Når forsvinner de spiseforstyrrede tankene etter reernæring?

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med anoreksi og bulimi i mange år. Jeg begynte reernæringen for snart 1 år siden, og var normalvektig og i mål vektmessig for 6mnd siden. Sluttet hos psykiater for 5mnd siden, etter å ha friskmeldt meg selv.

Men jeg sliter enda med vonde tanker.

Jeg er takknemlig og stolt over å være fysisk frisk igjen, og tenker ofte tilbake på spiseforstyrrelsen med grøss og gru. Jeg vil ikke tilbake, men jeg klarer bare ikke å være så stor.

Dette er tanker som opptar store deler av dagen min, og jeg blir fysisk kvalm av meg selv. Det er fett over alt, og jeg føler jeg vagger.

Jeg har mistet kontrollen på mat, dvs. jeg spiser når jeg kjenner sult. Og dette var jo målet, jeg ER i mål sånn sett. Jeg føler glede over å kunne spise når jeg er sulten, uavhengig av mengde og klokkeslett. Men i det jeg er ferdig med maten får jeg så fryktelig dårlig samvittighet (Som forsvinner et lite øyeblikk når kroppen er sulten igjen).

Jeg føler meg feit og stygg. Jeg er normalvektig/ normal BMI, men pga. manglende energi klarer jeg ikke å trene noe særlig, så fettprosenten min er nok ganske høy.

Er det noen her som tidligere har hatt spiseforstyrrelser og som kan fortelle meg hvor lang tid de brukte før tankene også ble friske? vet det ikke finnes en fasit, men det hadde vært godt å ha noe å forholde seg til (selv så lite håndfast det er).

Anonymous poster hash: 39924...39c

[The Kitten]

Det er umulig å svare på siden det er forskjellig fra person til person. Jeg hadde mange tilbakefall før jeg endelig ble frisk. Siden jeg fant en metode som faktisk fungerte for meg har jeg ikke hatt ett enese tilbakefall på 4 år!

Hvis du googler "My bulimia recovey, Shaye" kommer du over mange gode tips.

[AnonymBruker]

Spiseforstyrrelser er ikke knyttet tilmom du er normalvektig eller ikke men hvilket forhold du har til mat og hvordan du ser på din egen kropp.

Synes du skal starte opp igjen med behandling.

Anonymous poster hash: 4822d...40c

[pantora]

Skjønner ikke hvorfor du har "friskmeldt" deg selv, du sliter jo tydeligvis enda. De tankene bare forsvinner ikke plutselig av seg selv, du må "jobbe" med det. Hva med å ta en prat med legen din om det, og kanskje få en ny henvisning til dps?

[Berit]

Vanskelig å svare generelt. Vi er i så forskjellige situasjoner miljømessig og med hensyn til påvirkninger utenfra, men også selv så ulike individer. Jeg synes det er ganske naturlig/normalt at mange sliter med spisefortyrrelser i et samfunn med overflod av mat, og med fristende mat som er tilgjengelig overalt. Og for ikke å snakke om at idealet i media og reklame er fokusert mye på det å være veldig tynn.

Da jeg var ung hadde jeg spiseforstyrrelse. Da var det om å gjøre og hele tiden komme lengre ned i vekt, selv om man noen ganger trodde at man hadde satt seg et mål. Da målet var nådd, tenkte jeg "bare litt til lenger ned i vekt". Og så ble vekten til slutt så lav at jeg var ikke lenger bare psykisk syk, men også fysisk syk.

Det virker som du har fått hjelp til i hvertfall bli fysisk frisk og også på vei til å bli psykisk frisk. Jeg bestemte meg for at uansett om jeg syntes i mitt hode at jeg var feit, skulle jeg holde meg på en vekt som var normalvektig for meg. Jeg hadde lært meg og syntes det var utrolig viktig helsemessig å ikke bli for tynn. Det er krevende og vanskelig å holde en normal vekt. Men absolutt det sunneste og beste for kroppen og for din velvære. Og uten tvil det aller peneste.

Så jeg forandret mine forventninger. Det skulle ikke lenger være om å gjøre og være tynn, men om å gjøre å holde en normalvekt. Mange ganger er det vanskelig etter jeg selv føler jeg har spist mye og føler at jeg har fått stor/oppblåst mage, eller føler jeg har lagt på meg for mye. Noen ganger tror jeg at nå har jeg spist så mye at jeg kommer til å bli enormt feit. Men så skjer ikke. Men dvs jeg må passe på vekten. Jeg tror det er veldig få som kan spise alt de har lyst på og likevel holde en normal vekt.

Men jeg har i hvertfall bestemt meg for oppi hode at jeg ikke skal gå ned mer i vekt enn det min normalvekt er. Selv om jeg syntes noen ganger at jeg må gå mer ned. Sørg for at du aldri går mer ned enn det som er normalvekt for deg. Vanskelig. Men det var det jeg sa til meg selv: Sørg for å ha kontroll på det. Ikke ha kontroll på at du kan gå mer ned i vekt. Ha fokuset og kontrollen på din normalvekt.

Nå er det lenge siden jeg var så tynn at jeg var fysisk og psykisk syk. Men tanker rundt mat har jeg alltid hatt. Mer eller mindre. Men jeg sykeliggjør ikke det. Jeg tenker på det som normalt. Tiden går

Endret 21. desember 2014 av Berit

[Kosemose]

Kjære Trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil minne om Mental Helse: http://www.mentalhelse.no/ Her finner du blant annet info om hjelpetelefon 116 123 som er et gratis og døgnåpent tilbud. Tjenesten består også av to nettjenester, sidetmedord.no og kameratstøtte.no

Det skal være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre.

Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver.

Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her.

Håper du får hjelp til å bil frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

Mvh Kosemose, mod