En evig singel jentes vonde følelser

[AnonymBruker]

Huff, jeg må skrive her for å få ut litt som plager meg. Egentlig er det meg selv som plager meg.
Jeg har aldri, og da mener jeg aldri fått det til på kjærlighetsfronten. Alle andre folk har ting på gang hele tida i hytt og pine og ordner seg hele tiden.

Og det som da plager meg så enormt og som gjør meg veldig veldig lei meg er min egen reaksjon på andres "lykke" akkurat når det gjelder dette.
JEg klarer ikke å ha noe som helst glede på venninnene mine sine vegner når de skal på en date eller har møtt noen.
Jeg klarer faktisk ikke å forholde meg til dem i det hele tatt. Jeg unngår dem. Det er helt forferdelig og jeg føler meg som et grusomt menneske. Har et par venninner nå, som jeg ikke har prata så mye med i det siste, har fått mistanke om at de har noe på gang med noen fyrer, og da kjenner jeg at jeg ikke orker eller takler å møte dem og få servert historien om at de order seg igjen. De har jo i perioder vært single, mens jeg bare har vært og er singel konstant, og de siste åra har det ikke vært så mye som en flørt en gang. Ja, det er jo garantert 90%min egen feil men akkurat dette temaet er så jævlig sårt for meg.
Så da føler jeg meg som en verdiløs liten fjott når alt dem bryr seg om er hvordan det går på guttefronten, og det er det vellykkethet måles i i vår verden.
Jeg har det egentlig veldig fint med meg selv, fornøyd med jobb og har det ganske bra med meg selv, men når jeg må ut av skallet mitt og møte virkeligheten der alle bare etablerer seg og jeg sitter fast i å ikke finne meg noen og ser ensomheten komme krypende, ja da er det vanskelig.
Jeg føler meg så mindreverdig i forhold til dem at jeg ikke vil..nedverdige meg selv ved å spørre om de vil finne på noe i frykt for at de allerede har en avtale med en gutt/gutten og dermed må DET være grunnen til at jeg f.eks da ikke har noe å finne på den kvelden. Klarer ikke f.eks å sende en snap av at jeg gjør noe tilfelle de sitter der med en mann i armkroken og jeg bare er en loner som går tur i skogen, eller hva enn. Jeg får destruktive tanker om at de setter seg selv høyere enn meg fordi de har en date og jeg har det ikke. Det er jo selvsagt fordi jeg alltid har vært og er den som er evig singel og evig uten noe action.
Jeg ser virkelig ikke grunnnen til å hige sånn etter den slags bare for å hige etter det og jeg gidder ikke bruke masse tid og energi på det før jeg møter en jeg virkelig vil ha. Det virker som at folk flest ikke bryr seg om annet. Og det provoserer meg litt egentlig. Og man blir jo ikke akkurat prioritert over gutter og menn uansett.


Må få dette ut et sted, føler ikke dette er noe man kan snakke med noen om, det er jo et ekstremt lite flatterende trekk, men jeg tenker jo at det er en ærlig sak og det må da finnes flere som har det på samme måte?

Er i slutten av 20åra så ja, det begynner jo å haste. Begynner å bli desperat, og ekstremt lei meg fordi jeg ikke får det til eller finner noen. Og andre bare får det til hele tida. Og når jeg da på toppen av dette skal plages med at jeg føler meg som et dårlig menneske fordi jeg virkelig ikke klarer å face dette er veldig vondt.

Anonymous poster hash: bc3a9...25c

[AnonymBruker]

Har det ganske likt som deg men har dessverre ingen gode råd å komme med

Anonymous poster hash: 68d15...6d2

[AnonymBruker]

Hvor er det det stopper opp? Dersom du kler deg opp og drar på byen med en venninne, er det ingen menn som tar kontakt? Eller du ender aldri opp med en date?
Hva med menn du kjenner - hvor ofte treffer du egentlig gutter?

Anonymous poster hash: 8e009...856

[AnonymBruker]

Høres litt ut som meg for tiden, bortsett fra at jeg er mann. Nå er kanskje ikke min egen situasjon helt lik som din, for jeg hadde forhold tidligere. Men etter siste forhold 6-7 år tilbake er det som om jeg har mistet evnen til å finne noen andre. Skjønner faen ikke hva som har skjedd, men søker hver dag tilbake til den jeg engang var. Fomler i mørket, og i likhet med deg så er det ofte jeg ikke gidder å forholde meg til de andres vellykkede parforhold.

Det eneste jeg kan si: Forsøk å holde ut, du finner kanskje evnen etterhvert. Jeg håper hvertfall jeg finner tilbake til den livskraften jeg engang hadde og som gjorde at jeg lett kom i kontakt med nye mennesker og dermed potensielle forholdskandidater.

Anonymous poster hash: 4e281...24b

[AnonymBruker]

Den tankegangen som du har nå er ikke lett å komme ut av alene.

Tror det å snakke med en psykolog eller lignende hadde vært greit. Jeg vet om flere som bruker det når de føler at de møter veggen og står fast og behøver hjelp,enten i forhold til familie/jobb/kjærlighetsliv/osv.Så kan du få proff hjelp med å finne ut grunnene/årsakene til det du sliter med og som du deretter kan jobbe med. Dette tar tid men det er effektivt og det vil gi resultater over tid.

Med andre ord så er det ganske så begrenset hvor mye hjelp du kan få ut av det forum.

Anonymous poster hash: 258b4...234

[Gjest Hummels]

Du er ikke alene. Jeg er en som kommer til å bli "forever alone" og jeg er 24. Har vert i forhold men det er bare forhold jeg skulle ønske jeg ikke hadde vert i. Så såra, knust og nedfor de jentene fikk meg til å føle meg. De gjorde meg bare vondt. Utroskap, falske rykter, lureri, sjalusi, osv..osv..

Har gitt opp håpet på å finne meg ei så holder meg til ons og fuckfriends. Noen av vennene mine har egne familier, dame eller mann, barn, og lever lykkelig. Det verste er når de skryter og snakker om det til meg. Så jeg blir enda mer nedfor.

Det finnes nok mange der ute som vil ha deg. Du må bare ut å treffe de. På byen, på nettet, over alt. Vet ikke hvorfor men jeg føler alltid at det er lettere for jenter/damer og finne noen, enn det er for gutter/menn. For jenter/damer er så vakre ^^ Mens menn er bare menn hehe. Rar tankemåte i know. Sikkert for jeg er så misslykka.

Endret 14. september 2014 av Baby_Blue

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Jeg er en som kommer til å bli "forever alone" og jeg er 24. Har vert i forhold men det er bare forhold jeg skulle ønske jeg ikke hadde vert i. Så såra, knust og nedfor de jentene fikk meg til å føle meg. De gjorde meg bare vondt. Utroskap, falske rykter, lureri, sjalusi, osv..osv..

Har gitt opp håpet på å finne meg ei så holder meg til ons og fuckfriends. Noen av vennene mine har egne familier, dame eller mann, barn, og lever lykkelig. Det verste er når de skryter og snakker om det til meg. Så jeg blir enda mer nedfor.

Det finnes nok mange der ute som vil ha deg. Du må bare ut å treffe de. På byen, på nettet, over alt. Vet ikke hvorfor men jeg føler alltid at det er lettere for jenter/damer og finne noen, enn det er for gutter/menn. For jenter/damer er så vakre ^^ Mens menn er bare menn hehe. Rar tankemåte i know. Sikkert for jeg er så misslykka.

Off topic men her lurer du deg selv.

Anonymous poster hash: 68d15...6d2

[AnonymBruker]

Jeg vet jo grunnen til at jeg ikke takler at andre får det til, det er jo bare fordi jeg virkelig ikke klarer det selv, og det er jo i bunn og grunn det eneste jeg vil ha, trenger og mangler i livet mitt.
Samtidig så har jeg "det bedre alene, enn sammen med en jeg virkelig ikke vil ha.

Stopper vel opp av flere grunner, hovedgrunnen er sannsynigvis mitt selvbilde. Ikke det at jeg har noe dårlig selvbilde eller selvtillitt egentlig, men føler meg ikke pen nok, fin nok og god nok som en kjæreste eller lignende. Hvorfor vet jeg ikke, men det har vel bygd seg opp gjennom mange år og det blir en ond sirkel og en selvoppfyllende profeti da, når man ikke tør å prøve eller gå videre med ting.
De jeg har likt oppigjennom og som jeg har følt og opplevd bra kjemi og tone med, flørting og virkelige følelser og interesse fra min side har til slutt endt opp med at de ikke ville ha meg. Det må man jo selvsagt regne med, men det gjør jo noe med en å aldri oppleve at noen virkelig vil ha deg. Og så baller det på seg
Vennene mine har da gått på mange smeller de også, jeg sier jo ikke det, men for meg så klarer jeg bare å se det svart hvitt, og se at de lykkes og har ting på gang. Jeg skjønner liksom ikke helt hva det er jeg ikke klarer.
Jeg er redd for å binde meg for fort og vil at ting skal skje litt sakte og over tid, og da tør jeg kanskje ikke møte en fyr på date i frykt for at jeg skulle måtte forholde meg til å skulle møte han fem dager i uka osv.

Anonymous poster hash: bc3a9...25c

[AnonymBruker]

Off topic men her lurer du deg selv.

Anonymous poster hash: 68d15...6d2

Jepp, ingen menn vil ha meg. Og jeg får hele tiden høre at jeg er pen og dritkul men det hjelper tydeligvis ingenting. Her snakker vi forever alone altså! Føler meg så lite verdt.. hva er vitsen med å leve når jeg er dømt til å være alene? Kommer ikke til å få barn en gang

Anonymous poster hash: 2c5e6...620

[AnonymBruker]

Men hvor ofte er du i situasjoner der du treffer nye menn og potensielt kan få en date?

Du må sette deg selv i den situasjonen og avtale et par dater. Ingen har sagt at man trenger å treffes fem ganger i uken, det er jo ikke normalt.

Og holder du deg attraktiv på jevnlig basis? Dvs. ikke bare kler deg opp en gang iblant, men holder vekten nede, ordner hår og sminke, finner antrekk som komplimenterer deg?
Det er personligheten som får en mann til å bli, men han må jo finne deg attraktiv også. Og din egen selvtillit blir bedre av at du tar vare på deg selv. Det er bevist at vi har bedre tanker om oss selv når vi ordner oss om morgenen.

Anonymous poster hash: 8e009...856

[Silfen]

Her må man eie problemet sitt. Bli tilfreds med hvordan du har det. Livet er for kort til å gå rundt og kjempe og grine for noe som ER. Hvordan kan jeg ikke si noe om, for det er vel forskjellig fra person til person. Men det er mye enklere å være evig singel når man aksepterer dette og heller finner livet greit som det er.

[AnonymBruker]

Jepp, ingen menn vil ha meg. Og jeg får hele tiden høre at jeg er pen og dritkul men det hjelper tydeligvis ingenting. Her snakker vi forever alone altså! Føler meg så lite verdt.. hva er vitsen med å leve når jeg er dømt til å være alene? Kommer ikke til å få barn en gang

Anonymous poster hash: 2c5e6...620

Jeg er akkurat lik deg men er 33 år. Har bare innsett at jeg i allefall ikke kommer til å få egen familie og det er ikke så veldig kult å tenke på heller. Vet ikke hva jeg gjør feil så har ingen gode råd å komme med.

Anonymous poster hash: 68d15...6d2

[AnonymBruker]

Men hvor ofte er du i situasjoner der du treffer nye menn og potensielt kan få en date?

Du må sette deg selv i den situasjonen og avtale et par dater. Ingen har sagt at man trenger å treffes fem ganger i uken, det er jo ikke normalt.

Og holder du deg attraktiv på jevnlig basis? Dvs. ikke bare kler deg opp en gang iblant, men holder vekten nede, ordner hår og sminke, finner antrekk som komplimenterer deg?

Det er personligheten som får en mann til å bli, men han må jo finne deg attraktiv også. Og din egen selvtillit blir bedre av at du tar vare på deg selv. Det er bevist at vi har bedre tanker om oss selv når vi ordner oss om morgenen.

Anonymous poster hash: 8e009...856

Jeg er ikke ts, men jeg har ingen single venner å gå ut med lengre. Ikke blir jeg kjent med menn på den måten på jobb heller. Så jeg prøvde nettdating, men de mennene jeg har skrevet litt med trekker jo seg før vi rekker å møtes. Så da blir det ingenting.

Anonymous poster hash: 68d15...6d2

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat lik deg men er 33 år. Har bare innsett at jeg i allefall ikke kommer til å få egen familie og det er ikke så veldig kult å tenke på heller. Vet ikke hva jeg gjør feil så har ingen gode råd å komme med.

Anonymous poster hash: 68d15...6d2

Snart 33 jeg og:P

Jeg har ikke lyst å forsone meg med et liv alene som evig singel. Hvertfall ikke uten å ha vært gift elller noe en gang først. Haha.

Anonymous poster hash: bc3a9...25c

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ts, men jeg har ingen single venner å gå ut med lengre. Ikke blir jeg kjent med menn på den måten på jobb heller. Så jeg prøvde nettdating, men de mennene jeg har skrevet litt med trekker jo seg før vi rekker å møtes. Så da blir det ingenting.

Anonymous poster hash: 68d15...6d2

Man kan dra ut med venninner i forhold også. Selv om de er mer opptatt kan de sette av en kveld ute med deg en gang iblant. Du kan også godt si at du er på jakt etter noen, deres menn kan jo ha en bror, kollega eller en kamerat som er singel.

Anonymous poster hash: 8e009...856

[AnonymBruker]

Men hvor ofte er du i situasjoner der du treffer nye menn og potensielt kan få en date?

Du må sette deg selv i den situasjonen og avtale et par dater. Ingen har sagt at man trenger å treffes fem ganger i uken, det er jo ikke normalt.

Og holder du deg attraktiv på jevnlig basis? Dvs. ikke bare kler deg opp en gang iblant, men holder vekten nede, ordner hår og sminke, finner antrekk som komplimenterer deg?

Det er personligheten som får en mann til å bli, men han må jo finne deg attraktiv også. Og din egen selvtillit blir bedre av at du tar vare på deg selv. Det er bevist at vi har bedre tanker om oss selv når vi ordner oss om morgenen.

Anonymous poster hash: 8e009...856

Aldri i de situasjonene. Er på nett, og får litt meldinger innimellom men jeg klarer ikke få noe nevneverdig interesse av noen uten å ha møtt de. Og terskelen for å møte de er høy, det å møte de vil bare by på nok en bekreftelse på at jeg ikke er bra nok.

Ja, jeg er vel ikke attraktiv nok da. Men jeg er ærlig talt ikke noe verre enn folk flest. Og folk flest får seg typer.

Anonymous poster hash: bc3a9...25c

[AnonymBruker]

Aldri i de situasjonene. Er på nett, og får litt meldinger innimellom men jeg klarer ikke få noe nevneverdig interesse av noen uten å ha møtt de. Og terskelen for å møte de er høy, det å møte de vil bare by på nok en bekreftelse på at jeg ikke er bra nok.

Ja, jeg er vel ikke attraktiv nok da. Men jeg er ærlig talt ikke noe verre enn folk flest. Og folk flest får seg typer.

Anonymous poster hash: bc3a9...25c

Men du liker å gå turer i skog og mark? Hva med turiskforeningen? De arrangerer vel turer hvor man kan møte noen, har du prøvd det?

Anonymous poster hash: 68d15...6d2

[AnonymBruker]

Man kan dra ut med venninner i forhold også. Selv om de er mer opptatt kan de sette av en kveld ute med deg en gang iblant. Du kan også godt si at du er på jakt etter noen, deres menn kan jo ha en bror, kollega eller en kamerat som er singel.

Anonymous poster hash: 8e009...856

Ja men det er jo litt av problemet, jeg vil ikke sette meg i den situasjonen der de skjønner at jeg savner det de har, da føler jeg meg enda mer mindreverdig, og det at jeg skal stille det åpent for de at hvis jeg møter kollegaen eller bror så må de se meg når jeg mislykkes nok en gang.

Da vil jeg heller møte noen i skjul sånn at jeg kan ha skuffelsen for meg selv.

Anonymous poster hash: bc3a9...25c

[AnonymBruker]

Aldri i de situasjonene. Er på nett, og får litt meldinger innimellom men jeg klarer ikke få noe nevneverdig interesse av noen uten å ha møtt de. Og terskelen for å møte de er høy, det å møte de vil bare by på nok en bekreftelse på at jeg ikke er bra nok.

Ja, jeg er vel ikke attraktiv nok da. Men jeg er ærlig talt ikke noe verre enn folk flest. Og folk flest får seg typer.

Anonymous poster hash: bc3a9...25c

Har du hobbyer ved siden av jobben eller medlem av et treningssenter?

Har du venninner å dra ut med?

Du kan alltid bli mer attraktiv, det handler mest om effort. Du vil uansett maksimere dine sjanser for å treffe noen betraktelig.

Anonymous poster hash: 8e009...856

[AnonymBruker]

Aldri i de situasjonene. Er på nett, og får litt meldinger innimellom men jeg klarer ikke få noe nevneverdig interesse av noen uten å ha møtt de. Og terskelen for å møte de er høy, det å møte de vil bare by på nok en bekreftelse på at jeg ikke er bra nok.

Ja, jeg er vel ikke attraktiv nok da. Men jeg er ærlig talt ikke noe verre enn folk flest. Og folk flest får seg typer.

Anonymous poster hash: bc3a9...25c

Det her har ingenting med det å være attraktiv eller ikke.

Som du sier, "folk flest" finner seg noen uansett.

Det ligger mer i ditt eget hode og hvordan du oppfatter virkeligheten VS hvordan ting egentlig er.

Igjen - du kan pynte deg så mye du vil,trene, bli mer attraktiv eller whatever,men det er tydelig at problemet ligger dypere enn som så. Du har elendig selvfølelse og du leter etter bekreftelse fra andre folk.

Det er en grunn til at man sier at man skal date når man har det bra med seg selv, ikke som en løsning på sine problemer.

Anonymous poster hash: 258b4...234