til meg.

Ah, det er de unge som er håpet, tenkte jeg.

Skjønner at det ikke er tema for tråden, men den dagen fikk jeg altså en motsatt erfaring.

Anonymous poster hash: f4562...77f

[AnonymBruker]

Kili, on 14 Apr 2015 - 16:55, said:

Jepp. De som er ekle og frekke og ikke lærer folkeskikk på vanlig måte.

Jo ungen kan også være onde. Vet om foreldre som har oppdratt skikkelig, og har vert helt vanlig streng. Likevel er ungene noen monstre mot andre. Ikke mins jævlig frekk med foreldrene!!

Men nå er det heldigvis slik at det ikke er lov til å slå barna sine. Og de blir ikke mindre frekke av å mishandles heller.

Ville du slått barnet ditt hvis det var han som sa stygge ting til andre?

Anonymous poster hash: af58e...e71

[Gjest Kili]

Men nå er det heldigvis slik at det ikke er lov til å slå barna sine. Og de blir ikke mindre frekke av å mishandles heller.

Ville du slått barnet ditt hvis det var han som sa stygge ting til andre?

Anonymous poster hash: af58e...e71

Sønnen min er ikke en monsterunge som ikke har vett i hodet. Han er rolig, men kan bli vill og rampete. Men aldri sagt noe stygt til noen. Hadde han vert skikkelig slem med andre så kunne jeg fint gi han en dask på rumpa. Men nå kommer jo folk i fengsel av det! Barn tålte det før, men nå skal de ikke tåle noe. De får mindre straff. Derfor respekterer de ikke de voksne. Unger blir verre.

Jeg fikk juling, og det gjorde at jeg respekterte de voksne og andre barn når jeg var et barn.

[Tøytigern]

Sønnen min er ikke en monsterunge som ikke har vett i hodet. Han er rolig, men kan bli vill og rampete. Men aldri sagt noe stygt til noen. Hadde han vert skikkelig slem med andre så kunne jeg fint gi han en dask på rumpa. Men nå kommer jo folk i fengsel av det! Barn tålte det før, men nå skal de ikke tåle noe. De får mindre straff. Derfor respekterer de ikke de voksne. Unger blir verre.

Jeg fikk juling, og det gjorde at jeg respekterte de voksne og andre barn når jeg var et barn.

Du respekterte dem ikke. Du var redd for straff.

[Gjest Kili]

Du respekterte dem ikke. Du var redd for straff.

Jeg respekterte dem også. Det er bare godt at noen barn kan bli litt redd. Nå er de ikke redd og kan gjøre hva pokker de vil. Skambanke noen hvis de vil, og bare få et fy etterpå. Så vidt de får et fy fra foreldrene. Dakars små.

Endret 14. april 2015 av Kili

[AnonymBruker]

Kili, on 14 Apr 2015 - 21:13, said:

Sønnen min er ikke en monsterunge som ikke har vett i hodet. Han er rolig, men kan bli vill og rampete. Men aldri sagt noe stygt til noen. Hadde han vert skikkelig slem med andre så kunne jeg fint gi han en dask på rumpa. Men nå kommer jo folk i fengsel av det! Barn tålte det før, men nå skal de ikke tåle noe. De får mindre straff. Derfor respekterer de ikke de voksne. Unger blir verre.

Jeg fikk juling, og det gjorde at jeg respekterte de voksne og andre barn når jeg var et barn.

Hvordan vet du det? Barn gjør mye som foreldrene ikke får med seg, og de aller fleste barn kommer på et eller annet tidspunkt til å finne på å si noe stygt til noen andre. Men det gjør dem ikke onde, og det betyr ikke at de fortjener å bli slått.

Som Tøytigern sier over; du respekterte ikke de voksne (og andre barn) i livet ditt, du var redd de skulle slå deg.

Med de holdningene du viser når det kommer til barneoppdragelse her på forumet håper jeg oppriktig talt at eksen din aldri finner på å la deg være alene med sønnen deres.

Anonymous poster hash: af58e...e71

[Gjest FuturePrimitive]

Hva er det med slike unger? Mangel på oppdragelse, umodenhet eller bare ren og skjær ondskap fra disse ungenes side?

Har opplevd at unger har sagt og gjort stygge ting mot andre barn, men også dristet seg til å prøve å være ufine mot meg som voksenperson. En gang gikk jeg på gata og møtte på noen jenter som pekte på meg, for deretter å knise på en utspekulert måte da jeg hadde gått forbi dem. Hørtes ut som om de sa noe dritt om meg også, uten at jeg klarte å oppfatte helt hva de sa. Virket som om de hadde det utrolig morsomt. Opplevde noen lignende på en hockeykamp jeg var på en gang.

Anonymous poster hash: b04b2...7ad

Ondskap er det definitivt ikke, fordi begrepet finnes ikke.

Noen ganger er det delvis et resultat av foreldre som snakker mye skit, men ofte er det også bare en helt naturlig del av det å være barn/menneske. Barn har ikke den utspekulertheten (evnen til å skjønne at man ikke kan si hva som helst, for å beskytte seg selv - tenke flere skritt framover) som voksne har, og sier derfor ting bare rett ut. Voksne TENKER sitt, og slenger kanskje dritt til sin kone eller kompis, men vi har evnen til å skjønne at vi ikke alltid, heller sjeldent tjener på å si stygge ting til folk.

Enkelte voksne som har det veldig godt med seg selv har heller aldri noe behov for å bry seg om at andre er dumme, stygge etc. De har det så bra at de ikke trenger føle seg bedre. Det å rakke ned på andre gjør at man bekrefter for seg selv at man selv er bedre. Barn trenger ofte den selvbekreftelsen. Det er derfor tiltak mot mobbing osv aldri fungerer - fordi det er en helt naturlig del av menneskesinnet.

[AnonymBruker]

Sånne barn fortjener dask på rumpa uansett hvor fælt det er for noen å daske de stakkars små monstrene. Det er som oftest foreldre sin feil at barn blir sånn men noen er bare født full i ondskap! Uansett hva så må de læres opp og straffes for det de gjør. Ikke bare godsnakke til de og si "nei fy det der var slemt, kan du slutte? Kan du si unnskyld?" Jeg takler ikke at barn er sånn så hadde noen komt å tøffet seg for meg eller sønnen min, ja verst for dem! Nå har jo noen drittunger vert slem med sønnen i barnehagen! Så det må jeg fikse opp i! Ikke faen om jeg godtar at andres monstre plager og mobber min sønn!

Vold avler vold, det er ingen, jeg gjentar INGEN som fortjener en "dask." Barn er aldri monstre, de er mennesker på lik linke med de fleste av oss.

Det er vanlig at mennesker tester grenser, spesielt for små barn er det VELDIG VANLIG og en del av utviklingen, jeg er mer bekymret for de "stille barna" som "klarer seg selv" for tidlig;)

Vi bør setet oss ned med barnet, snakke med det og forklare hva som er forventet oppførsel og hva som ikke er lov og si til andre, vi bør lære det å ta andres perspektiv sammen med SOSIAL KOMPETANSE. Ikke dømme barnet nord og ned, de speiler seg i oss, de lærer av oss voksne, og vi skal støtte dem i sin utvikling uansett!

Anonymous poster hash: a69b4...639

[AnonymBruker]

Sønnen min er ikke en monsterunge som ikke har vett i hodet. Han er rolig, men kan bli vill og rampete. Men aldri sagt noe stygt til noen. Hadde han vert skikkelig slem med andre så kunne jeg fint gi han en dask på rumpa. Men nå kommer jo folk i fengsel av det! Barn tålte det før, men nå skal de ikke tåle noe. De får mindre straff. Derfor respekterer de ikke de voksne. Unger blir verre.

Jeg fikk juling, og det gjorde at jeg respekterte de voksne og andre barn når jeg var et barn.

Du har helt feil perspektiv, du skulle aldri fått juling og de voksne skulle aldri utført den handlingen mot deg. Barn kan fint lære uten og bli utsatt for voldelige voksne.

Anonymous poster hash: a69b4...639

[Gjest Kili]

Hvordan vet du det? Barn gjør mye som foreldrene ikke får med seg, og de aller fleste barn kommer på et eller annet tidspunkt til å finne på å si noe stygt til noen andre. Men det gjør dem ikke onde, og det betyr ikke at de fortjener å bli slått.

Som Tøytigern sier over; du respekterte ikke de voksne (og andre barn) i livet ditt, du var redd de skulle slå deg.

Med de holdningene du viser når det kommer til barneoppdragelse her på forumet håper jeg oppriktig talt at eksen din aldri finner på å la deg være alene med sønnen deres.

Anonymous poster hash: af58e...e71

Jeg har foreldrerett for sønnen min jeg også, og han har det kjempegodt hos meg. Jeg trenger ikke å kjefte på han.

Kanskje alle kan si stygge ord i blant. Spesielt når de krangler. Men ikke alle fortsetter med det og oppfører seg som gale monsterunger hele ofte, og ikke alle sier det til tilfeldige som ikke har gjort dem noe.

Vold avler vold, det er ingen, jeg gjentar INGEN som fortjener en "dask." Barn er aldri monstre, de er mennesker på lik linke med de fleste av oss.

Det er vanlig at mennesker tester grenser, spesielt for små barn er det VELDIG VANLIG og en del av utviklingen, jeg er mer bekymret for de "stille barna" som "klarer seg selv" for tidlig;)

Vi bør setet oss ned med barnet, snakke med det og forklare hva som er forventet oppførsel og hva som ikke er lov og si til andre, vi bør lære det å ta andres perspektiv sammen med SOSIAL KOMPETANSE. Ikke dømme barnet nord og ned, de speiler seg i oss, de lærer av oss voksne, og vi skal støtte dem i sin utvikling uansett!

Anonymous poster hash: a69b4...639

Jo barn som mobber andre til døde er monstre. Barn som gang på gang slår, spytter, sparker og sier stygge ting er monstre. Sånne går det ikke an å snakke til, for da hadde det vert stopp på mobbing for lenge siden, og det er mer mobbing nå enn før.

Du har helt feil perspektiv, du skulle aldri fått juling og de voksne skulle aldri utført den handlingen mot deg. Barn kan fint lære uten og bli utsatt for voldelige voksne.

Anonymous poster hash: a69b4...639

Men hvorfor lærer de ikke da? Jo for noen lærer ALDRI av å bli snakket til. Da må de skaffe alvorlig hjelp til de "gullungene" sine da.

[AnonymBruker]

Vel, kanskje de speiler seg i en voksen som kaller barn monstre?

Det hjelper virkelig ikke å slå barn, og ingen barn er monstre. Det er en underforliggende årsak til all adferd, negativ adferd må konsekvenser men ikke av å slå dem- HALLO!

VOLD AVLER VOLD

Anonymous poster hash: a69b4...639

[AnonymBruker]

Kili, on 14 Apr 2015 - 22:45, said:

Jeg har foreldrerett for sønnen min jeg også, og han har det kjempegodt hos meg. Jeg trenger ikke å kjefte på han.

Kanskje alle kan si stygge ord i blant. Spesielt når de krangler. Men ikke alle fortsetter med det og oppfører seg som gale monsterunger hele ofte, og ikke alle sier det til tilfeldige som ikke har gjort dem noe.

Jo barn som mobber andre til døde er monstre. Barn som gang på gang slår, spytter, sparker og sier stygge ting er monstre. Sånne går det ikke an å snakke til, for da hadde det vert stopp på mobbing for lenge siden, og det er mer mobbing nå enn før.

Men hvorfor lærer de ikke da? Jo for noen lærer ALDRI av å bli snakket til. Da må de skaffe alvorlig hjelp til de "gullungene" sine da.

Nei, det er klart at når de har forbilder som deg så blir det aldri slutt på mobbing og drittslenging. Så lenge det finnes voksne som holder på sånn kommer det også til å finnes barn som gjør det. Det hjelper ikke å si at mobbing ikke er greit når de ser at voksne sier stygge ting til andre, eller snakker dritt om andre, eller slår, sånn som du tydeligvis mener er helt greit.

Barn er ikke monstre, de lærer fra voksne rundt seg og hermer.

Anonymous poster hash: af58e...e71

[Gjest Kili]

Nei, det er klart at når de har forbilder som deg så blir det aldri slutt på mobbing og drittslenging. Så lenge det finnes voksne som holder på sånn kommer det også til å finnes barn som gjør det. Det hjelper ikke å si at mobbing ikke er greit når de ser at voksne sier stygge ting til andre, eller snakker dritt om andre, eller slår, sånn som du tydeligvis mener er helt greit.

Barn er ikke monstre, de lærer fra voksne rundt seg og hermer.

Anonymous poster hash: af58e...e71

Sorry men jeg lærer ikke mobbing og å slå andre. Det jeg lærer min sønn er at mobbing og å være slem mot andre som ikke har gjort deg en dritt er strengt forbudt. Jeg har aldri slått noen, jo en fyr i fylla som slo meg først. Men jeg synes det er mange barn som fortjener en dask! Men la de ta seg ut. La de plage andre til døde. Er jo det dere vil? Andre unger får tydeligvis lov å være jævlig mot andre. Det er litt forskjell på slåing og en liten svak dask. Nei det er hvis en grusom vold det. Verste volden som finnes! Rart at jeg overlevde det.

Endret 14. april 2015 av Kili

[AnonymBruker]

Noen barn fortjener enkelt og greit et dask eller to, uansett hvor tabu det er i vårt samfunn.

Anonymous poster hash: 2fa9c...5b7