Endelig forstått hva som har foregått!

[AnonymBruker]

Ja, det er akkurat det jeg har. Jeg har forstått at jeg kan gå hjelp, at jeg har grunnlag for å få hjelp. Jeg har blitt utsatt for seksuelt overgrep fra to hold, da jeg var liten. Og nå, når jeg er over 20 år har jeg innsett at det er grunn for meg å søke hjelp.

De siste to årene er det skjedd så mye forandringer på meg som menneske. Jeg har blir veldig selvdestruktiv når jeg har det vondt eller føler agresjon, bare en enkel tur i butikken, hvor jeg møter på kjente fra barndommen får meg til å svette, jeg får hjertedunk og blir generelt stressa. Jeg tenker ekstremt mye rart om meg selv og ofte skammer jeg meg over at jeg er den jeg er.

Det er mye mer jeg kunne sagt om meg selv. Men hoved poenget er at det har tatt meg over 10 år og forstå hva som har hendt meg tidligere og to år og fordøye det, før jeg endelig har skjønt at jeg kan få hjelp!

Men... jeg tørr ikke! Hva skal jeg si til legen?

Anonymous poster hash: 94ae3...38b

[Gjest SunflowerPenguin]

Ta det rolig, og fortell legen nok sá han kan skrive deg inn til psykolog. Det er bra at du tenker du trenger hjelp ná, og det er virkelig lurt á starte med á bearbeide alt dette. Ikke bekymre deg sá mye, dette vil gá sá bra sá.

[AnonymBruker]

Ja, det er akkurat det jeg har. Jeg har forstått at jeg kan gå hjelp, at jeg har grunnlag for å få hjelp. Jeg har blitt utsatt for seksuelt overgrep fra to hold, da jeg var liten. Og nå, når jeg er over 20 år har jeg innsett at det er grunn for meg å søke hjelp.

De siste to årene er det skjedd så mye forandringer på meg som menneske. Jeg har blir veldig selvdestruktiv når jeg har det vondt eller føler agresjon, bare en enkel tur i butikken, hvor jeg møter på kjente fra barndommen får meg til å svette, jeg får hjertedunk og blir generelt stressa. Jeg tenker ekstremt mye rart om meg selv og ofte skammer jeg meg over at jeg er den jeg er.

Det er mye mer jeg kunne sagt om meg selv. Men hoved poenget er at det har tatt meg over 10 år og forstå hva som har hendt meg tidligere og to år og fordøye det, før jeg endelig har skjønt at jeg kan få hjelp!

Men... jeg tørr ikke! Hva skal jeg si til legen?

Anonymous poster hash: 94ae3...38b

Så bra at du er kommet dit at du har skjønt at andre har påført deg skade og at det IKKE VAR DIN SKYLD! Du har rett på et godt liv og du har rett på hjelp til å komme dit. du må tørre å ta steget og be om det. Synes du det er vanskelig å fortelle om (og det er ikke rart ette å ha holdt tett i så mange år), så vil jeg anbefale deg å skrive ned noen tanker rundt dette i et kort brev som du kan gi legen ved en konsultasjon. si at du ønsker henvisning til psykolog men at det er vanskelig for deg å sette ord på ting så du har skrevet ned noe som legen kan se på. Legen trenger å vite hva som plager deg og hvor mye du plages av det, slik at du kan få en henvisning, forhåpentligvis litt raskt.

Bedre tider venter på deg, men du har ting å bearbeide først.. klem

Anonymous poster hash: 96d32...8bb