Dere som ikke liker barn..

[AnonymBruker]

Hører mange som sier at de ikke liker barn. Jeg synes det er litt rart at folk kan generalisere det så mye. Barn er jo individer med ulik personlighet som alle andre? Eller?

Jeg lurer på hva dere som ikke liker barn legger i det. Gjelder det alle barn i alle situasjoner og aldre? Bare babyer? Hva er det dere ikke liker med dem?

Kan det være at det egentlig ikke er barna i seg selv dere ikke liker, men mangel på oppdragelse fra foreldre?

Anonymous poster hash: 0cd4b...822

[Pås]

Jeg er enig og har tenkt på det samme selv! Å si at man ikke liker barn blir som å si at man ikke liker mennesker... Jeg liker noen barn, elsker mine egne barn og ser helt klart at det finnes barn jeg egentlig ikke liker noe spesielt. Men å si at man ikke liker barn blir bare rart, litt som å si at man ikke liker de mellom 45 og 55!

[Gjest Haaploes]

Selvfølgelig er barn til en viss grad individer, og som du er inne på er alder også vesentlig. På et svært generelt grunnlag kan jeg si at jeg ikke liker barn som bråker, som ikke har bordskikk, og som tror de er sentrum av universet. På samme måte har jeg ingenting til overs for foreldre som ikke gjør noe med barn som bråker, som tar med seg barn på steder barn ikke har noe å gjøre, og som bruker begreper som "prinsesser", "prinser" og "mammahjerte".

[Frk.K]

De er snørrete å spør for mye.. Griner, skriker og hyler..

[Silfen]

Syns ikke barn er fantastiske i lys av at de er barn. Som i at jeg digger å bruke masse tid med andre barn enn mine egne. Men slik er det jo med voksne og, mange jeg ikke kunne tenkt meg å bruke tid med. Så ja, det går på personlighet.

[Gjest RompeRusk]

De er snørrete å spør for mye.. Griner, skriker og hyler..

En 12- åring som skriker, hyler, griner, er snørrete og Spør for mye?

Barn er ikke bare fra 0-3 år

[Silfen]

En 12- åring som skriker, hyler, griner, er snørrete og Spør for mye?

Barn er ikke bare fra 0-3 år

Du glemte å kikke på smiletrynet.

[Gjest RompeRusk]

Du glemte å kikke på smiletrynet.

Oida! Kan visst tolkes på forskjellige måter

[PrinsesseNila]

Generellt liker jeg kun ett barn i alderen 0 - 8/9, og det er søsteren min. Jeg liker ikke barn, og det er det flere grunner til.

- De er bakteriebomber og de griser (dette gjelder helst de yngste da)

- De hyler, griner og skriker

- En må innrette seg etter deres ønske der og da ettersom en ikke kan snakke de til fornuft

- De maser

- De ødelegger ting og roter

Sikkert mye annet også, men hovedsaklig er det dette som gjør at jeg misliker barn.

[Silfen]

Generellt liker jeg kun ett barn i alderen 0 - 8/9, og det er søsteren min. Jeg liker ikke barn, og det er det flere grunner til.

- De er bakteriebomber og de griser (dette gjelder helst de yngste da)

- De hyler, griner og skriker

- En må innrette seg etter deres ønske der og da ettersom en ikke kan snakke de til fornuft

- De maser

- De ødelegger ting og roter

Sikkert mye annet også, men hovedsaklig er det dette som gjør at jeg misliker barn.

Jeg tror du omgås veldig dårlige voksne.

[Gjest Trollkarlen]

Jeg liker ikke andre sine små barn. Faen til hyleri, grineri, snørr helvete og rot. Om dette også hadde gjaldt egne barn blir jeg aldri å få vite.

[Silfen]

Jeg liker ikke andre sine små barn. Faen til hyleri, grineri, snørr helvete og rot. Om dette også hadde gjaldt egne barn blir jeg aldri å få vite.

Fordi du er pessimist eller fordi du ikke kan få barn?

[PrinsesseNila]

Jeg tror du omgås veldig dårlige voksne.

Omgås ikke med voksne med barn under 10 år andre enn foreldrene mine. Alle andre barn i familien er 10-14 og de oppfører seg greit. Er i den fine middelsonen der mine venner og bekjente er voksne og ikke har begynt å få barn enda. Hver gang jeg møter noen med et barn er alltid ungen et helvette enten det er på butikken, en av søsteren min sine venner eller random barn.

Dersom jeg noen gang får barn selv kommer jeg nok til å elske barnet over alt på jord, men andre folk sine barn har jeg ingen tro på at jeg kommer til å like noen gang. Forstår ikke at mange foreldre tillater ungene sine å oppføre seg slik de gjør, vet jeg ikke fikk lov til det i hvertfall.

Endret 18. november 2014 av PrinsesseNila

[Silfen]

Omgås ikke med voksne med barn under 10 år andre enn foreldrene mine. Alle andre barn i familien er 10-14. Er i den fine middelsonen der mine venner og bekjente er voksne og ikke har begynt å få barn enda. Hver gang jeg møter noen med et barn er alltid ungen et helvette enten det er på butikken, en av søsteren min sine venner eller random barn.

Dersom jeg noen gang får barn selv kommer jeg nok til å elske barnet over alt på jord, men andre folk sine barn har jeg ingen tro på at jeg kommer til å like noen gang. Forstår ikke at mange foreldre tillater ungene sine å oppføre seg slik de gjør, vet jeg ikke fikk lov til det i hvertfall.

Men tydeligvis har du dårlige voksne i din krets, om det er slike barn de har.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det forskjellig fra barn til barn, og bittesmå babyer har jeg ikke noe problem med, men spesielt barn fra rundt året og opp til skolealder (og ofte litt videre) er jeg ikke noe glad i. De er høylytte, bråkete, klissete på fingrene, snørrete i ansiktet, de roter, mange ofte oppdragelse (dette er selvfølgelig foreldrenes feil) og de krever utrolig mye oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: 6544c...cc1

[Gjest Hummels]

Jeg liker ikke frekke barn, alt for ville barn, bortskjemte barn, og barn som mobber. De kan jeg bare ikke takle!

[Gjest Tigress]

Det gjer meg veldig lite, deira bidrag til eit triveleg selskap er som oftast å forstyrre samtalen, velte eit eller anna, eller ved å berre ikkje ha noko interessant å komme med. Det er ikkje så mykje meir enn det, eg er ikkje interessert i dei. Eg synest ikkje det så mykje personlegdom ved dei heller, eller kan hende er det berre det at eg har flykta før dei rekk å syne det.

[Gjest Trollkarlen]

Fordi du er pessimist eller fordi du ikke kan få barn?

realist

[Duckie]

Barn er rett og slett slitsomme, De har et annet energinivå og oppmerksomhetsbehov enn de fleste voksne jeg kjenner (og voksne som oppfører seg på samme måte er like ille synes jeg). Når de er veldig små bare skriker og driter de, og barn opp til ca midt i barneskolealder skjønner jeg meg ikke på. Jeg får helt hetta av å høre en dle av samtalene foreldre har med barna sine (f.eks. overhørt på bussen), og tenker stakkars de som må ha slike samtaler hele dagen lang. Ett eksempel:

- Se, en bil!

- Ja det er en bil.

- Den bilen er blå! BLÅ! BLÅÅÅÅ! Beeeelååååå!

- Ja, og der kommer det en blå bil til!

- Men der er det en rød en og!

Og sånn fortsetter det resten av bussturen. Med ti tusen "hvorfor det". Å ha et utall slike samtaler hver eneste dag hadde gjort meg sprø. De fleste barn jeg har vært borti har et konstant oppmerksomhetsbehov, og jeg er ikke interessert i å leke slik som de gjør.

Når de begynner å bli store nok til å ha vanlige samtaler, har egne meninger og tanker, og hvor de ikke løper rundt overalt hele tiden kan de være Ok.

[Gjest brutal_mann]

De fleste som ikke liker barn synes å ikke like barn fordi de ikke vet hvordan en snakker til og sammen med barn. Var av samme kaliber selv til jeg fikk et skikkelig støkke kvinnfolk til å klemme ut et par for meg. Lærte da å omgås barn, uten at jeg higer etter å jobbe i barnehage av den grunn. Setter uansett mer pris på små unger, sånn 2 til 5 år gamle, sin grenseløse nysgjerrighet og naive kjærlighet til sine, enn hva jeg gjorde før jeg ble delegert foreldrerollen.