Gå til innhold

Er du opptatt av hva familien/vennene dine synes om at du er singel?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Er du opptatt av hva familien/vennene dine synes om at du er singel?

Det kan lett bli mas fra de. Jeg har fått høre det mange ganger. De sier gjerne: Håper for all del at du har en mann snart, osv. Men skal man finne en partner for å imponere familien, eller vennene? Nei, det kan jeg ikke.

Opplever dere det samme?



Anonymous poster hash: 48ea1...7ff
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har ingen i min omgangskrets som kommenterer slikt jeg.

Eller jeg har en bekjent, som kommenterer, men hun har hatt kjærester sammenhengende siden hun var 12 så hun er unnskyldt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men jeg er heldig sånn sett at jeg nesten aldri blir mast på.

Det kan være at tanter og andre mer perifere slektninger spør når vi en sjelden gang møtes men min nærmeste familie og venner maser aldri.

Hvis du opplever at de maser slik at det blir slitsomt og sårende hadde jeg gitt beskjed om at lykken i livet faktisk ikke er "å ha en mann".

Det finnes mange ulykkelige sjeler som skjuler seg bak en fasade der alt dreier seg om å være i et forhold for enhver pris. Det gjelder å finne den rette, og om det tar 2 måneder eller 2 år spiller det ingen rolle. Du sparer deg selv for mange problemer ved å ikke være sammen med hvem som helst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men jeg er heldig sånn sett at jeg nesten aldri blir mast på.

Det kan være at tanter og andre mer perifere slektninger spør når vi en sjelden gang møtes men min nærmeste familie og venner maser aldri.

Hvis du opplever at de maser slik at det blir slitsomt og sårende hadde jeg gitt beskjed om at lykken i livet faktisk ikke er "å ha en mann".

Det finnes mange ulykkelige sjeler som skjuler seg bak en fasade der alt dreier seg om å være i et forhold for enhver pris. Det gjelder å finne den rette, og om det tar 2 måneder eller 2 år spiller det ingen rolle. Du sparer deg selv for mange problemer ved å ikke være sammen med hvem som helst :)

Jeg var i et kjempelangt forhold.. og var jeg lykkeligere i det forholdet ? Nei. Jeg var lykkeligere alene. Så faktisk kan man ha det bedre alene enn i et forhold også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i et kjempelangt forhold.. og var jeg lykkeligere i det forholdet ? Nei. Jeg var lykkeligere alene. Så faktisk kan man ha det bedre alene enn i et forhold også.

Ja,det tror jeg også:) Men kan forstå at det er vanskelig å skulle bli singel igjen når man er vant til å leve i tosomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja,det tror jeg også :) Men kan forstå at det er vanskelig å skulle bli singel igjen når man er vant til å leve i tosomhet.

Det var veldig vanskelig til å begynne med. Spesiellt da jeg og faren til mine barn flyttet ifra hveandre. Jeg følte det som om jeg ikke fikk puste... spesiellt om kvelden. Det å ligge seg helt alene, og ha ingen å holde rundt, synes jeg var tungt. Men nå fungerer det greit. Jeg savner ikke kranglingen i forholdet jeg hadde. Jeg har det best alene sånn sett. Men jeg håper at det dukker opp en som jeg kan dele resten av livet med en gang :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke merket noe til noe mas fra hverken familie eller venner, og ville uansett ikke ha brydd meg.

Som Summers sa, så har de muligens gitt meg fullstendig opp.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror familien min hadde reagert mer om jeg faktisk kom drassende med en type i familieselskap, enn hvis ikke.

De er litt sånn - åja, hun er fortsatt forelsket i han ja - jaja, kanskje det blir noe en dag. Finner vel ut av det.

LOL. XD

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de har gitt meg opp helt.

Det er bare fordi du ikke har fortalt de om morsfølelse-teorien din ennå. Jeg har troen. :P

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare fordi du ikke har fortalt de om morsfølelse-teorien din ennå. Jeg har troen. :P

Tenkte å vente med powerpoint-presentasjonen til etter jeg hadde foretatt min empiriske undersøkelse på KG.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Familien min maser aldri. Veninner spør avogtil om "noe er på gang", uten at jeg oppfatter det som mas. Noe annet er det med kollegaer. Har fått endel kommentarer som faktisk og har vært litt sårende (f.eks blitt kalt "sinke", at de synes jeg har vært singel bekymringsverdig lenge, for å nevne noe) som får meg til å føle at de ser ned på meg fordi jeg er singel. Sikkert fleipete ment, men ikke noe kjekt. Så ja, man kan si at jeg bryr meg om hva andre syns om min singelstatus... Forstår ikke hvorfor folk gjør det egentlig, man finner seg ikke noen noe fortere om andre maser på enn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sjelden gang spør mamma, men da er svaret mitt som regel såpass avvisende at hun ikke spør igjen på veldig, veldig lenge. Noen litt perifere venninner spør av og til, men de nære vet at med mindre de hører noe, så skjer det ikke noe, ikke noe som er verdt å fortelle om i hvert fall.

Anonymous poster hash: ed6b5...dbe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min maser aldri. Veninner spør avogtil om "noe er på gang", uten at jeg oppfatter det som mas. Noe annet er det med kollegaer. Har fått endel kommentarer som faktisk og har vært litt sårende (f.eks blitt kalt "sinke", at de synes jeg har vært singel bekymringsverdig lenge, for å nevne noe) som får meg til å føle at de ser ned på meg fordi jeg er singel. Sikkert fleipete ment, men ikke noe kjekt. Så ja, man kan si at jeg bryr meg om hva andre syns om min singelstatus... Forstår ikke hvorfor folk gjør det egentlig, man finner seg ikke noen noe fortere om andre maser på enn.

Jepp, kjenner til det der med bekymrede kolleger. Men så plutselig er jeg "god å ha" når de i et forhold må gå kl. 15 for ørtende gang fordi de skal gjøre familieting eller dra tidlig på helgtur med kjæresten. Det er visst enklere å overlate arbeidsoppgaver til single kolleger enn å faktisk gjøre jobben sin selv.

Mange som er i et forhold fører en slags krig mot oss som er single. Jeg vet ikke helt hvorfor, siden jeg ikke bryr meg om kollegers sivilstatus selv, men det er kanske en form for usikkerhet eller misunnelse? Jeg hører jo stadig vekk at vi som er single er så heldige med tanke på at vi kan legge opp dagen selv siden vi ikke har familie som venter hjemme. 1. Man velger selv å skaffe partner og/eller familie, det er ikke en tilstand du "plutselig" befinner deg i. 2. Nei, vi kan ikke legge opp hele livet selv. Selv om du ikke ønsker å tro det så har vi også annen familie, selv om vi ikke har dannet en kjernefamilie. Og for det andre har en del av oss en tendens til å jobbe til både 20 og 21 for å dekke opp når du selv skal hente skrikerungene dine kl. 15, så da er det begrenset hvor mye vi kan "legge opp livet helt selv".

Så dere i forhold med eller uten familie: Kutt ut den evinnelige sutringa deres, strengt tatt er det ingen andre som har noen problemer med at folk er single enn dere selv. Om dere er så misfornøyde med at dere "har så mye å gjøre" med familie og det hele (til tross for at mange av dere er svært så glade i å gå tidlige fra jobb og lempe arbeidsoppgaver over på andre) så får dere gjøre noe med situasjonen selv.

Anonymous poster hash: f6285...173

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det har kommet kommentarer, både fra familie, venner og kolleger. Men nå har jeg vært singel så lenge at det heldigvis har begynt å gi seg. Jeg syns sånt mas er slitsomt og upassende, særlig med tanke på at de som henger seg mest opp i at jeg er singel også er de som klager mest om forholdet sitt.



Anonymous poster hash: 7a525...842
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har kommet kommentarer, både fra familie, venner og kolleger. Men nå har jeg vært singel så lenge at det heldigvis har begynt å gi seg. Jeg syns sånt mas er slitsomt og upassende, særlig med tanke på at de som henger seg mest opp i at jeg er singel også er de som klager mest om forholdet sitt.

Anonymous poster hash: 7a525...842

Det er upassende å mase om sånnt. Jeg skjønner poenget deres med å snakke om det. For jeg tror at familien min ønsker meg det beste. Men de vet også at jeg har hatt så mange skuffelser og nedturer at jeg ikke har godt av det. Jeg skal prøve å aldri mase på mine barn om sånnt. Men det er fint å ha en åpen dialog om kjærligheten , snakke om dating og kjærlighet, og gi tips og råd, men det blir galt å si: Du skulle hatt en mann / dame!. Håper du finner en så fort som mulig! osv.... Da er det bedre å ikke nevne noe om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...