Når noen i familien behøver sterk smertelindring

[AnonymBruker]

Dette er vel ikke noe spørsmål, men kanskje noen vil dele sine erfaringer. Min far har kreft, som han har hatt i mange år, som holdes i sjakk. Nå har han fått en svulst som sitter slik til at det gir sterke smerter. Derfor må han gå daglig på morfinpreparater for å fungere og ikke ha et smerteh.uten like. Han har mest sannsynlig flere år igjen å leve så å gå med smerter er selvfølgelig ikke et alternativ. Det som oppleves som vanskelig er at han framstår som ruset, er ikke seg selv, spesielt ikke etter en dose på kvelden. Dette er ubehagelig for barnebarn spesielt, der han snøvler, blir sentimental, snakker usammenhengende, er sløv osv. Noen med erfaringer på dette? Hvordan har dere "taklet" det? Smertelindring må han jo ha, og det er visst bare dette som tar smertene. Jeg har ikke tatt opp med han ennå hvordan han oppleves, jeg vil jo ikke såre han, men det er en vanskelig situasjon. Erfaringer, råd, tips?

Anonymous poster hash: 2de5f...28d

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg nødvendigvis hadde tatt det opp med han, når han er i sin siste fase av livet. For hva skal han gjøre med det? Han trenger jo tydeligvis smertelindringen. Det du kan gjøre er å forklare barna hvorfor han oppfører seg annerledes og eventuelt skjerme dem på kvelden.

Anonymous poster hash: 6ac2a...908

[AnonymBruker]

Forklar det til barna, eventuelt være på besøk når han er i sin beste form, og kanskje ikke for lenge om gangen?

Anonymous poster hash: 841a2...862

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært den som trengte sterke smertestillende og snøvlet, gikk på ting, sa mye rart og sovnet i tide og utide.. Oppførte meg vel rett og slett som om jeg var ruset, noe jeg på en måte jo var.

Heldigvis hadde jeg ingen barn i nærheten, det var kun min nærmeste familie og mannen min som måtte finne seg i dette. Det var jo sannsynligvis ikke særlig hyggelig for noen, men det er lys i tunnelen. Av min egen erfaring så begynte jeg etter en stund å tåle medisinene bedre, så de gikk ikke like mye innpå meg. Det kan jo være dette gjelder din far også. Håper hvertfall det.. :-)

Jeg måtte gå på medisinene i ett år, og mot slutten var det virkelig umulig å høre det/se det på meg. Det tok ikke så altfor lang tid før det bedret seg heller, og den typiske "ruset-oppførselen" forsvant.

Anonymous poster hash: cd395...f26

[AnonymBruker]

En kreftsyk skal ikke måtte ta hensyn til andre når det kommer til smertelindring. Dere må forklare barna at bestefaren er så syk at han må ta medisin som fører til denne endringen.

Det finnes mange typer morfinpreparater som alle har forskjellig virkning på pasientene. Dersom han må ta mye kortidsvirkende (Oxynorm) så kan de føre til stor trøtthet. Det finnes morfinpreparater som gir mer jevne doser morfin døgnet gjennom, for eksempel morfinplaster.

Dette må dere ta med kreftlegen eventuelt smertelegen som behandler faren deres. Er det noen pårørende som følger ham til møter med legen? Da kan dere i såfall forklare hvordan dagens morfindoser virker på ham og om det er mulig å finne noe som har en annen virkning.

Anonymous poster hash: c386c...dfb

[AnonymBruker]

Dette ville jeg ikke tatt opp med ham. Han kan jo ikke gjøre noe med det uansett.

Anonymous poster hash: 5c9fe...83b

[AnonymBruker]

Han kan søke smerteklinikken om å få inhalasjonspray av hasj, som ikke gir noen rus.

Anonymous poster hash: 6ff91...135

[AnonymBruker]

Dette syntes jeg bare dere skal takle. Si det til barna. Som barnebarn av alvorlig syke vet jeg hvor "ekkelt" det kan være. Klarte ikke spise om bestefar spiste, men det skulle jo ikke gå utover han!

Anonymous poster hash: 608dd...bcb

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon selv, med et familiemedlem. Vedkommende hadde kreft og fikk morfinpreparater. På grunn av dette var personen virkelig ruset og uforutsigbar, sjanglet, snakket usammenhengende og var ikke seg selv.

Den kreftsyke kan selvsagt ikke noe for hvordan han reagerer på smertelindringen, og det er virkelig ingen ting å ta opp. De du må snakke med er barna dine (barnebarna). Hvis dette tas opp på en enkel og rettfram måte er det lettere for barna å forstå hvorfor besteforelderen er som han er. Det trenger ikke gjøres veldig komplisert. Jeg ville sagt noe slikt som at "Bestefar får medisiner fordi han er syk. Han blir veldig trøtt og svimmel og glemsk og prater utydelig, fordi medisinene er sterke." Dette vil de kunne forstå fra de er ganske små.

Anonymous poster hash: a0f47...237

[AnonymBruker]

Dette er noe som skal på bordet jos legen hans og ikke noe barn og barnebarn skal bejøve å forklare og oppleve. Her er medisineringen dårlig tilpasset pasientens behov mht. Opplevde og påviste bivirkninger.

Dette blir og en negativ opplevelse for den som er syk, og kanskje også "beskjeden" og vil ikke være til bry for helsepersonell. En justering og evt. Bytting/tilpassing av medisineringen, evt. I samarbeid med smerteklinikk vil kunne løse problemet på en veridig måte for alle parter.

Anonymous poster hash: 7211c...32a

[AnonymBruker]

Dette er noe som skal på bordet jos legen hans og ikke noe barn og barnebarn skal bejøve å forklare og oppleve. Her er medisineringen dårlig tilpasset pasientens behov mht. Opplevde og påviste bivirkninger.

Dette blir og en negativ opplevelse for den som er syk, og kanskje også "beskjeden" og vil ikke være til bry for helsepersonell. En justering og evt. Bytting/tilpassing av medisineringen, evt. I samarbeid med smerteklinikk vil kunne løse problemet på en veridig måte for alle parter.Anonymous poster hash: 7211c...32a

Opiater har ofte dessverre slike bivirkninger. For å oppleve tilstrekkelig smertelindring ved kreftsmerter, må dosen være høy nok. Med virkning kan også bivirkninger komme. Men alternativet er ofte mer smerter. Så da får heller omgivelsene tilpasse seg disse bivirkningene, etter min mening.

Anonymous poster hash: 6ac2a...908

[Celtic Heart]

Dette er ikke noe du skal ta opp med faren din i det hele tatt. Her er det barna som må forklares og du som må tilrettelegge for at barna ikke skal oppleve dette, altså besøk på andre tider på døgnet.

Min bestefar hadde hallusinasjoner pga morfin da han lå på det siste. Min kusine var den gange 6 år og taklet dette helt fint etter å ha fått en forklaring på hvorfor.

Min svigermor snøvlet og var helt på tåketur da hun lå på det siste. Nå var våre unger store, men fetterne var små enda og jeg husker han minste synes det var skummelt. Foreldrene hadde jo ikke forklart de hvorfor hun var slik og da blir det klart ekkelt.

Vi fikk beskjed fra helsepersonellet at det beste var å være så ærlig som mulig ovenfor barna hele veien.

[AnonymBruker]

Jeg mener det er denne oxynorm han står på, pluss flere andre preparater. Desverre er det slik at han bor på en annen kant av landet, så vi kan ikke tilpasse besøk etter når han ikke er "påvirket". Vi drar da på besøk og er der i flere dager. Vi skal dit i jula, så barna vil måtte forholde seg til sette på et eller annet vis. Dette er sannsynligvis noe han skal stå på i flere år framover. Sist han var til kontroll, jeg var med, oppmuntret de til doseøkning. Men det er altså spesielt etter kveldsdosen når han skal legge seg at det er veldig merkbart. Lurer på om han da kombinerer med sovemedisin som gjør at han blir "hinsides". Da er "trikset" å lure han til sengs før han blir sittende oppe etter medisininntak. Han blir jo beklemt av dette selv, når han dagen etter feks leser sine egne sms som han har skrevet til hvermannsen kvelden før.

Anonymous poster hash: 2de5f...28d

[AnonymBruker]

TS over her.

Anonymous poster hash: 2de5f...28d

[AnonymBruker]

Fikk kanskje ikke godt nok fram at han ikke er på det siste. Han har nå fått en svulst (lite aggressiv) på et sted de ikke får fjernet den slik at han må smertebehandles, det kan gå flere år før sykdommen utvikler seg videre.

TS

Anonymous poster hash: 2de5f...28d

[AnonymBruker]

Min pappa var alvorlig syk når jeg var liten. Han fikk en dødelig sykdom og trengte mye smertelindring og muskelavslappende.

Jeg husker at jeg syntes han var ekkel, han var så dårlig at det ble så som så med hygienen.

Min mor skulle ha forklart det lille redde barnet sitt om hva som skjedde rundt meg, jeg var bare 7 når han ble syk.

Jeg har levd hele livet mitt med dårlig samvittighet over at jeg sviktet min pappa når han trengte oss mest.

Ikke gjør samme feilen og håper jula blir fin for dere.

Anonymous poster hash: c43bc...271