Lei meg og trist

[AnonymBruker]

Har vært 2 uker på hyttetur med svigers og søsteren til min mann og familie. Fine uker, men også tankevekkende. Vi har barn i lik alder, og ungene stortrives ilag. Det gjør vi voksne også. Men en ting som gjør meg lei meg, er at søsteren til mannen min og hennes mann, får utrolig mye skryt for hvordan de oppdrar datteren sin, som er snill og grei dagen lang. Hun lytter til alt hva de voksne sier, og oppfører seg nærmest som en voksen både ved bordsettinger og i andre sammenhenger. Likevel er hun ikke en som snakker alle etter munnen - hun sier klart ifra der det trengs. Men uten skrik og skrål, hun argumenterer rett og slett for seg, og det på en rolig måte (for det aller meste). Så har du våre 2 barn. Der er det mas ved bordsettinger, mas ved leggetider, og det yngste barnet vårt på 5 år, finner på så utrolig mye "rare" ting. Hun skriblet f.eks. på veggene rundt omkring i hytta. Noe vi voksne overhode ikke aksepterer. Våre unger er vanvittig mye mer krevende enn barnet til søsteren til min mann, og det til tross for at vi er foreldre som både setter grenser og bruker tid på barna våre. Både jeg og min mann er til tider veldig slitne pga at ungene krever mye mht denne oppførselen, men vi klager aldri. Det er imidlertid tøft å høre disse andre foreldrene få så mye skryt ang hvor tålmodig de er, hvor god oppdragelse de har, osv. på ungene sin, mens de (i våre øyne) har et barn som oppfører seg eksemplarisk og ikke krever stort av dem i det hele tatt. Vi kunne trengt litt oppbakking, for vi prøver virkelig så godt vi kan å være gode foreldre, og vi har glade og lykkelige barn som fungerer godt - men de er "oppfinnsomme" og tester grenser i ett sett. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men måtte få ut litt "guffe". Det gjør ikke ting lettere at bestemor er mest barnevakt for den eksemplariske jenta til svigerinna mi, når vi virkelig kunne trengt litt barnevakt innimellom, vi også. Men skjønner selvsagt at det er mye lettere med et barn som oppfører seg nærmest som en voksen... Anonymous poster hash: 221da...2e5

[AnonymBruker]

Ok..

Anonymous poster hash: e4867...48f

[AnonymBruker]

Altså, sånn helt ut av det blå vil jeg si at det er mer naturlig å komplementere et barn som er høflig, sitter pent, argumenterer godt og rolig for seg, enn ett som tegner på veggene. Såpass ærlig må man kunne være.

Når det er sagt betyr ikke det at du og mannen din er dårlige foreldre av den grunn. Mange ting spiller inn i oppdragelsen, og barn er også forskjellige fra naturens side. Men det å være sjalu på andres tilsynelatende "perfekte" barn har lite for seg. Det foregår nok en hel masse uperfektheter i kulissene som du ikke ser også.

Du får si til bestemor at dere gjerne vil ha litt hjelp innimellom dere også, mennesker er tross alt ikke tankelesere.

Anonymous poster hash: 213fe...2fb

[Tøytigern]

Har vært 2 uker på hyttetur med svigers og søsteren til min mann og familie. Fine uker, men også tankevekkende. Vi har barn i lik alder, og ungene stortrives ilag. Det gjør vi voksne også. Men en ting som gjør meg lei meg, er at søsteren til mannen min og hennes mann, får utrolig mye skryt for hvordan de oppdrar datteren sin, som er snill og grei dagen lang. Hun lytter til alt hva de voksne sier, og oppfører seg nærmest som en voksen både ved bordsettinger og i andre sammenhenger. Likevel er hun ikke en som snakker alle etter munnen - hun sier klart ifra der det trengs. Men uten skrik og skrål, hun argumenterer rett og slett for seg, og det på en rolig måte (for det aller meste). Så har du våre 2 barn. Der er det mas ved bordsettinger, mas ved leggetider, og det yngste barnet vårt på 5 år, finner på så utrolig mye "rare" ting. Hun skriblet f.eks. på veggene rundt omkring i hytta. Noe vi voksne overhode ikke aksepterer. Våre unger er vanvittig mye mer krevende enn barnet til søsteren til min mann, og det til tross for at vi er foreldre som både setter grenser og bruker tid på barna våre. Både jeg og min mann er til tider veldig slitne pga at ungene krever mye mht denne oppførselen, men vi klager aldri. Det er imidlertid tøft å høre disse andre foreldrene få så mye skryt ang hvor tålmodig de er, hvor god oppdragelse de har, osv. på ungene sin, mens de (i våre øyne) har et barn som oppfører seg eksemplarisk og ikke krever stort av dem i det hele tatt. Vi kunne trengt litt oppbakking, for vi prøver virkelig så godt vi kan å være gode foreldre, og vi har glade og lykkelige barn som fungerer godt - men de er "oppfinnsomme" og tester grenser i ett sett. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men måtte få ut litt "guffe". Det gjør ikke ting lettere at bestemor er mest barnevakt for den eksemplariske jenta til svigerinna mi, når vi virkelig kunne trengt litt barnevakt innimellom, vi også. Men skjønner selvsagt at det er mye lettere med et barn som oppfører seg nærmest som en voksen...

Anonymous poster hash: 221da...2e5

Hun har ingen søsken å bryne seg på. Så hun har ingen som drar henne ned til sitt nivå og påvirker henne...

[WubWub]

Man kan ikke forvente at barn på 5 år skal oppføre seg eksemplarisk eller voksne.

 

Barn er barn, de SKAL finne på sprell som får foreldrene til å rive seg i håret

[AnonymBruker]

Barn er forskjellige, sånn er det bare  

 

Høres ut som at denne jenta har fått fransk oppdragelse, jeg takker heller ja til den norske

Anonymous poster hash: ba79d...f42

[AnonymBruker]

Hvorfor sukker og stønner folk over barna sine sin oppførsel? Ser ingen at i all hovedsak blir barna slik de voksne lærer dem opp? Kopier av sine foreldre!

Anonymous poster hash: 395df...5db

[AnonymBruker]

Har dere spurt om de vil sitte barnevakt?

Betror dere dere til dem angående utfordringer dere har? Kanskje søsteren snakker mer med dem, og at det dermed er mer naturlig at de får tilbakemelding på oppdragelsen. Snakker dere med dem om at dere har utfordringer, så får dere sikkert litt oppbakking, og tilbud om avlastning om dere sier dere har behov for det.

 

Ja, det er mer vanlig å skryte over noen som oppfører seg eksemplarisk, enn over noen som tegner på vegger. Man gjør det fort automatisk uten å tenke at andre også trenger ros. Selv om dere helt sikkert er flotte foreldre som gjør en stor innsats. Og barna deres er nok aktive og kreative, og vil nok vokse opp til å bli flotte voksne også

Anonymous poster hash: 42c16...690

[AnonymBruker]

Må bare understreke at også jeg syns denne jenta til svigerinna mi er snill og veldig sjarmerende. Skulle til tider ønske at mine barn var som hun; en liten voksen i ord og handling. Men sånn er det ikke! Her slamres det med dører og går vilt for seg, ikke minst nå i ferien. Jeg og far er konsekvente og setter grenser, men de prøver ut og tester - konstant. Snille er de, mener ikke noe vondt, men veldig aktive i lek. Ellers glade og sosiale barn, med mange venner, heldigvis:)

Anonymous poster hash: 221da...2e5

[Gjest supernova_87]

Kanskje om 10 år så er barna deres mye mer kreative, utadvente og oppfinnsomme, mens denne jenta vil ha andre gode egenskaper. Ja, det er travlere nå, men kanskje det som er vanskelig nå kan bli til noe bra? Ikke at det ene er bedre enn det andre, men at det jevner seg ut og blir til noe bra til slutt? 

 

Skjønner at du blir lei deg for at svigerforeldrene ikke virker like interesserte i deres barn som i svigerinnen sitt, men det betyr ikke at de ikke liker deres barn. Kanskje forholdet til datteren har vært nærmere enn til sønnen hele tiden, og at det er det det går på? Dere kan kanskje prøve å invitere dem oftere, eller høre om de har mulighet til å sitte barnevakt? 

 

Selvsagt skulle man noen ganger ønske at barna sine var eksemplariske, man kan jo bli sliten av skrik og skrål og fanteri, men tenk at det kan utvikle seg til noen fantastiske egenskaper! 

[AnonymBruker]

Man må klare å lære barna sine å sitte fint ved bordet og selvsagt ikke tegne på veggene. Dette er oppdragelse de fleste får inn med morsmelken slik at det ikke blir noe problem når man er ute blant folk. 

 

Mine barn er langt fra perfekte - men de har heldigvis alltid oppført seg skikkelig ute blant folk. 

Anonymous poster hash: 6b9ad...97c

[AnonymBruker]

Klare å lære dem... ja hvordan gjør man det?! Vi har hatt så mange alvorsprater med 5-åringen vår! Har til og med avsluttet besøk og dratt hjem. Ikke pga slem oppførsel, men hun tenker liksom ikke konsekvenser. Har OMSIDER fått henne til å ikke skravle konstant i munnen på de voksne, så jeg kan føre en tilnærmet normal samtale. Hun maser heller ikke om godteri, is og kaker konstant. Men fremdeles finner hun på så mye rart pga stor fantasi!

Anonymous poster hash: 221da...2e5

[AnonymBruker]

Klare å lære dem... ja hvordan gjør man det?! Vi har hatt så mange alvorsprater med 5-åringen vår! Har til og med avsluttet besøk og dratt hjem. Ikke pga slem oppførsel, men hun tenker liksom ikke konsekvenser. Har OMSIDER fått henne til å ikke skravle konstant i munnen på de voksne, så jeg kan føre en tilnærmet normal samtale. Hun maser heller ikke om godteri, is og kaker konstant. Men fremdeles finner hun på så mye rart pga stor fantasi!

Anonymous poster hash: 221da...2e5

Å tegne på veggene når man er på besøk hos andre bør ikke kalles å finne på noe rart. Det er herværk bør selvsagt ikke forekomme. Du bør ikke likestille det med stor fantasi og kreativitet - for det er noe helt annet. Mange barn er svært kreative og fantasifulle - i tillegg til god oppdragelse. 

Anonymous poster hash: 6b9ad...97c

[AnonymBruker]

Ville kalt det hærverk om det var et større barn, men en 5-åring...!

Anonymous poster hash: 221da...2e5

[absinthia]

Trøst deg med at det er sluttresultatet som teller. Mine barn har fått omtrent samme oppdragelse, men er ganske forskjellige. Mange sprelske barn ender svært godt opp til slutt, nettopp fordi de får mange input, fordi de finner på så mye rart som man må ta tak i.

[Wildstar]

Man kan ikke forvente at barn på 5 år skal oppføre seg eksemplarisk eller voksne.

 

Barn er barn, de SKAL finne på sprell som får foreldrene til å rive seg i håret

 

Man kan faktisk forvente at en 5 åring vet å ikke tegne på veggene. Såpass grenser må de ha.

 

Fleste 2 åringer som vet bedre.

[WubWub]

Man kan faktisk forvente at en 5 åring vet å ikke tegne på veggene. Såpass grenser må de ha.

 

Fleste 2 åringer som vet bedre.

 

uenig. litt rampestreker her og der er bra. dagens unge er altfor passiviserte pga nettbrett og sosiale medier kontra da jeg var ung. da var nesten alle som en bøllefrø som fant på mye rart som en kan le av i voksen alder

[AnonymBruker]

Unger fødes med forskjellig personlighet og interesser. Dine barn har en mer utfordrende måte å være på enn sin kusine. Dessverre er det lett for alle å bare se det rolige snille barnet og klage på de som krever mer. De klarer ikke å se at det er ikke mangel på oppdragelse som gjør denne forskjellen, men rett og slett ungens personlighet. 

 

Min bror gjør den feilen. Hans barn er snille og gjør sjelden noe galt. Etter min mening er de unaturlig rolige og det har de alltid vært. 

Hans kompis derimot har jevnaldrene barn, men disse er en helt annen type. De tester alle grenser som finnes, og krever sine foreldre på en helt annen måte. dessverre så hører jeg disse foreldrene blir beskyldt for å ikke ha oppdragelse på dine barn, men jeg ser de jobber med dette hele tiden, det er are at disse barna må korrigeres 24/7 i forhold til min brors barn som kun trenger en eller to korreksjoner pr dag. 

 

Jeg har ingen svar som kan hjelpe deg i dag, men fortsett den veien dere gjør, så kommer det seg etterhvert. 

Anonymous poster hash: 55a33...b55

[Wildstar]

uenig. litt rampestreker her og der er bra. dagens unge er altfor passiviserte pga nettbrett og sosiale medier kontra da jeg var ung. da var nesten alle som en bøllefrø som fant på mye rart som en kan le av i voksen alder

 

Barn kan ha det gøy uten å ødelegge andres eiendom.

Å syns du de bruker for mye tid på data/nettbrett/tv så er det du som voksen som regulerer dette, bare send de ut.

[AnonymBruker]

Klare å lære dem... ja hvordan gjør man det?! Vi har hatt så mange alvorsprater med 5-åringen vår! Har til og med avsluttet besøk og dratt hjem. Ikke pga slem oppførsel, men hun tenker liksom ikke konsekvenser. Har OMSIDER fått henne til å ikke skravle konstant i munnen på de voksne, så jeg kan føre en tilnærmet normal samtale. Hun maser heller ikke om godteri, is og kaker konstant. Men fremdeles finner hun på så mye rart pga stor fantasi!

Anonymous poster hash: 221da...2e5

Hva har du gjort for å få henne til ikke å avbryte en samtale? Har det samme problemet her i huset.

Anonymous poster hash: e4f71...aca