Jeg er så DRITT LEI nettdating

[AnonymBruker]

Kanskje problemet ikke er nettdatinga, men at dere tydeligvis velger de mest desperate gutta der inne. Ikke rart dere har det inntrykket av nettdating.

Anonymous poster hash: 12d13...450

Men det vil kanskje være de som tar mest initativ og dermed blir naturlig å møte? Jeg har en venninne som har havnet på date med veldig desperate menn og det er jo fordi de snakker til henne og raskt tar initativ.

Anonymous poster hash: 2fdf4...525

[AnonymBruker]

jakt ufoer (...)

Anonymous poster hash: 136d7...e2a

Hihi, lurer på hva slags menn jeg hadde møtt der

Ellers mange gode forslag, takk for de

TS

Anonymous poster hash: a16a2...62c

[AnonymBruker]

Men det vil kanskje være de som tar mest initativ og dermed blir naturlig å møte? Jeg har en venninne som har havnet på date med veldig desperate menn og det er jo fordi de snakker til henne og raskt tar initativ.

Anonymous poster hash: 2fdf4...525

Det spørs jo hva slags initiativ de tar og på hvilken måte. Vanskelig å forklare, men noen ganger så merker jeg hvis personen som skriver er desp eller ikke. Har kanskje noe med hvilken side man er på også?

På sukker.no så var det bare kleint, slettet alle meldinger jeg fikk og klarte ikke være der mer enn 3 dager. Lyste desperat av så godt som alle der inne.

Tinder derimot er hovedsakelig en app for å finne fuck friends, selv om noen stakkars sjeler melder seg inn der for å finne drømmemannen/-dama.

Jeg møtte 4 stk på OkCupid.com, to er grafiske designere i Oslo, sykt kule gutter, ble ikke mer enn en date men vi endte opp som gode venner istedet. Den tredje var en tragisk player, fant det ut etter et par dates, slettet tvert. Den siste jeg møtte er nå min samboer.

Alt i alt, jeg tror det er ens egen innstilling og hvor flink man er til å oppdage/unngå desperate folk som avgjør hvorvidt dating(nettdating eller annet) blir vellykket eller superkleint.

Anonymous poster hash: 12d13...450

[AnonymBruker]

Hihi, lurer på hva slags menn jeg hadde møtt der

Ellers mange gode forslag, takk for de

TS

Anonymous poster hash: a16a2...62c

De små grønne kan vel være ok de og

Anonymous poster hash: 136d7...e2a

[AnonymBruker]

Har og vært der du er nå TS.

Har datet sikkert 30 damer uten hell og har slettet alt av datingsider flere ganger, for så og ramle utpå igjen fordi jeg aldri treffer noen damer i den virkelige verden.

Har egentlig følt at ting funker litt bedre nå i det siste fordi JEG har totalt endret holdning til det hele. Går ikke på date men treffer et annet voksent menneske for å se om det er noe kjemi eller ikke, med tanke på å ha et par hyggelige timer med en annen person. Tror det er her nøkkelen ligger. Du kan ikke tvinge fram kjemi, det kommer av seg selv, og da må du senke skuldrene først.

Har egentlig slått meg til ro med at jeg aldri kommer til å få noen kjæreste igjen, men bruker nettdating som et medium til å komme meg ut og være sosial, så får ting bare gå sin gang.

Tror ens egen innstilling er nøkkelen til det hele

Anonymous poster hash: 7099f...2cd

[AnonymBruker]

Det er jo tydelig at dere har vært på dates med weirdos, jeg hadde selv blokkert nr hans hvis en fremmed fyr ringte meg og spurte hvor mange barn jeg ønsker meg. WTF?

Kanskje problemet ikke er nettdatinga, men at dere tydeligvis velger de mest desperate gutta der inne. Ikke rart dere har det inntrykket av nettdating.

Anonymous poster hash: 12d13...450

Haha det ble en veldig kort date for å si det sånn! Men jeg merket ikke noe til at de var weirdos før jeg møtte de i virkeligheten, helt sant. Da er det vanskelig å vite hvem som er normal og ikke.

Anonymous poster hash: 79c54...3b6

[AnonymBruker]

Haha det ble en veldig kort date for å si det sånn! Men jeg merket ikke noe til at de var weirdos før jeg møtte de i virkeligheten, helt sant. Da er det vanskelig å vite hvem som er normal og ikke.

Anonymous poster hash: 79c54...3b6

Det vil du aldri få vite uansett,før du har blitt kjent med personen i en annen setting.

Den sykeste historien når det kommer til dating var en jobbkollega som jeg trodde jeg kjente greit nok på forhånd. Vi datet i en måned,og det var en lang måned med fjortisdrama, og han hadde fortalt moren sin om meg allerede 2.daten vår. Endte med at jeg til slutt måtte be fyren holde seg langt unna meg,og han ble helt psycho etter de. Han viste sider av seg som var rett og slett kvalmende, Han var en 14 år gammel gutt i en 30 år manns kropp. Ugh. Får brekninger bare jeg tenker på det.

Lærte fort hvorfor man aldri må finne på å date noen som man jobber med, men heldigvis byttet han jobb kort tid etter dette her.

Anonymous poster hash: 12d13...450

[AnonymBruker]

Har benyttet meg av diverse sider for nettdating pluss Tinder. Det ser ut som det går igjen et mønster. Hver gang jeg treffer en mann skjer det samme: Vi chatter litt for å bli kjent, finner ut litt om hva vi jobber med, interesser og liknende, før vi avtaler å møtes.

Datene er helt greie (bortsett fra én der daten min presterte å skjelle meg ut over en bagatell - ble med den ene daten gitt). Jeg er utadvendt og har ikke problemer med å snakke med folk, i tillegg anser jeg meg for å være en god lytter. MEN jeg føler aldri noe kjemi med de jeg møter.

Noen ganger tester jeg det ut ved å møte dem flere ganger for å se om det kan bli til noe, men nei. Lurer på om det er noe galt med meg, eller om jeg rett og slett velger "feil" typer. Jeg går ut med alle som spør, og er ikke veldig selektiv sånn.

Skulle gjerne ha blitt kjent med noen i det virkelige liv og merket om det var en tiltrekning før vi evt. begynte å date. Men jeg jobber i helsevesenet med 90% damer, pluss at hobbien min er en typisk "jente-hobby", så jeg møter ikke så mange der heller.

Sukk... Er jeg rar, eller er det flere som har det sånn?

Anonymous poster hash: a16a2...62c

Hehe, vel det er ikke vanlig å si ja til alle som spør - har du noengang spurt den du selv liker ?

Hvis du bare skal sitte på en benk å vente til noen kommer forbi så blir det ufattelig mye forskjellig - det kalles tilfeldigheter - altså et resultat av ingen bevisste valg, og det mener du gjør deg rar ?

Skjønner at logikk og det ikke er kvinners aller sterkeste side men dette kan da vel ikke være umulig å forstå ?

Anonymous poster hash: ffc54...785

[Gjest AnonGangerTo]

Etter å ha vært på en del dater i de to siste årene sitter jeg med et dårlig inntrykk av nettdating. Ideen bak den er bra men jeg tror mange har nokså høye forventninger på en date, spesielt de som er uerfarne. Noen ganger vet man bare at kjemien vil aldri være tilstede mens andre ganger kan kjemien komme på plass etterhvert. Dessverre er det sånn at mange håper på kjemi fra første date. Det skjer neppe så ofte som man tror.

Jeg har opplevd kjemi på første date 5 ganger og det var gjensidig (så trodde jeg) men kun en date resulterte i samboerskap. Hva skjedde på den første daten som var annerledes? Jo, vi tilbragte mange timer sammen den dagen. Da så vi hverandre i flere situasjoner og følelsene kom etterhvert. Hadde vi avsluttet daten etter et par timer hadde det aldri blitt noe samboerskap. Det er fordi vi begge følte ingenting for hverandre (det fikk jeg vite i etterkant) i løpet av de to timene. Budskapet er å gi den andre flere sjanser, dersom daten ikke er en komplett turn-off. Ikke forvent kjemi fra første stund og senk forventningene.

P.S. Jeg og samboeren er ikke lenger sammen. Takk og pris!

Endret 26. april 2015 av AnonGangerTo

[AnonymBruker]

Hehe, vel det er ikke vanlig å si ja til alle som spør - har du noengang spurt den du selv liker ? Hvis du bare skal sitte på en benk å vente til noen kommer forbi så blir det ufattelig mye forskjellig - det kalles tilfeldigheter - altså et resultat av ingen bevisste valg, og det mener du gjør deg rar ? Skjønner at logikk og det ikke er kvinners aller sterkeste side men dette kan da vel ikke være umulig å forstå ? Anonymous poster hash: ffc54...785

Det med at jeg dater alle som spør ble litt feil formulert fra min side. Jeg mente at jeg går ut med de jeg har snakket med på nett og som ikke virker helt creepy. Fordi jeg tenker at man ikke kan vite noe om personen før man har møtt dem i virkeligheten, og jeg vil ikke utelukke noen pga at jeg er kresen, har prøvd å gi folk en sjanse. Hadde jeg enda møtt noen i RL som jeg likte, men det er jo der problemet ligger, jeg møter ikke så mange pga jobb/ interesser.

TS

Anonymous poster hash: a16a2...62c

[AnonymBruker]

Det spørs jo hva slags initiativ de tar og på hvilken måte. Vanskelig å forklare, men noen ganger så merker jeg hvis personen som skriver er desp eller ikke. Har kanskje noe med hvilken side man er på også?

På sukker.no så var det bare kleint, slettet alle meldinger jeg fikk og klarte ikke være der mer enn 3 dager. Lyste desperat av så godt som alle der inne.

Tinder derimot er hovedsakelig en app for å finne fuck friends, selv om noen stakkars sjeler melder seg inn der for å finne drømmemannen/-dama.

Jeg møtte 4 stk på OkCupid.com, to er grafiske designere i Oslo, sykt kule gutter, ble ikke mer enn en date men vi endte opp som gode venner istedet. Den tredje var en tragisk player, fant det ut etter et par dates, slettet tvert. Den siste jeg møtte er nå min samboer.

Alt i alt, jeg tror det er ens egen innstilling og hvor flink man er til å oppdage/unngå desperate folk som avgjør hvorvidt dating(nettdating eller annet) blir vellykket eller superkleint.

Anonymous poster hash: 12d13...450

Forstår absolutt hva du mener med at en del lyser desperat via meldinger.

Har og vært på Sukker, får null respons fra mennene jeg skriver til og de som skriver til meg er gjerne altfor gamle (jeg er 25 og for noen dager siden fikk jeg melding av en 50-åring…), eller rett og slett gutter jeg ikke finner attraktive i det hele tatt. Sendte melding til 5 fyrer forrige uke, ingen har svart meg.

Tinder har jeg hatt i tre uker, fått rundt 80 matcher og snakket med nesten 30. Det er kanskje 5 av disse jeg har hatt en lengre samtale med, og én det ble snakk om å treffe. Vi klarte derimot å krangle(!) dagen før fordi jeg trodde han bare var ute etter sex etter noen ganske slibrige meldinger. Han sletta meg.

Jeg tror også jeg gir opp nettdating snart. Kanskje jeg skal begynne å dele ut lapper med telefonnummeret mitt til folk i parken og på bussen.

Anonymous poster hash: 2fdf4...525

[AnonymBruker]

Har og vært der du er nå TS.

Har datet sikkert 30 damer uten hell og har slettet alt av datingsider flere ganger, for så og ramle utpå igjen fordi jeg aldri treffer noen damer i den virkelige verden.

Har egentlig følt at ting funker litt bedre nå i det siste fordi JEG har totalt endret holdning til det hele. Går ikke på date men treffer et annet voksent menneske for å se om det er noe kjemi eller ikke, med tanke på å ha et par hyggelige timer med en annen person. Tror det er her nøkkelen ligger. Du kan ikke tvinge fram kjemi, det kommer av seg selv, og da må du senke skuldrene først.

Har egentlig slått meg til ro med at jeg aldri kommer til å få noen kjæreste igjen, men bruker nettdating som et medium til å komme meg ut og være sosial, så får ting bare gå sin gang.

Tror ens egen innstilling er nøkkelen til det hele

Anonymous poster hash: 7099f...2cd

Høres fornuftig ut

Anonymous poster hash: 136d7...e2a

[AnonymBruker]

Jeg er også drittlei nettdating.

Har vært aktiv litt frem og tilbake de siste 3 årene nå.Orker ikke skrive med mer enn 1 av gangen. Har møtt flere hygglige,men kjemien har ikke stemt.Veldig mange folk uten livserfaring,mange harrytasser,de upulte, psykisk syke og langtids NAVere.

Det verste synes jeg er å drive med den skrivingen frem og tilbake.Når man liksom skal selge seg selv,og finner spennende og bra ting å skrive om.Fryktelig stressende.

Samtidig føler jeg at nettdating er min eneste sjanse,da alle mine venner er etablerte og jeg jobber i et kvinneyrke.

Anonymous poster hash: f2eb2...072

[AnonymBruker]

Jeg er også drittlei nettdating.

Har vært aktiv litt frem og tilbake de siste 3 årene nå.Orker ikke skrive med mer enn 1 av gangen. Har møtt flere hygglige,men kjemien har ikke stemt.Veldig mange folk uten livserfaring,mange harrytasser,de upulte, psykisk syke og langtids NAVere.

Det verste synes jeg er å drive med den skrivingen frem og tilbake.Når man liksom skal selge seg selv,og finner spennende og bra ting å skrive om.Fryktelig stressende.

Samtidig føler jeg at nettdating er min eneste sjanse,da alle mine venner er etablerte og jeg jobber i et kvinneyrke.

Anonymous poster hash: f2eb2...072

You're doing it wrong.

Du stresser med å finne noen og du rett og slett piner deg gjennom hele dating og bli kjent-prosessen. Det er oppskriften på katastrofe, og hvordan man IKKE treffer spennende folk.

Se på nettdating som en arena der du kan komme i kontakt med interessante mennesker, og prøv å ha et mye mer avslappet forhold til det. Det virker som om du gjør nettdating til en anstrengt greie.

Og for guds skyld, skriv til folk fordi dere har noe interessant å snakke om, eller noe til felles, ikke "bare for å skrive noe". Keep it simple.

Anonymous poster hash: 12d13...450

[AnonymBruker]

Selv om jeg er superkresen på menn..; Jeg meldte meg inn på match.. Kom i kontakt med en fin mann... Faktisk den eneste jeg chattet med der inne. Nå er vi gift på 3 året. Så det går an 😀😀

Anonymous poster hash: 85e15...7d0

[AnonymBruker]

Jeg er i samme båt TS. Og jeg har relativt gode muligheter via studiet til å finne noen, men nei..

Anonymous poster hash: d563e...e60

[AnonymBruker]

You're doing it wrong.

Du stresser med å finne noen og du rett og slett piner deg gjennom hele dating og bli kjent-prosessen. Det er oppskriften på katastrofe, og hvordan man IKKE treffer spennende folk.

Se på nettdating som en arena der du kan komme i kontakt med interessante mennesker, og prøv å ha et mye mer avslappet forhold til det. Det virker som om du gjør nettdating til en anstrengt greie.

Og for guds skyld, skriv til folk fordi dere har noe interessant å snakke om, eller noe til felles, ikke "bare for å skrive noe". Keep it simple.

Anonymous poster hash: 12d13...450

Jeg ser du har et poeng ja Jeg stresser VELDIG rundt dette.Føler en angst hver gang jeg logger meg inn og mange av de jeg har hatt kontakt med bor jo omtrent på disse sidene.De er online alltid,dag og kveld uka rundt,og med en gang man har sendt avgårde en melding blir den lest og besvart.Jeg orker ikke sitte og skrive hver dag,så annenhver dag ca. logger jeg inn og svarer.Skrev nylig med en fyr som bare sluttet å stille spørsmål,så da døde samtaen ut.Like greit,for jeg så han var typen som levde der inne og jeg vil møte en med et liv utenom nettet.

Anonymous poster hash: f2eb2...072

[AnonymBruker]

Jeg syns også det er stress.

Spesielt Tinder, å knote på mobilen er enda mer stress enn å skrive på dataen. Sitte der og besvare de samme spm på ny og ny. Hva jeg driver med og hva jeg gjør på i dag/helgen. Sååå lei.

På Sukker er det de samme trynene som har vært der ALLTID. Seriøst, da jeg var singel for 6 år siden var de der, og de er der enda. Og de tror jeg er interessert? De er så oppbrukt som det er mulig å få bli. De sender meldinger på ny og ny.

Det er noen attraktive der inne, men 95% av dem er fra Oslo. Kan telle på en hånd hvor mange med utseende over middels fra byen min.

Og dersom man tross alt skulle finne en, kan man banne på at vedkommende ikke er superbruker, så man kan ikke lese teksten eller se bildene. Ei heller skrive.

Sjansene føles minimale

"Ut og treffe folk" høres så lett ut, men er vanskelig. Jeg drar en del på byen, men det er jo også fy-fy. På jobb er det 80% kvinner og resten gifte menn.

Jeg nekter å melde meg på noe som ikke interesserer meg kun i håp om å treffe en mann. Hva er sjansen for at han er på akkurat det dansekurset feks?

Og jeg er såpass sjenert at jeg ikke tør å snakke med noen på trening. Ser at endel ser på meg, men det blir liksom med det. Jeg blir dritstressa og ser vekk.

Mvh

Ms. Negativ og Evig-singel:p

Anonymous poster hash: b3db8...65e

[Gjest Linaria]

Sånn hadde jeg det også. Date etter date etter date. Traff mange raringer, og tok egentlig ingen av datene serøst og følte det gikk skikkelig dårlig, så plutselig traff jeg en det klaffet kjempebra med, som jeg ble sammen med. Hadde nesten tenkt å gi opp, men sånn gikk det. Det er noen fine menn der ute. Man må bare finne en som passer

[Chiubi]

Noe av forklaringen kan være at når man nettdater, har man gjerne kontakt med flere potensielle kandidater samtidig. Man helgarderer seg, og tenker at én av alle de man chatter med kan være aktuell.

Dette gjør at man er i kontakt med veldig mange potensielle kjærestekandidater. Når man forkaster opptil flere kandidater i måneden, er det ikke rart om man blir desillusjonert. Man avtaler å treffe en ny allerede før man har kommet over skuffelsen etter forrige mislykkede date. Å gå på date mens skuffelsen over den forrige daten fremdeles er "varm", er et veldig dårlig utgangspunkt for en vellykket date.

Jeg mener at nettdating er å starte i feil ende. Man er desperat på jakt etter en kjæreste, og prøver ut den ene etter den andre i håp om å finne én eller annen man kan tenke seg å bli kjæreste med.

Den normale rekkefølgen er først å treffe noen, deretter bli kjent, for så å vurdere om dette kan være en kjærestekandidat.

Hvis nettdating skal kunne funke, bør man roe ned tempoet. Konsentrer deg om én om gangen, og la det gå noen uker mellom hver kandidat før du eventuelt prøver på nytt igjen. Målet er ikke å kysse flest mulig frosker på kortest mulig tid, men å gi seg selv og motparten sjansen til å bli bedre kjent for å finne ut om dette kan være noe å satse på.