Historieeksamen vg3 påbygg

[AnonymBruker]

Hei!
Jeg trenger sårt hjelp med å forstå flere av kompetansemålene i historiefaget, og håper at noen her kanskje kan hjelpe meg med å forklare målene litt mer enklere?

Saken er slik at jeg har eksamen den 10.3, som ikke er så lenge til. Jeg skulle egentlig ha eksamen våren i fjor, men på grunn av dødsfall i familien sto jeg over da.

Lang historie kort: for en måned siden fikk jeg vite at jeg skulle opp i historie til nevnt dato. Jeg begynte da med å prøve å lære meg stoffet på nytt. Historie er langt i fra mitt sterkeste fag, og jeg fant raskt ut at en måned var litt for kort tid til å studere hele pensum.

Læreren anbefalte meg derfor å heller sette meg inn i målene og finne ut hvor i boka eller andre steder jeg finner informasjon til å forsvare målene, slik at jeg hadde det klart til jeg skal trekke tema. Jeg gjorde som han sa, men ser at flere av målene er vanskelig og forstå...

Jeg vet at jeg kan score en grei eller bedre karakter om jeg virkelig prøver, og om jeg virkelig forstår målene. Normalt gjør jeg det svært godt i muntlige presentasjoner, men her og nå blir jeg overlykkelig så lenge jeg får bestått, så kan jeg vertfall si meg ferdig med vgs.

Så er det noen der ute som kan hjelpe en stakkarslig og desperat ung dame?

Legger med kompetansemålene. Det er ikke nødvendig å svare på alle, men jeg sier ikke nei takk til det heller, da jeg trenger all hjelp jeg kan få

• forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette
• finne og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger
• bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale
• presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
• tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid
• utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling
• drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger
• undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden
• gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden

Hovedområdet samfunn og mennesker i tid omfatter sentrale historiske fenomener og prosesser og trekker linjer mellom fortid, nåtid og framtid. Ulike perspektiver ved fortiden står i fokus: maktforhold og politikk, sosiale og økonomiske forhold, kultur og tankeliv.

I hovedområdet vektlegges kontinuitet og endring i utviklingen av samfunn, og mennesket som aktør i historiske prosesser, både som individ og i gruppe.

• forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn
• sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst
• presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder
• gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater
• gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet
• drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet
• gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden
• gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet
• gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen
• presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område, sett fra ulike perspektiver
• drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse
• vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet
• gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn
• gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945
• gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken
• undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver
• finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted
• undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet
• gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder

Anonymous poster hash: d926d...564

[mereo]

Alt kommer jo helt ann på om hvordan de lager oppgaven og hva du får.

Det mest utfordrende er "suprise" delen du får.

[Daniel123]

Jeg kan bekrefte det vedkommende ovenfor meg sier; spørsmåldelen er den mest krevende delen. For eks. kan eksaminatoren si: -- Noen vil hevde at nasjonalsosialistene ville vært en liten gjeng amøber på den politiske sidelinjen hvis det ikke hadde vært for første verdenskrig. Enig/uenig, og hvorfor/hvorfor ikke? Så for å få en god karakter bør du igrunnen ha en god oversikt over hele pensum. Ja, HELE pensum.

[AnonymBruker]

*snip*

• forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette
• presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
• utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling
• drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger
• undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden
• gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtide
• sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst
• gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet

Anonymous poster hash: d926d...564

Jeg tok et par her som jeg kanskje kan hjelpe deg litt med, men jeg sitter heller ikke med noen fasit så det er bare noen forslag fra en historiker

1. Historiske tidsepoker har naturlige inndelinger etter det jeg husker, alt fra hva som har skjedd i århundrene og hva som er blitt med på å påvirke dem. Inndelingene har som sagt mye med det som faktisk skjer på kontinentet og i de ulike rikene (senere land).

Middelalderen starter eksempelvis når Vestromerriket faller og det skjer store folkevandringer samtidig som kristendommen virkelig får fotfeste --> store endringer i samfunnet. Middelalderen fikk faktisk benevnelsen allerede på 1400-tallet av mennesker som mente at de var i en periode som ikke var like storslått som antikken, dermed søkte de inspirasjon fra tidligere århundrer. Og epoken de var i ble sett på som "mellomperioden" ergo middelalderen.

Du kan om du blir spurt dette spørmålet si at kriteriene har med de ulike forholdene som definerer disse epokene.

Anonymous poster hash: f25b0...ff6

[Wilma-]

Jeg tok denne eksamen ifjor, fikk 3 av disse kompetansemålene man må svare på.

Jeg anbefaler deg å kjøpe "Å lykkes med eldre historie" og "Å lykkes med nyere historie" disse bøkene er delt inn etter kompetansemål og var helt avgjørende for at jeg leste så effektivt som mulig.

Historie er rett og slett bare puggefag.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Nei! Jeg kom borti publiseringsknappen!

*snip*

• forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette
• presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
• utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling
• drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger
• undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden
• gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtide
• sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst
• gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet

2. Her er jo du fritt frem til å velge hvem du vil så lenge det er en historisk person. Problemstillingen er jo enkel nok, du må se an tidsalderen denne personen levde i. Du kan se på posisjonen til denne personen, er det kvinne eller mann? Kjønn vil ha MYE å si for denne personens utvikling og ikke minst tankegang. Menn hadde tilgang på høyere utdanning, kvinners roller var å være en god kone (veldig grovt sett) --> vil da denne personen være heldig som får en utdannelse og blir en historisk figur? Du kan se på familienavn og posisjon, er personen rik eller fattig? Det vil ha mye å si for denne personens syn på verden. Så kan du se på hvilken verden denne personen lever i? Er det et hardt liv? Hvilke utfordringer fantes i denne tidsepoken? Pest, industriell revolusjon, krig osv osv?

3. Historiske fremstillinger kan aldri, uansett hvilke kilder man har, stoles 100% på, jo eldre kilden er jo mer kritisk må man være. Hvilke bakgrunnsliggende årsaker hadde denne personen for å skrive sånn om xx hendelse? Var de tilhengere av det som skjedde eller motstandere? Historiske berettelser fra eldre tid er vanskelige fordi de ofte har et motiv. Eksempelvis Ramses II av Egypt sine beretninger om de store slagene han vant vil alltid fremstille ham som en dyktig kriger og vinner, fordi det var slik han ønsket å bli husket. Mens noen andre kanskje så ham som en mindre verdig kriger. Historie kan brukes på mange måter, enten for å frmeme seg selv som en verdig konge eller så kan det brukes som en unnskyldning for handlinger.

4. Litt det samme som 3. I moderne historie så kan man ta USA som eksempel, I USA finnes det historiebøker som fremstiller koloniseringsperioden helt annerledes enn det andre gjør. I en bok kan man lese at det var amerikanernes rett å ta California fra Spania fordi de fortjente det. Eller de hadde rett til å ta/stjele land fra indianere fordi de ikke dyrket områdene og ikke hadde et sivilisert liv. De bruker historie for å legitimere sine handlinger. Ser man det fra indianernes ståsted vil du se det motsatte, at disse amerikanerne stjal landet deres, drepte hundrevis/tusenvis av deres folk for å ta områder som ikke er deres. Historiske hendelser kan vinkles slik at de er til en fordel for deg, og de legitimerer dine handlinger. derfor er det greit å være kritisk til dem som skriver ned historien.

5. Minnesmerker, museum, utstillinger osv er viktige for nåtiden fordi de forteller noe om hvem og hvordan nasjonen din var. Den forteller historien om landet ditt, om folket, om hva som har skjedd. Spesielle ting som må huskes som 1814, eller forferdelige hendelser som Holocaust. Fortiden må huskes og læres av for å ikke gjenta det samme igjen. Meningen er å lære av feilene, og huske at man har komme videre.

Dette er bare egne tanker rundt noen av dine spørsmål, men håper det hjelper litt!

Anonymous poster hash: f25b0...ff6