hva med toleranse andre veien?

[Gjest Gjest_bonaqua_*]

hvorfor er det sånna t enkelte mennesker begynner å angripe deg med en gang du sier du er kristen? tør nesten ikke si det lenger, med mindre jeg vet noen andre er kristne selv. er det sånn at jeg skal ta på meg alt ansvaret som kristne har gjort i fortiden??

jeg er en "ekstrem"-kristen i manges øyne, det er jeg sikker på. men jeg lar det ALDRI gå utover noen, og jeg har stor respekt og toleranse for andres livvsyn og livsstil, og folk bør få velge hva de vil gjøre ellers i livene sine, uten at jeg skal dømme de. jeg kunne bare ønske at det gikk den andre veien og, at jeg også blir møtt med den toleransen og respekten. men det er veldig mange steriotypier der ute og går om kristne. men de er vel mest interessert i at kristne skal akseptere og tolerere alt mulig, mens de ikke gjør noe selv for å akseptere kristne? hmm.. min mening. blir rotete, dette er skrevet av meg fordi jeg er litt frustrert ang dette.

[ToveM]

Jeg er vel ikke det en kaller personlig kristen, men har "barne troen" i behold, og jeg er faktisk enig med deg. Har et vennepar som er humanister, sønnene våre går i samme klasse, begge skal konfirmeres neste år, Vår i kirken sønnen deres borgelig (selvfølgelig) , Hun har flere ganger spurt hvorfor ikke vår sønn konfirmerer seg borgelig, og som jeg pleier å si; han er døpt i kirken, og vil han konfirmere seg skal det skje i kirken. Kunne aldri falt meg inn og mast på de, hvorfor deres sønn ikke konfirmerer seg i kirken, det er jo deres valg, og vi har tatt vårt

[Gjest Blondie65]

Jeg er helt enig i at toleranse er noe som går begge veier.

Jeg kan godt spørre hvorfor en person foretar et bestemt valg hvis jeg ikke kjenner dem godt, men jeg stiller da ikke spørsmål til en jeg vet er kristen om hvorfor barnet deres skal konfirmeres i kirken?

Samtidig er det viktig å understreke at ikke alle kristne er intolerante og det gjelder SELVSAGT humanister også.

[Gjest Ateist]

Jeg er vel ikke det en kaller personlig kristen, men har "barne troen" i behold, og jeg er faktisk enig med deg. Har et vennepar som er humanister, sønnene våre går i samme klasse, begge skal konfirmeres neste år, Vår i kirken sønnen deres borgelig (selvfølgelig) , Hun har flere ganger spurt hvorfor ikke vår sønn konfirmerer seg borgelig, og som jeg pleier å si; han er døpt i kirken, og vil han konfirmere seg skal det skje i kirken. Kunne aldri falt meg inn og mast på de, hvorfor deres sønn ikke konfirmerer seg i kirken, det er jo deres valg, og vi har tatt vårt

For 50år siden var det de borgerlige som fikk gjennomgå på samme vis, nå kan dere kjenne litt på den følelsen..

[Gjest StockDama]

"For 50år siden var det de borgerlige som fikk gjennomgå på samme vis, nå kan dere kjenne litt på den følelsen.."

...why? hva med de som ble født etter det? hvorfor skal de ta støyten for noe de ikke har gjort?

[Aurela]

Når jeg leser dette føler jeg at jeg har så mange snille venner! Kom i ny klasse på videregående der flere av folkene jeg ble venner med var tilfeldigvis kristne, men det er også noen som ikke tror på noe, og de syntes det er helt fint at vi tror og deltar i diverse ungdomsaktiviter i kristne miljøer. *Glad i vennene mine som ikke dømmer* Fordi jeg har blitt så trygg med dem og min tro har jeg ingen problemer med å fortelle at jeg er kristen.. Pleier ikke å få dritt etter meg, syntes folk flest godtar det

Men forsåvid, kjenner også noen som er nagvtive til folk som ikke er kristne.. uff, blir så sur av sånne mennesker. Godta andre for det de tror eller ønsker å være !!

[Gjest Gjest]

når kristne lærer og respektere andre religioner uten og fordømme dem til helvete så kan de få den respekt de vil ha.

[Milly:)]

når kristne lærer og respektere andre religioner uten og fordømme dem til helvete så kan de få den respekt de vil ha.

Men man kan ikke dra alle over en kam. Ikke alle kristne er intolerante, derfor kan man ikke dømme alle kristne som om de var det, og rettferdiggjøre det ovenfor seg selv på den måten.

Synes TS har et godt poeng her.. og det er noe alle burde tenke mer over. Jeg kan helt sikkert skjerpe meg på det området. Jeg er ikke kristen selv, men jeg har venner som er kristne. Jeg dømmer da ikke dem, så hvordan kan jeg dømme kristne jeg ikke kjenner?

En ting jeg reagerte litt på over her var at noen sier at konfirmasjonen til barnet deres var "vårt valg". Det er vel tenåringen som skal velge dette selv?

[Gjest Ms. Antrop]

hvorfor er det sånna t enkelte mennesker begynner å angripe deg med en gang du sier du er kristen? tør nesten ikke si det lenger, med mindre jeg vet noen andre er kristne selv. er det sånn at jeg skal ta på meg alt ansvaret som kristne har gjort i fortiden??

jeg er en "ekstrem"-kristen i manges øyne, det er jeg sikker på. men jeg lar det ALDRI gå utover noen, og jeg har stor respekt og toleranse for andres livvsyn og livsstil, og folk bør få velge hva de vil gjøre ellers i livene sine, uten at jeg skal dømme de. jeg kunne bare ønske at det gikk den andre veien og, at jeg også blir møtt med den toleransen og respekten. men det er veldig mange steriotypier der ute og går om kristne. men de er vel mest interessert i at kristne skal akseptere og tolerere alt mulig, mens de ikke gjør noe selv for å akseptere kristne? hmm.. min mening. blir rotete, dette er skrevet av meg fordi jeg er litt frustrert ang dette.

Ja, jeg har noen synspunkter på dette, men siden du er såkalt ekstremkristen, så vet jeg jo ikke om dette hjelper deg. Vil du ha et reduksjonistisk-biologisk svar, eller skal jeg spekulere i gudegitte grunner?

Det er naturlig å være intolerant. Det er sunt å være intolerant. For mye forståelse går ut over en selv, og grenser til likegyldighet og apati. Det fins psykologiske undersøkelser som sier at de mest vellykkede menneskene er mennesker som skylder på andre når ting går galt, og tar æren selv når det går bra. Det forteller at det ikke er en fremtredende fordel for evolusjonen av mennesket å ha forståelse for andre. Folk er ikke psykologer. De vet ikke om du er kristen fordi du var redd for å miste kjærlighet fra foreldrene dine da du var liten, og overbeviste deg selv om at Gud finnes, slik at du unngikk et ambivalent forhold til mamma og pappa. Folk tenker ikke sånn. Ateister har ikke noe mer bevisst forhold til moralen sin, oppdragelsen sin og sin egen psyke enn hva en gjennomsnittlig religiøs person har. (Nå ser en bort fra de schizofrene som hører stemmer og ser jesus gå på sognsvann) Ateister har bare den fordelen at de har et mindre område hvor de må leve opp til det som forventes av dem.

I tillegg har du de som blir religiøse i voksen alder, men det er stort sett psykisk syke uansett, og folk ser ned på psykisk syke.

Sånn er vi som mennesker. Det er en del av grunnen til at vi eksisterer og fortsetter å eksistere. Hvilken bruk har du for forståelse- hva hjelper det deg og din reproduksjon om du forstår bankranere, voldtektsmenn, pedofile og religiøse? Ingenting. Ergo; hat dem, det er bedre.

[Gjest Laidback og tolerant]

Stop being intolerant towards those who believe in God!!

Er ikke dette tilfeldigvis en tråd som likner litt?

[T.S]

Det er naturlig å være intolerant. Det er sunt å være intolerant. For mye forståelse går ut over en selv, og grenser til likegyldighet og apati. Det fins psykologiske undersøkelser som sier at de mest vellykkede menneskene er mennesker som skylder på andre når ting går galt, og tar æren selv når det går bra.

det er jo bare tull. forståelse er kilden til færre indre demoner og et roligere følelsesliv. de mest velykkede menneskene er de som er mindre i konflikt, og som evner og kan behandle folk forskjellig ut fra det ståstedet menneskene er. det krever innsikt.

man har jammen ikke studert mye psykologi om man hevder det motsatte!

apati faktisk! Tvert imot så fører det til mer deltagelse!

[Amalie_85]

Dette minnet meg nesten om når jeg var liten, bare at jeg aldri har vært kristen da. Jeg er vokst opp med at man skal respektere de som har annen tro enn deg selv, det lærte jeg både hjemme og på skolen. Men jeg opplevde veldig veldig ofte at jeg ikke var et så bra menneske siden jeg ikke trodde på gud, det var både voksne og barn som fikk meg til å føle det sånn. I en time på ungdomsskolen nevner da en lærer at man skal respektere de kristne, ikke banne og sånne ting. Og da spurte jeg om ikke respekten burde gå begge veier, at de som er kristne og burde respektere de som ikke er kristne og la vær å prøve å overtale dem til å tro på gud, eller bare la dem være i fred med sin tro. Da ble jeg sendt på gangen og måtte være der resten av timen.

Og jeg er ikke født for 50 år siden

Men jeg skjønner hva du mener TS, jeg syns mye rart om noen kristne mennesker, men det er ofte etter hva de gjør, ikke før de gjør noe. Men de tankene holder jeg for meg selv. Personligheten dems trenger det jo ikke være noe galt med.

[wicci]

Dette syns jeg er veldig interresant, som ateist kan jeg bare utale meg fra eget ståsted og ditt innlegg kunne godt vært skrevet av meg med en annen vinkling.

Jeg syns det går akkurat like mye andre veien jeg.

Jeg opplever som ikke-troende at jeg er fritt vilt for alle med en religion. De opplever oss som ikke tror som mulige kandidater for omvenning. Men det er altså ikke sånn at jeg går rundt og ikke tror fordi det er noe jeg ikke har tatt stilling til!

Det har jeg i aller høyeste grad, jeg tror på menneske, jeg er humanetiker og medlem av HEF.

Jeg vil ikke bli pådyttet noen annen religion.

Hvor ofte er det feks en muslim prøver å dytte sin religion på en kristen?

Nei, jeg tror heller dere ser på oss ikke-troende som noen som mangler noe. Muligens uvitende, litt apatiske som ikke "gidder" å ta stilling til det å tro.

Sånn opplever jeg det mange ganger. At det er de som har en tro som er intolerante og mangler respekt.

[Gjest Gjest_bonaqua_*]

opplever det motsatte jeg, at ateister skal diskutere med meg om kristendom, og de forteller gjerne i samme slengen om at de iikke skjønner at jeg kan tro på noe slikt. bare det at jeg er imot abort gjør meg vel til en ekstrem-kristen. men jeg legger meg ikke opp i om andre tar abort eller ei, har fulgt en venninne en gang da hun tok abort.

folk tror helt oppriktig at jeg bare leser i bibelen dagen lang. Skjønner ikke det, for jeg har et veldig sosialt liv, er ute sent om kveldene (til 2), og har det kjekt med venner. innbiller meg at det er mest sosialt akseptert å være ateist fremfor kristen, kristne blir gjerne sett på som dumme, som ikke kan tenke kritisk. som tviholder seg til noe pga de er svake selv. jeg blir flau om noen får vite at jeg er kristen. kjenner mange oppegående kristne, akkurat som at jeg kjenner koselige og tolerante ateister.

[Pastor Knut]

hvorfor er det sånna t enkelte mennesker begynner å angripe deg med en gang du sier du er kristen? tør nesten ikke si det lenger, med mindre jeg vet noen andre er kristne selv. er det sånn at jeg skal ta på meg alt ansvaret som kristne har gjort i fortiden??

Folk er folk, og det har de vært til alle tider. Så lenge kristendommen har bestått og så lenge den kommer til å bestå, vil det være kristne som ser det som et særlig kall å misjonere aktivt og plagsomt overfor ikke-troende. Samtidig vil det også være kristne som aldri i sin villeste fantasi ville finne på å gjøre noe slik, men la folk få være i fred. Så lenge det finnes ikke-troende vil det være noen som ser det som en særlig oppgave å føre lange og plagsomme samtaler med kristne. Samtidig vil det også være ikke-troende som aldri i sin villeste fantsi ville finne på å gjøre noe slikt, men la folk få lov til å være ifred.

Slik har det vært, slik er det nå og slik kommer det til å være i fremtiden. Det hver enkelt av oss kan gjøre med dette, er å passe på at vi selv havner i den gruppen som lar folk være i fred. Fred er alltid bedre enn plagsomme samtaler, og det som er i fred er i fred også når folk er folk

Shabbat shalom.

(Ps. Ellers er det jo verdt å merke seg at kristendommen i sin natur faktisk er en intolerant religion, med det mener jeg at den ekskluderer all annen frelse enn den som går gjennom Jesus Kristus. Det er det samme som å si at alle andre tar feil, men kristendommen har rett. Er ikke det litt intolerant, da?)

[Gjest Meg Igjen]

det er jo bare tull. forståelse er kilden til færre indre demoner og et roligere følelsesliv. de mest velykkede menneskene er de som er mindre i konflikt, og som evner og kan behandle folk forskjellig ut fra det ståstedet menneskene er. det krever innsikt.

man har jammen ikke studert mye psykologi om man hevder det motsatte!

apati faktisk! Tvert imot så fører det til mer deltagelse!

Forståelse er et terapimål for de som opplever konflikter med seg selv, men de som er mest vellykkede har ikke disse konfliktene, og det er da heller ingen selvfølgelighet at de trenger forståelse. Faktisk kan det virke som mindre forståelse ofte er fordelaktig, også for samfunnet som helhet, at en ikke har forståelse for oppførsel som er kontraproduktiv, men reagerer med harme. Ville du syns det var bra at folk fikk mer forståelse for pedofile, for eksempel? Ville du syns det var et framskritt om en kunne med forskning peke på oppvekstvillkår og gener til at folk ble som de ble? Personlig ansvar og fri vilje er viktige livsløgner for mennesker som et biologisk reproduksjonsvesen, psykologer jobber ofte med de som allerede har spora av, og de trenger denne forståelsen som et ledd i å kunne komme videre.

[Gjest Meg Igjen]

(Ps. Ellers er det jo verdt å merke seg at kristendommen i sin natur faktisk er en intolerant religion, med det mener jeg at den ekskluderer all annen frelse enn den som går gjennom Jesus Kristus. Det er det samme som å si at alle andre tar feil, men kristendommen har rett. Er ikke det litt intolerant, da?)

Så typisk religiøse og skrifttro å hevde at en religion er sånn og sånn på bakgrunn av skriftgrunnlaget. Religion, slik ordet brukes i norsk språk, betegner hele sulamitten, og svært mange religiøse har hverken et bevisst eller bokstavelig syn på skriftene. Religion er summen av alt, enten det er at du liker å gå i kirken fordi presten er kjekk, at du liker liturgien, at du tror på litt av kristendommen men ikke alt, osv.

[Gjest King James V]

det er et fint ønske men som alle vet menensker har ikke det i seg og være tolterante. Med visse untak selvfølgelig

[Gjest Ms. Antrop]

Dette minnet meg nesten om når jeg var liten, bare at jeg aldri har vært kristen da. Jeg er vokst opp med at man skal respektere de som har annen tro enn deg selv, det lærte jeg både hjemme og på skolen. Men jeg opplevde veldig veldig ofte at jeg ikke var et så bra menneske siden jeg ikke trodde på gud, det var både voksne og barn som fikk meg til å føle det sånn. I en time på ungdomsskolen nevner da en lærer at man skal respektere de kristne, ikke banne og sånne ting. Og da spurte jeg om ikke respekten burde gå begge veier, at de som er kristne og burde respektere de som ikke er kristne og la vær å prøve å overtale dem til å tro på gud, eller bare la dem være i fred med sin tro. Da ble jeg sendt på gangen og måtte være der resten av timen.

Det er ikke sikkert at dette hadde noe med religiøsitet å gjøre per se, men det enkle faktum at du sannsynligvis er en veldig intelligent 85 modell som rett og slett satte fast en lærer som hadde et autoritetskompleks. Det er da ikke uvanlig blant lærere. Den enkle varianten er bare å lene seg tilbake og si at religiøse lærere er drittsekker, eller alle lærere er drittsekker, slik jeg alltid har opplevd dem jaffal.

[Pastor Knut]

Så typisk religiøse og skrifttro å hevde at en religion er sånn og sånn på bakgrunn av skriftgrunnlaget. Religion, slik ordet brukes i norsk språk, betegner hele sulamitten, og svært mange religiøse har hverken et bevisst eller bokstavelig syn på skriftene. Religion er summen av alt, enten det er at du liker å gå i kirken fordi presten er kjekk, at du liker liturgien, at du tror på litt av kristendommen men ikke alt, osv.

Poenget er jo det enkle faktum at kristendommen gjør krav på at frelsen går via Jesus Kristus. Det er jo dette som ligger til grunn for all misjon og for hele kristendommen.

Spørsmålet blir da om det ikke er intolerant å hevde at det bare finnes en vei til frelsen. Det finnes jo andre religioner som også gjør krav på veier til frelse, men disse sier altså kristendommen at tar feil.

Er ikke det intolerant?

Dessuten - og det er jo ganske interessant - så har kristne kirkeledere selv lagt vekt på den kristne intoleranse som et positivt virkemiddel, men da i form av ord som ortodoksi.