Gå til innhold

Fikk du ris da du var liten?


Gjest Gjest_lurer_*

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_Cecilie_*
Nå mener jeg det ikke er noen forskjell på å rise et barn på rompa og det som blir beskrevet av farge her. Begge deler er mishandling, og en ting er ikke noe mer "greit" enn den andre. Men jeg antar du er muslim eller noe sånt. Slike ting kan jo ikke ha skjedd i en orentlig norsk familie.

Har du fritidsproblemer Lillegutt ?

Du gjør jo ikke annet enn å henge rundt på Kvinneguiden kveld etter kveld og snakker om hvor fæle alle muslimene og kommunistene og politikerne er.

Kanskje komme seg litt ut blant folk ? Få seg et liv eller noe slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, vi fikk ris innimellom, men ikke mer enn to-tre ganger tilsammen for min del. Var andre tider, klandrer ingen for det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri fått ris eller blitt slått. Kanskje blitt kløpet i armen hvis jeg var for vrang noen ganger.

Tror ikke vi skal så veldig langt før man ser at det er vanligere. I Frankrike, for eksempel. Der kan barn få en lusing i offentlighet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan huske å ha fått et par dask på baken i mine yngste år som følge av en hendelse som involverer en sovende far og en eske fystikker. På barneskolen fikk jeg en ørefik av en lærer, forresten kona til en forhenværende toppidrettsmann i Norge. I tenårene fikk jeg grei 'ørtæv' av min far, noe jeg i ettertid vil si at var rettmessig.

Likevel ble det folk av meg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk vel ikke akkurat ris, men det har nok vært en dask på hånda innimellom hvis vi ikke hørte etter. Kan ikke si at jeg har tatt skade av det akkurat.

Ellers så vil jeg heller si at det som hadde mer følelsesmessig påvirkning på meg som barn var når de voksne brukte strenge stemmer, gjerne høylytt. Dette fikk meg til å gråte i alle fall - en dask på hånda er vel kanskje mer virkfullt på små barn, men verbal avstraffing kan nok også være skadelig.

Nå er ikke dette noe kritikk til mine foreldre altså, jeg er veldig fornøyd med min oppvekst og oppdragelse. Men fokuset på fysisk avstraffelse av barn er så sterkt, og ord kan skade minst like mye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest brutal_mann
Var det normal å gi barna ris før? Jeg mener jeg kjenner kjempe mange som sier at de fikk det da de var små? Men ingen av de syns at de skadet dem på noen som helst måte. Når sluttet man med dette da om det var så normalt?

Må bare understreke at jeg ikke sår barna mine...

Nei, jeg ble aldri slått. På den andre siden kan jeg heller ikke huske å ha fått en klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_anonym_*
For en latterlig påstand. Det er ingenting som heter passiv mishandling, eller mishandling med eller uten vilje. Hvor gammel er du egentlig? :ler: Burde vært et krav om en viss kunnskap for å få lov å ytre seg i debatter med substans.

Det er nok noe som heter passiv mishandling. Passiv mishandling går ut på at barnet ikke får tilfredsstilt de grunnleggende fysiske eller psykiske behovene sine, dette kan hindre barnets naturlige utvikling.

Det kan være de mest basic tingene, som for eksempel at barnet ikke får riktig stell, tilstrekkelig mmat, varme, søvn, manglende tilsyn og oppfølging osv. Det er noen foreldre som ikke er bevisst over at en utsetter barnet for mishandling.

Skjønner at du ikke har hørt så mye om det, i og med at det er flere som mener vi ikke skal kalle det mishandling, men omsorgssvikt.

Dette er faktisk et mye mer utberedt tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ris når jeg hadde gjort noe virkelig galt. Ikke en dask på hånden men den typen ris hvor man ligger over fanget og blir dasket på baken.

Jeg har ingen problemer med dette. Jeg vil ikke bli stakkarsliggjort eller fremstilt som et offer på grunn av dette. Ei helle vil jeg sidestilles med de som er misbrukt seksuelt eller skadet fysisk av brutale eller alkoholiserte foreldre.

Det var ikke uvanlig å rise barn for noen år siden. Mange fikk ris selv om få snakker om det. For min egen del er det noe jeg trekker på skuldrene av, jeg fikk ris liksom, so what ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei , mamma fortalte meg en gang at hun hadde knipset meg på hånden da jeg var for ivrig ved kakefatet , men det er også det eneste og godt er det :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg fikk ris noen ganger. Ble lagt over kneet på mor eller far og slått på rumpa med flat hånd. Kanskje tjue ganger i løpet av oppveksten. Det var både vondt og ydmykende. Men jeg må ærlig talt si at jeg ikke dengang syntes det var noe overgrep eller en urimelig reaksjon. Alle gangene hadde jeg brutt absolutte regler eller gjort noe virkelig galt selv om jeg visste hva konsekvensene kom til å bli. Foreldrene mine var ellers både kjærlige og tålmodige mennesker, og jeg er faktisk sikker på at det var like ille for dem enn for meg å være så konsekvent.

Jeg har to tenåringer i huset og en attpåklatt. Jeg har aldri slått ungene mine, og kommer ikke til å gjøre det. Ikke kona heller. Men noen ganger tror jeg at det nesten hadde vært bedre for dem enn den kjeftingen og masingen som vi må bruke hele tiden for at de skal gjøre det de skal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...