Reaksjoner på utmelding av statskirken

[Khayman]

Jeg skjønner hva du mener Lilleulv.

Noen ganger glemmer jeg prinsippene mine, for å unngå å såre folk.

Mange i generasjonene over oss har holdninger som jeg synes er dårlige (rasisme,homofobi,kvinnesyn etc...)

men de har vokst opp med dette, og samme hva jeg sier vil de ikke bli "bedre"

Det eneste jeg ville oppnå var å lage dårlig stemning i familien.

Når det gjelder folk på min egen alder er det en annen sak.....

Har meldt meg ut, men går ikke rundt å gnir det inn til gamle kristne tanter.....lar bare være å diskutere det temaet...

[Gjest Lilleulv]

jepp. jeg har vurdert det mange ganger å melde meg ut... men ikke tatt steget enda. Trenger jo ikke akkurat å si det til farmor Jeg angrer litt på at jeg konfirmerte meg i kirken. følte at jeg fulgte strømmen bare, men på den annen side: mine besteforeldre på farssiden hadde blitt så utrolig lei seg hvis ikke... vanskelig det der.

[Gjest Gjesta]

jepp. jeg har vurdert det mange ganger å melde meg ut... men ikke tatt steget enda. Trenger jo ikke akkurat å si det til farmor Jeg angrer litt på at jeg konfirmerte meg i kirken. følte at jeg fulgte strømmen bare' date=' men på den annen side: mine besteforeldre på farssiden hadde blitt så utrolig lei seg hvis ikke... vanskelig det der.[/quote']

Hvis det er noen trøst så er vi flere som bare fulgte strømmen og gjorde hva som var forventet

(Jeg har ikke nevnt noe til mine besteforeldre,...og jeg vet at pappa ikke tør å si noe til farfar, pga farmor var fanatisk kristen før hun ble senil..)

Samme her. Svarer om folk spør.

[Brunhilde]

Jeg har meldt meg ut og ikke fått noen negative reaksjoner.

14 åringen har valgt borgerlig konfirmasjon og ba om å bli umeldt (h*n er døpt) og det ønsket ble etterkommet. Ingen negative reaksjoner da heller.

Hadde forresten en opplevelse med en nabo som ikke hang opp tøy i kirketiden... Jeg fortalte at jeg gjorde det fordi kirketid hadde liten betydning for meg. Hun spurte om jeg ikke var kristen og jeg svarte, som sant er, at nei, jeg er ikke engang medlem av statskirken. Damen så på meg og syns det var både skremmende og trist. For henne var det helt ubegripelig at jeg kunne leve et godt liv uten noen gudstro.

[Gjest gjest1]

Ingen bortsett fra fadderene mine som babla om at da hadde ikke de gjordt plikten sin (ha! snakker med de annethvert år!) Resten sa ingen ting. (MEN jeg meldte meg ikke ut fordi jeg ikke tror, men fordi jeg ikk er sånn statkirke-troende.. )

[Elle Melle]

Jeg er relativt entusiastisk medlem av Den norske kirke selv, og synes at det er fint at folk som synes det er bra på et eller annet vis å være medlem fortsetter med å være det.

Jeg synes også at det er bra og riktig at folk står for det de mener og faktisk melder seg ut hvis de ikke lenger ønsker å være medlem.

At folk gjør narr av dem som følger sin egen overbevisning og står for det de mener (og melder seg ut hvis det er det de ønsker), det sier mest om dem som gjør narr egentlig.

I de aller fleste andre tilfeller forventer vi jo faktisk av menneskene vi kjenner at de står inne for det de foretar seg. Hvorfor skal det være annerledes når det gjelder tilhørighet til et trossamfunn?

Jeg har all mulig respekt for valget ditt i alle fall. Integritet er en bra egenskap å ha, så du får poeng i min bok!

[*SOL*]

Til dere som eventuelt måtte lure...juletreet symboliserer Jesus:) "JEG er vintreet, dere er greinene"

Ellers synes jeg det er godt at statskirken er for alle enten de har tro eller ikke. Gud har gikk presten en haug med såkorn og presten får kaste i øst og vest. Han kan være så raus han vil. Jeg har vridd meg og kjeda meg i kirka jeg og. Men da jeg begynte å høre etter hva presten egentlig sier så ble kirkebesøket som å øse av levende vann. Jeg blir mettet av det brødet som er ment for hjertet.

I kirkelig sammenheng er det neppe innpakningspapiret som til syvende og sist er det viktigeste.

[Cherubino]

:o why? hun hadde jo seriøst blitt knust og skuffa over meg. sorry det uttrykket med arveløs hvis det gikk veldig inn på deg altså...

Slapp av du. Det var et forsøk på en spøk. Jeg sover like godt som før.

[Vimsevips]

Vi fikk enkelte reaksjoner fra noen gamle tanter som er godt oppi 70-åra. De lurte på hvorfor vi var blitt muslimer. I deres verden fantes det den gang bare kristne og muslimer. Vi forklarte dem at vi ikke var noen av delene, og så var det greit. I ettertid har de også fått med seg at noen er hinduer også. Så de har virkelig utvidet horisonten sin de siste åra

Vi fikk også enkelte reaksjoner da jeg ble gravid. Enkelte mente avkommet måtte døpes, fordi det er lettere å melde seg ut enn inn. Et greit argument, men ikke godt nok for oss. Melde seg inn i Statskirken bare for å døpe Vesla, det ville vært hyklersk, for Ordensmannen og meg. Og da var det bare et alternativ,- markere navnet på en annen måte

[Cherubino]

Det finnes søte og hyggelige kristne av begge kjønn her i landet som tror i fullt alvor man ikke blir begravet hvis man ikke står i statskirken.

[Gjest Lilleulv]

Slapp av du. Det var et forsøk på en spøk. Jeg sover like godt som før.

[Gjest Anonymous]

Hei alle dere utmeldte.

Jeg har nettopp meldt meg ut av statskirken, og jeg lurer litt på hva som skjer når jeg dør?

Jeg har bare fortalt til mine foreldre at jeg har meldt meg ut, de mente at Statskirken ikke bare står for en religion, men også et fellesskap og et samlingspunkt i samfunnet. Mulig det, men jeg er da venner med de samme folkene som før likevel, og jeg har ikke tenkt å forrandre på noen tradisjoner i julen osv.

Noen andre har jeg ikke fortalt det til, rett og slett fordi jeg ikke ser på det som en forrandring i livet mitt, bare en papirsak.

[Gjest TomKrus]

Hei alle dere utmeldte.

Jeg har nettopp meldt meg ut av statskirken, og jeg lurer litt på hva som skjer når jeg dør?

Du forblir vel like død som ellers, men du går glipp av "get out of hell free"-kortet som følger med et medlemsskap i den norske statskirken. Ellers så er gravplassen en kommunal eiendom og den drives av kirken. Alle kan begraves der, med andre ord.

[Gjest Anonymous]

hehe, ja, jeg mente jo ikke hva som kommer etter døden, himmelen og helvete og alt det der, men hvordan jeg blir gravlagt. Vet jo at det som blir kallt kirkegårder egentlig heter "offentlig gravplass", og at å bli gravd ned noe annet sted er umulig. Men er det vanlig med en seremoni av noe slag, i så fall hvor, og ledet av hvem? Jeg er ikke medlem av HEF heller, så noen seremoni i regi av HEF blir det jo i så fall ikke.

Ikke at det blir mitt problem, egentlig, bare lurer litt!

[Elle Melle]

Du kan ha en helt vanlig sermoni ledet av en prest, eller begravelsesbyrået kan være behjelpelig med å finne en annen som kan lede sermonien, f.eks. fra Hef.

Jeg vil tro at det ikke skulle være noe problem å la hvem som helst gjøre det egentlig, men det blir fort mye styr fordi ingen er vant til at noe gjøres annerledes enn vanlig.

Hvis den avdøde/de pårørende ikke har veldig sterke ønsker angående saken, så blir de fleste sermonier fremdeles ledet av en prest, uavhengig av den avdødes livssyn. Som regel går det helt fint, og man toner ned det religiøse perspektivet (i den grad det lar seg gjøre i et kirkelig rituale da).

[smil]

Villle bare nevne at det ikke bare er ikke-troende som melder seg ut. Jeg er kristen, og jeg ser ingen hensikt i å være skrevet medlem i noe som helst kristent fellesskap. Nå skal det sies at jeg fortsatt er medlem i den norske kirke da. Bestemte meg for lenge siden for å melde meg ut. Er bare litt treg av meg.