Gå til innhold

Bitre mennesker.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

En ting som jeg alltid har undret meg over er mennesker som stadig vekk er bitre for et eller annet. Som oftest er de bitre for at foreldrene ikke gav de en god nok barndom ( og det trenger heller ikke å være ekstreme ting de har opplevd), det er ikke snakk om å glemme eller legge det bak seg. Hvis jeg hadde vært av den " bitre typen" så hadde jeg hatt god grunn til å surne, mugne og være bitter, for jeg har opplevd mer vondt enn de fleste men jeg klarer rett og slett ikke å kjenne på følelsen bitterhet, den er ikke tilstede i mitt liv og jeg klarer heller ikke å lokke den frem. Til dere som har vært mye bitter og/ eller kjenner mye på bitterhet i dag ( årsaken er ikke så viktig), hvordan oppleves det egentlig? Er det en smygende følelse som dere rett og slett ikke blir kvitt? Er dere ellers litt negative av natur, av typen som legger vekt på den ene regndagen i uken og helt ser bort fra de 6 soldagene? Det er sikkert litt merkelige spørsmål jeg stiller men jeg er rett og slett positivt nysgjerrig, for aner ikke hvordan den følelsen oppleves :-) .



Anonymous poster hash: 0dcc2...24c
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er bare alltid negativ og bitter. Heldigvis for meg er jeg også veldig morsom (ja, det hørtes jo bra ut når man skrev det ned). Men folk tror jo at jeg bare tuller og at jeg mener alt ironisk og får seg likesågodt en god latter. Jeg vet ikke hvorfor jeg er sånn, tror vel egentlig det er en form for kronisk depresjon jeg ikke blir kvitt, så har heller lært meg å leve med den og bruker den med svart humor, ironi og galgenhumor. Det blir vel en form for positiv-negativ i mitt tilfelle da. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg pleier å si at minus og minus blir pluss så da er jeg jo egentlig positiv after all.

Det er jo også litt vondt å ha det sånn, kunne jo ønske jeg genuint slapp å føle som jeg gjør, men har med årene som sagt lært meg å bruke det humoristisk og det virker som folk liker det veldig godt. Folk ler seg skakke, så da får jeg jo litt positive følelser av at andre vil le av meg.



Anonymous poster hash: 8543b...2cd
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er genuint lykkelig, men har opplevd så mye vondt at en viss følelse av mørke kommer av og til snikende. Da takler jeg det med galgenhumor og ironi, samt et skråblikk på livet slik hun over her. Det andre kan oppfatte som bitterhet er ofte bare en viss kynisk realisme fra min side.

Anonymous poster hash: 9315c...0f3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er noe man ofte vokser av seg. Det er vanlig for yngre mennesker å ha en slik holdning, spesielt når de blir kastet ut i voksenlivet og det ikke er like lett som de trodde.

Men når voksne mennesker er permanent bitre så tenker jeg faktisk at de er late. De bestemmer seg for en viss negativitet. Nå snakker jeg ikke om klinisk deprimerte, for det er en annen sak. Men man velger å skylle på alle andre.

Som regel gjelder det mer bortskjemte mennesker. De som fakisk har opplevd tragedier er litt mindre disponert for å skylde på andre for dersom de begynte med det, ville de drukne i selvmedlidenhet - fordi de HAR en grunn til å skylde på andre. De som er sinte på verden/menn/kvinner/samfunnet er oftest de som ikke gidder å ta tak i eget liv.



Anonymous poster hash: 14595...872
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud altså! Dere har jo ingen innsikt i hva det vil si å være menneske! Bitterhet kommer av erfaringer og frykt. Det er ikke alle som klarer å legge ting bak seg med et knips! Ting tar tid. I mellomtiden får dere som ikke liker bitterhet finne noen andre å omgås inntil dere forstår hvordan å takle mennesker som har sine bitre stunder.

Og bare så det er klart, vi alle har våre bitre stunder innimellom!

Endret av Tris
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har faktisk opplevd tragedier, og skylder ikke på andre. Følger dere med litt på verden og menneskers atferd, er det ikke alltid enkelt å bare være positiv hele tiden. Det blir naivt inntil det tåpelige. Bitterhet er ingen attraktiv egenskap nei, men dere dømmer slike mennesker litt lettvint synes jeg.

Anonymous poster hash: 9315c...0f3

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for min del hatt en rimelig heavy dose tragedier, og jeg er bitter ja, men ikke på andre. Bare generelt miserabel.



Anonymous poster hash: 8543b...2cd
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steamboat

Møter svært sjeldent bitre mennesker. Sikkert mange som har opplevd mye kjipt og kanskje fortsatt har det kjipt, men synes ikke de lar det gå ut over meg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verden er ikke en konkurranse om å være minst mulig bitter heller da.

Mener jeg også har lest tråder aka "hva er det med de som er så blide hele tiden?", der disse også blir kjempe-kritisert.

Haha!

Det er bare å gi opp menneskeheten med engang. :P

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk opplevd tragedier, og skylder ikke på andre. Følger dere med litt på verden og menneskers atferd, er det ikke alltid enkelt å bare være positiv hele tiden. Det blir naivt inntil det tåpelige. Bitterhet er ingen attraktiv egenskap nei, men dere dømmer slike mennesker litt lettvint synes jeg.

Anonymous poster hash: 9315c...0f3

TS snakker ikke om positivitet "hele tiden", livet går opp og ned. H*n snakker om det faktum at noen mennesker konsekvent tenker negativt, skylder på andre og er et offer for alt og alle - uavhengig av om det er relatert til tragedier de har opplevd.

Ingen har hevdet at man skal gå rundt i lykkerus.

Anonymous poster hash: 14595...872

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vanligvis veldig positiv, men er også bitter når det gjelder noen ting... Jeg har vært kronisk syk en god stund nå, og blir fryktelig bitter når folk syter og klager over småting, enten i virkeligheten, på tv eller facebook. Spesielt hvis jeg ser på reality tv og deltagerene klager over hvor grusomt det er... Det er jo noe de har meldt seg frivillig med på!!!

Men ja, følelsen ja... Jeg føler meg frustrert, oppgitt, sint og også skuffet over min egen situasjon...



Anonymous poster hash: 382b4...4c4
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS starter her :-) . Det er jo egentlig ganske interessant hvor forskjellige vi mennesker er. Jeg har personlig møtt få mennesker som virker kronisk bitre men noen har det jo blitt. Har alltid undret meg over hvordan man klarer å være bitter over lengre tid. Da tenker jeg mer på mennesker som alltid kommer tilbake til "hovedtemaet" i deres liv, nemlig hvor urettferdig de har blitt behandlet, alt det vonde de har opplevd etc, det virker som om de aldri blir ferdig med det. Jeg har kjent på for eksempel angst, den intense, dunkende redselen man kan få i visse situasjoner hvor den er grunnløs, altså ingen reell fare på ferde. Bitterhet derimot er jeg helt ukjent med, aner ikke hvordan den følelsen kjennes. Jeg vet det høres helt tåpelig ut, men er det slik at man setter seg ned og så begynner man å tenke på alt det vonde man har opplevd, sinnet kommer pga urettferdigheten man føler og så surner man fullstendig. Får man ikke lyse øyeblikk hvor man kanskje tenker at dette blir for dumt, det vil jo tross alt alltid være noen som har det verre enn en selv? Sist men ikke minst, har det vært en godkjent følelse ( det å være bitter) i familien, at man på en måte har lært at det å være bitter er en helt rasjonell følelse som man bare kan slippe løs? Hilsen en novise på bitterhet ;-) .

Anonymous poster hash: 0dcc2...24c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker, on 17 Apr 2014 - 16:09, said:

Jeg er bare alltid negativ og bitter. Heldigvis for meg er jeg også veldig morsom (ja, det hørtes jo bra ut når man skrev det ned). Men folk tror jo at jeg bare tuller og at jeg mener alt ironisk og får seg likesågodt en god latter. Jeg vet ikke hvorfor jeg er sånn, tror vel egentlig det er en form for kronisk depresjon jeg ikke blir kvitt, så har heller lært meg å leve med den og bruker den med svart humor, ironi og galgenhumor. Det blir vel en form for positiv-negativ i mitt tilfelle da. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg pleier å si at minus og minus blir pluss så da er jeg jo egentlig positiv after all.

Det er jo også litt vondt å ha det sånn, kunne jo ønske jeg genuint slapp å føle som jeg gjør, men har med årene som sagt lært meg å bruke det humoristisk og det virker som folk liker det veldig godt. Folk ler seg skakke, så da får jeg jo litt positive følelser av at andre vil le av meg.

Anonymous poster hash: 8543b...2cd

Det der høres ut som en kronisk depresjon som heter Dystemi, du får Google det, for kanskje det er hjelp å få :-) . Anonymous poster hash: 0dcc2...24c
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man grunner ikke så mye over livets urettferdighet som menneskers ondskap, tåpelighet og hensynsløshet. Man kjenner på følelsen av hevntørst og sinne...kanskje hat. Det går som regel over.

Anonymous poster hash: 9315c...0f3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en drittbarndom med foreldre som ruset seg osv, var veldig bitter de første årene etter at jeg flytta hjemmefra fordi jeg var så preget av det jeg hadde vokst opp med. Så gikk det opp for meg (doh) at mitt liv er mitt ansvar. Hva man blir utsatt for som barn er ikke ens eget ansvar, men hvordan man håndterer det som voksen er ens eget ansvar.

Er ikke bitter lenger, bare trist av og til. Glad jeg er kvitt bitterheten, den er som en gift. Mye bitterhet forsvinner når folk gidder/orker å ta ansvar for sine egne følelser.

De som er kronisk bitre hele livet orker vel ikke det da.



Anonymous poster hash: 54bbd...766
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

De har vel bare rotet seg inn i en blindvei. Jeg kjenner svært få som er bitre hele tiden, hele livet.

Anonymous poster hash: 9315c...0f3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

man har vel en sorg som spiser deg opp innvendig.

Man har det i bakhodet hele tiden,klarer ikke glemme.Derfor slår bitterheten ut i hverdagen.



Anonymous poster hash: 3532e...fdc
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bitter over at jeg havnet i rullestol og er helt avhengig av hjelp selv til kroppsvask. Jeg skylder ikke på noen, det var bare uflaks fra legenes side så jeg er ikke sint på de. Jeg tenker ikke negativt om alt og jeg ler ofte. Sorgen over at jeg har mistet mange muligheter og at det livet jeg ønsket ikke lenger er mulig er uhyre smertefull. Jeg synes det ville være rart om jeg ikke var bitter.

Anonymous poster hash: af078...e4b

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bitter fordi exen ødela livet mitt. Han dumpet som jeg var et par sko han ikke ville ha lenger. Jeg har brukt tusenvis av kroner på psykolog og antidepressiva og kommer til å ha kjærlighetssorg resten av livet.. og kommer til å være singel resten av livet. DET er kjipt. Og jeg er drittlei de som sier "legg det bak deg". Det er ikke så enkelt når du mister mannen i ditt liv og han skal ha barn med en annen! det kommer jo aldri til å skje meg :(



Anonymous poster hash: f691a...ac2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...