Frusterende mangel på sex og intimitet

[AnonymBruker]

Den "du får heller finne deg en pornodronning" kan være noe jeg også kunne ha sagt ut av frustrasjon. Kanskje for at hun føler at hun ikke er "god nok" for deg siden du forventer mye mer sex en hunn orker/vil/kan. ikke nødvendigvis noe som har noe med porno å gjøre per se.

Men siden dere begynner å krangle om dette hver gang dere prøver å snakke om det ville foreslått for kona at dere kunne prøve parterapi. Hvis hun ikke synes det er noe god ide, ville jeg faktisk revurdert forholdet. For da er jo helt klart din seksualitet og trivsel viktig for henne.

Anonymous poster hash: 248f4...a9d

[AnonymBruker]

Har over tid bygget seg opp mer og mer frustrasjon over sexlivet og har nå kommet til et punkt hvor jeg ikke orker mer, kjenner at jeg begynner å bli likegyldig med samværet vårt. Vi har kanskje sex en gang hver fjortende dag mens jeg nok kunne hatt det hver dag hvis kona tok litt initiativ. Det er også svært lite kosing, flørting og «erting» fra henne i hverdagen.

Prøver og ikke mase men da går det fort tre-fire uker før det skjer noe og da føler jeg hun tar litt initiativ bare fordi hun føler det går lang tid, ikke at hun er spesielt tent.

Noe som kanskje er med på å forsterke problemet er at jeg nok har litt over normal seksualdrift, mister stort sett ikke ereksjonen etter orgasme og kan gjerne gå for en runde til med litt assistanse. Dette har dog bare skjedd en gang på disse årene så vidt jeg husker.

Jeg har sagt at jeg kan gjøre hva som helst for henne i senga vis hun bare ba om det. Har for eksempel ingenting i mot å gå ned på henne med tunge og munn, liker det faktisk veldig godt men hun ber aldri om det (De få gangene jeg har gjort det har hun imidlertid kommet knallhardt).

Det som er merkelig at når hun først blir med på leken blir hun sort sett veldig kåt og kommer gjerne etter få minutter, derfor er problemet ekstra uforståelig for meg.

Mener at det lite som skal stå i veien for at vi skal ha et aktivt sexliv. Jeg bidrar med god inntekt, gjør husarbeid, tar godt vare på barna, er så å si aldri ute på byn, og vi snakker meget godt sammen om alt. Hun har alltid sagt at jeg er en god samtalepartner og lytter til henne når hun virkelig trenger å ha noen å snakke med.

Men når vi først snakker om sex og intimitet så blir dette gjerne ikke av de gode samtalene og ender ofte opp i usaklig krangel.

Eksempel, etter nok en «kosekrangel» ba hun plutselig ut av det blå at jeg «heller fikk få tak i en «pornodronning»!?!?. Ble helt satt ut, har faktisk aldri nevnt noe om å bryte ut, men prøver å snakke om problemet istedenfor. Er heller ingen stor pornofantast og mest kleint av alt at hun på en nedrig måte drar sexlyst ned til et «pornonivå». Ble skikkelig forbanna på dette og kjenner fortsatt at jeg blir hissig av å tenke på det.

Merker også ofte at vi har forskjellig fokus på det intime samværet vårt. Jeg forbereder på at vi kan ha sex og er stort sett alltid nydusjet/vasket, barbert og presentabel, hun bruker ofte faktumet at hun ikke er nydusjet som påskudd for ikke å ha sex.

Virker som hun kanskje ser sex som nok en «byrde» i hverdagen og blir for sliten av det mens jeg alltid har ork til sex da dette faktisk gir meg energi og oppstemthet.

Uansett er det veldig sårende og lystdrepende i lengden å få konstant avvist tilnærmelser. Har sett andre nevne her inne om å ta på, kjæle med partneren og så sakte tenne dem så de etter hvert får lyst, men dette funker ikke da hun ikke er spesielt taktil av seg. Jeg tror hun kjenner fort mine intensjoner og da avviser hun meg gjerne med en gang fordi hun ikke «orker».

Hva annet kan jeg gjøre? Fortelle henne at jeg har lyst funker ikke, romantisering og kjæling funker ikke, og det funker i hvert fall ikke for meg å «vente til hun har lyst» for da har jeg mistet lysten for lenge siden.

Vil jo aller helst ikke gå fra henne da vi for så vidt har det bra i andre sammenhenger og at jeg faktisk har følelser for henne, og selvfølgelig fordi det er to små barn involvert her som jeg absolutt vil det beste for. Men jeg klarer ikke å se for meg neste 30 år uten lidenskap og aktivt sexliv, og jeg føler meg som mindre mann ved hver avvisning, trenger å få føle meg begjæret igjen, kjenne at det igjen bruser i blodet.

Har nå faktisk for første gang vurdert elskerinne for å ta bort det seksuelle presset på henne og gi meg nok tilfredsstillelse til å bevare ekteskapet. Er meget klar over at slike utenomekteskapelige affærer er belemret med en masse potensielt trøbbel, men kanskje hvis hun fikk se en happy og ikke så seksuelt frustrert ektemann igjen så kanskje kommer sexlysten også?

Eller må jeg bare innse at slaget er tapt, at vi overhodet ikke er seksuelt kompatible og at jeg kanskje bør finne meg en mer aktiv partner?

Har virkelig kommet til et endepunkt her, er det noen som har gode ideer eller tips på hva som kan gjøres?

Obs, dette ble visst et langt innlegg, håper noen orker å lese det og svare meg J

Har det alltid vært sånn?

Er dere flinke til å friske opp sexlivet? Har hun kanskje noe liggende hun bruker mens du er på jobb på fridagene sine?

Det er 2 ting du kan gjøre, si din mening om at du føler dere glir fra hverandre og at for deg er sex tydeligvis mye viktigere enn det er for henne. Si gjerne at 1-2 ganger i uken hadde holdt, bare hu hadde vist litt mer interesse for det, har selv fått den "jeg orker ikke" slengt i trynet og det er ikke morsomt i det hele tatt... Si at i et forhold / ekteskap er det vanlig å gi og å ta. At hun ikke velger å vise deg at hun virkelig elsker eeg ved å hvettfall prøve å etterkomne litt av tilbudene dine skremner meg litt... Det er dessverre mange ekteskap hvor sex blir intet eksisterende og derfor ryker, så om hu virkelig elsker deg og virkelig vil beholde deg vil hun nok prøve å rette på det om du legger det frem på riktig måte. Et forhold handler om 2 personer, ikke bare dama...

2 :Du kan være med henne uten å si noe,

Og hoppe tilbake til da du var ung å nettopp hadde begynt med runking å heller gjøre det selv så dana di slipper alt "maset" om dette "bryet".

Jeg qnbefaler at du sier noe lignende som :

Hva er det som skjer mellom oss? Jeg har i den siste tiden tenkt at du ikke lengre elsker meg på samme måten.. eller rett og slett bra nok for deg. Som oftest har du en eller annen unnskyldning, og jeg blir avvist gang på gang... vi er to i dette forholdet og jeg gjør ALT for deg, men jeg må si at det er skummelt hvor sjeldent du vil ha sex... Vi har 2 forskjellige behov for sex tydeligvis og jeg har all rett til å ha den lysten jeg har. Men om du helst ikke vil ha sex, bør du si ifra så jeg heller kan bli sammen med en dame som vil strekke seg litt for personen hun er glad i / elsker. Om ikke noe endring skjer; blir jeg nødt å gå fra deg for vi har 2 helt hvitt forsjjellige behov er jeg redd... "

Anonymous poster hash: 13be9...a7c

[AnonymBruker]

Noe sier meg at hun har det mer slitsomt enn deg her.

Anonymous poster hash: 08edc...f01

Noe sier meg at hun har det mer slitsomt enn deg her.

Anonymous poster hash: 08edc...f01

Så klart. Dette er et kvinneforum, hvor man konsekvent tar kvinnens parti.

Anonymous poster hash: 82595...24f

[AnonymBruker]

Ser det er forskjellige syn på dette.

er selv i en slik situasjon.

Er mann midt i 40 årene og vært gift lenge,

mangelen på sex lyst og initsiativ har dalt veldig med årene, men samtidig med initsiativ i hverdagen.

lite engasjerende osv. tv facebook osv tar alt for mye plass i livet.

dette har vært pratet om før, og alle som skriver inn her om dette som ett problem har ofte prøvd, vin, blomst, vær ekstra snil, prat om følelser osv.

så kommer en tredepart inn , sexolog.

prøvd dette å men til ingen hjelp føltes det.

hvordan føles avvisning for dere andre da?

når jeg har opplevd den så mange ganger så blir det som ett sår som blir revet opp igjen flere og flere ganger.

Anonymous poster hash: bffe9...128

[Babi]

Hvorfor er man syk i hodet ved å tenke på det som en mulig løsning? Er da flere par som lever åpent slikt og har det helt fantastisk som et resultat av det hvis en av dem ikke er like seksuelt aktiv.

Dette blir å skyve problemene unna. Kan hende den som har dårlig lyst rett og slett bør få hjelp med underliggende problemer? Kanskje hun ikke trives i forholdet? Jeg synes ikke elskerinne er en løsning. Da har man egentlig tatt livet av hele forholdet, og lever som et par venner.

[AnonymBruker]

Man skal ikke forsømme sin partner seksuelt. Gjør man det får man i så fall ta konsekvensene.

Anonymous poster hash: 48418...0c8

[miramis]

Den "du får heller finne deg en pornodronning" kan være noe jeg også kunne ha sagt ut av frustrasjon. Kanskje for at hun føler at hun ikke er "god nok" for deg siden du forventer mye mer sex en hunn orker/vil/kan. ikke nødvendigvis noe som har noe med porno å gjøre per se.

Men siden dere begynner å krangle om dette hver gang dere prøver å snakke om det ville foreslått for kona at dere kunne prøve parterapi. Hvis hun ikke synes det er noe god ide, ville jeg faktisk revurdert forholdet. For da er jo helt klart din seksualitet og trivsel viktig for henne.

Anonymous poster hash: 248f4...a9d

Hvis hun ikke orker å ha sex annenhver uke engang, er hun virkelig ikke "god nok". Hvordan kan hun tro at mannen skal gidde å være trofast når hun bare er sur og avvisende? I normale forhold er det viktig å ha jevnlig sex, hvis man ikke har en avtale om å ha andre på si. Skjønner ikke hvorfor mennesker ikke har lyst på partneren sin, da kan man like så godt ende det.

Hadde partneren min avvist meg gang på gang uten en god grunn hadde jeg aldri blitt i det forholdet.

[SuperFace]

Av egen erfaring så vet jeg at sex dyrker sex. På et punkt i forholdet mitt så fikk jeg mindre og mindre lyst, og det kunne lett gå ganske lang tid mellom. Da tok vi affære, satte oss ned og pratet om det og fant ut at vi skal prøve å ha sex minst en gang om dagen for en periode, uansett om vi ikke har så veldig lyst. Det funket kjempebra, nå er sexlysten tilbake! Man får jo stort sett lyst så fort man kommer i gang, og sikkert spesielt henne siden du nevner at hun kommer ganske kraftig hver gang

Mange er sikkert uenig og sier at man må ikke presse partneren til noe man ikke vil osv., og det er jeg enig i. Men sex er en viktig del av et forhold, og når to parter har ulik sexlyst må man jo prøve å finne et kompromiss for at begge skal kunne trives, og denne metoden er kanskje å foretrekke hvis det andre alternativet er en elskerinne?

Sett dere ned, ta en skikkelig voksen prat om dette og vurder de mulige løsningene på dette. Når du prater med henne, pass på å alltid understreke at du ikke kritiserer henne på noen som helst måte, men at du har et stort behov for å ha sex med henne, og synes det er vanskelig slik som det er nå.

[Mike Waters]

Dryss noen roseblader i badekaret, ha sex på kjøkkenbordet, og kle dere ut som sølvpilen og månestråle!

Med vennlig hilsen

Dagbladet

[AnonymBruker]

Ser det er forskjellige syn på dette.

er selv i en slik situasjon.

Er mann midt i 40 årene og vært gift lenge,

mangelen på sex lyst og initsiativ har dalt veldig med årene, men samtidig med initsiativ i hverdagen.

lite engasjerende osv. tv facebook osv tar alt for mye plass i livet.

dette har vært pratet om før, og alle som skriver inn her om dette som ett problem har ofte prøvd, vin, blomst, vær ekstra snil, prat om følelser osv.

så kommer en tredepart inn , sexolog.

prøvd dette å men til ingen hjelp føltes det.

hvordan føles avvisning for dere andre da?

når jeg har opplevd den så mange ganger så blir det som ett sår som blir revet opp igjen flere og flere ganger.

Anonymous poster hash: bffe9...128

Men du setter jo selv kriteriene for eget liv. Dersom deres samliv (som dere to i fellesskap setter kriteriene for) ikke lever opp til dine personlige krav til livet (det du bare har ett av) så må du gjøre det alle andre må: sette frem et minimumskrav for din partner og være klar til å bryte samarbeidet dersom de ikke oppfylles.

Om det er barn inne i bildet kan dere diskutere om det som flere her mener er urimelig likevel er en løsning: at den som føler sexlysten blir ignorert tar seg en elsker(inne), enten frem til barna er flyttet ut eller, om en trives sammen som bovenner, resten av livet. Eventuelt, dersom begge parter har mistet lysten på sin partner men ikke ønsker å flytte fra barn, så kan en ta seg hver sin elsker. Det er ikke en dårlig løsning - protestene dreier seg stort sett om at en da kjører selve forholdet på skraphaugen, men den av partene som sa "nei, ikke'no sex" er den som er ansvarlig for å forkaste forholdet. En person med normal empati nekter ikke en annen person sex over lang tid, uten å eventuelt i klartekst formidle: "Jeg vil/kan ikke ha sex. Det er min premiss for vårt samliv. Jeg forstår sselvsagt om du velger å gå."

Anonymous poster hash: 58802...9c8

[Timza]

Dette blir å skyve problemene unna. Kan hende den som har dårlig lyst rett og slett bør få hjelp med underliggende problemer? Kanskje hun ikke trives i forholdet? Jeg synes ikke elskerinne er en løsning. Da har man egentlig tatt livet av hele forholdet, og lever som et par venner.

Det er isåfall din mening, og ikke noe som gjelder alle. Hvis man har det helt flott i forholdet der sex'en er det eneste som mangler så er det jo ikke et problem med en slik løsning om begge er inneforstått med at det er slik det vil være. Det er da mer selvsentrisk å nekte dama/mannen det å nyte sex kun pga man selv ikke liker/vil ha det.

[Marie90]

+10.000!!!

Hva er det i veien med hode til enkelte??? Sex er det behovet hos mennesker som ligger øverst ved siden av mat og søvn folkens!!! Tenk litt på det!

Det er 100% normalt å ønske seg sex av sin partner ofte. Du skal IKKE gå å føle på at du er gal og unormal fordi du tenner rått på partneren din!

Utroskap er ALDRI noen bra ting i og for seg...men er man SÅ UFATTELIG dum at man tror man kan være i et langvarig forhold UTEN å ha sex og intimitet med sin mann/kvinne så har man rett og slett godt av det! Da fortjener man det!

Man bør nesten advare partneren sin så tidlig som i dateperioden om man vet man sliter med sexlysten. Det burde vært et skilt festet på dem. Det avler KUN vondt. Man skal sevfølgelig få love til å være aseksuell. Ikke noe galt i det altså......men dette mener jeg kan være så nedbrytene for et forhold at man bør gi beskjed om det før man innleder et forhold! Man kan jo faktisk risikere å ødelegge et annet menneske dersom man drar en person inn i et samliv og samtidig nekte ham/henne sex.......helt villt!

Til TS....Syntes enormt synd på deg!!! Jeg ville dumpet henne fort som F.

Forferdelig om du virkelig er glad i henne, MEN på sikt vil forholdet råtne dersom du har et normalt god sexdrive og hun mister sin mer og mer.

TA GREP! Du har bare ett liv her på planeten jorden.....Ikke gå rundt å føl på at du mister noe viktig fordi en annen person nekter deg det!

Helt enig i alt dette.

Det er mange som ser ut til å tenke at partneren bare skal akseptere retningen et ekteskap tar og at de ikke kan forvente noe som helst. Enten det er sex, holde seg i form eller kommunikasjonen dem imellom. Selvsagt er det ikke akseptabelt at du sitter der etter flere års ekteskap med et helt annet liv enn det som ble lovet.

Dersom man ikke har sex med partneren og forventer monogami så er det å tvinge vedkommende i solibat. Det er ikke greit på noen måte. Ideellt sett skal man bryte med partneren for man finner seg en ny, men i tilfeller med små barn o.l. (der man har gjort alt for å kommunisere med partneren) så forstår jeg utro ektemenn. Det er også ganske bakvendt for meg med kvinner som gir faen i sexlivet men vil beholde ekteskapet. HVis man er aseksuell og er med en seksuell person så sier det seg selv at man ikke er kompatible. La ham ha sex med andre eller la ham gå.

[AnonymBruker]

Etter flere år med avvisning og sex nekt så har da andre ting å kommet i underbevistheten.

når valget endelig er å gå, så vi samboeren tvinge seg selv til å ville ha sex.

dette har da vekket meg til å tenke om det virkelig er det jeg vil.

Tror jeg på dette ? eller er det ett desperat forsøk til å beholde meg.

Så den dagen du endelig står der og din partner vil endelig ha sex, så kan det hende det er for sent å.

Da blir ikke bare sex for å ha sex men mye annet å skal stemme.

Anonymous poster hash: bffe9...128

[AnonymBruker]

Hei Ts!

Nå er jeg riktig nok kun 23 år, men yngre folk kan også ha problemer med sexlivet. Nå jeg og kjæresten vært sammen siden vi var 15 så det begynner å bli en del år nå! I starten hadde vi super sex , sånn som sikkert de fleste unge og nyforelska par har. Men etterhvert minket lysten fra min side og ikke hans. Kjæresten min er nok over gjennomsnittet når det kommer til sexlyst, han kunne hatt sex fint 2 ganger til dagen og som deg kan han få orgasme men være klar rett etterpå igjen. Vi gikk i lang tid hvor sex ble en mørk sone og et tema vi kranglet rundt og ikke forsto hverandre på. (mens jeg liker sex men har bare veldig lav sexlyst).

Vendepunktet var for ikke så lenge siden da kjæresten min brøt sammen og faktisk tok til tårene (aldri sett ham gråte på 7-8år) jeg så at det var oppriktig noe som hadde plaget han det at sexlivet vårt var dårlig, men at han ikke ville gå ifra meg da han elsker meg. Han hadde tilogmed betrodd seg til legen at han kunne tenkt seg litt mer intimitet rundt anus, altså at han likte å bli berørt rundt anus og at han tente på hvis han kunne ta en fing i meg bak. Dette var noe han aaaldri har nevnt for meg! og der og da innså jeg at han ikke bare var en masete kjæreste som vil ha sex men faktisk min partner som sårt trengte å utfolde seg sexuelt. Vi har nå en åpen dialog om sexlivet vårt og prøver ikke å snakke om det i en negativ tone, vi har inngått en slags avtale om at han ikke skal mase men vente til jeg kommer til han. (ja i starten skjedde d jo aldri at jeg kom til han, men da ble jeg påminnet med at nå var det snart på tide ) man kan begynne i det små, jeg lærte meg å like å suge og hjelpe han oralt uten å ha så mye sex først. Jeg haatet å suge før men nå når jeg har fått teknikken å ser hvor godt han liker det, så nå går det veldig fint! Når det kommer til sexen har jeg og lite lyst men når jeg først kommer i gang kan jeg få orgasme veldig fort og bli våt, så jeg er gjerne litt lik din kone på det området. Vi gikk og til innkjøp av vibrator og penisring for å prøve å utforske sexlivet litt mer. Og jeg har tenkt på å kjøpe vaginakuler da de visstnok skal stimulere damen nedentil så hun får mer lyst.( fant ut at det nok er viktig for eg å utforske litt min egen kropp da jeg aldri har brukt dildo eller lignende og er litt rart at jeg ikke har et forholdt til min egen kropp egentlig.)

Altså poenget mitt er, få et gjennombrudd med å ha en god samtale, du skal ikke måtte slite med det alene, jeg forstod at kjæresten min hadde gått rundt å virkelig slitt med det i lang tid (jeg trodde han klarte seg fint men bare var litt misfornøyd.) Elsker konen din deg virkelig høyt burde hun og du sammen prøve å få til noen endringer slik at hun kan bli mer komfortabel med sex og slik at du kan bli tilfredsstilt.

Alle kan endre seg,og det kan sexlivet og bare man går inn for det!

Prøv dere fram med ulike sexleketøy som begge er komfortable med, og ha gjerne litt sexy musikk i bakgrunnen. Hun kan også prøve å slutte på p-piller hvis hun går på det, da det kan endre hormonene hennes og påvirke sexlysten.

Håper dette var til noe hjelp! Masse lykke til!

Anonymous poster hash: 3eaf6...b76

[mara2012]

Synes du virket som en oppriktig og real fyr, helt til du sa du vurderte elskerinne. Gå hvertfall fra kona di før du begynner å ha sex med andre.

Hvor gamle er barna? Du nevner at det er to små barn der, kanskje hun bruker mye av tiden sin med de pluss at hun sikkert jobber, og derfor blir fortere sliten. Av egen erfaring har jeg en treåring og har enda ikke egentlig funnet tid til å begynne med trening. Dette gikk utover mitt forrige forhold og jeg eide ikke sexlyst etter barnet ble født. Det var andre grunner og, så klart.. Men man føler seg ikke spesielt sexy om man ikke er fornøyd med egen kropp, så det kan jo ligge noe der.

Hvordan var hun før dere fikk barn da? Synes det høres så dumt ut når folk snakker om å gå fra partneren sin pga. mangel på sex ol, ble du ikke godt nok kjent med henne før dere fikk barn sammen?

[pusleline]

Her er det motsatt, og jeg kjenner jeg har gitt litt opp å prøve. Han har aldri lyst, de gangene det skjer noe føles det nesten som at det er for min skyld og at han egentlig ikke vil (vi snakker ganger pr år..). Vi snakker ikke om dette, han ignorerer mine forsøk på å ta det opp. Det som irriterer meg at han ser på porno de gangene han er alene og har mulighet til det... Håper du finner en løsning som kan funke for begge parter, det er som du sier mange år å gå frustrert av å tenke på dette temaet. ... Lykke til!

[Gjest HarryDotter]

Av egen erfaring så vet jeg at sex dyrker sex. På et punkt i forholdet mitt så fikk jeg mindre og mindre lyst, og det kunne lett gå ganske lang tid mellom. Da tok vi affære, satte oss ned og pratet om det og fant ut at vi skal prøve å ha sex minst en gang om dagen for en periode, uansett om vi ikke har så veldig lyst. Det funket kjempebra, nå er sexlysten tilbake! Man får jo stort sett lyst så fort man kommer i gang, og sikkert spesielt henne siden du nevner at hun kommer ganske kraftig hver gang

Mange er sikkert uenig og sier at man må ikke presse partneren til noe man ikke vil osv., og det er jeg enig i. Men sex er en viktig del av et forhold, og når to parter har ulik sexlyst må man jo prøve å finne et kompromiss for at begge skal kunne trives, og denne metoden er kanskje å foretrekke hvis det andre alternativet er en elskerinne?

Sett dere ned, ta en skikkelig voksen prat om dette og vurder de mulige løsningene på dette. Når du prater med henne, pass på å alltid understreke at du ikke kritiserer henne på noen som helst måte, men at du har et stort behov for å ha sex med henne, og synes det er vanskelig slik som det er nå.

Kan ikke sies bedre enn dette! Støtter den 100%

Fornuftig kvinne. Kommunikasjon og vilje til å "prøve" er det viktigste.

Er man glad i partneren sin så bør det ikke være så vanskelig å ha sex med ham/henne.