Hva er verst av å bli avvist pga personlighet eller utseende?

[AnonymBruker]

Ja, som overskriften sier; hva mener du er verst?

Selv har jeg et veldig bra utseende som gjør at jeg kan få oppmerksomhet fra de fineste guttene. Har vært på mange dates med gutter fra Tinder f.eks som virkelig er dødspene og populære. De har også likt mitt utseende.

For min del er det personligheten som gjør at jeg vanligvis blir avvist. Ikke avvist som i at daten snur i døren eller ikke vil treffe meg igjen, men avvist som i at det ikke blir noe forhold utav det.

Jeg er ganske sjenert og innadvendt som person, og opplever at dette trekker meg ned på "skalaen". Jeg er ikke typen som har mange venninner og et dødsspennende liv, selv om jeg har alt på stell når det gjelder økonomi, jobb, leilighet, god utdannelse osv.

Jeg er klar over at en kjæreste skal ha hele pakka, ikke bare et pent ytre, og innser jo at personligheten min er det som hindrer meg.

Noen ganger hadde jeg ønsket jeg heller hadde noen "skavanker" når det gjaldt utseendet, det er lettere å gjøre noe med enn personligheten. Jeg kommer aldri til å bli en superutadvent jente med masse karisma og sterk personlighet.

Hva syns du er verst; når personligheten eller utseendet ikke "holder mål"?

Og hva opplever du som din hemsko når det gjelder dating?

Anonymous poster hash: de10c...087

[AnonymBruker]

Min hemsko er nok utseendet.

Men jeg opplever det ikke som stress, mer som en forsikring mot overfladiske menn

Anonymous poster hash: 2f6d6...56b

[Gjest Tris]

Jeg tror at enkelte som blir avvist pga sin personlighet, og som blir opplyst om at det er derfor, vil nok føle at en avvisning pga personlighet er verst. Utseendet kan en ikke gjøre så mye med. Bortsett fra passe vekten, stelle seg osv. For andre spiller det ingen rolle hvorfor man ble avvist, det har med å føle seg trygg i seg selv.

[AnonymBruker]

Min "hemsko" er personlighetsrelatert. At jeg ikke treffer nok menn, er sosial nok. Jeg er nok noe egoistisk, jeg har prioritert meg selv endel, kansellert dater jeg er for sliten til og ikke helt tatt jobben med å utvikle et skikkelig forhold - dvs. emosjonell eskalering. Jeg har regnet ned at ting bare skal skje i min favor, og det skjer jo ikke uten innsats. Jeg har derimot anerkjent dette og jobber med det.

Utseendemessig får jeg mye oppmerksomhet, så problemet ligger ikke der.

Jeg er ikke enig i at en ting er lettere å fikse på en den andre. Noen utseendemessige faktorer kan man lett endre - overvekt f.eks. - mens andre er utenfor ens kontroll. Personligheten vil, og burde, alltid utvikle seg. Det er ikke gjort over natten, men det er håndterbart med litt selvinnsikt.

Hvis en fyr avviser meg utseendemessig resulterer det jo bare i at han ikke sjekker meg opp, så det er ikke et problem jeg forholder meg til. Personlighetsmessig er verre ettersom det innen den tid har foregått noen dates og jeg vil ha kastet bort tid.

Anonymous poster hash: cdaeb...894

[Toxicwonderland]

Jeg tenker at å bli avvist av personlighet er verst. Da blir det lett og tenke sånn "hva gjorde jeg galt? Hva kunne jeg gjort annerlendes? Er det noe galt med måten jeg er på?" Hadde jeg blitt avvist pga utseende (kommer såklart an på hva, menmen) hadde jeg sannsynligvist tenkt "for en drittsekk uansett, like greit at det er slutt."

[Alja]

Utsende...... Har ikke opplevd å bli avvist pga personlighet. Den er faktisk veldig awesome! Synd mange går glipp av den fordi de ikke syntes jeg er attraktiv nok.

Føler mange jenter som blir avvist pga personlighet, ikke aaaaaner hvorfor i Guds navn de ikke fikk napp. "Jeg var jo drittdeilig i kveld". Alle rundt forstår.

[AnonymBruker]

Jeg selv blir avvist pga personlighet.

Det gjør meg egentlig ingen ting, somoftest klikker det bare ikke mellom meg og min date. (Det er ikke direkte min skyld - jeg er meg og ingen andre)

Jeg liker å snakke om samfunn og gjøre en forskjell, mens fleste jeg har vært på date med har prøvd å lære meg å se forskjell på en audi og en opel. Jeg kunne helt fint lært dem forskjell på en HB og en 4B blyant i retur, men noe lar man ligge?

Jeg er usikker på hva som er værst når jeg tenker på at alle har en ulik smak. Hva som er bra nok for den ene vil ikke være bra nok for den andre.

Anonymous poster hash: fa2c0...0cb

[Gjest Steamboat]

Ja, som overskriften sier; hva mener du er verst?

Selv har jeg et veldig bra utseende som gjør at jeg kan få oppmerksomhet fra de fineste guttene. Har vært på mange dates med gutter fra Tinder f.eks som virkelig er dødspene og populære. De har også likt mitt utseende.

For min del er det personligheten som gjør at jeg vanligvis blir avvist. Ikke avvist som i at daten snur i døren eller ikke vil treffe meg igjen, men avvist som i at det ikke blir noe forhold utav det.

Jeg er ganske sjenert og innadvendt som person, og opplever at dette trekker meg ned på "skalaen". Jeg er ikke typen som har mange venninner og et dødsspennende liv, selv om jeg har alt på stell når det gjelder økonomi, jobb, leilighet, god utdannelse osv.

Jeg er klar over at en kjæreste skal ha hele pakka, ikke bare et pent ytre, og innser jo at personligheten min er det som hindrer meg.

Noen ganger hadde jeg ønsket jeg heller hadde noen "skavanker" når det gjaldt utseendet, det er lettere å gjøre noe med enn personligheten. Jeg kommer aldri til å bli en superutadvent jente med masse karisma og sterk personlighet.

Hva syns du er verst; når personligheten eller utseendet ikke "holder mål"?

Og hva opplever du som din hemsko når det gjelder dating?

Anonymous poster hash: de10c...087

Det er ikke min erfaring med pene jenter, de kan godt være sjenerte og lett få kjæreste.

Men tror det kjipeste må være å bli avvist fordi man mangler selvinnsikt. Ikke som i at man er helt fjern, men som i at man aldri ser hva en gjør galt og begynner å tvile på alt muligrart utenom det en egentlig gjør feil.

Endret 16. april 2014 av Steamboat

[lmv]

Utseende, er nok det verste. Om man ikke liker personligheten til en person, er det vel bare fordi man ganske enkelt ikke klaffer sammen.

[Meline37]

Jeg tenker at å bli avvist av personlighet er verst. Da blir det lett og tenke sånn "hva gjorde jeg galt? Hva kunne jeg gjort annerlendes? Er det noe galt med måten jeg er på?" Hadde jeg blitt avvist pga utseende (kommer såklart an på hva, menmen) hadde jeg sannsynligvist tenkt "for en drittsekk uansett, like greit at det er slutt."

Enig i denne

[Meline37]

Utseende, er nok det verste. Om man ikke liker personligheten til en person, er det vel bare fordi man ganske enkelt ikke klaffer sammen.

Jeg føler at utseende føles værst ut hvis man har datet en gang , men hvis man har datet flere ganger, eller blitt godt kjent så er det mer sårt å bli avvist for personligheten. Sånn er min tankegang. Og personlighet er viktigere enn et utseende , ihvertfall for meg.

[Gjest Runforit]

Jeg tenker personlighet. Å ikke bli likt for den du faktisk er kan ikke være særlig kult.

Har heldigvis ikke opplevd å bli avvist av en mann jeg har vært interssert i, men kan tenke meg at det er kjipt uansett grunnen.

[Eriks]

For meg ville det vært verst å bli avvist pga. utseendet. Om det er pga. personligheten kan det være fordi vi har dårlig kjemi og ikke passer sammen, eller at jeg ikke var på mitt mest sjarmerende den kvelden.

Er man ikke pen nok så er man ikke pen nok. Det er mer objektivt, og gjør situasjonen håpløs.

Endret 17. april 2014 av Eriks

[Gjest Steamboat]

Utseende, er nok det verste. Om man ikke liker personligheten til en person, er det vel bare fordi man ganske enkelt ikke klaffer sammen.

Sånn kan man jo si om å være pen også, man kan jo være pen for noen, men ikke andre. Og det er jo enkelte personligheter få finner attraktive f.eks egoister, kranglefanter, folk som er langsinte, sutrete, konstant avhengig av andres annerkjennesle, osv.

Endret 17. april 2014 av Steamboat

[Gjest BettyBoop]

Ja, som overskriften sier; hva mener du er verst?

Selv har jeg et veldig bra utseende som gjør at jeg kan få oppmerksomhet fra de fineste guttene. Har vært på mange dates med gutter fra Tinder f.eks som virkelig er dødspene og populære. De har også likt mitt utseende.

For min del er det personligheten som gjør at jeg vanligvis blir avvist. Ikke avvist som i at daten snur i døren eller ikke vil treffe meg igjen, men avvist som i at det ikke blir noe forhold utav det.

Jeg er ganske sjenert og innadvendt som person, og opplever at dette trekker meg ned på "skalaen". Jeg er ikke typen som har mange venninner og et dødsspennende liv, selv om jeg har alt på stell når det gjelder økonomi, jobb, leilighet, god utdannelse osv.

Jeg er klar over at en kjæreste skal ha hele pakka, ikke bare et pent ytre, og innser jo at personligheten min er det som hindrer meg.

Noen ganger hadde jeg ønsket jeg heller hadde noen "skavanker" når det gjaldt utseendet, det er lettere å gjøre noe med enn personligheten. Jeg kommer aldri til å bli en superutadvent jente med masse karisma og sterk personlighet.

Hva syns du er verst; når personligheten eller utseendet ikke "holder mål"?

Og hva opplever du som din hemsko når det gjelder dating?

Anonymous poster hash: de10c...087

Jeg tenker likt som deg, fordi utseendet er lettere å se forbi dersom personligheten er bra, men er det omvendt er det vanskeligere.

[alltidusikker]

Tenker at det er værst å bli avvist på bakgrunn av det en misliker sterkest ved seg selv. For min del er det utseende, personligheten min er jeg "fornøyd" med.

[AnonymBruker]

Ja, som overskriften sier; hva mener du er verst? Selv har jeg et veldig bra utseende som gjør at jeg kan få oppmerksomhet fra de fineste guttene. Har vært på mange dates med gutter fra Tinder f.eks som virkelig er dødspene og populære. De har også likt mitt utseende. For min del er det personligheten som gjør at jeg vanligvis blir avvist. Ikke avvist som i at daten snur i døren eller ikke vil treffe meg igjen, men avvist som i at det ikke blir noe forhold utav det. Jeg er ganske sjenert og innadvendt som person, og opplever at dette trekker meg ned på "skalaen". Jeg er ikke typen som har mange venninner og et dødsspennende liv, selv om jeg har alt på stell når det gjelder økonomi, jobb, leilighet, god utdannelse osv. Jeg er klar over at en kjæreste skal ha hele pakka, ikke bare et pent ytre, og innser jo at personligheten min er det som hindrer meg. Noen ganger hadde jeg ønsket jeg heller hadde noen "skavanker" når det gjaldt utseendet, det er lettere å gjøre noe med enn personligheten. Jeg kommer aldri til å bli en superutadvent jente med masse karisma og sterk personlighet. Hva syns du er verst; når personligheten eller utseendet ikke "holder mål"? Og hva opplever du som din hemsko når det gjelder dating? Anonymous poster hash: de10c...087

Som mann med svært godt dametekke, kan jeg forsikre deg om at et pent ytre på ingen måte er tilstrekkelig grunnlag for et varig forhold. Utseendet mister fort nyhetens interesse, og om man ikke blir direkte lei av det, tar man det iallfall fort for gitt i den forstand at det ikke er noe man legger særlig merke til i hverdagen. Indre personlige egenskaper, som intelligens, omgjengelighet, empati, selvstendighet er imidlertid av kontinuerlig og vitalt i et forhold. Jeg er som sagt ikke kvinne, men var jeg det, ville jeg nok definivt vært mest bekymret om jeg ble droppet pga personligheten (fx svakt intellekt, uselvstendighet/underdanighet, kontroll-issues, selvopptatthet osv).

Anonymous poster hash: a486a...7bc

[Gjest Vevila]

Verst å bli avvist på grunn av personlighet - vil ikke ha en utseendefiksert mann

[AnonymBruker]

Utseende mener jeg er verst. Liker ikke en person meg pga personligheten min så er ikke det mitt problem, er rimelig fornøyd og sikker på hvordan jeg er som person. Utseende derimot er mer sårbart for meg.

Anonymous poster hash: cf0e8...a40

[Gjest BettyBoop]

Det verste med å bli avvist pga personlighet, er at folk er "høflige" og ikke forteller deg hva som var feil, samme opplegget etter jobbintervju. Man får ikke vite hvorfor man ikke fikk jobben.