Gå til innhold

"Han i magen er ikke så viktig.."


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Som de andre sier, det er helt naturlig ting å si for et barn. Faktisk uansett om det blir hel- eller halvsøsken.

Når min yngste fikk et nytt søsken hos far ble det mye sjalusi og drama. Men hjemme her, fordi hun fikk ikke lov til å snakke om det hos far og stemor. Hennes problem var at hun følte sjalusi fordi hennes nye søsken kom til å se pappa mye mer enn henne. Det andre barnet her var så stor at hun ikke slet med slike følelser, var mer flau over hva far hadde gjort.

Vel nå har de begge god kontakt med lillesøster og har forgudet henne fra hun kom. Men det er ikke takket være far og søsterens mor (ikke stemor mer du hun er flyttet) dessverre, den jobben tok jeg og min mann og andre familiemedlemmer. Når barnet kom ble de også holdt vekk, fikk ikke holde, ble ikke involvert og ble veldig lei seg av den grunn også. Heldigvis hadde farens bror også fått en baby rett før, og der fikk de være involvert så mye de ønsket.

Det er viktig å snakke med barna om dette. Ta det opp på en skikkelig måte. Det gjelder uansett hvilken relasjon søsken har. Jeg fikk også reaksjon hos eldste når vi fikk yngste, men vi snakket mye om dette med følelser og involverte henne i hele graviditeten. Og hun fill alenetid med oss begge to både før og etter, og det tok bort sjalusien. Ofte etter en fødsel så er alle opptatt av den minste og den eldste kan føle seg utelatt og oversett, det gir veldig grobunn for sjalusi.

Anonymous poster hash: de684...7ef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det virker faktisk som om babyen i magen er viktigere for deg enn 8-åringen, og at du ikke ønsker å dele oppmerksomheten med ham, men helst vil ha fullt fokus på babyen.

Anonymous poster hash: 0e9ca...9de

Innerst inne er vel eget barn viktigere enn stebarn, uansett hvordan man vrir og vender på det. Men man viser ikke det til barna!

Anonymous poster hash: 4ef81...abd

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jo ikke syntes det var mer i orden om eget barn hadde gått rundt å trodd han/hun var viktigere enn andre heller?

Vi er jo likeverdige alle her i huset.

Ts

Anonymous poster hash: 3e720...cf6

Jeg tror bare ikke du hadde reagert på samme måte hvis det var ditt eget barn som hadde sagt det. Problemet her er at du tenker på dette som om han faktisk mener det, og han er i stand til å tenke som en voksen rundt dette med å få et nytt søsken.

Jeg er på ingen måte en av stemor haterne her inne.

Er selv stemor og mor. Og jeg synes mange stemødre er flinke.

Du sier at du reagerer fordi det ikke er noe bra at han ser seg selv som viktigere.

Han har jo ennå ikke lært meningen med hva han sier, og han handler og tenker alt ut ifra sitt 8 årige hode. Du gjør det samme som voksen, det er det jeg reagerer på.

Anonymous poster hash: 33310...cba

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle barna er like viktig her i huset, om de er inni eller utenfor magen. Og alle barna skal få spesiell tid alene med en voksen hvor man koser seg med å gjøre noe ekstra hyggelig sammen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror bare ikke du hadde reagert på samme måte hvis det var ditt eget barn som hadde sagt det. Problemet her er at du tenker på dette som om han faktisk mener det, og han er i stand til å tenke som en voksen rundt dette med å få et nytt søsken.Jeg er på ingen måte en av stemor haterne her inne.Er selv stemor og mor. Og jeg synes mange stemødre er flinke.Du sier at du reagerer fordi det ikke er noe bra at han ser seg selv som viktigere. Han har jo ennå ikke lært meningen med hva han sier, og han handler og tenker alt ut ifra sitt 8 årige hode. Du gjør det samme som voksen, det er det jeg reagerer på. Anonymous poster hash: 33310...cba

Kanskje fordi det er vanskeligere å sette seg inn i barns situasjon før man har egne barn?

Anonymous poster hash: c3740...424

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte at her i huset er alle like viktige, til og med katta. Ingen som er mer viktige enn andre her.

Synes ikke noe om det om barnet skal gå med den holdningen heller.

Ts

Anonymous poster hash: 3e720...cf6

Barnet har ikke en slik "holdning" på samme måte som vi voksne kan ha negative holdninger - han sier det han gjør fordi han er et barn, ikke fordi det gjenspeiler hans personlighet i det store og hele.

Selv fikk jeg en halvsøster da jeg var syv år. Jeg husker jeg strigråt i flere timer da min far fortalte meg at hans nye kone var gravid og at jeg skulle få et søsken. Jeg var helt knust! Men det gikk jo over da halvsøsteren min ankom, og jeg oppdaget i praksis at pappa var like opptatt av meg og glad i meg som før. Min halvsøster og jeg har alltid hatt et nært og godt forhold.

Jeg og barnet har snakket noe rundt baby, og hva h*n føler og tenker om det hele. Barnet forteller da hva h*n tenker, og så snakker vi om det. Helt ærlig så tror jeg ikke far er like flink til å snakke med barnet på den måten, og det er jo litt synd.

Sier til barnet at det er fint at h*n er såpass stor, for da kan h*n være med å hjelpe til om h*n ønsker det, og at h*n har erfaring fra sin mor som også har 1 barn til.

Og som sagt, så har jeg sagt at alle her i huset er like viktige.

ts

Anonymous poster hash: 3e720...cf6

At alle i huset er like viktige er greit nok, men jeg tror ikke fokuset bør være å innprente dette hos barnet - det er ikke det som er kjernen her. Det barnet egentlig sier, er at han er usikker på sin egen status og rolle nå som det kommer et halvsøsken. Og det er fullstendig normalt!

Jeg synes min far og stemor løste det veldig fint da min halvsøster lå i magen. De fokuserte på hvor kjekt det ville bli for det nye barnet å ha en eldre søster som var så flink, snill og hadde masse å lære bort! Husker min far alltid sa at det nye barnet kom til å se opp til meg, for jeg var en så god jente. I tillegg ble jeg veldig inkludert i forberedelsene, jeg fikk velge hvordan babyens rom skulle se ut, vi snakket sammen om fine navn, etc. På den måten var det nye barnet noe vi som familie var sammen om, ikke en truende person som skulle ta over min plass.

Gi det store barnet kjærlighet, positiv oppbygging og inkludering i graviditets- og spedbarnstida, så går familieforøkelsen veldig bra. :)

Anonymous poster hash: 8d8cf...9ec

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tydlig sjalu og engstelig for at kommende barn skal ta alt fokuset vekk fra han. Dette har jeg merket med endel barn, og tror nok dette er naturlig. Ikke så mye mer å tenke om det :)



Anonymous poster hash: ac73e...665
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnet har ikke en slik "holdning" på samme måte som vi voksne kan ha negative holdninger - han sier det han gjør fordi han er et barn, ikke fordi det gjenspeiler hans personlighet i det store og hele.

Selv fikk jeg en halvsøster da jeg var syv år. Jeg husker jeg strigråt i flere timer da min far fortalte meg at hans nye kone var gravid og at jeg skulle få et søsken. Jeg var helt knust! Men det gikk jo over da halvsøsteren min ankom, og jeg oppdaget i praksis at pappa var like opptatt av meg og glad i meg som før. Min halvsøster og jeg har alltid hatt et nært og godt forhold.

At alle i huset er like viktige er greit nok, men jeg tror ikke fokuset bør være å innprente dette hos barnet - det er ikke det som er kjernen her. Det barnet egentlig sier, er at han er usikker på sin egen status og rolle nå som det kommer et halvsøsken. Og det er fullstendig normalt!

Jeg synes min far og stemor løste det veldig fint da min halvsøster lå i magen. De fokuserte på hvor kjekt det ville bli for det nye barnet å ha en eldre søster som var så flink, snill og hadde masse å lære bort! Husker min far alltid sa at det nye barnet kom til å se opp til meg, for jeg var en så god jente. I tillegg ble jeg veldig inkludert i forberedelsene, jeg fikk velge hvordan babyens rom skulle se ut, vi snakket sammen om fine navn, etc. På den måten var det nye barnet noe vi som familie var sammen om, ikke en truende person som skulle ta over min plass.

Gi det store barnet kjærlighet, positiv oppbygging og inkludering i graviditets- og spedbarnstida, så går familieforøkelsen veldig bra. :)

Anonymous poster hash: 8d8cf...9ec

Sånn gjorde vi det også når jeg gikk gravid med minstejenta :)

Fokuserte på at babyen var heldig som fikk henne som storesøster, at babyen kom til å se opp til henne og ville lære seg alt det hun kan, spurte henne hvilke navn hun likte best, fikk være med å velge ut klær og ting til babyen osv. Etter at babyen var født så holdt vi en egen storesøsterfest for å feire at hun var blitt storesøster, der hun fikk komme med ønskemeny til middag, ei kake, og det vanket noen smågaver fra oss og besteforeldre :)

Edit:

Hun var litt over 6 år da hun ble storesøster.

Endret av skruf
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøs på med kjærlighet! Og det unike ved akkurat ham som ikke babyen har.

Jeg gjør det med mine egne barn. Jeg sier ting som:

"Vi er så glade i deg. Vi elsker dere begge to like mye, men det er bare du som er vår egen Petter!"

"Å, så deilig det er at du er blitt så stor at du klarer X selv. Jeg gleder meg til lillebror også får til det."

Det er jo ikke det minste rart at han er spent og usikker.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte at her i huset er alle like viktige, til og med katta. Ingen som er mer viktige enn andre her.

Synes ikke noe om det om barnet skal gå med den holdningen heller.

Ts

Anonymous poster hash: 3e720...cf6

Setter du virkelig lik verdi på 8-åringen og katta? Hmmmm.

Anonymous poster hash: 6bc2f...649

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klaske panne*

Beklager, er nok feber og tåkesyn som gjorde at jeg leste helt feil!

Hehe jeg leste helsesøster også, men så, så jeg at det manglet en S og tenkte det var skrivefeil, helt til jeg så alderen :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For denne 8-åringen, er selvfølgelig han selv den viktigste i verden, deretter foreldrene hans. Katta og et foster i magen til stemor kan ikke sammenlignes i hans verdensbilde, og ER faktisk ikke like "viktig", hvis viktig betyr tilstede her og nå, hva som betyr noe for ham, og som han trenger å være viktig for. Mener du at ungen skulle synes at en ikke-født søsken er viktigere/like viktig ? Det virker som du går ned på hans nivå "hvem er finest", hvem elsker du mest?", "Liker du meg bedre enn søskenene mine?" Barn trenger bekreftelse på at de er de viktigste i verden, daglig og ukentlig. Har man søsken, må man selvfølgelig tilpasse svarene til "elsker deg høyest, og elsker bror like høyt, og DERE er de beste i verden" Men ikke katta. Ikke fetteren eller nabogutten eller en ikke-eksiterende søsken.

Hvis denne gutten i det hele tatt reflekterer over barnet i magen, er det på et meget enkelt nivå, nytt søsken er en trussel, han kan fort komme til å miste status som den viktigste/den dere elsker mest. Klart det er skremmende.

Men det kan ha vært en enkel kommentar som som du parerte greit også, vi var ikke der. "Pappa er dum" "Ingen i vår familie er dumme". "Jeg er viktigst" "Alle er viktige". da er ikke det noe mer for deg å fundere på heller.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...