Hvordan overvinne sosial angst?

[AnonymBruker]

Jeg har lenge slitt med både depresjon og angst, men depresjonen har jeg kommet meg ut av, med god hjelp av psykolog og medisiner. Det eneste som fortsatt plager meg er denne angsten. Nå i kveld har jeg fått liten knekk. Jeg er invitert i bursdag til en veldig god venn i kveld, og det kommer mange gjester. Jeg har egentlig veldig lyst til å dra, for jeg er så lei av å sitte hjemme hver gang jeg er invitert i bursdager, vorse osv. Før hadde jeg ikke noe problemer med dette og var egentlig veldig sosial. Men etter at jeg trakk meg unna alt i noen år, har jeg ikke klart å komme meg tilbake på det området. Jeg er veldig glad for hvor langt jeg har kommet, men nå føles det ut som jeg sitter litt fast og ikke kommer meg ut av denne "trenden", hvor jeg unngår omtrent alle sosiale begivenheter (utenom med nære venner eller familie). Føler meg så hjelpeløs og ambivalent. Jeg vil så veldig gjerne, men klarer ikke. Kjenner kvalmen og svimmelheten bare jeg tenker på situasjonen. Sist gang prøvde jeg å dra. Hadde pyntet meg og prøvd å forberede meg mentalt, men det endte med at jeg dro hjem. Er det noen her som sliter med det samme eller som har slitt med dette, men overvunnet angsten?? Trenger virkelig råd

Anonymous poster hash: 92878...d4c

[AnonymBruker]

Ingen? :/

Anonymous poster hash: 92878...d4c

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre ingen gode erfaring, da jeg ikke har opplevd dette selv. Men mitt råd ville vært å dra Så får du bare se hvordan det går, også kan du dra hjem om du ikke føler deg komfortabel. Du vil i hvert fall angre om du ikke dro. Jeg tror ikke man kan overvinne angsten, om man ikke prøver å komme seg ut av den. Hopp i det og prøv.

Lykke til

Anonymous poster hash: 310b7...6d5

[Gjest Strandet]

Tja, hva med å være der bare litt, og så se an og eventuelt gå igjen.

[Superfood]

Jeg har slitt med sosial angst før, og brukt måten min til å komme meg ut av det på til å hjelpe andre som har/hadde sosial angst. Ta kontakt hvis du vil snakke om det.

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst selv, da i en mildere form enn du har. Jeg foreslår likevel at du drar. Noe av det lille som hjelper er faktisk å bare kaste seg ut i det, og face problemet. Hvis du får til dette i kveld er jo det er stor mestringsfølelse du kan ta med til neste gang. Hva er egentlig det verste som kan skje? Hvis du kjenner du får panikkanfall, eller noe, kan du bare si du føler deg syk og må dra hjem. Det er det verste som kan skje, og hvis det skjer, ikke ta det som et nederlag, du gjorde ditt beste! Jeg pleier også å tenke at den eneste som bryr seg om hvordan du ter deg eller om du sier noe "dumt"eller stammer, er bare deg selv. Folk har som regel nok med seg selv, og tenker faktisk det samme om seg selv i en viss grad.

Jeg hadde det ganske likt selv forrige helg. Men jeg tok meg sammen og dro. Hadde jeg ikke dratt hadde jeg angret og gravd meg enda dypere. Kvelden var hyggelig, og jeg er glad jeg dro Tror ikke noen la merke til at jeg var litt ukomfortabel engang - fake it till you make it, som de sier.

Masse lykke til!

Anonymous poster hash: 12bbe...835

[MiniMjau]

Rart at folk som ÅPENBART ikke har sosial angst gir råd til de som lider av dette. Det er ikke lett for alle å bare å "ta seg sammen", "hoppe i det" osv.

[AnonymBruker]

Den beste måten å komme seg utav sosial angst på, er å gå til psykolog. Når det kommer til angstlidelser, viser de fleste studier at kognitiv atferdsterapi gir de beste resultatene. Hva slags type terapi drev psykologen din med?

Og til de som tror det: det er ikke bare å ta seg sammen. All forskning viser at personer med angstlidelser trenger hjelp til å jobbe med angsten. Og i terapi ligger det en grunnleggende rasjonale som har kommet gjennom åresvis med forskning.

Anonymous poster hash: 0d319...cfe

[Anders42]

Jeg hadde dette problemet i mange år , det hang vel sammen med oppveksten min har jeg mistanke om. Det var hemmende på så utrolig mange måter, det hindret meg i å leve som jeg ønsket. Det gjorde meg etter hvert nesten venneløs.

Jeg sliter ikke med dette lengre det er nok minst 15 år siden jeg føler jeg ble kvitt elendigheten:) Jeg gikk aldri til psykolog eller liknende , dårlig til å søke eller ta imot hjelp fra andre har jeg alltid vært. Dessverre.

Jeg begynte i det små med å melde meg på kurs , finne noen nye bekjentskaper som dro meg OPP Så etter hvert gjorde jeg noe helt vilt etter min målestokk den gangen , jeg søkte jobb som salgskonsulent , med prosjektsalg som spesialitet . Jeg har vel aldri blitt mer overrasket enn når jeg faktisk fikk jobben.

Det bar rett på salgstreningskurs , presentasjon osv.. det var en bratt tid for å si det sånn, men jeg var omgitt av mennesker som VILLE at jeg skulle ta ut potensialet i meg , det hjalp voldsomt. Jeg vær totalt ærlig på hva jeg følte til mentoren , han var litt betenkt i starten men så raskt at det var muligheter her

Etter hvert var det jobbing med salg, jeg hadde med meg "følge" i en periode i starten, deretter ble det mer og mer på egen hånd, og jeg fikk det til ! Jeg ble mer selvsikker , og forstod raskt at forberedelser og litt mental trening gjorde godt . For å korte ned på min selgerperiodehistorie så kan jeg bare si at dette var perioden i livet jeg virkelig ble kjent med meg selv og fikk utviklet meg . Jeg jobber ikke lengre med salg , men ledelse på mellomnivå . Mange ganger har jeg ansatt/anbefalt mennesker som i utgangspunktet ikke var optimale for en stilling, og det har stort sett gitt meg gode og takknemlige medarbeidere.

Så, om du har gutsen, stup ut i det på en eller annen måte. De fleste mennesker har ting de sliter med og de fleste setter pris på at du er ærlig om det . Det kan fort nappe litt ekstra i en streng hos noen når de får høre dette problemet ditt face to face.

[AnonymBruker]

Mange fine råd her

Jeg har selv lidd av sosial angst, jeg lå i senga mi i 3 måneder for jeg klarte ikke å se mennesker, jeg ble så sinnsykt dårlig..

Men for å bli frisk av angst må man gjøre det man er redd for, man må eksponere. Du kan prøve å tenke slik om du får det jævlig, at dette vil gjøre meg sterkere! Dette ubehaget er bra for meg mtp angsten min og det er fremgang

Og den følelsen når du har fullført! Magisk!

Anonymous poster hash: 52822...4f4

[AnonymBruker]

Mange fine råd her

Jeg har selv lidd av sosial angst, jeg lå i senga mi i 3 måneder for jeg klarte ikke å se mennesker, jeg ble så sinnsykt dårlig..

Men for å bli frisk av angst må man gjøre det man er redd for, man må eksponere. Du kan prøve å tenke slik om du får det jævlig, at dette vil gjøre meg sterkere! Dette ubehaget er bra for meg mtp angsten min og det er fremgang

Og den følelsen når du har fullført! Magisk!

Anonymous poster hash: 52822...4f4

Nå må man huske at angsten ikke er like hos alle, og kommer i varierende grader. Eksponering i seg selv er ikke alltid løsningen da ikke alle får denne mestringsfølelsen etterpå om de opplever et høyt nivå av angst, da kan det i steden oppleves som et nederlag og angsten kan bli enda verre. Det er vitkig å kjenne på hva som gjør en bedre/verre og jobbe parallelt med kognitiv terapi.

Anonymous poster hash: a3220...a7c

[Level up]

Har du forsøkt angstmestringskurs? Nange har god hjelp av dette.Ellers støtter jeg forslaget om kognitiv terapi.

Det du bør gjøre selv er å eksponere deg mest mulig. Du må oppsøke steder du vet trigger angsten. Selv om du blir nummen, kvalm, svimmel og kaster opp bør du fortsette. Kroppen din vil etter hvert forstå at det ikke er noe å frykte. Angst er ikke farlig i seg selv, heldigvis. Forstår godt det er vanskelig, og ingen quick fix, men det er du som må gjøre jobben 😊