2 måneder igjen til bryllupet - fullstendig angst

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med min forlovede i litt over 4 år. Vi forlovet oss for 2 år siden og vurderte å gifte oss i 2013, men vi landet på 2014 hovedsakelig etter hans ønske. Når er det imidlertid jeg er usikker og det er kun to måneder igjen!

Jeg føler meg helt forferdelig, han er en kjekk mann og vi har mye til felles og jeg kan absolutt se for meg et bra liv med han. Problemet er bare at vi har mistet veldig gnisten og jeg savner rett og slett litt "passion" og følelsen av forelskelse. Det verste er at jeg har tenkt mye på eksen min som jeg var sammen med i et halvt år for 9 år siden - forstå det den som vil! Jeg og han hadde et veldig hett forhold, men kanskje ikke all verden til felles. Kjemien var absolutt der, men for en kort periode Det tok fort slutt fordi han var litt for tett på sin (trolig) store kjærlighet, De to ble forøvrig sammen for ca 5 år siden, men har vært veldig mye av og på.

Jeg tror at jeg kanskje bare tenker på eksen min fordi jeg ikke fikk "spilt ut kortene" helt med han. Jeg gjorde det slutt i håp om at han skulle kutte kontakten med sin nåværende kjæreste, men det skjedde altså ikke. Jeg ble sønderknust og har vært bitter på han i mange år. I tiden mellom bruddet vårt og før han ble sammen med sin nåværende kjæreste kom han med flere kjærlighetserklæringer til meg (roser på bursdagen min osv, får fortsatt SMS hver bursdag). Men også da holdt han kontakten med sin nåværende kjæreste, slik at jeg aldri tok sjansen på å satse på nytt på han.

En annen sak er at han fortsatt er i livet mitt i veldig liten grad fordi han er kompis med min forlovede. Vi ser han kanskje 2 ganger i året i tillegg til at jeg møter på han tilfeldig.

Jeg skjønner ikke hva som feiler meg, alt går etter planen: utdanning, bryllup, jobb og nå ligger alt til rette for å få barn.

Er det noen som har erfaringer med dette? Det er bare vanlig forpliktelsesangst ikke sant?

Anonymous poster hash: a3f3f...5ad

Anonymous poster hash: a3f3f...5ad

[AnonymBruker]

øh?? er det vanlig å få forplikelsesangst? Jeg kjenner meg i alle fall ikke igjen i en slik angst. Jeg bare gleder meg! Det ene paret jeg vet hvor bruden var i tvil - ja de er separert nå.

Tror du har noen tanker du må tenke - som du nok egentlig burde tenkt før dere steller i stand bryllup.

Anonymous poster hash: fba8e...1e4

[AnonymBruker]

Tror dere har glemt å fokusere på forholdet oppi all planleggingen...
Kommer seg ofte etter noen kinodater, spaserturer i måneskinn, og en middagsdate

Ræl sier sikkert noen av dere, bare slik man gjør på film... Men HER i huset er i hvert fall slike ting viktig innimellom for å fokusere på bare OSS! :D

Anonymous poster hash: 14c70...336

[AnonymBruker]

Jeg tror det kan være vanlig og analysere forholdet før bryllupet. Det er et stort steg å ta og man gifter seg i troen på å være gift resten av livet. Det er skremmende og fint på samme tid. Tenk på de fine årene dere har hatt sammen og jeg vet mange sier at de får en forelskelsesboost etter bryllupet.

Anonymous poster hash: 92107...195

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for gode tilbakemeldinger. Når det kommer til den øverste kommentaren så spurte jeg strengt talt etter erfaringer, og siden du ennå ikke er gift har du kanskje ikke det beste grunnlaget å uttale deg på? *helt uten å være frekk altså* Jeg har jo gledet meg vilt siden forlovelsen selv, men det er akkurat nå at ting har blitt litt skummelt. For min del er det helt uaktuelt med skilsmisse, nettopp derfor er det veldig skummelt!

I tillegg så hjalp det ikke på at onkelen min fortalte meg nettopp at han skulle skilles..

Det er nok også riktig at vi har glemt hverandre litt mellom all bryllupsplanlegging, ekstrajobbing og utdanning. Jeg ba faktisk om at vi skulle gå en rusletur i kveld å holde i handa <3

Anonymous poster hash: a3f3f...5ad

[AnonymBruker]

Vel du spurte etter erfaringer, vi giftes også om et par måneder - altså i samme situasjon som dere, og det er ingen angst å spore eller slike tanker du beskriver. Selvfølgelig ønsker du sikkert innerst inne å høre at det er vanlig og at man bare må huske på å gjøre kjæresteting hver dag. Helt ærlig hadde jeg blitt skremt om min kommende mann eller at jeg selv hadde begynt å tenke på gamle xer man har hatt et halvt års langt forhold med for 9 år siden eller folk man "ikke har spilt ut kortene med"! Slike ting bør man behandle inni seg før man lover en annen troskap og kjærlighet for resten av livet?

En annen ting er forpliktelsesangst i forhold til om nettopp det å inngå ekteskap er riktig for deg - uten at det er en tredje person inni bildet - men at det har med dine verdier å gjøre eller noe knyttet til den personen du skal inngå ekteskap med. Miste gnisten i et parforhold skjer nå og da, og et parforhold må jobbes med kontinuerlig - dag til dag. Men å begynne å mimre tilbake til tidligere kjærester..ja.. blinker bare litt rødt for meg altså, beklager. Og beklager så mye om du mener at jeg ikke er berettighet til å svare på tråden din.

Anonymous poster hash: fba8e...1e4

[AnonymBruker]

Okey, Ts, her kommer et svar fra en med erfaring med de følelsene du sitter med. Det du skrev var meg for 4 år siden. Det var som å lese om meg selv, og jeg tror ikke du vil like det du nå skal få lese...

Jeg gikk med den samme angsten og de samme tankene som deg i månedene før bryllupet. Jeg trodde det var vanlig, og ignorerte de. Lang historie kort, jeg giftet meg. Et år etterpå var skilsmissen et faktum. For en giga tabbe jeg hadde gjort og hvor jeg angrer meg. Jeg burde selvfølgelig ha kjent på den følelsen, tatt den på alvor og aldri giftet meg. Men jeg var for feig. Invitasjonene var sendt ut, alt var klart, og jeg var for feig til å trekke meg. Etter skilsmissen gikk jeg på en total smell. Jeg skjemtes over meg selv, fikk sosial angst og orket ikke tanken på å møte venner og familie.

Så mitt råd er: Hvis du usikker, utsett bryllupet til du er sikker.

Anonymous poster hash: c0380...7d1

[AnonymBruker]

Tenker mye for tiden jeg også! Kun 2 mnd igjen til bryllupet, hans familie liker meg ikke så godt da de helst skulle sett at han giftet seg med eksen som de elsker over alt på jord... Tenker mer og mer på dette med verdien av familie , er så lei av å høre om hvor fantastisk hun er i alle familieselskap! Hadde vært så hyggelig med en svigerfamilie som godtok meg, som jeg kunne hatt et fint forhold til😞

Anonymous poster hash: 5c299...ce9

[AnonymBruker]

Svigerfamilien min gir meg også angst for å gifte meg *gufs*. Min kommende svigerinne og svigermor er grusomme. Men man kan kanskje ikke få i både pose og sekk? Jeg er villig til å leve med dem, mot at jeg får gifte meg med verdens beste mann! ;-)

Ts. DETTE ER HELT NORMALT. De fleste har pre wedding gitters, mye omtalt som kalde føtter :-P Drikk vin, slapp av og ikke overtenk.

:-)

Anonymous poster hash: 861ce...3d6

[Hulderen]

Jeg har vært sammen med min forlovede i litt over 4 år. Vi forlovet oss for 2 år siden og vurderte å gifte oss i 2013, men vi landet på 2014 hovedsakelig etter hans ønske. Når er det imidlertid jeg er usikker og det er kun to måneder igjen! Jeg føler meg helt forferdelig, han er en kjekk mann og vi har mye til felles og jeg kan absolutt se for meg et bra liv med han. Problemet er bare at vi har mistet veldig gnisten og jeg savner rett og slett litt "passion" og følelsen av forelskelse. Det verste er at jeg har tenkt mye på eksen min som jeg var sammen med i et halvt år for 9 år siden - forstå det den som vil! Jeg og han hadde et veldig hett forhold, men kanskje ikke all verden til felles. Kjemien var absolutt der, men for en kort periode Det tok fort slutt fordi han var litt for tett på sin (trolig) store kjærlighet, De to ble forøvrig sammen for ca 5 år siden, men har vært veldig mye av og på.Jeg tror at jeg kanskje bare tenker på eksen min fordi jeg ikke fikk "spilt ut kortene" helt med han. Jeg gjorde det slutt i håp om at han skulle kutte kontakten med sin nåværende kjæreste, men det skjedde altså ikke. Jeg ble sønderknust og har vært bitter på han i mange år. I tiden mellom bruddet vårt og før han ble sammen med sin nåværende kjæreste kom han med flere kjærlighetserklæringer til meg (roser på bursdagen min osv, får fortsatt SMS hver bursdag). Men også da holdt han kontakten med sin nåværende kjæreste, slik at jeg aldri tok sjansen på å satse på nytt på han. En annen sak er at han fortsatt er i livet mitt i veldig liten grad fordi han er kompis med min forlovede. Vi ser han kanskje 2 ganger i året i tillegg til at jeg møter på han tilfeldig. Jeg skjønner ikke hva som feiler meg, alt går etter planen: utdanning, bryllup, jobb og nå ligger alt til rette for å få barn. Er det noen som har erfaringer med dette? Det er bare vanlig forpliktelsesangst ikke sant? Anonymous poster hash: a3f3f...5ad Anonymous poster hash: a3f3f...5ad

Jeg har erfaring

Jeg var velig nervøs siste måneden før vi giftet oss. Jeg var livredd for at jeg gjorde mitt livs tabbe. Den dagen vi skulle prate ned presten, hadde jeg lyst til å avlyse alt sammen. Heldigvis stod jeg løpet ut. Og jeg har aldri angret. Når vi først var gift, så roet alt seg. Og nå har vi vært gift i over 20 år...

Jeg slet også med at svigerfamilien ønsket en annen svigerdatter. Heldigvis sluttet de med det etter noen år, og nå har vi et godt forhold.

[Lillymin]

Jeg skal gifte meg om 1 1/2 mnd. Vi har vært sammen i 9 år, vi har to barn og hus, så vi er veldig etablerte og jeg vet jo at det ikke utgjør noen forskjell på forholdet at vi gifter oss nå.

Men jeg får pustebesvær bare jeg tenker på at vi skal gifte oss, jeg blir uvel og kvalm! Så jeg tenker og håper at det er helt normalt!

[AnonymBruker]

Gifter meg om 2 uker.... har tenk mye på det siste tiden og ja, det er jo skummelt... Men jeg tenker at går det til helvete så går det til helvete... jeg har ikke tenkt å backe ut nå

Og jeg har jo veldig lyst også. Ingen kan spå fremtiden. Sikkert mange av de som var kjempegira på å gifte seg som skiller seg også!

Anonymous poster hash: f87f7...daa