Sier ifra meg omsorgen.

[AnonymBruker]

Tror dere at jeg gjør dette for moro skyld? Jeg har prøvd ALT jeg kan. Jeg kan heller ikke slutte å jobbe da det vil ødelegge meg totalt og jeg ikke har økonomi til det. Kan nevnes at gutten gjør seg ut, slår søskenene sine og sier de styggeste ting til de. Han ødelegger vegger og inventar i huset og han tørker avføring over hele huset. Så til dere som mener jeg ødelegger han/gir han ekstra bagasje. Prøv dette før dere uttaler dere. Jeg VET at å havne i fosterhjem KAN medføre ytterligere plager for han men disse som har denne saken vil lete nøye for å finne de rette fosterforeldrene. Dette er bedre enn å la situasjonen ødelegge ytterligere to barn som lider under dette. TS

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

[AnonymBruker]

Foreldre har plikt til å verne om søsken. Det som kunne skjedd i HI sitt tilfelle er at søsken hadde blitt tatt ut av hjemmet dersom gutten feks. er voldelig og kan skade søsken, kan skade seg selv i påsyn av søsken og lager kaos så søsken sin omsorgssituasjon blir dårlig. Det er neppe ønskelig at 3 barn skal bli skadelidende.

Ja, det er en brutal verden. Men å skjerme søsken er faktisk utrolig viktig.

Anonymous poster hash: 604ef...a0d

Var nettopp dette som skjedde her. "problemet" var at jeg selv ikke visste konsekvensen av å fortelle hvor mye jeg slet, før BV sto på døren få dager senere, og jeg gikk fra å se broren min hver dag til tre ganger i året. Har slitt mye psykisk pg.a. dette i etterkant, så det er også uhyre viktig å forberede søkenene på dette. Selv om jeg innerst inne vet at det var til det beste for alle, så kjenner jeg fortsatt på den dårlige samvittigheten.

(selvfølgelig ikke bare pg.a. meg, dråpen var nådd for foreldrene også)

Anonymous poster hash: fd39c...c39

[Gjest Vampen]

Foreldre har plikt til å verne om søsken. Det som kunne skjedd i HI sitt tilfelle er at søsken hadde blitt tatt ut av hjemmet dersom gutten feks. er voldelig og kan skade søsken, kan skade seg selv i påsyn av søsken og lager kaos så søsken sin omsorgssituasjon blir dårlig. Det er neppe ønskelig at 3 barn skal bli skadelidende.Ja, det er en brutal verden. Men å skjerme søsken er faktisk utrolig viktig. Anonymous poster hash: 604ef...a0d

Det er jeg også fullstendig klar over. Men her ser det ut til å være et ønske fra mor at han flyttes, ikke et krav fra BV med basis i hensynet til søsken. Om mor ønsker å sende ham avgårde, så er det sikkert det beste. En 11 åring plukker fort opp ting. Jeg blir like fullt provosert og får vondt av gutten. Begge foreldrene har allerede sviktet. Far i form av omsorgssvikt og vold, og mor i form å ikke få gutten ut av situasjonen. Før BV altså tar ham ut. Og hvordan vil 11 åringen oppleve å bli sendt vekk igjen? Som et fornuftig tiltak? Eller nok et svik? Og hva gjør begrunnelsen med selvfølelsen til en gutt som allerede er påført en stor emosjonell belastning? Hele greia er regelrett tragisk. Enkelte burde ikke ha lov til å formere seg.

[Jobbermedbarn]

Jeg må bare si at det er nesten så jeg ikke orker og lese dette...Dessverre har jeg en lignende situasjon i min fam der et barn bærer ansvar for en ødelagt familie, og en ødelagt storfamilie som var ødelagt lenge før han ble født...Han bor dessverre fortsatt sammen med foreldre som har lagt all skyld på han...

Så på den ene siden har jeg lyst til og si at det er helt grusomt og gi opp sitt eget barn, på den andre siden kan jeg se det er det beste... Jeg føler med deg mor, men jeg håper gutten din kommer til noen som har masse overskudd og gir han trygghet, kjærlighet og ikke minst tar fra han følelsen han sikkert har at han er problemet!

Hjertet mitt gråter for gutten din...

[AnonymBruker]

Dette er også en beslutning barnevernet har kommet fram til med hensyn til de andre barna. TS

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

[Gjest Vampen]

Tror dere at jeg gjør dette for moro skyld? Jeg har prøvd ALT jeg kan. Jeg kan heller ikke slutte å jobbe da det vil ødelegge meg totalt og jeg ikke har økonomi til det. Kan nevnes at gutten gjør seg ut, slår søskenene sine og sier de styggeste ting til de. Han ødelegger vegger og inventar i huset og han tørker avføring over hele huset. Så til dere som mener jeg ødelegger han/gir han ekstra bagasje. Prøv dette før dere uttaler dere. Jeg VET at å havne i fosterhjem KAN medføre ytterligere plager for han men disse som har denne saken vil lete nøye for å finne de rette fosterforeldrene. Dette er bedre enn å la situasjonen ødelegge ytterligere to barn som lider under dette. TSAnonymous poster hash: 02f8e...e93

Det er godt mulig dette er den beste løsningen, og jeg håper dette hjelper gutten. Men ja, jeg mener helt oppriktig at dere foreldre har skylda for å ha ødelagt denne gutten. Jeg får vondt av det du beskriver, dette er et barn som har det forferdelig vondt. Og han har ikke blitt slik av seg selv. Dette er skader han har fått fordi de to menneskene som burde ha vært der for ham, har sviktet. Totalt.

Så beklager å være dømmende, men min sympati ligger utelukkende hos barna.

[AnonymBruker]

Tror dere at jeg gjør dette for moro skyld? Jeg har prøvd ALT jeg kan. Jeg kan heller ikke slutte å jobbe da det vil ødelegge meg totalt og jeg ikke har økonomi til det. Kan nevnes at gutten gjør seg ut, slår søskenene sine og sier de styggeste ting til de. Han ødelegger vegger og inventar i huset og han tørker avføring over hele huset. Så til dere som mener jeg ødelegger han/gir han ekstra bagasje. Prøv dette før dere uttaler dere. Jeg VET at å havne i fosterhjem KAN medføre ytterligere plager for han men disse som har denne saken vil lete nøye for å finne de rette fosterforeldrene. Dette er bedre enn å la situasjonen ødelegge ytterligere to barn som lider under dette. TS

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

Nei, jeg tror du gjør det eneste mulige i situasjonen slik den er nå.

Og tilgi meg om jeg trekker det for langt, men jeg lurer på hva som har skjedd her tidligere - hvorfor er ikke gutten tatt ut av situasjonen før det har gått så langt at han åpenbart er alvorlig skadet?

Det skal ufattelige mengder grov vold til for å skade så sterkt - og jeg forstår bare ikke hvordan samtlige rundt gutten, deg inkludert, har klart å se på skadene skje uten at han ble tatt fra faren.

Var det manglende bevis? Gikk du til rettssak og kontaktet BV - forsøkte du ta gutten fra far?

Har du snakket med fastlege/familievernkontor og alle instanser fra et tidlig tidspunkt?

Det kan godt hende du har det og har vært fullstendig maktesløs, men jeg hadde virkelig gjort alt i min makt for å få mitt eller andres barn ut av en slik situasjon fortest mulig.

Og jeg nekter tro at ingen kan ha visst noe som helst før skaden var total og fullstendig.

Men igjen; dette er for guttens beste sannynligvis - men han er altså ødelagt for livet, og har bltt sviktet av deg også. Selv om det denne gangen er rett.

Jeg har og vanskelig for å tro på at far før aldri har vist tegn til noe som helst, klarer gjennomføre grov vold i årevis uten at noen merker noe - og så plutselig utfra intet er gutten så skadet at det måte gjennomføres tiltak.

Anonymous poster hash: 2f26b...922

[AnonymBruker]

Det er jeg også fullstendig klar over. Men her ser det ut til å være et ønske fra mor at han flyttes, ikke et krav fra BV med basis i hensynet til søsken. Om mor ønsker å sende ham avgårde, så er det sikkert det beste. En 11 åring plukker fort opp ting. Jeg blir like fullt provosert og får vondt av gutten. Begge foreldrene har allerede sviktet. Far i form av omsorgssvikt og vold, og mor i form å ikke få gutten ut av situasjonen. Før BV altså tar ham ut. Og hvordan vil 11 åringen oppleve å bli sendt vekk igjen? Som et fornuftig tiltak? Eller nok et svik? Og hva gjør begrunnelsen med selvfølelsen til en gutt som allerede er påført en stor emosjonell belastning? Hele greia er regelrett tragisk. Enkelte burde ikke ha lov til å formere seg.

Du er svært hard mot HI uten å kjenne hele sitasjonen. Du leser hva hun skriver vedr. det barnet gjør hjemme og da er HI svært virkelighetsnær når hun selv ser at gutten må ut av hjemmet. Hun trenger verken tvang eller at offentlige instanser skal realitetsorientere henne. Hun er klar over situasjonen og hun gjør det hun kan før å hjelpe de to andre barna hun har.

Jeg har møtt foreldre i slike situasjoner. Det er ingenting å la seg provosere av. Det er slitne foreldre som tar tøffe valg. Å velge bort et eller flere av barna sine er ikke noe man gjør fordi ma "leker butikk". Når HI ikke kan gi gutten adekvat hjelp og når søsken lider under dette så tar hun det rette valget.

Anonymous poster hash: 604ef...a0d

[AnonymBruker]

Stakkars gutt

Ble ikke dette oppdaget før nå?

Merket de ikke noe på skole? Merket ikke du noe når du hadde samvære tidligere? Han kan ikke bare plutselig ha blitt helt ødelagt.

Håper gutten får komme til et hjem med god kompetanse på barn i denne situasjonen og at det veier opp for at han atter en gang må bytte hjem.

Jeg skjønner at du ikke har kompetanse og krefter til å ha han, og at det går utover søsknene. Men jeg skjønner ikke hvordan det kan ha gått så langt.

Og hvorfor hadde faren han og du de to andre? Er det ikke vanlig å ha barna samlet?

Anonymous poster hash: f2f2c...f05

[Jobbermedbarn]

Du er svært hard mot HI uten å kjenne hele sitasjonen. Du leser hva hun skriver vedr. det barnet gjør hjemme og da er HI svært virkelighetsnær når hun selv ser at gutten må ut av hjemmet. Hun trenger verken tvang eller at offentlige instanser skal realitetsorientere henne. Hun er klar over situasjonen og hun gjør det hun kan før å hjelpe de to andre barna hun har. Jeg har møtt foreldre i slike situasjoner. Det er ingenting å la seg provosere av. Det er slitne foreldre som tar tøffe valg. Å velge bort et eller flere av barna sine er ikke noe man gjør fordi ma "leker butikk". Når HI ikke kan gi gutten adekvat hjelp og når søsken lider under dette så tar hun det rette valget. Anonymous poster hash: 604ef...a0d

Jeg er enig i det du skriver, men slik hun beskriver sin sønn er det ikke noe tvil om at dette er et barn som har vært traumatisert over lang tid...Det er kanskje det mange reagerer på her!

[kjøttkaker]

Det er godt mulig dette er den beste løsningen, og jeg håper dette hjelper gutten. Men ja, jeg mener helt oppriktig at dere foreldre har skylda for å ha ødelagt denne gutten. Jeg får vondt av det du beskriver, dette er et barn som har det forferdelig vondt. Og han har ikke blitt slik av seg selv. Dette er skader han har fått fordi de to menneskene som burde ha vært der for ham, har sviktet. Totalt.

Så beklager å være dømmende, men min sympati ligger utelukkende hos barna.

Støtter dette til det fulle! Og må si jeg reagerer på det TS skriver om sønnen sin, og hvordan hun beskriver han. Hans oppførsel som er "ubehagelig" for deg og hans søsken - som Vampen skriver - dette handler jo om at han har store psykiske plager som han ikke klarer å formidle på noen annen måte. Videre forstår jeg ikke hvorfor mor reagerte på at sønnen ble mishandlet hos far. Og hvorfor bodde han ikke hos mor? Ja, det er mye jeg ikke vet, og jeg håper inderlig at denne gutten får det godt etter hvert. Beklager mine forhåndsdømming, håper inderlig jeg tar feil. Dette skjærer så inderlig i hjerterota at jeg ikke har ord. Lurer forresten også veldig på hva skolen hans har å si til dette.

Endret 21. februar 2015 av kjøttkaker

[AnonymBruker]

Blir jævlig provosert av alle som kan sitte her å dømme uten å kjenne til hele historien.

Kjenner til en sak (som er en god del år gammel) hvor ei ble mor i ung alder og far til barna senere nektet henne å se barna. Hun turte ikke å gjøre annet enn å gjøre som han sa, før hun til slutt bestemte seg for at nok er nok og gikk til retten med det. Hun ble tildømt omsorg for begge barna.

Akkurat hva som var bagasjen til disse barna vet jeg ikke, men hun hadde store problemer med den eldste gutten da han ble rundt 13. Han var både større og sterkere enn henne, og banket henne flere ganger. Det samme gjorde han med sine søsken. Jeg vet hun var på tanken på gi opp barnet, men heldigvis fant de en løsning. Hadde de ikke funnet det hadde hun vært nødt til å gi han i fra seg da han var stadig nærmere å skade sine søsken.

Så verden er ikke alltid så svart hvit som den ser ut til.

Anonymous poster hash: 2f527...ac8

[AnonymBruker]

Min var veldig veldig vanskelig i noen år, fikk hjelp til å bryte mønsteret tidlig, nå er alt bare utrolig bra med en sunn god ungdom..

Ts, det er hjelp å få uten oms overt..han trenger en mamma også.

Anonymous poster hash: 435e3...f20

[AnonymBruker]

Jeg har valgt å si fra meg omsorgen for min sønn til barnevernet. Hvor lang tid tar det før han flytter? Hvor lang tid tar det før man får OK fra fylkesnemda? Skal nevnes at dette er ikke en akutt situasjon, ingen omsorgsvikt. Han bare krever mye mer enn jeg har å gi.

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

Har din sønn er alvorlig diagnose? Er han handicappet?

Er du spesielt veldig svak? Har du ingen god mann som hjelper til? Har han ingen far?

Anonymous poster hash: 651f4...ba8

[AnonymBruker]

Har din sønn er alvorlig diagnose? Er han handicappet?

Er du spesielt veldig svak? Har du ingen god mann som hjelper til? Har han ingen far?

Anonymous poster hash: 651f4...ba8

Kanskje du skal lese hele tråden før du uttaler deg?

Anonymous poster hash: 16f0a...6ea

[AnonymBruker]

Stakkars gutt

Ble ikke dette oppdaget før nå?

Merket de ikke noe på skole? Merket ikke du noe når du hadde samvære tidligere? Han kan ikke bare plutselig ha blitt helt ødelagt.

Håper gutten får komme til et hjem med god kompetanse på barn i denne situasjonen og at det veier opp for at han atter en gang må bytte hjem.

Jeg skjønner at du ikke har kompetanse og krefter til å ha han, og at det går utover søsknene. Men jeg skjønner ikke hvordan det kan ha gått så langt.

Og hvorfor hadde faren han og du de to andre? Er det ikke vanlig å ha barna samlet?

Anonymous poster hash: f2f2c...f05

Mistenker nok mange slike "hjem" for å gjøre det kun for pengenes skyld.

Anonymous poster hash: 651f4...ba8

[AnonymBruker]

Tror dere at jeg gjør dette for moro skyld? Jeg har prøvd ALT jeg kan. Jeg kan heller ikke slutte å jobbe da det vil ødelegge meg totalt og jeg ikke har økonomi til det. Kan nevnes at gutten gjør seg ut, slår søskenene sine og sier de styggeste ting til de. Han ødelegger vegger og inventar i huset og han tørker avføring over hele huset. Så til dere som mener jeg ødelegger han/gir han ekstra bagasje. Prøv dette før dere uttaler dere. Jeg VET at å havne i fosterhjem KAN medføre ytterligere plager for han men disse som har denne saken vil lete nøye for å finne de rette fosterforeldrene. Dette er bedre enn å la situasjonen ødelegge ytterligere to barn som lider under dette. TS

Anonymous poster hash: 02f8e...e93

Du er sterk som klarer og ta ett så vanskelig valg! Tror ingen mor klarer og sende bort barnet sitt hvis det ikke er høyst nødvendig. Håper det ordner seg for dere og at sønnen din får den hjelpen han trenger!

Anonymous poster hash: 16f0a...6ea

[AnonymBruker]

Mistenker nok mange slike "hjem" for å gjøre det kun for pengenes skyld.

Anonymous poster hash: 651f4...ba8

Man blir ikke akkurat rik, så å gjøre det for pengene sin del er et tapsprosjekt

Anonymous poster hash: 604ef...a0d

[Gjest Kaffelattn]

Beklager, men fy faen, for en bagasje dere to foreldre gir denne gutten!

Jeg leser tråden og får så vondt av hvor mange barn som blir behandlet så dårlig 😢

Det er så trist. Vi leser om det men får ikke gjort så mye.

Skulle ønske barn hadde et mye sterkere rettsvern.

Endret 21. februar 2015 av Kaffelattn

[Gjest Vampen]

Du er svært hard mot HI uten å kjenne hele sitasjonen. Du leser hva hun skriver vedr. det barnet gjør hjemme og da er HI svært virkelighetsnær når hun selv ser at gutten må ut av hjemmet. Hun trenger verken tvang eller at offentlige instanser skal realitetsorientere henne. Hun er klar over situasjonen og hun gjør det hun kan før å hjelpe de to andre barna hun har. Jeg har møtt foreldre i slike situasjoner. Det er ingenting å la seg provosere av. Det er slitne foreldre som tar tøffe valg. Å velge bort et eller flere av barna sine er ikke noe man gjør fordi ma "leker butikk". Når HI ikke kan gi gutten adekvat hjelp og når søsken lider under dette så tar hun det rette valget. Anonymous poster hash: 604ef...a0d

Ja, det er jeg, og det synes jeg faktisk er på sin plass. Igjen, det er godt mulig at dette er den rette avgjørelsen slik ting er nå. Det endrer ikke det faktum at her burde det ha vært gjort noe for lenge siden. Far utsatte barnet for vold og omsorgssvikt, hvor var mor? Hvordan fikk dette gå så langt at barnet er i en slik forfatning? I mine øyne har foreldre et soleklart ansvar for sine barn. Å være virkelighetsnær nok til å se at det er krise nå, gjør ikke at jeg bobler over av sympati med mor av den grunn.