Er dette normalt i Norge?

[AnonymBruker]

Jeg anser det som normal folkeskikk å si fra hvor man går, og spørre om det er greit at man drar på fotballkamp, eller andre arrangement. Og dette var en helt vanlig oppvekst i Norge. Så det er ikke bare i USA at foreldre gjerne vil vite hvor barna deres er.

Anonymous poster hash: 3e7a0...031

Ja, man sier jo "Jeg går bort til Kari jeg", men man sier ikke "kan jeg være så snill å få lov til å gå bort til naboen å leke?" Jeg gikk ut for å leke hele tiden i mitt nabolag. Hele gjengen kunne være på lekeplassen ellers gikk vi bort til skogen i nærheten og jeg trengte ikke å løpe inn til mamma og pappa for å si ifra.

Men så bodde ikke jeg midt i en by eller ved en stor vei. Så kanskje det er derfor de ikke var så bekymra.

Anonymous poster hash: 0e58d...a59

[Gjest Kaffelattn]

Jeg så et program som heter Chrisley Knows Best på YouTube. Sønnen hans på 16 vil dra på skolens fotballkamp, men fordi han spør om lov for sent så får han ikke dra. Jeg syns dette var veldig rart og skrev i kommentarfeltet "I hvilken verden må man spøøre om lov til å gå på fotballkamp" så er det mange Amerikanere som sier at det handler om å respektere sine foreldre og at de må gjøre det.

De sa at de må spørre om lov bare de skal til en venn og hvis det drar fra plassen de er, så må de gi beskjed om det også. Foreldrene må hvite hvor de er HELE tiden.

Dessuten i Chrisley KNows Best (som følger en ekte familie) så har faren GPS i telefonene til barn, plus at han overvåker tekstmeldingene de sender på en datamaskin.

Jeg fikk mange kommetarer om at dette er sånn ansvarlige foreldre gjør.

Betyr det at mine foreldre ikke var ansvarlige selv om de ikke hadde 100% kontroll på alt jeg gjorde da jeg var tenåring?

Jeg spurte Amerikanske venner om de hadde det sånn da de var på den alderen og alle sa ja og at de var helt enig om at foreldre burde ha total kontroll for ellers ville barna gått amokk, MEN de har gjort noen skikkelig dumme ting i oppveksten som jeg aldri har gjort.

Jeg hadde ikke alle de reglene de hadde, men jeg oppførte meg mye bedre.

Jeg syns det virker som at tenåringer som ikke får frihet, roter seg bort i mye mer trøbbel enn de som får tillit.

Er det bare jeg som ikke hadde super strenge regler? Eller er det bare sånn i Norge generelt?

Anonymous poster hash: 0e58d...a59

Jeg er enig i at foreldre bør vite hvor barna er til enhver tid og at det er vanlig høflighet og forventning om at barna spør før de drar avgårde - av høflighet, for å informere og fordi det vitner om respekt og dialog.

[sukkerspinnn]

Mener fremdeles at mye av den overvåkningen enkelte driver med der borte hat mer med kultur å gjøre enn med faktiske farer. Fokus på å adlyde foreldre, mer enn på å utvikle selvstendige, tenkende ungdom.

Det er sykt hvor langt "stranger danger" har gått i USA. I tillegg til det du nevner kan en annen forklaring være at amerikanere er flinke til å relatere seg til alle andre amerikanere. "Hvis det kan skje i en vanlig småby i Texas, hvorfor ikke på et lignende sted i Arkansas, Minnesota, Wisconsin osv osv...". Ikke så rart siden stedene ser like ut, har samme kultur og samme språk, men de glemmer at det gjelder et helt kontinent.

Vi europeere tenker jo ikke at "hvis dette kan skje i en landsby i Polen kan det vel skje i bygda mi også?"