hva med toleranse andre veien?

[Pastor Knut]

Det er ikke sikkert at dette hadde noe med religiøsitet å gjøre per se, men det enkle faktum at du sannsynligvis er en veldig intelligent 85 modell som rett og slett satte fast en lærer som hadde et autoritetskompleks. Det er da ikke uvanlig blant lærere. Den enkle varianten er bare å lene seg tilbake og si at religiøse lærere er drittsekker, eller alle lærere er drittsekker, slik jeg alltid har opplevd dem jaffal.

Nå har jeg vært lærer i 16 år og vil nok si at det var noe drastisk å sende denne eleven på gangen bare fordi et spørsmål ble stillet. Det kan jo være noe i måten spørsmålet ble stillet på. La oss ikke se bort fra det. Elever er ofte dyktige til å stille spørsmål på provoserende måter Og i motsetning til eleven som hevder ikke å ha levd i 50 år, så har jeg det. Tro det eller ei, men det gir oss med denne livslengden et temmelig avslappet forhold til autoritetskomplekser. Temmelig avslappet ...

Endret 6. juli 2007 av Pastor Knut

[Gjest Ms. Antrop]

Poenget er jo det enkle faktum at kristendommen gjør krav på at frelsen går via Jesus Kristus. Det er jo dette som ligger til grunn for all misjon og for hele kristendommen.

Spørsmålet blir da om det ikke er intolerant å hevde at det bare finnes en vei til frelsen. Det finnes jo andre religioner som også gjør krav på veier til frelse, men disse sier altså kristendommen at tar feil.

Er ikke det intolerant?

Dessuten - og det er jo ganske interessant - så har kristne kirkeledere selv lagt vekt på den kristne intoleranse som et positivt virkemiddel, men da i form av ord som ortodoksi.

Det er vel kanskje en intolerant SIDE av kristendommens skriftgrunnlag, slik intoleranse forstås blant noen demografiske grupper, f.eks småbarnsforeldre som slurper kaffe på lærerværelset.

Så til det du skrev om intoleranse. Jeg har alltid forstått betydningen av å tolerere slik det defineres på dictionary.com

1. to allow the existence, presence, practice, or act of without prohibition or hindrance; permit.

2. to endure without repugnance; put up with: I can tolerate laziness, but not incompetence.

Å tillate å eksistere uten å forhindre er det første som står skrevet. Om jeg føler at Gud er den eneste veien til frelse, så er ikke det ensbetydene med at jeg ikke tillater andre religioner å eksistere.

Den andre tolkningen går ut på å holde ut noe, f.eks eksistensen av annen tro, uten at det virker frastøtende. Hva det konkret innebærer å "holde ut" og at noe virker "frastøtende" er svevende. Du kan f.eks mene at jeg ikke holder ut andre religioner om jeg gir uttrykk for at den kristne guden er eneste vei til frelse. Eller kanskje du mener at det også har med hvordan jeg gir uttrykk for det, tonefall, mimikk, språkbruk osv. Hvis du mener det siste, så har ikke jeg finlest Bibelen, så da kan jeg ikke uttrykke meg om skrivemåten er intolerant.

Nå er vel ikke religioner lagt opp etter dictionary.com sine definisjoner, de jeg kjenner er vel heller litt Microsoft-monopolistisk-preget.

Toleranse er på mange måter et tåpelig ord, fordi det er vagt, og fordi det nærmest også gir uttrykk for at det er min business hva andre tror og mener, og at jeg nærmest presterer noe respektabelt ved å være likegyldig.

Jeg tror at grunnen til at folk overdoserer toleranse-språkbruken som en narkiss setter sprøyter, skyldes et pragmatisk-diplomatisk syn. Det er da litt morsomt at jeg selv fikk høre i religionstimene at likegyldighet ovenfor ondskap er verre en ondskap i seg selv. Disse to synene er ikke forenelige, dersom en ser på deler av andre religioner som ondskap, f.eks tvangsekteskap, vold, steining, osv. Hva en til syvende og sist skal bry seg om som person, og hva en skal holde seg unna, er spillteori, akkurat som moral og etikk kanskje også er psykologiske rettferdiggjøring av spill-strategi.