"Han i magen er ikke så viktig.."

[AnonymBruker]

Verdens yngste helsesøster

Jeg skrev helsøster, ikke helsesøster. Og gjorde det for å understreke for Ts at ikke bare halvsøsken har ambvalente følelser for barn i mammas eller stemors mage.

Forstår du vitser, men forstår ikke hvorfor

Anonymous poster hash: 5cf1b...c33

[LillaFrosk]

Personlig ville jeg tatt en prat med barnet.

Forsikre seg om at han VET han er elsket, og at dere vil ha tid til ham (samt at dere kanskje burde ta til dere det at han mulig føler seg litt tilsidesatt og mindre viktig for tiden), men også fortelle at barnet i magen er like viktig (men at selv om babyen kommer vil dere være like glade i ham!).

Altså.. Gi barnet en bekreftelse på seg selv - men også fokuser på at baby i magen er viktig.

[AnonymBruker]

Men da får jeg bare ta det som vanlig sjalusi, og satse på at det ikke blir så ille når lillemann kommer. Ble vel kanskje tatt litt på senga av den kommentaren

Barnet er alvorlig til å styre og ordne også f. eks i vugga/senga/vogna, så tror nok h*n gleder seg litt også.

ts

Anonymous poster hash: 3e720...cf6

[Solsikke84]

Jeg ville også fokusert litt på barnets rolle. Bruk superlativer. Du er eldst, størst, flinkere og kan lære han som er yngst, minst så han kanskje blir like flink når han blir like gammel.

En mor i barnehagen gav det rådet til en annen mor som ventet nr to, de hadde fått tipset av en barnepedagog, for å understreke at den eldste har en unik rolle og er et individ som ikke skal erstattes av et nytt barn, men skal få selskap av et annet barn som er annerledes enn det eldste.

[Gjest Mythic]

Jeg skrev helsøster, ikke helsesøster. Og gjorde det for å understreke for Ts at ikke bare halvsøsken har ambvalente følelser for barn i mammas eller stemors mage.

Forstår du vitser, men forstår ikke hvorfor

Anonymous poster hash: 5cf1b...c33

*klaske panne*

Beklager, er nok feber og tåkesyn som gjorde at jeg leste helt feil!

[AnonymBruker]

"..det er det jeg som er!"

Sagt av stebarn, 8 år.

Trenger ingen videre forklaring om at jeg er gravid, vel.

Men hva skal man tenke om dette?

Anonymous poster hash: f7c07...d36

Dette skal du ikke bry deg om, barn sier mye rart. Datteren min sa mye og mente mye om sin egen bror i magen. Glem det og ikke legg mer i det enn det det er. Det betyr ingenting.

Anonymous poster hash: 33310...cba

[skruf]

Tror det er ganske normalt at barn sier sånn, søskensjalusi og usikkerhet rundt endring i familiedynamikken. Synes det er bra at du har snakket med han og sagt at alle er viktige (til og med katta ).

Da jeg fikk en lillebror så gjorde jeg avtale med postdama at hun skulle få han hvis jeg fikk en stor pakke i bytte av henne..... ei stund senere så kom hun på døra med en stor pakke (bodde på landet, og på den tiden var det vanlig med landpostbud som leverte pakker på døra kontra at man måtte hente på postkontor) og sa til meg at nå hadde hun med pakke og var klar for å ta med seg lillebror.... 1stk hysterisk Skruf som aldri i livet ville gi fra seg lillebroren sin alikevel

Så, barn kan si mye rart og irrasjonelt når de skal bli eller har blitt storesøsken!

[AnonymBruker]

Men da får jeg bare ta det som vanlig sjalusi, og satse på at det ikke blir så ille når lillemann kommer. Ble vel kanskje tatt litt på senga av den kommentaren

Barnet er alvorlig til å styre og ordne også f. eks i vugga/senga/vogna, så tror nok h*n gleder seg litt også.

ts

Anonymous poster hash: 3e720...cf6

Er du samme ts som følte at faren kun brydde seg om barnet når han hadde samvær, og som ikke gav nok oppmerksomhet til deg og graviditeten?

Du skriver om holdninger til gutten, men jeg merker en holdning hos deg. Det virker ikke som at DU synes alle er like viktige, selv om du sier du har sagt til han at alle er like viktig.

Å bli satt ut av en slik kommentar av at barn på 8 år synes jeg er ganske hårsårt. Du må da klare å sette deg inn i et barnesinn som lenge har hatt pappa for seg selv, og nå forbereder seg på å måtte dele. Det er ofte verre å bli storesøsken som 6-7-8-åring enn som 2-3-åring, for man er på et helt annet nivå intellektuelt. Mitt barn på tre skjønner at det kommer en baby, og har ikke kommet med noen negative utsagn, men så klarer ikke han å forstå hvilke konsekvenser det kan ha å få et søsken. En åtteåring skjønner at det blir mindre tid til h*n, og at pappa nå kommer til å være glad i et annet barn også. Det kan være ganske vanskelig å takle, og derfor kommer barnet med slike utsagn for å se hva slags reaksjoner h*n får tilbake.

Anonymous poster hash: 67295...ff3

[AnonymBruker]

"..det er det jeg som er!"

Sagt av stebarn, 8 år.

Trenger ingen videre forklaring om at jeg er gravid, vel.

Men hva skal man tenke om dette?

Anonymous poster hash: f7c07...d36

Dette var vel en bra anledning å prate med barnet og spørre den. Vi her er jo ikke tankelesere.

Anonymous poster hash: bc3bc...7e5

[Gjest Runforit]

Han i magen er jo litt fjernt for et barn. Hadde ikke tenkt over det. Blir nok noe helt annet når han kommer ut tenker jeg.

[AnonymBruker]

Tenker straks på den litt såre "barnas supershow"-sangen, der en gutt i 8-års alderen synger så inderlig: "Før var jeg alltid den beste på jord, så kom han andre, og nå er jeg stor".

Anonymous poster hash: 8f347...262

[AnonymBruker]

*klaske panne*

Beklager, er nok feber og tåkesyn som gjorde at jeg leste helt feil!

Jeg leste også helsesøster. Jeg leste også "jeg sa helsesøster, ikke helsesøster" da brukeren svart deg, og trodde vedkommende var splitter pine gal. Og jeg har ikke feber engang.

TS: Biologisk mor har også fått barn i nytt forhold, så denne gutten har kanskje noen erfaringer om hvordan det er? Det kan ikke være lett å havne i en tilværelse hvor familien splittes og det plutselig kommer nye barn med ny partner hos begge forldrene. Jeg synes ikke det er rart om han føler han hans posisjon kan være litt truet. Sånn er det jo også med helsøsken, men jeg tenker det kan føles verre for en halvbror som flytter ut og inn av hjemmet.

Det vi gjorde for at storebror her ikke skulle føle seg tilsidesatt da lillesøster kom, var at vi begge tok oss mye tid til å gjøre ting sammen med bare han, og at vi lot ham hjelpe til med babyen når han hadde lyst. Vi fokuserte ikke i det hele tatt på hvor "stor og flink" han var, fordi jeg tror det også kan føles sårt, å ikke få være liten lenger. Vi fokuserte mye på hvor glad lillesøster så ut til å være i ham, og at det så ut som hun likte nærværet hans. Han var også den første hun smilte til, mens han sto ved stellebordet og tøyset med henne mens jeg skiftet bleie.

Anonymous poster hash: bdb12...be0

[AnonymBruker]

Svarte at her i huset er alle like viktige, til og med katta. Ingen som er mer viktige enn andre her.

Synes ikke noe om det om barnet skal gå med den holdningen heller.

Ts

Anonymous poster hash: 3e720...cf6

Jeg blir skeptisk til hvordan du vil takle det når barnet er født. Det er helt naturlig at søsken føler sjalusi og de kan si og gjøre mye for å få oppmerksomhet. Det vet jeg som har flere barn og vært igjennom det.

Hvis du reagerer så mye på en så liten kommentar nå, så værer jeg problemer i fremtiden.

Jeg tror du hadde fått sjokk hvis du hadde hørt hva mine sa når det kom nytt barn til.

Jeg tror ikke barnet er den eneste som er sjalu her. Jeg håper du klarer å legge slike følelser til side og fungere som en god stemor for gutten. Husk han er bare et barn, han har liten konsekvens analyse og styres av følelsene sine.

Anonymous poster hash: 33310...cba

[AnonymBruker]

Det er flott for dere som har vært igjennom det, og har erfaringer fra slike situasjoner.

Men det må være rom for oss andre som ikke har vært i slike situasjoner før, å spørre, uten at man blir hengt for det.

Jeg spurte et enkelt spørsmål, og det har jeg nå fått svar på det, så takk til de som svarte!

Ts

Anonymous poster hash: 3e720...cf6

[AnonymBruker]

Det er flott for dere som har vært igjennom det, og har erfaringer fra slike situasjoner.

Men det må være rom for oss andre som ikke har vært i slike situasjoner før, å spørre, uten at man blir hengt for det.

Jeg spurte et enkelt spørsmål, og det har jeg nå fått svar på det, så takk til de som svarte!

Ts

Anonymous poster hash: 3e720...cf6

Er alltid noen som finner på en grunn til å kritisere, ignorer det. Syns du hører fornuftig ut, dette går nok fint

Anonymous poster hash: e0acc...8eb

[AnonymBruker]

TS, overse de to bitre-stemors-hatere kommentarene som har poppet inn (snart blir det flere å). Jeg synes du takler dette bra

Anonymous poster hash: 1e01e...b5f

[AnonymBruker]

Svarte at her i huset er alle like viktige, til og med katta. Ingen som er mer viktige enn andre her.

Synes ikke noe om det om barnet skal gå med den holdningen heller.

Ts

Anonymous poster hash: 3e720...cf6

Synes du virker i overkant hårsår her....ville du hatt samme holdningen om stebarnet var ditt eget?

Anonymous poster hash: 22924...bc7

[AnonymBruker]

Det virker faktisk som om babyen i magen er viktigere for deg enn 8-åringen, og at du ikke ønsker å dele oppmerksomheten med ham, men helst vil ha fullt fokus på babyen.

Anonymous poster hash: 0e9ca...9de

[AnonymBruker]

Synes du virker i overkant hårsår her....ville du hatt samme holdningen om stebarnet var ditt eget?

Anonymous poster hash: 22924...bc7

Hadde jo ikke syntes det var mer i orden om eget barn hadde gått rundt å trodd han/hun var viktigere enn andre heller?

Vi er jo likeverdige alle her i huset.

Ts

Anonymous poster hash: 3e720...cf6

[AnonymBruker]

"..det er det jeg som er!"

Sagt av stebarn, 8 år.

Trenger ingen videre forklaring om at jeg er gravid, vel.

Men hva skal man tenke om dette?

Anonymous poster hash: f7c07...d36

Han er 8 år ... barn sier mye rart, men han pratet jo kun ut ifra sitt ståsted. Han er for liten til å forstå hva han sier sånn egentlig. Når han er 18 år vil han ikke huske at han sa det engang.

Om du tok deg nær av dette, må du rett og slett jobbe med deg selv. Barn sier mye rart, og de tenker som barn, og tenker kun utifra sitt eget ståsted,

så da får du ta det som en voksen som kan tenke fra flere ståsted.

Han mente iallfall ikke at barnet i magen din er mindre viktig enn han, men han bare uttrykte seg som barn flest at HAN ER VIKTIG, HAN OG! også må du le av det, hehe, det er jo ikke vondt ment, men det virker ikke som om du helt har forståelsen for hvordan barn fungerer inni hodet sitt.

En voksen person ville ledd og sagt, "ja det er du. Du er like viktig som barnet i magen og alle andre barn." også kunne du gitt han en klem.

Husker jeg hadde så mange søskenbarn, og jeg likte det ikke. Jeg var vel 10 år da den yngste tanten min pratet om at hun ville bli gravid igjen. Da tenkte jeg "ånei, ikke flere søskenbarn" også sa jeg, "nei, det syns jeg ikke."

Tanten min ble dødsfornærma, men hun forstod jo ikke hvorfor jeg sa som jeg sa. Jeg tenkte kun fra mitt ståsted, og jeg var for liten til å tenkte som en voksen,

men jeg hadde selvfølgelig ikke noe imot at hun fikk et barn til.

Men jeg tenkte så mye på at folk reagerte sånn på hvor mange søskenbarn jeg hadde.

Alle hadde vel alt fra 1 til 20 på begge sider av familien, mens jeg hadde over 30...og dette kunne folk kommentere og det syns jeg var så ekkelt ...

Anonymous poster hash: 43e53...8c4