Gå til innhold

Prøverør 2014


Bossom

Anbefalte innlegg

I dag fikk jeg og mannen beskjed om at vi skal bli henvist til riksen for assistert befruktning og jeg er livredd. Har lege/sykehusskrekk.

Mannen har lavt antall sædceller, pga klamydia som han hadde for en stund tilbake. :( Jeg har også hatt klamydia(han smitta meg).. Vet noen av dere om klamydia kan ødelegge eggkvaliteten hos en kvinne?

Og kunne noen være så snill og forklart meg hvordan det er med egguthentingen, jeg er livredd for dette.. Er det en smerte dere kan samenligne med?

Jeg har tidligere vært på cystoskopi, og det var veldig vondt men klarte å komme meg gjennom, dersom noen av dere har gjort dette, er det værre med egguthenting eller cystoskopi? hehe

Aner ikke hvordan dette skal gå, håper noen tar seg tid til å svare meg..

er litt i sjokktilstand her, vanskelig å få beskjeden at vi ikke kan få barn på egenhånd.

-M

Anonymous poster hash: 3c926...7f2

De fleste har egguttak som er helt ok, en god del helt uten smerter. Jeg hadde moderat vondt, såpass at det var ganske ubehagelig, men ikke slik at det var vanskelig å gjennomføre. Det var ikke så vondt at jeg ble uvel eller redd, jeg var lettet da jeg hadde kjent de første stikkene over at det ikke var verre :) Noen få er uheldige og har kraftigere smerter. Ta med deg mannen for oppmuntring, trygghet og for å heve stemmen hvis du synes du trenger mer smertestillende. Jeg var nervøs foran første forsøk, men nå er jeg i starten av forsøk nummer 2 og har bare positiv spenning til forsøket. Ivf var lett som bare det, det er ventetid og usikkerhet på resultatet som er tøft.

Klamydia kan ødelegge egglederne, men eggkvaliteten klarer seg nok.

Legene er på deres lag, og jobber for samme mål som dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Biloba og Miore, takker for at dere tok dere tid til å svare meg.

Og gratulerer med den fine nyheten Miore!!!

-M



Anonymous poster hash: 3c926...7f2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biloba og Miore, takker for at dere tok dere tid til å svare meg.

Og gratulerer med den fine nyheten Miore!!!

-M

Anonymous poster hash: 3c926...7f2

Takk skal du ha!

IVF er kanskje ikke regnet som den mest romantiske måten å lage barn på, men jeg skal love deg at man blir ekstatisk når man endelig ser to streker på testene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Neferet

Da er det gjort igjen, inseminasjon overstått og ny venteperiode er i gang...! :)

Lykke til -M, som Miore sier er det ikke spesielt romantisk, men det kan vi jo veie opp for på andre områder! :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det gjort igjen, inseminasjon overstått og ny venteperiode er i gang...! :)

Lykke til -M, som Miore sier er det ikke spesielt romantisk, men det kan vi jo veie opp for på andre områder! :jepp:

Da er det bare å krysse fingrene for deg! Lykke til med verdens to lengste uker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det gjort igjen, inseminasjon overstått og ny venteperiode er i gang...! :)

Lykke til -M, som Miore sier er det ikke spesielt romantisk, men det kan vi jo veie opp for på andre områder! :jepp:

Haha, mannen min var ikke lenger i samme by engang ved både inseminasjon og embryotransfer:-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da er det gjort igjen, inseminasjon overstått og ny venteperiode er i gang...! :)

Lykke til -M, som Miore sier er det ikke spesielt romantisk, men det kan vi jo veie opp for på andre områder! :jepp:

Gikk det bra? :-)

Masse lykke til i rugetiden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Neferet

Da er det bare å krysse fingrene for deg! Lykke til med verdens to lengste uker :)

Tusen takk miore! :) Denne gangen er jeg spent på hvor fort/sakte tiden kommer til å gå, det skal skje så mye fra nå og fram til torsdag om to uker! :daane: Først fagsamling med jobben fra i ettermiddag til i morgen kveld, og så reiser vi til London torsdag neste uke og blir til mandag. Og da er det plutselig testuke allerede! Håper det går fort! :jepp:

Haha, mannen min var ikke lenger i samme by engang ved både inseminasjon og embryotransfer:-D

:ler: Har hørt om flere der det faktisk klaffet på det forsøket der mann/kone ikke kunne være med, får håpe det er tilfelle også her! :)

Gikk det bra? :-)

Masse lykke til i rugetiden!

Det gikk bra, det er jo veldig fort og greit. Eneste som er ubehagelig er spekelet, men det er fort overstått. Selve inseminasjonen merker jeg ikke mye til. Rart at noe som er så fort overstått i prinsippet kan forandre livet vårt! :overrasket:

Tusen takk for lykkeønskninger! :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk miore! :) Denne gangen er jeg spent på hvor fort/sakte tiden kommer til å gå, det skal skje så mye fra nå og fram til torsdag om to uker! :daane: Først fagsamling med jobben fra i ettermiddag til i morgen kveld, og så reiser vi til London torsdag neste uke og blir til mandag. Og da er det plutselig testuke allerede! Håper det går fort! :jepp:

:ler: Har hørt om flere der det faktisk klaffet på det forsøket der mann/kone ikke kunne være med, får håpe det er tilfelle også her! :)

Det gikk bra, det er jo veldig fort og greit. Eneste som er ubehagelig er spekelet, men det er fort overstått. Selve inseminasjonen merker jeg ikke mye til. Rart at noe som er så fort overstått i prinsippet kan forandre livet vårt! :overrasket:

Tusen takk for lykkeønskninger! :nigo:

Ja, jeg kjenner så å si ingenting når de setter inn egget.

Ja tenk det! Føler meg helt merkelig hver gang jeg reiser meg fra stolen og plutselig har et gullegg inni meg som skal passes på. Men samtidig en fantastisk, skremmende og god følelse :rodmer:

Bra du har mye å gjøre i rugetiden, kanskje går dagene kjempefort unna :tommel:

Vi setter inn nytt egg i uke 51 (uka før julaften), så skal bli rart å ruge hele romjula. Heldigvis er stort sett hele juletida pakka full med avtaler :nisse:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår fikk jeg medisinene for fryseforsøket i posten, som jeg skal starte på med en gang jeg på menstruasjon i november. De heter Utrogestan (med varseltrekant og eget skriv om bivirkninger :sjokkert:) + Progynova.

Ganske så spent ja....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si, dere er noen sterke damer! Er ikke lett å være ufrivillig barnløs. Jeg sitter ofte om natten og får ikke sove, kjenner på nervøsiteten og tusen spørsmål som svirrer i hodet på meg. Kommer vi til å bli godkjent for prøverør, blir vi foreldre noen gang, hvor mange forsøk må til, hvordan blir skuffelsen dersom vi ikke får det til... Er så mange spørsmål, det er ikke lett.. All den ventingen tar livet av meg..

Vi har nettopp blitt henvist, så da er det bare å vente på forsamtale.. kan noen fortelle meg hva som foregår på en forsamtale? Hvilken spørsmål blir stilt? Når får vi vite om vi er godkjent? Hva skal til for å være godkjent? Hva som skal til for å ikke bli godkjent?

-M



Anonymous poster hash: 3c926...7f2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si, dere er noen sterke damer! Er ikke lett å være ufrivillig barnløs. Jeg sitter ofte om natten og får ikke sove, kjenner på nervøsiteten og tusen spørsmål som svirrer i hodet på meg. Kommer vi til å bli godkjent for prøverør, blir vi foreldre noen gang, hvor mange forsøk må til, hvordan blir skuffelsen dersom vi ikke får det til... Er så mange spørsmål, det er ikke lett.. All den ventingen tar livet av meg..

Vi har nettopp blitt henvist, så da er det bare å vente på forsamtale.. kan noen fortelle meg hva som foregår på en forsamtale? Hvilken spørsmål blir stilt? Når får vi vite om vi er godkjent? Hva skal til for å være godkjent? Hva som skal til for å ikke bli godkjent?

-M

Anonymous poster hash: 3c926...7f2

Vi fikk ingen spørsmål om personlig egnethet i det hele tatt. Dere kan bli spurt om psykisk helse og rusmidler, og det er vanlig å kreve at dere er gifte eller har vært samboere i minst 2 år. Vi har behandling på privat klinikk. Vanlige folk har rett til hjelp til å få barn, det er ikke krav om å være supermennesker. Vi gikk privat, og vår forsamtale var også første utredningstime. Legen var interessert i vår medisinske historikk, alt rundt min syklus, og andre fysiske ting.

Anonymous poster hash: 5807f...35e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si, dere er noen sterke damer! Er ikke lett å være ufrivillig barnløs. Jeg sitter ofte om natten og får ikke sove, kjenner på nervøsiteten og tusen spørsmål som svirrer i hodet på meg. Kommer vi til å bli godkjent for prøverør, blir vi foreldre noen gang, hvor mange forsøk må til, hvordan blir skuffelsen dersom vi ikke får det til... Er så mange spørsmål, det er ikke lett.. All den ventingen tar livet av meg..

Vi har nettopp blitt henvist, så da er det bare å vente på forsamtale.. kan noen fortelle meg hva som foregår på en forsamtale? Hvilken spørsmål blir stilt? Når får vi vite om vi er godkjent? Hva skal til for å være godkjent? Hva som skal til for å ikke bli godkjent?

-M

Anonymous poster hash: 3c926...7f2

Ingen spørsmål om egnethet på vår forsamtale heller. Vi hadde sendt inn journalpapirer på meg og resultat på sædtesten til ham på forhånd. Da hadde vi også svart på et søknadsskjema som dreide seg om alkohol-/rus-/tobakksvaner, hvorvidt vi hadde ymse sykdommer, psykologisk helse, tidligere operasjoner, tidligere barn/graviditeter, etc. Måtte også opplyse om høyde og vekt.

Da vi ble kalt inn etter å ha sendt inn disse skjemaene, hadde vi tilsynelatende allerede blitt godtatt. Forsamtalen dreide seg om "dypdykk" i prøvehistorien vår (hvilke tiltak vi hadde prøvd og når, historien rundt spontanaborten, etc). Jeg fikk også en innvendig UL (første av mange!).

De gikk også gjennom de to typene regimer de kjører (lang med nedregulering, kort og rett på sprøyter), vi så på bilder av embryoer i ulike stadier (dag 2,3, etc), snakket om antall egg de ville sette inn (stort sett alltid bare ett første gangen), og så videre.

Vi var superheldige, for jeg var på andre syklusdag den dagen vi var til forsamtale - og siden jeg skulle ha kort regime, fikk jeg starte på sprøyter samme dag! Utrolig herlig å slippe ENDA mer ventetid.

Generelt var forsamtalen lite dramatisk og ikke noe å grue seg til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg må si, dere er noen sterke damer! Er ikke lett å være ufrivillig barnløs. Jeg sitter ofte om natten og får ikke sove, kjenner på nervøsiteten og tusen spørsmål som svirrer i hodet på meg. Kommer vi til å bli godkjent for prøverør, blir vi foreldre noen gang, hvor mange forsøk må til, hvordan blir skuffelsen dersom vi ikke får det til... Er så mange spørsmål, det er ikke lett.. All den ventingen tar livet av meg..

Vi har nettopp blitt henvist, så da er det bare å vente på forsamtale.. kan noen fortelle meg hva som foregår på en forsamtale? Hvilken spørsmål blir stilt? Når får vi vite om vi er godkjent? Hva skal til for å være godkjent? Hva som skal til for å ikke bli godkjent?

-M

Anonymous poster hash: 3c926...7f2

Vår forsamtale begynte med at vi leverte sædprøven, deretter snakket vi med lege som også tok en GU på meg.

Så snakket vi med sykepleier som gikk gjennom hele opplegget med oss og fortalte mer detaljert om egguthenting osv, og siden hun hadde pratet med legen som utførte GU fikk vi allerede da beskjed om at det ble kort regime, og vi fikk ca-dato for oppstart (grunnet kø måtte vi vente to sykluser med å sette i gang).

Vi ble også spurt om høyde og vekt, røyking, alkohol, tidligere graviditeter/barn, men ble ikke spurt om psykisk helse eller egnethet.

Timen ble avsluttet med at begge tok blodprøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår forsamtale begynte med at vi leverte sædprøven, deretter snakket vi med lege som også tok en GU på meg.

Så snakket vi med sykepleier som gikk gjennom hele opplegget med oss og fortalte mer detaljert om egguthenting osv, og siden hun hadde pratet med legen som utførte GU fikk vi allerede da beskjed om at det ble kort regime, og vi fikk ca-dato for oppstart (grunnet kø måtte vi vente to sykluser med å sette i gang).

Vi ble også spurt om høyde og vekt, røyking, alkohol, tidligere graviditeter/barn, men ble ikke spurt om psykisk helse eller egnethet.

Timen ble avsluttet med at begge tok blodprøver.

Er dere i gang??? :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Spekel, det som de setter "inn" i deg før de starter jobben. Det har du nok fått også når du tok celleprøve. Den ekle metallgreia som åpner opp..

Det er veldig forskjellig fra sykehus til sykehus hvor fort det går før man kommer igang. Vi satte igang 2 mnd etter at henvisningen ble sendt til St. Olavs, hadde ingen konsultasjon først.

Kanskje du får starte opp første mens etter konsultasjonen? :D

Ja her kom vi fort avgårde! Nå er jeg igang med nesespray! :-D på femte dagen og merker ikke noen voldsomme bivirkninger så håper det fortsetter slik :-) eneste er at brystvortene mine er sykt såre?! Men det er vel ikke en vanlig bivirkning? Hadde eggløsning for etpar dager siden så er nok derfor.

Ellers styrer jeg litt med tanker rundt jobbfravær. Hvordan gjorde dere det?

Mannen min vil ikke noen skal vite hva vi holder på med, og selv om jeg ville følt at ting ville vært mye enklere om jeg informerte sjefen min om situasjonen, så må jeg respektere hans ønske.

Jeg må ta fri en hel dag for å komme meg til og fra Porsgrunn, og har en veldig fysisk og stressende jobb(jobber i helsevesenet) Jobben er topp på ordinære dager men kjenner jo de dagene jeg feks er syk eller trøtt at jeg takler presset der dårlig. Så lurer på om jeg skal spørre fastlegen om sykemelding fra innsett til eventuell testing... Vil jo gjerne det skal klore seg fast, i tillegg syns jeg det er vanskelig å skulle være borte en dag her og en dag der! Folk har jo ikke vett til å la være å spør. Og det verste er jo at når jeg har vært hjemme syk tidligere en dag eller to, så har det hendt at kollegaer spør rett ut om det er fordi jeg er gravid -.- Spør noen meg om det midt oppi det hele er jeg vel troende til hva som helst, hormonforvirra og vill ;-)

Endret av kluski
Lenke til kommentar
Del på andre sider

GRATULERER!!! Å så glad jeg ble! :-D Håper det smitter alle oss andre håpefulle! :-D

Jeg skal gjøre mitt beste for å smitte resten av dere :D

Jeg sa fra til sjefen, og var veldig glad for det. Liker ikke å lyve, og det blir litt vanskelig med fravær man ikke er villig til å forklare. Han var veldig støttende (og litt tatt på senga da jeg fortalte ham det, haha - han så ut til å synes at det var en noget klein samtale), og da andre spurte hvorfor jeg hadde vært borte da jeg kom på jobb igjen etter uttak/innsetting sa jeg bare at jeg hadde vært sykemeldt. Folk var sikkert nysgjerrige, men ingen var frekke nok til å spørre hvorfor jeg hadde vært sykemeldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja her kom vi fort avgårde! Nå er jeg igang med nesespray! :-D på femte dagen og merker ikke noen voldsomme bivirkninger så håper det fortsetter slik :-) eneste er at brystvortene mine er sykt såre?! Men det er vel ikke en vanlig bivirkning? Hadde eggløsning for etpar dager siden så er nok derfor.

Ellers styrer jeg litt med tanker rundt jobbfravær. Hvordan gjorde dere det?

Mannen min vil ikke noen skal vite hva vi holder på med, og selv om jeg ville følt at ting ville vært mye enklere om jeg informerte sjefen min om situasjonen, så må jeg respektere hans ønske.

Jeg må ta fri en hel dag for å komme meg til og fra Porsgrunn, og har en veldig fysisk og stressende jobb(jobber i helsevesenet) Jobben er topp på ordinære dager men kjenner jo de dagene jeg feks er syk eller trøtt at jeg takler presset der dårlig. Så lurer på om jeg skal spørre fastlegen om sykemelding fra innsett til eventuell testing... Vil jo gjerne det skal klore seg fast, i tillegg syns jeg det er vanskelig å skulle være borte en dag her og en dag der! Folk har jo ikke vett til å la være å spør. Og det verste er jo at når jeg har vært hjemme syk tidligere en dag eller to, så har det hendt at kollegaer spør rett ut om det er fordi jeg er gravid -.- Spør noen meg om det midt oppi det hele er jeg vel troende til hva som helst, hormonforvirra og vill ;-)

Hei! Så spennende at dere er igang! :)

Man får maaange symptomer under medisinbruken dessverre :/

Min samboer ville heller ikke at noen skulle vite.

Jeg har kun sagt til min sjef at jeg blir borte noen dager på grunn av sykehusbesøk, og at han får sykemelding i etterkant. Han har ikke spurt noe nærmere, annet enn "lykke til, håper det går bra med deg". Man kan jo ca anta hvor mange dager fravær det blir. Vi reiste i overkant av 50 mil, så vi reiste ikke hjem mellom egguttak og innsett. Jeg sa derfor til sjefen at jeg antok fraværet ville vare i 1 uke, men jeg ga beskjed underveis med en gang jeg visste om det ble en dag til eller fra.

De har ikke krav på å vite, og jeg har valgt å kun si at jeg skal på sykehus. Man leverer jo uansett sykemelding fra sykehuset der der er krysset av for NEI, kan ikke arbeide i sykemeldingsperioden, så du har jo ditt på det "rene". Det er verre med samboer, siden han ikke får noe annet enn bekreftelse på oppmøte den dagen han må levere fra seg sæd. :/

Min samboer har brukt svært mange feriedager/avspaseringdager ifm med dette, og sjefen har ikke "godtatt" å gi han permisjon med lønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...