Gå til innhold

Reaksjoner på utmelding av statskirken


Gjest Gjesta

Anbefalte innlegg

I julen fikk mine slektninger vite at jeg er utmeldt fra statskirken, og reaksjonene jeg fikk var fra ingenting til latterliggjøring,...

Min far spurte meg hvorfor jeg hadde valgt å gjøre som jeg gjorde, og jeg fortalte at jeg ikke trodde, og derfor ikke lenger ønsket å bli sett på som en kristen. Deretter ble han blasfemisk og lurte på om jeg helt ærlig trodde at kristne faktisk trodde på "eventyrboka" (=bibelen) eller han "apekatten"(=jesus) som ble hengt på korset,..etc Han mente (og mener) at folk som er personlig kristne bare "later som".

Broderen - "å herregud,...har du?? seriøst?,..haha...MÅ du gjøre alt du sier du?,...haha...."

Storesøster - "Å? Ja, jeg også skal gjøre det, men har ikke fått tid,..bla bla bla" (Storesøster tror ikke, men velger å døpe sine barn og planlegger kirkebryllup,..)

Min mor sa ingenting. (Hun er støttemedlem pga hun ble tvinget av sine foreldre, og anser seg heller ikke som religiøs )

Min tante (- pappas søster) ble overrasket og uttrykket i ansiktet ville vært det samme som om jeg hadde gitt henne en på trynet,...

Mine søskenbarn - Himmler med øynene, og lurer på om jeg har planer om å konvertere til islam,...

De merkelige med det hele er at nesten alle ikke tror på bibelen - what so ever- og likevel velger å stå som medlem fordi "det er forventet".

Andre som vil dele reaksjoner???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest TomKrus

Min søster skjønner ikke hvorfor jeg feirer jul. Usikker på om hun tror at juletreet er et symbol på Jesus, men hos oss har det aldri vært noe snakk om et religiøst budskap i jula. Moren min synes det er trist at jeg har mistet troen. Hun klarer ikke helt å se at man ikke kan miste noe der det ikke er noe å miste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg meldte meg ut når jeg ble 16 .. etter å ha vært en av veeeeldig få som ikke ble konfirmert. Var ikke så vanlig med borgelig konfirmasjon den gangen.

Fikk ikke noe særlig reaksjoner fra noen ... foreldrene mine gjorde det samme en del år etter - mens min religiøse mormor faktisk forsvarte meg overfor presten - da han ringte for å "få henne til å snakke meg tilrette".

For som hun sa: "har LilleBille tatt dette valget - har hun sikkert en god grunn til det".. og da skal jeg støtte henne - selv om jeg mener at noe annet er riktig. (Hun var forresten et fantastisk menneske.. og står for meg som den "ultimate kristne" - varm - tolerant og nestekjærlig).

De eneste reaksjonene jeg egentlig fikk .. var fra venner som ikke forsto at jeg ikke ville konfirmere meg .. for da gikk jeg jo glipp av gavene.. (som nok var grunnen til at de aller fleste konfirmerte seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke døpt i utgangspunktet, så det meste av reaksjonene var det nok foreldrene mine som fikk. Men jeg synes det er helt greit, og er veldig glad for det. Verken mamma eller pappa er kristne, så da skjønner jeg ikke hvorfor de eventuelt skulle ha døpt ungene sine heller. Litt småmobbing forekom jo, men da på nivå med "Siden du ikke er døpt, så har du jo ikke navn!".

Jeg konfirmerte meg borgerlig, og fikk stort sett ingen reaksjoner på det. To av søskenbarna mine konfirmerte seg ikke i det hele tatt. Litt verre med ei venninne som døpte seg i en alder av 13, bare så hun kunne konfirmere seg sammen med de andre :roll:

Jeg tror faktisk jeg hadde høstet mye mer reaksjoner dersom jeg hadde meldt meg inn :ler:

Og jeg kommer fra tjukkeste bibelbeltet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ikke noen spesielle reaksjoner da jeg meldte meg ut som 18-åring. Hadde jo konfirmert meg borgerlig, så det var nok ganske forventet, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest *Sexy*Cat*

jeg konverterte til islam for 3 år siden.

da kan du tenke deg hvordan reaksjoner jeg fikk :hoho:

men over til spm'et ditt. det er ikke dems sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jøss, merkelige reaksjoner.

Jeg vet min nærmeste familie ikke bryr seg om sånne ting, og det setter jeg stor pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg meldte meg ut av statskirken da jeg var 18. Har vel aldri hatt noen tro, etter at jeg skjønte (omtrent samtidig) at verken julenissen eller gud finnes.

Reaksjonene som kom etterpå var ganske forutsigbare.

De fleste på min egen alder brydde seg ikke. Søskenene mine har samme forhold til kirken som meg, og meldte seg ut like etter.

Foreldrene mine var litt skuffet, ikke fordi de er troende, men fordi "hva vil andre si" er viktigere for dem. Men "andre" bryr seg ganske lite (det er sikkert annelredes forskjellige steder i landet)

Skuffelsen gikk fort over, etterhvert som de skjønner at jeg fremdeles er den samme personen selv om jeg ikke står i listene til statskirken. Egentlig tror jeg ikke de hadde tenkt over muligheten av å melde seg ut. I deres generasjon er det jo (nesten) ingen som gjør sånt.

Innimellom kommer argumenter som:

Hva om du vil gifte deg i kirka da?

Svar: det vil jeg ikke.

Hva om du blir sammen med en som vil gifte seg i kirka?

Svar:

Hvis det er så viktig, og forholdet er så bra at jeg vil fravike mine prinsipper for hennes skyld, kan jeg melde meg inn igjen. De er ikke veeeeldig kresne på hvem som får komme inn i den klubben.

Noen (ikke utmeldte-ikke troende) kommer med det utslitte "Jeg har sikret meg..... hvis gud ikke finnes, har jeg ikke tapt noe. Hvis han finnes, kommer jeg til himmelen, mens du ikke gjør det"

Svar 1:

Du kommer ikke til himmelen for å være medlem, men for å tro på gud. Så jeg er fortapt uansett. Du også din hykler.

Svar 2:

Hva om det er en annen gud som finnes. (det er tusenvis å velge mellom) Da ryker du rett ut, som medlem av feil klubb, mens jeg som nøytral ligger bedre an.

Svar 3:

Det er det dummeste jeg har hørt.

hmmm...jeg blir revet med når noen diskuterer religion...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg meldte meg ut av statskirken da jeg var 18. Har vel aldri hatt noen tro, etter at jeg skjønte (omtrent samtidig) at verken julenissen eller gud finnes.

Reaksjonene som kom etterpå var ganske forutsigbare.

De fleste på min egen alder brydde seg ikke. Søskenene mine har samme forhold til kirken som meg, og meldte seg ut like etter.

Foreldrene mine var litt skuffet, ikke fordi de er troende, men fordi "hva vil andre si" er viktigere for dem. Men "andre" bryr seg ganske lite (det er sikkert annelredes forskjellige steder i landet)

Skuffelsen gikk fort over, etterhvert som de skjønner at jeg fremdeles er den samme personen selv om jeg ikke står i listene til statskirken. Egentlig tror jeg ikke de hadde tenkt over muligheten av å melde seg ut. I deres generasjon er det jo (nesten) ingen som gjør sånt.

Innimellom kommer argumenter som:

Hva om du vil gifte deg i kirka da?

Svar: det vil jeg ikke.

Hva om du blir sammen med en som vil gifte seg i kirka?

Svar:

Hvis det er så viktig, og forholdet er så bra at jeg vil fravike mine prinsipper for hennes skyld, kan jeg melde meg inn igjen. De er ikke veeeeldig kresne på hvem som får komme inn i den klubben.

Noen (ikke utmeldte-ikke troende) kommer med det utslitte "Jeg har sikret meg..... hvis gud ikke finnes, har jeg ikke tapt noe. Hvis han finnes, kommer jeg til himmelen, mens du ikke gjør det"

Svar 1:

Du kommer ikke til himmelen for å være medlem, men for å tro på gud. Så jeg er fortapt uansett. Du også din hykler.

Svar 2:

Hva om det er en annen gud som finnes. (det er tusenvis å velge mellom) Da ryker du rett ut, som medlem av feil klubb, mens jeg som nøytral ligger bedre an.

Svar 3:

Det er det dummeste jeg har hørt.

hmmm...jeg blir revet med når noen diskuterer religion...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Innimellom kommer argumenter som:

Hva om du vil gifte deg i kirka da?

Svar: det vil jeg ikke.

Hva om du blir sammen med en som vil gifte seg i kirka?

Svar:

Hvis det er så viktig, og forholdet er så bra at jeg vil fravike mine prinsipper for hennes skyld, kan jeg melde meg inn igjen. De er ikke veeeeldig kresne på hvem som får komme inn i den klubben.  

De spørsmålene får jeg også!!!

I tillegg får jeg kommentarer om at jeg ikke kommer til å få bære mine egne barn til dåpen........ehm... :roll:

For få minutter siden fikk jeg en tekstmelding fra et søskenbarn, der det stod; "shame on you",.... :roll::roll::roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

:ler: Morsomme slektninger.

Meldte meg ut av statskirka da jeg var 17.

Jeg fikk vel spørsmål fra mine foreldre om hvorfor, helt enkelt og greit. (Uten noen anklagelser ilagt tonefall etc.)

Andre har stort sett ikke brydd seg. Jeg er jo den samme personen?

Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke var bevisst nok som yngre til å konfirmere meg borgerlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke var bevisst nok som yngre til å konfirmere meg borgerlig.

Det er jeg helt enig i. Jeg var dessverre så ung at jeg syntes det var viktigere å gjøre som de andre, ikke som jeg selv ville.

Husker at jeg måtte beherske meg selv for å ikke krangle med konfirmasjonslæreren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest marilyn

meldte meg ut da jeg fikk barn.. hadde lenge tenkt på det men måtte endelig gjøre noe med det da jeg fikk barn.. følte liksom at jeg måtte ha døpt de hvis JEg og stod som medlem. så da var det på tide å ta et standpunkt.. Begynnte å tenke på det i 20 års alderen,, men ventet lenge fordi kjæresten min meldte seg ut da... ville ikke få slengt kommentaren " åh ja fordi han har påvirket deg..." he he..

Uansett så er jeg mer og mer overbevist om at jeg trives best som "sjanglerende midt i mellom så godt jeg kan" enn som medlem av en bestemt religion.. og i sær den kristne.. :oops: alt for mange dømmende meninger og ekskluderende tanker der etter min smak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zevs og svigerinna mi meldte seg INN i Den norske kirke da de gikk på videregående. Det ble et helvete i heimen, det... så reaksjonene kan gå motsatt vei også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lilleulv

Tror alle i min familie hadde synes det var greit og kanskje til og med blitt imponerte. Men farmor hadde nok gått av konseptene, blitt knust og gjort meg arveløs. Hun er den eneste kristne i familien, men til gjengjeld ganske så kristen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Tror alle i min familie hadde synes det var greit og kanskje til og med blitt imponerte. Men farmor hadde nok gått av konseptene' date=' blitt knust og gjort meg arveløs. Hun er den eneste kristne i familien, men til gjengjeld ganske så kristen...[/quote'] :hoho:

Gjort deg arveløs? Ja den kristne nestekjærligheten ytrer seg på så mange måter, så du har nok grunn til å frykte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lilleulv
:evil:

Fy! Skam deg Lilleulv.

:o why? hun hadde jo seriøst blitt knust og skuffa over meg. sorry det uttrykket med arveløs hvis det gikk veldig inn på deg altså... :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...