I kjærligheten må man være modig!.

[AnonymBruker]

Jeg er en pyse. Tør ikke vise og snakke om følelser uten at han viser det først hele tiden. Og derfor har jeg bestemt meg for å bli flinkere til det

Det er sånn at jeg tar lite intiativ til noe fremgang i prosessen.

Er det andre som er sånn? Og har dere noen tips om hvordan jeg skal bli modigere?

Anonymous poster hash: a8874...36b

[AnonymBruker]

Har det akuratt likt! Har aldri vært flink til å snakke om sånne følelser for folk. Har alltid spillet stolt, uansett type relasjon.. redd for å bli avvist hele tiden! og setter derfor heller på meg "litt overlegen" masken :/ Prøver alltids å slutte med det. til venner klarte jeg og åpne meg en gang, og jeg ble møtt med forståelse..men jeg klarer det ikke i kjærligheten! det må isåfall gå veldig lang tid! Hadde holdt litt på med en i nesten 2 år da jeg tenkte at tålmodigheten var nådd, og at jeg bare måtte få vist svaret om jeg i det hele tatt skulle komme meg videre. det er så slitsomt å gå og gruble på om det blir noe mer. Sendte han en melding..fikk aldri noe svar, sååå, forble forvirret en god stund til. han oppførte seg jo som om han likte meg (i fylla). Men med de problemene han ha®dde, ville et forhold aldri funket, for noen.

Nå har jeg en ny, som jeg håper på og få til noe mer med. Men jeg vet bare ikke, hvordan jeg skal gå frem. Er så redd han skal bli skremt, og så blir det bare klein stemning xD

Anonymous poster hash: 39d19...233

[AnonymBruker]

Har det akuratt likt! Har aldri vært flink til å snakke om sånne følelser for folk. Har alltid spillet stolt, uansett type relasjon.. redd for å bli avvist hele tiden! og setter derfor heller på meg "litt overlegen" masken :/ Prøver alltids å slutte med det. til venner klarte jeg og åpne meg en gang, og jeg ble møtt med forståelse..men jeg klarer det ikke i kjærligheten! det må isåfall gå veldig lang tid! Hadde holdt litt på med en i nesten 2 år da jeg tenkte at tålmodigheten var nådd, og at jeg bare måtte få vist svaret om jeg i det hele tatt skulle komme meg videre. det er så slitsomt å gå og gruble på om det blir noe mer. Sendte han en melding..fikk aldri noe svar, sååå, forble forvirret en god stund til. han oppførte seg jo som om han likte meg (i fylla). Men med de problemene han ha®dde, ville et forhold aldri funket, for noen.

Nå har jeg en ny, som jeg håper på og få til noe mer med. Men jeg vet bare ikke, hvordan jeg skal gå frem. Er så redd han skal bli skremt, og så blir det bare klein stemning xD

Anonymous poster hash: 39d19...233

Takk for svar. Da har vi det likt. Jeg er også livredd for å skremme han. Men jeg sliter veldig med å vise følelser pga angsten for at han bare leker med meg eller at han har tenkt å forlate meg. Jeg har holdt på i 10 måneder med en fyr nå... men jeg er fortsatt redd og usikker.

Anonymous poster hash: a8874...36b

[Nettinettet]

Det viktigste man kan gjøre for å bli mer modig er å lære seg å være ærlig. Med seg selv og andre. Fortell hvordan du er og hva du jobber med å bli, så vil mennesker du møter heie deg frem og hjelpe deg komme over hindringene.

Alt for mange later som om de er mer selvsikre, mer frempå, men modig etc og da forstår jo ikke mennesker rundt en hvordan man egentlig har det.

[AnonymBruker]

Jeg var også slik når jeg var rundt 20, ble oppfattet som overlegen, fordi jeg egentlig var sjenert.

Har hatt på meg en maske så lenge jeg kan huske, spøker vekk alle problemer og later som alt er fint.

Ikke tatt meg selv alvorlig, og ikke hatt selvrespekt nok til å tenke på hva JEG vil og ønsker i et forhold.

Bare vært opptatt av å være god nok for å bli likt av andre.

Tror slike ting endrer seg når man blir mer voksen, da gir man litt mer f. og har landet litt i seg selv. Man leter etter en mann som man kan være seg selv med, ikke en man bare er forelsket i og ikke tør være seg selv med.

Men klart, det er jo ikke nødvendig å buse ut med alle sine problemer på første daten, hehe. Slikt kommer vel gradvis.

Viktig å jobbe med sin egen selvtillit så man skjønner at man er god nok uansett!

Anonymous poster hash: ed817...782

[AnonymBruker]

Hvis dere har holdt på med noen i 10 mnd og to år, så er det noe virkelig galt i forholdet. Man blir vanligvis kjærester etter noen mnd.

Anonymous poster hash: 69926...35e

[AnonymBruker]

Og når holder man egentlig på? Når man har begynt og kysse og kose, eller når man treffes? Har ikke startet slik med han jeg liker, jeg har likt han i litt over 1 år. Men så pysete jeg er med dette, og han allerede har blitt avvist av meg..så vet jeg ikke..

Anonymous poster hash: 39d19...233