Hvor mye er "deg" i en datingfase?

[Sandie]

Når du dater og treffer menn/kvinner. Hvor bevisst er du på å gjøre de tingene som føles rett for deg, kontra å gjøre de tingene du tror vil imponere den andre?

Hvor ærlig er du når du svarer på spørsmål? Klarer du si det du tenker og føler, eller sier du det du tror vil være det beste svare å gi?

Er det viktigere for deg å bli likt, enn å være deg selv?

Dette er noe jeg har tenkt en del på selv.

Jeg prøver å finne en balanse. Ønsker å vise meg fra min beste side, men samtidig vise så mye som mulig av personligheten,meninger,moralsk ståsted osv.

Jeg vil bli likt,men ikke for enhver pris og prøver alltid å svare ærlig på spørsmål. Jeg tar ikke opp vanskelige og triste tema på de første datene, men mener man er best tjent med å være ærlig så tidlig som mulig i datingen. Det som er mindre bra kommer uansett frem senere.

Jeg er ikke avhengig av en mann for å ha en bra tilværelse, så hvis datingen stopper opp fordi han ikke likte meg likevel lever jeg fint med det.

[Nettinettet]

1. Gjør det som føles rett på meg, aldri tenkt på å gjøre noe annet.

2. Spørs på kjemien, hvor personlig vi skal være og hvor lenge vi har datet. Jeg kan gjerne være unnvikende til en del ting.

3. Gjør som jeg har lyst til, og jeg har fått store øynene fra venninner når jeg har gått på dater uten sminke fordi jeg ikke hadde lyst til å sminke meg den dagen. Det er meg, jeg gjør sånn og lever godt med det. Dog, så kunne jeg aldri gått i pysjbukse på date selv om jeg kunne brukt det til vanlig.

Anonymous poster hash: a349d...e42

Jeg tenker at du kledde deg fint selv om du ikke sminket deg og at du er naturlig pen så det kan sikkert ikke samenlignes, men minner meg litt om en venninne av meg som alltid dreit å hvordan hun så ut. Han måtte ta henne som hun var mente hun, men hvem vil bli mer kjent med noen som ikke bryr seg om hvordan de ser ut? Hun ble heldigvis kvitt bitterheten sin og innså at selv om han vil se henne på hennes dårlige dager, så trenger han å se hvordan hun ser ut på sine beste først!

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre alltid hatt en litt "pleasende" adferd. Jeg er en kameleon som relativt ubevisst tilpasser meg og nærmest speiler dem jeg er med. Det er ikke det at jeg lyver, men jeg justerer meg dessverre en god del, både i væremåte og i hva jeg gir uttrykk for å mene om forskjellige ting. Heldigvis er dette noe jeg endelig har blitt bevisst på nå nylig, gjennom endeløse timers grubling over hvorfor nok et gryende forhold tok slutt. Jeg har bestemt meg for å gjøre mitt aller beste for å endre på dette, ikke bare på kjærlighetsfronten men også overfor vennene mine (som kjenner hver sin versjon av meg, de også).

Anonymous poster hash: cae30...c43

Sånn har jeg også vært, alltid. Nå som jeg er blitt mer bevisst på det, prøver jeg gradvis å endre på det. Tror jeg er enn pleaser fordi jeg ble oppdratt til å være flink pike. Det viktigste var å være likt, passe inn, å tilpasse seg andre og å gjøre seg fortjent til andres gunst.

Resultatet av dette, er at jeg i ungdommen hadde alt for løssluppen atferd fordi jeg trodde at da ville guttene like meg og være sammen med meg. Det ville de jo ikke, de bare utnyttet meg. I mer voksen alder, har jeg tilpasset meg for mye i starten, også skjærer det seg med kjærester når jeg blir mer trygg.

Ting som skurrer for meg i starten av et forhold, har jeg lukket øynene for, og i stedet akseptert for mye og tilpasset meg i for stor grad. Det går jo ikke i lengden. Dermed må jeg selv ta ansvar og endre på dette.

Anonymous poster hash: 8c745...54b

[Gjest rådyr]

Jeg blir fort husvarm kan man si(på godt og vondt). Kan nok være litt for festlig allerede på første date. Men om de ikke tåler det er de uansett feil for meg.

[Gjest Hooty McOwlface]

Jeg er meg selv.

Alltid fått positiv respons på det, folk liker når man er ærlig, byr litt på seg selv og ikke kommer med standard A4-svar på alt.

Det kommer kanskje mest av at jeg er mye mer opptatt av å finne ut om han passer til meg, enn å tilpasse meg han. Mitt store hinder i datinglivet og grunnen til at jeg er singel er nemlig at jeg svært sjelden blir forelsket.

Å være meg selv 110% som de sier på Paradise Hotel, gjerne være hakket mer åpen og ærlig enn jeg er i en vanlig konversasjon med en ny bekjent, er jo den beste måten å finne ut hvem han er på - og om han liker og skjønner den jeg er. I tillegg hater jeg pjatt og babbel, og jeg kan heller aldri falle for noen som ikke "ser" og forstår den egentlige/indre meg, så å sitte og lyve er jo en garanti for at jeg går ut fra den daten med null følelse av connection med fyren.

Den store "løgnen" må være at jeg bruker lengre tid på hår, sminke og klesvalg, klipper tåneglene og fjerner hvert eneste hår på kroppen inkludert å nappe de tre rundt brystvortene og det ene på haka liksom. Men dette er hvis jeg allerede er noe betatt, går jeg og tar en kaffe med en fyr jeg ikke helt vet om det kan bli noe med så går jeg gjerne med vilje mer hverdagslig antrukket og sminket for å signalisere at dette er et helt uformelt, lite høytidelig treff. Synes mange menn tar dating for seriøst og blir interesserte (enten det er romantisk eller kun seksuelt) for fort, jeg hadde takket ja til mange flere dater om det ikke innebar at man i 9 av 10 tilfeller ender opp med å ha en man ikke er interessert i masende på sms og facebook i et halvt år etterpå og sitter i den kjipe situasjonen hvor man må avvise.

[Nettinettet]

Dette er noe jeg har tenkt en del på selv.

Jeg prøver å finne en balanse. Ønsker å vise meg fra min beste side, men samtidig vise så mye som mulig av personligheten,meninger,moralsk ståsted osv.

Jeg vil bli likt,men ikke for enhver pris og prøver alltid å svare ærlig på spørsmål. Jeg tar ikke opp vanskelige og triste tema på de første datene, men mener man er best tjent med å være ærlig så tidlig som mulig i datingen. Det som er mindre bra kommer uansett frem senere.

Jeg er ikke avhengig av en mann for å ha en bra tilværelse, så hvis datingen stopper opp fordi han ikke likte meg likevel lever jeg fint med det.

Jeg synes det virker som du har funnet en fin balanse jeg. Kjenner meg mye igjen i det du skriver og det funker iallefall helt ypperlig for meg.

[AnonymBruker]

Har vært meg selv 100% med alle jeg har vært på date med...

En av kommentarene jeg husker best var en date der vi spiste pizza på restaurant. Jeg spiste halve pizzaen (med hendene) og så ikke ut rundt munnen. Han sa "Wow. Ble litt overrasket, på en positiv måte, at det finnes kvinner som spiser. Haha, og du er jo eksemplarisk. Treffes igjen snart eller?".

Vær deg selv, gutta liker det!

Anonymous poster hash: 22657...6fb

[Gjest C'est la vie:)]

Å kle seg opp og sminke seg har jeg aldri likt å gjøre. Ønsker å være meg selv fullt ut på en date. Det har alltid fungert bra, og nå er jeg "opptatt" forhåpentligvis livet ut

[Gjest Geit]

Hva vil det egentlig si å "være seg selv", da? Det er jo ikke som at jeg tropper opp på date og bedriver blank og bevisst løgn enten når jeg forteller om meg selv eller ved å oppføre meg på en måte jeg tror han vil like som ikke er "meg", men samtidig er det flere måter å være seg selv på. Vi går jo blant annet inn og ut av ulike sosiale roller hele tiden, og tilpasser også oppførsel basert på sånn som hvor godt vi kjenner vedkommende, så at "hvem vi er" og hvem vi oppfattes som er noe mer eller mindre konstant i utgangspunktet, kan jo diskuteres.

Altså, jeg gidder f.eks ikke å kaste bort min og andres tid på å late som jeg er en person med interesser, meninger, holdninger og annet som jeg ikke har. Men at det kan være sider ved meg/min væremåte/mine holdninger etc. som jeg bevisst eller ubevisst ikke får frem i begynnelsen av en datingfase, ser jeg jo på som helt naturlig, uten at det betyr at jeg ikke er meg selv av den grunn. Sånn er det jo alltid når man skal bli kjent med nye mennesker, og jeg ser det ikke som en ren "datinggreie".

Forresten, nå kom jeg på at siden vi er på KG, der det heter falsk markedsføring og løgn&bedrag hvis man skulle råke til å sminke og pynte seg mer på date enn for en slapp hjemmesøndag, eller å... ta på seg en bh, så kan det vel hende jeg lyver likevel, da.

[Nettinettet]

Sånn har jeg også vært, alltid. Nå som jeg er blitt mer bevisst på det, prøver jeg gradvis å endre på det. Tror jeg er enn pleaser fordi jeg ble oppdratt til å være flink pike. Det viktigste var å være likt, passe inn, å tilpasse seg andre og å gjøre seg fortjent til andres gunst.

Resultatet av dette, er at jeg i ungdommen hadde alt for løssluppen atferd fordi jeg trodde at da ville guttene like meg og være sammen med meg. Det ville de jo ikke, de bare utnyttet meg. I mer voksen alder, har jeg tilpasset meg for mye i starten, også skjærer det seg med kjærester når jeg blir mer trygg.

Ting som skurrer for meg i starten av et forhold, har jeg lukket øynene for, og i stedet akseptert for mye og tilpasset meg i for stor grad. Det går jo ikke i lengden. Dermed må jeg selv ta ansvar og endre på dette.

Anonymous poster hash: 8c745...54b

Dette er som å lese om meg selv, og jeg kan fortelle deg at jo mer bevisst du blir på "problemet" jo bedre blir det. Den jeg er i dag er totalt annerledes enn den jeg var før, og relasjonene mine er mye sunnere også. Men det har kostet meg mye, fordi det å være en person man selv er tilfreds med, fører til at ikke all liker en lenger. Jeg har ny omgangskrets, ny type jobb, og et nytt liv, men jeg elsker det.

Jeg skrev et nyhetsbrev i forrige uke som jeg fikk enormt bra respons på, som tok for seg mye hvem jeg var og hvem jeg har blitt. Og også om min tid som både løsluppen, som tyv, som løgner.

Jeg hadde aldri turt å vært ærlig om den jeg var, mens jeg var på mitt verste, og det var vanskelig for meg å være ærlig om hvem jeg hadde vært, i begynnelsen når jeg endret meg. Men nå som jeg er trygg på meg selv og ikke bryr meg om hva folk måtte mene om meg, er det befriende å kunne si det som det er.

http://eepurl.com/2NxAv

[Nettinettet]

Har vært meg selv 100% med alle jeg har vært på date med...

En av kommentarene jeg husker best var en date der vi spiste pizza på restaurant. Jeg spiste halve pizzaen (med hendene) og så ikke ut rundt munnen. Han sa "Wow. Ble litt overrasket, på en positiv måte, at det finnes kvinner som spiser. Haha, og du er jo eksemplarisk. Treffes igjen snart eller?".

Vær deg selv, gutta liker det!

Anonymous poster hash: 22657...6fb

Jeg tror poenget er at : Vær deg selv, så vil du finne den som passer til deg!

For alle gutter er forskjellige og alle gutter liker forskjellige ting/væremåter hos jenter. Tror ikke det å trøkke pizza i trynet er noe alle gutter ville sett på som attraktivt, men den type gutt du passer med, gjør det, og da er det viktig at du er deg selv.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du kledde deg fint selv om du ikke sminket deg og at du er naturlig pen så det kan sikkert ikke samenlignes, men minner meg litt om en venninne av meg som alltid dreit å hvordan hun så ut. Han måtte ta henne som hun var mente hun, men hvem vil bli mer kjent med noen som ikke bryr seg om hvordan de ser ut? Hun ble heldigvis kvitt bitterheten sin og innså at selv om han vil se henne på hennes dårlige dager, så trenger han å se hvordan hun ser ut på sine beste først!

Haha, nei jeg er ikke sånn! Ikke at jeg føler meg naturlig pen, men det er jo en annen diskusjon. Det handler mer om at jeg foretrekker å sove 15 minutter ekstra om morgen enn å sminke meg! Alltid vært sånn, på ungdomsskolen også... Noen av venninnene mine er ikke til å kjenne igjen under lagene med sminke, er som de blir til en annen person!

Anonymous poster hash: a349d...e42

[draug 75]

Jeg har erfart at kvinner har en slags sans som oppdager skuespill nært sagt uten at skuespilleren vet at han spiller.

Jeg er bunn ærlig på date og lyger ikke på meg egenskaper. Men jeg passer på å manøvrere meg i "gunstig farvann" så vi kan holde en lett tone og holde flørten gående. Det er nok litt mer gunstig å vise fram humor, selvtillit, akkurat tilstrekkeligge glimt av seksuell ineresse til å vise at jeg sannelig tør men ikke at jeg er helt desp., tror jeg, enn å vise hvor god intuisjon jeg har på beregning av skjærkrefter i stålbjelker og bestemmelse av vedlikeholdsintervaller, hvor godt jeg liker å holde hagen min pen og hvor irritert jeg kan bli av folk som tar seg friheter og sånt.

[AnonymBruker]

Jeg tror poenget er at : Vær deg selv, så vil du finne den som passer til deg!

For alle gutter er forskjellige og alle gutter liker forskjellige ting/væremåter hos jenter. Tror ikke det å trøkke pizza i trynet er noe alle gutter ville sett på som attraktivt, men den type gutt du passer med, gjør det, og da er det viktig at du er deg selv.

Haha! Ja, poenget mitt er det. Å være seg selv kommer en lengst med i det lange løp. Dersom man er skeptisk skal man selvsagt få lov til å være litt tilbaketrukket i starten, men å lyve/vri på sannheten er bare dumt. Det samme gjelder å "dålle" seg opp for en date. Hvorfor det? Skjønner at en ønsker å vise seg fra en god side, men sminke og pyntede er ikke "deg" til vanlig, som regel da...

Anonymous poster hash: 22657...6fb

[Nettinettet]

Haha! Ja, poenget mitt er det. Å være seg selv kommer en lengst med i det lange løp. Dersom man er skeptisk skal man selvsagt få lov til å være litt tilbaketrukket i starten, men å lyve/vri på sannheten er bare dumt. Det samme gjelder å "dålle" seg opp for en date. Hvorfor det? Skjønner at en ønsker å vise seg fra en god side, men sminke og pyntede er ikke "deg" til vanlig, som regel da...

Anonymous poster hash: 22657...6fb

Ja, som regel... eller kanskje for de fleste andre så er det å være pynta å dolla vanlig. Det var litt derfor jeg lagde denne tråden også, fordi det er så mange som tror at når man sier man skal være den beste versjonen av seg selv, så må man bli noen man ikke er, eller at man når man er seg selv, er uten sminke og stilig klær osv.

Å være seg selv handler om å være den man trives med å være. For noen er det å jafse i seg pizza, skræve meg beina og ikke dusje på en uke. Trives man da, supert. Fortsett med det. Jeg igjen føler meg mest vel når jeg har på en en stilig kjole eller et anntrekk jeg føler meg fin i. Når sminken sitter som jeg ønsker og håret har lagt seg som jeg vil. Jeg pleier også ofte å kjøpe et nytt antrekk før jeg skal på en date, fordi jeg ønsker å føle meg fin. Folk stopper meg på gata for tiden fordi de synes det er så uvant å se meg i treningsklær, men jeg trives i det og, så lenge de er tøffe og opprettholder stilen jeg kjører når jeg har Zumba time.

Vi er alle forskjellige, men at vi er den vi trives med å være er jo det viktigste.

Endret 15. september 2014 av Nettinettet

[AnonymBruker]

Dette er som å lese om meg selv, og jeg kan fortelle deg at jo mer bevisst du blir på "problemet" jo bedre blir det. Den jeg er i dag er totalt annerledes enn den jeg var før, og relasjonene mine er mye sunnere også. Men det har kostet meg mye, fordi det å være en person man selv er tilfreds med, fører til at ikke all liker en lenger. Jeg har ny omgangskrets, ny type jobb, og et nytt liv, men jeg elsker det.

Jeg skrev et nyhetsbrev i forrige uke som jeg fikk enormt bra respons på, som tok for seg mye hvem jeg var og hvem jeg har blitt. Og også om min tid som både løsluppen, som tyv, som løgner.

Jeg hadde aldri turt å vært ærlig om den jeg var, mens jeg var på mitt verste, og det var vanskelig for meg å være ærlig om hvem jeg hadde vært, i begynnelsen når jeg endret meg. Men nå som jeg er trygg på meg selv og ikke bryr meg om hva folk måtte mene om meg, er det befriende å kunne si det som det er.

http://eepurl.com/2NxAv

Enig i det, men det tar tid å komme dit, nettopp fordi det sitter så dypt i meg at alle skal like meg. Jeg vet jo med fornuften min at det er umulig, men jeg har gått mye på akkord med meg selv for å tekkes andre mennesker. Og da snakker jeg ikke bare om i kjærlighetsforhold, men ellers også.

Jeg kommer nok aldri dit hen at jeg ikke bryr meg om hva andre mener om meg - det er forsåvidt ikke noe mål heller - men jeg klarer i hvert fall å gi litt mer blaffen, og det er ikke verst bare det!

Jeg har også blitt flinkere til å snu fokus når jeg dater. Der hvor jeg før tenkte mye på om han likte meg eller ikke, legger jeg mer vekt på om jeg likte han.

Og etter å ha gått på trynet noen ganger i form av mislykkede forhold, er jeg i hvert fall klar på at jeg heller er alene enn å være i forhold som ikke er bra for meg.

Anonymous poster hash: 8c745...54b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du kledde deg fint selv om du ikke sminket deg og at du er naturlig pen så det kan sikkert ikke samenlignes, men minner meg litt om en venninne av meg som alltid dreit å hvordan hun så ut. Han måtte ta henne som hun var mente hun, men hvem vil bli mer kjent med noen som ikke bryr seg om hvordan de ser ut? Hun ble heldigvis kvitt bitterheten sin og innså at selv om han vil se henne på hennes dårlige dager, så trenger han å se hvordan hun ser ut på sine beste først!

Spørs hva du mener som fint. På første daten med eksen så kledde jeg meg i olabuksa og en grei topp, men egoet mitt fikk seg en smell der etterhvert for når jeg kledde meg opp enten i sexy undertøy eller i fine kjoler så reagerte han ikke...

Sminken her handler egentlig om latskap. Jeg liker å sove på morgen, enkelt og greit. Jeg liker kjoler, trange bukser og fine topper. Akkurat der så er jeg at en mann får ta meg som jeg er, og det funker helt fint. Jeg skjønner ikke noen av venninnene mine som sminker seg sånn opp også ser de ut som en helt annen person uten sminke.

Anonymous poster hash: a349d...e42

[Nettinettet]

Enig i det, men det tar tid å komme dit, nettopp fordi det sitter så dypt i meg at alle skal like meg. Jeg vet jo med fornuften min at det er umulig, men jeg har gått mye på akkord med meg selv for å tekkes andre mennesker. Og da snakker jeg ikke bare om i kjærlighetsforhold, men ellers også.

Jeg kommer nok aldri dit hen at jeg ikke bryr meg om hva andre mener om meg - det er forsåvidt ikke noe mål heller - men jeg klarer i hvert fall å gi litt mer blaffen, og det er ikke verst bare det!

Jeg har også blitt flinkere til å snu fokus når jeg dater. Der hvor jeg før tenkte mye på om han likte meg eller ikke, legger jeg mer vekt på om jeg likte han.

Og etter å ha gått på trynet noen ganger i form av mislykkede forhold, er jeg i hvert fall klar på at jeg heller er alene enn å være i forhold som ikke er bra for meg.

Anonymous poster hash: 8c745...54b

Og det er jo egentlig det viktigste av alt Synes det virker som du er på god vei jeg.

[MJParkerIsBack]

Jeg har blitt såpass "gammel" at jeg ikke lenger gidder å spille skuespill på en date. Er 100% meg selv.

[Gjest HarryDotter]

Forresten, nå kom jeg på at siden vi er på KG, der det heter falsk markedsføring og løgn&bedrag hvis man skulle råke til å sminke og pynte seg mer på date enn for en slapp hjemmesøndag, eller å... ta på seg en bh, så kan det vel hende jeg lyver likevel, da.