Unghund som har glemt alt den kan..

[AnonymBruker]

Hei!

Må bare lufte ventilene her, da jeg vet at flere nok har opplevd dette.

Hunden min på 1 1/2 år var veldig lettlært som valp, og jeg tok utnytte av det ved å lære han mye. Det var vår kosetid, og ofte kunne han skjønne hva jeg ville med et blikk eller en håndbevegelse. Han lærte seg kjapt å være alene hjemme, sitte og vente utenfor butikken, navnet sitt, å komme når jeg ropte, å gå i retningen jeg pekte, høre etter generelt sett.

Nå virker det som om hjernen er formatert! Han lystrer ikke navnet sitt en gang, nekter å være hjemme alene, har glemt triksene sine, løper som han vil ute på tur osv. Det eneste han kan er å ikke gjøre fra seg inne. Så da går jeg og konstant gir tilbakemelding, for det meste ros og godbiter, og et "nei" innimellom. Hele tiden når vi er ute. Jeg prøver å bygge opp selvtilliten hans da jeg vil ha en selvsikker og rolig hund, og jeg må bite meg i tunga for å ikke bruke en sur tone mot han.. Det er så frustrerende å hele tiden øve på ting, rose og instruere. Hvis jeg ikke gjør det løper han rundt som han vil.

Det verste er at han ikke klarer å være hjemme alene, jeg skal jo tilbake til jobb snart. Han sier ikke et pip når vi øver på å være alene, men tvert jeg faktisk skal noen plass er det ramaskrik. Det er som om han skjønner forskjellen, selv om jeg har med sko, veske og jakke, låser døra og forlater eiendommen...

Varer det lenge? Noen som har tips og råd til å holde ut?

Anonymous poster hash: 69f0f...134

[AnonymBruker]

Glemte å si at han også bjeffer mye på folk når vi er ute, svært få får lov å gå forbi eller komme bort til oss uten å få beskjed om å holde seg unna. Dette gjorde han ikke før. Det hjelper ikke å hilse på dem, at de gir han kos og godbiter. Han tier ikke stille før de er ute av syne.. Det samme gjelder hunder, det er flere som knurrer på han nå, og da knurrer han tilbake tvert. Før trakk han seg unna og dreit i dem.

Anonymous poster hash: 69f0f...134

[Pysa]

Stakkars liten! Det er ikke lett å være både hund, gutt og tenåring! :-)

Hold ut, det går over. :-)

[AnonymBruker]

Stakkars liten! Det er ikke lett å være både hund, gutt og tenåring! :-)

Hold ut, det går over. :-)

Takk for oppmuntring. Må nok bare innstille meg på at det vil bli litt verre før det blir bedre. Da blir jeg kanskje positivt overrasket! Han skulle kastreres pga. manglende testikkel og irritasjon i området, men må vel vente med det til han blir seg selv igjen.

Anonymous poster hash: 69f0f...134

[Pysa]

Oppdretteren av labradoren min sa at de pleide å roe seg i 12-årsalderen. Så det er håp! ;-)

Vær den du pleier å være - lat som du er tålmodig, følg samme regler og rutiner som før, så skal du se det ordner seg.

For øvrig vil jeg råde deg til heller å spørre på f.eks. canis.no, der har de mer greie på hunder enn de fleste her inne. Og får du råd som er helt på vidda, er det som regel noen som korrigerer eller kommer med andre syn. :-)

[AnonymBruker]

Oppdretteren av labradoren min sa at de pleide å roe seg i 12-årsalderen. Så det er håp! ;-)

Vær den du pleier å være - lat som du er tålmodig, følg samme regler og rutiner som før, så skal du se det ordner seg.

For øvrig vil jeg råde deg til heller å spørre på f.eks. canis.no, der har de mer greie på hunder enn de fleste her inne. Og får du råd som er helt på vidda, er det som regel noen som korrigerer eller kommer med andre syn. :-)

Takk for det, jeg ser jo at jeg bare må være den jeg bruker å være, og vente til det går over. Du mente vel forresten 12-mnd-alderen? 12 år hadde vært litt lenge Skal prøve Canis.

Anonymous poster hash: 69f0f...134

[Pysa]

Haha, nei, det var fra 12 år. :-) Men det var en labrador, da, de skal jo være litt hypre. :-)

[AnonymBruker]

Haha, nei, det var fra 12 år. :-) Men det var en labrador, da, de skal jo være litt hypre. :-)

Oh my laaawd!! ;p

Anonymous poster hash: 69f0f...134

[Rainbow]

Hjernen slutter å virke litt innimellom når de er veldig hormonelle. Vår er yngre enn din (14 mnd), og venter spent på den "pubertet nr to" når han skal glemme alt igjen. Hadde en sånn periode for noen mnd siden også, men fikk beskjed av instruktører etc at det bare var å fortsette med opplæring og trening, for selv om det ikke virker sånn ligger det de lærer baki der, det bare er dekka av hormonell galskap! Og det stemmer i alle fall foreløpig. Han har vært håpløs med passering i månedsvis fordi han elsker andre hunder, og nå i det siste går det plutselig kjempebra i 8 av 10 tilfeller.

Så det bare å smøre seg med veldig mye tålmodighet, fortsette som før og vente på at tenåringsgalskapen roer seg!

[AnonymBruker]

Hjernen slutter å virke litt innimellom når de er veldig hormonelle. Vår er yngre enn din (14 mnd), og venter spent på den "pubertet nr to" når han skal glemme alt igjen. Hadde en sånn periode for noen mnd siden også, men fikk beskjed av instruktører etc at det bare var å fortsette med opplæring og trening, for selv om det ikke virker sånn ligger det de lærer baki der, det bare er dekka av hormonell galskap! Og det stemmer i alle fall foreløpig. Han har vært håpløs med passering i månedsvis fordi han elsker andre hunder, og nå i det siste går det plutselig kjempebra i 8 av 10 tilfeller.

Så det bare å smøre seg med veldig mye tålmodighet, fortsette som før og vente på at tenåringsgalskapen roer seg!

Godt å høre at flere mener det går over:) Passering er ille ja, hormoner og møte med ny hund går dårlig overens:p Når ikke en gang pølser fungerer så er jo ikke ting normalt!

Anonymous poster hash: 69f0f...134

[Rainbow]

Hehe, det blir bedre, ja! Hjernen er bare full av hormoner. Unggutter på 12-13-14 er ikke helt i vater de heller.

Vi kutta ut hilsing på tur fra han var seks-sju mnd, og bare enten dro ham videre, prøvde å blokkere ham (stå i veien) eller lokke, gire og jobbe kontakt med godbit. Så han får hilse og leke med andre hunder såklart, men bare på faste områder (hundeparker der de kan løpe løs) eller når vi har avtalt med noen. De får uansett ikke så mye utav å hilse i stramt bånd, ikke lett å gi hverandre signaler da.

Vi må fortsatt dra fram godbiten, noen ganger dra ham litt unna hvis avstanden blir for kort etc. Og har fremdeles noen "gærningspasseringer" der han står på to bein og hopper for å komme bort. Imidlertid er det stadig flere hvor han går ved siden av og har kontakt og får godbit. Han har biltt MYE flinkere. Og det er etter flere mnd med følelsen av at det overhodet ikke hjalp, brannsår i henda og hund som legger seg ned og "slutter å virke" fordi han vil hilse. I går la han seg ned, og jeg satte meg ved siden av og sa bli. Han ble liggende mens den andre hunden bjeffende passerte et par meter unna.

[AnonymBruker]

Hehe, det blir bedre, ja! Hjernen er bare full av hormoner. Unggutter på 12-13-14 er ikke helt i vater de heller.

Vi kutta ut hilsing på tur fra han var seks-sju mnd, og bare enten dro ham videre, prøvde å blokkere ham (stå i veien) eller lokke, gire og jobbe kontakt med godbit. Så han får hilse og leke med andre hunder såklart, men bare på faste områder (hundeparker der de kan løpe løs) eller når vi har avtalt med noen. De får uansett ikke så mye utav å hilse i stramt bånd, ikke lett å gi hverandre signaler da.

Vi må fortsatt dra fram godbiten, noen ganger dra ham litt unna hvis avstanden blir for kort etc. Og har fremdeles noen "gærningspasseringer" der han står på to bein og hopper for å komme bort. Imidlertid er det stadig flere hvor han går ved siden av og har kontakt og får godbit. Han har biltt MYE flinkere. Og det er etter flere mnd med følelsen av at det overhodet ikke hjalp, brannsår i henda og hund som legger seg ned og "slutter å virke" fordi han vil hilse. I går la han seg ned, og jeg satte meg ved siden av og sa bli. Han ble liggende mens den andre hunden bjeffende passerte et par meter unna.

Så flinke dere har vært:) Det er vanskelig å oppnå kontakt når en spennende hund går forbi, kjedelige matmor blir totalt uinteressant! Vi har forsøkt å bruke godbit ute, men han er lite matorientert. Har prøvd alt fra en pinne til rått kjøtt, han bryr seg ikke. Innimellom kan han høre på meg fordi belønning er attraktivt for han, men når han får maten spytter han den ut og slutter å høre etter. Men akkurat sånn som dere har vi gått over til å få ham til å legge seg ned når det kommer en hund, da bjeffer han ikke på dem heller. Men han vil jo ikke alltid ligge. Det er også viktig for meg at han skal se at det han bjeffer på ikke er farlig. Fryktassosiert aggresjon blir gjerne forverret hver gang de oppfører seg aggressivt. Derfor prøver jeg å roe han ned ved å legge meg med han på bakken, kose og prate rolig. Det hjelper også å hilse på de han bjeffer på, men det er det jo slettes ikke alle som vil. Vanskelig å gjøre det riktige til en hver tid:p

Anonymous poster hash: 69f0f...134

[Gjest bustyvel]

Stakkars liten! Det er ikke lett å være både hund, gutt og tenåring! :-)

Hold ut, det går over. :-)

Enig! Har en liten knott som er akkurat likedan for tiden...

[AnonymBruker]

Enig! Har en liten knott som er akkurat likedan for tiden...

Hvordan utarter det seg for deg da?

Anonymous poster hash: 69f0f...134

[Gjest bustyvel]

Hvordan utarter det seg for deg da?

Anonymous poster hash: 69f0f...134

Han hører det han vil, er veldig morsk på andre hunder og har glemt alle kommandoer Men i perioder er han veldig fin igjen. Drar som et helvete i båndet en dag, neste dag spankulerer han som den lydige kjøteren igjen da, så jeg håper han blir mer stabil etterhvert Han er snart 16 mnd.

[Alice123]

Er det ikke slik ungunder skal være, da? Min hannhund var akkurat som din da han var valp - lettlært og lærevillig. Så ble han unghund og ble totalt tilbakestående. Endret seg kjempemasse og det føltes som han var en ny hund annenhver uke. Det roet seg da han ble rundt 18 mnd, og som voksen hund sitter alle valpe-kommandoene

[Gjest bustyvel]

Tilbakestående var et dekkende ord

[Rainbow]

Ja, vi pleier å si at "i dag virker han ikke".

Egentlig var det han selv som valgte å legge seg ned, og det liker vi strengt tatt ikke, for da blir det jo han som bestemmer. Og det forsterker foventningen at han får ligge og vente og mentalt gire seg opp istedet for å bli distrahert. Men det er ikke alltid vi får dratt ham ut av ligg, han vil heller vente til hunden er rett ved for så å HIVE seg opp. Og nå var hunden såpass nær at det var bedre å forsterke ligget med et "bli" enn å slepe ham unna den andre hunden. Så er egentlig veldig fornøyd med at han ble. Den andre hundeeieren røkka og dro hunden sin i nakkeskinnet mens hun kjefta fordi han bjeffa, men hun hadde ingen reaksjon, så jeg skjønner ikke vitsen. Hun forsøkte ikke engang å få kontakt.

Noen ganger hjelper det forresten å late som man ikke ser den andre hunden selv. Kanskje hunden din er mer lekeorientert enn godbitorientert? Du kan kjøpe en leke som bare brukes på tur i vanskelige situasjoner, som du kan dra fram, pipe på og distrahere med! Vår er veldig godbitorientert, men har sett det funke på mer lekefokuserte hunder!

Snodig at han forstår forskjellen på "Nå øver vi" og "Nå går hun på ordentliiiiiig", hvis du tar med deg alt hver gang. Har du prøvd å gi ham noe og si noe fast når du går, så det ordet eller den setningen betyr at nå skal du gå?

[AnonymBruker]

Er det ikke slik ungunder skal være, da? Min hannhund var akkurat som din da han var valp - lettlært og lærevillig. Så ble han unghund og ble totalt tilbakestående. Endret seg kjempemasse og det føltes som han var en ny hund annenhver uke. Det roet seg da han ble rundt 18 mnd, og som voksen hund sitter alle valpe-kommandoene

Visste at det kom en slik periode, men vanskelig å være forberedt på så mye rart;p Godt å høre at det går over!

Ja, vi pleier å si at "i dag virker han ikke".

Egentlig var det han selv som valgte å legge seg ned, og det liker vi strengt tatt ikke, for da blir det jo han som bestemmer. Og det forsterker foventningen at han får ligge og vente og mentalt gire seg opp istedet for å bli distrahert. Men det er ikke alltid vi får dratt ham ut av ligg, han vil heller vente til hunden er rett ved for så å HIVE seg opp. Og nå var hunden såpass nær at det var bedre å forsterke ligget med et "bli" enn å slepe ham unna den andre hunden. Så er egentlig veldig fornøyd med at han ble. Den andre hundeeieren røkka og dro hunden sin i nakkeskinnet mens hun kjefta fordi han bjeffa, men hun hadde ingen reaksjon, så jeg skjønner ikke vitsen. Hun forsøkte ikke engang å få kontakt.

Noen ganger hjelper det forresten å late som man ikke ser den andre hunden selv. Kanskje hunden din er mer lekeorientert enn godbitorientert? Du kan kjøpe en leke som bare brukes på tur i vanskelige situasjoner, som du kan dra fram, pipe på og distrahere med! Vår er veldig godbitorientert, men har sett det funke på mer lekefokuserte hunder!

Snodig at han forstår forskjellen på "Nå øver vi" og "Nå går hun på ordentliiiiiig", hvis du tar med deg alt hver gang. Har du prøvd å gi ham noe og si noe fast når du går, så det ordet eller den setningen betyr at nå skal du gå?

Leke skal jeg prøve! Har forsøkt favorittleken, men ikke en ny og superspesiell en:) Ja, det er rart at han skjønner det. Jeg gir han en liten kong med frosset loverpostei når jeg drar, men sier ikke annet en "værsågod". Jeg har ikke hatt et ord for det, vil ikke lage oppstyr, bare gå helt vanlig ut døra. Før var kongen nok til at han ikke brydde seg, får han kong nå blir han mistenksom og setter seg foran døra..

Anonymous poster hash: 69f0f...134

[Rainbow]

Får han bare kong når du drar "på ordentlig" eller når du øver også? Vi hadde litt hjelp til vår fordi han syntes det var så vanskelig, og da lærte vi at for noen er det veldig viktig med en rutine der de skjønner at man går (og kommer igjen). Så vi gir ham noe (dentastix, strupe, kjeks etc) etter å ha tatt på oss jakke og vesker og alt, og så sier vi noe fast hver gang. Man kan feks si "nå skal du passe huset" eller noe sånt. Og så går vi. Og når vi kom hjem i starten når vi trente på det ignorerte vi ham til han var rolig. Bare gikk inn og forbi ham og pakka ut varer etc, så han skulle skjønne at det at vi kommer og går ikke har noe å si. Etter hvert som han roa seg ned på det hilser vi på ham, men veldig rolig. Setter oss rolig ned, så det ikke er noe stress knytta til det.

Noen hunder er det best å bare snike seg vekk fra, vår trengte tydelig beskjed om at nå går vi. Snart kommer vi tilbake.