Gå til innhold

Hans eks eierforhold til ham..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest Violetta

Nå er jo ikke dette en konkurranse som man kan vinne. Slik jeg tolker det handler det om en kvinne med barn som fremdeles har kjærlighetssorg, hennes eks og hans nye kjæreste. Alle er i en vanskelig situasjon, men det er også et barn inne i bildet. Her bør barnet komme først, også hos fars nye kjæreste. Så får hennes behov for å ringe "når hun vil" komme i andre rekke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Takk for alle svar. Ser det er delte meninger her, men jeg må få sagt nok en gang at jeg ikke heller bensin på bålet i denne konflikten. Tro meg, kjæresten min og jeg har i tiden vi har vært sammen tatt mange hensyn til hans eks, nettopp for å unngå konflikter. Jeg har ikke snakket med hans eks på 1 1/5 år, så jeg vil ikke si at jeg blander meg her.

Personlig mener jeg at hun må innse at det er oss to, og at det vil si at jeg naturlig nok står høyere oppe på prioriteringslisten hans enn henne. Barnet kommer alltid først, bare så det er sagt 😊

Han må få svare på tlf akkurat når han vil, uten at hun skal bry seg med det. Hun har da vel ingenting med hvem han snakker med? Bare at hun føler hun har rett til å vite det, reagerte jeg på.

Og nei, jeg blir ikke sur når han ikke svarer meg på tlf. Får jeg ikke svar, pleier han å ringe opp igjen, det samme gjør jeg når jeg har et tapt anrop.

Takk til dere som ser dette fra mitt ståsted. Hele forholdet vårt har vært preget av eksens sjalusi/eietrang (kall det hva dere vil), og det begynner å bli veldig slitsomt å skulle ta hensyn til henne hele tiden. Heldigvis har han blitt flinkere til å si fra og sette ned foten, dessverre ser det ikke ut til å hjelpe. De har hatt møter på familievernkontoret, og privat, men de kommer egentlig ingen vei.

Jeg har også barn fra tidligere forhold. Heldigvis har eg et godt samarbeid med min eks. Hadde han snakket stygt om min kjæreste, og jeg hele tiden hadde måtte tatt hensyn til eksens følelser, hadde jeg sagt klart i fra: jeg er sammen med en ny nå, han er en del av min familie, og det må du akseptere.

TS

Anonymous poster hash: 8f5d2...6f7

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo ikke dette en konkurranse som man kan vinne. Slik jeg tolker det handler det om en kvinne med barn som fremdeles har kjærlighetssorg, hennes eks og hans nye kjæreste. Alle er i en vanskelig situasjon, men det er også et barn inne i bildet. Her bør barnet komme først, også hos fars nye kjæreste. Så får hennes behov for å ringe "når hun vil" komme i andre rekke.

Har du lest hva jeg har skrevet? Jeg visste ikke at han var der for å hente barnet en gang da jeg ringte. Det handler ikke om at jeg "skal ringe når jeg vil", men at hun føler hun fortsatt har rett til å vite hvem han snakker med, og at hun reagerer som hun gjør.

Og ja, banet kommer alltid i første rekke. Jeg har et veldig godt forhold til barnet, noe som moren har gidd uttrykk for at hun ikke liker. Tenker HUN da på hva som er best for barnet? Eller setter hun sine egne følelser foran?

Hun har også en ny kjæreste, så tror ikke hun er direkte sjalu, men hun føler vel fortsatt en viss eietrang, da hun mener at hun har rett til å vite det meste som foregår i hans liv..

TS

Anonymous poster hash: 8f5d2...6f7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksen til samboeren min tror hun "eier" ham, 2 år etter at det ble slutt mellom dem!

Jeg kom inn i livet hans like etter det ble slutt, og hun har aldri taklet at han gikk videre før henne. De har et barn sammen, men samarbeidet er dårlig, det har det alltid vært.

Hun krever at han skal stille opp for henne når hun ber om det, om ikke blir det rabalder. Dersom jeg ringer av en eller annen grunn når han er hos henne for å hente ungen, blir hun rasende om han varer på tlf. Skriker og roper hvor respektløs han er, og spyr ut stygge ting om meg, alt dette foran ungen.

Hvorfor mener hun at han skal ta mer hensyn til henne enn meg, som er kjæresten hans?

Anonymous poster hash: 8f5d2...6f7

De har et barn sammen. Kanskje hun vil at han skal ta større del i livet til ungen deres? Du må bare godta at hans første prioritet er barnet kjære deg!

Anonymous poster hash: baf24...d57

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har et barn sammen. Kanskje hun vil at han skal ta større del i livet til ungen deres? Du må bare godta at hans første prioritet er barnet kjære deg!

Anonymous poster hash: baf24...d57

Og poenget fløy over hodet på deg ja

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har et barn sammen. Kanskje hun vil at han skal ta større del i livet til ungen deres? Du må bare godta at hans første prioritet er barnet kjære deg!

Anonymous poster hash: baf24...d57

Kjære deg. Takk for svar. Om du har lest hele tråden, ser du kanskje at jeg har skrevet at barnet KOMMER før meg. Jeg har også barn, og mine barn kommer før kjæresten min. Men eksen min gjør IKKE det. Ser du forskjellen? Han er en stor del i sitt barns liv, er med på alle møter og arrangementer som angår barnet, og de har 50/50 deling.

Skjønner ikke hvorfor mor må ha kontroll på hvem han snakker med, hva han gjør o hvem han er med til enhver tid selv om de har barn sammen?

TS

Anonymous poster hash: 8f5d2...6f7

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

nei, det der er ikke riktig. jeg er også sammen med en kvinne som har to barn med en annen mann. selvfølgelig skal en kunne ringe og snakke med kjæresten sin om han/hun er til exen. trenger ikke de lange samtalene da. min kjæreste sin ex er veldig grei sånn. aldri vært noe drama, men han er mann da. litt enklere det vil jeg tro.

med hilsen fra

jon are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, det der er ikke riktig. jeg er også sammen med en kvinne som har to barn med en annen mann. selvfølgelig skal en kunne ringe og snakke med kjæresten sin om han/hun er til exen. trenger ikke de lange samtalene da. min kjæreste sin ex er veldig grei sånn. aldri vært noe drama, men han er mann da. litt enklere det vil jeg tro.

med hilsen fra

jon are

Nei, lengre samtaler kan man ta alene, men det må gå an å ringe for å gi korte beskjeder eller spørre om et spørsmål. Jeg pleier for øvrig å snakke med min eks nær det måtte passe, uansett hvem som er tilstede. Også lengre samtaler, og han bryr seg ikke om kjæresten min er like ved. Heldige meg som har så snill og bra en eks ☺️👍

TS

Anonymous poster hash: 8f5d2...6f7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvorfor mor må ha kontroll på hvem han snakker med, hva han gjør o hvem han er med til enhver tid selv om de har barn sammen?

TS

Anonymous poster hash: 8f5d2...6f7

Dette er ikkr noe å skjønne. Hun er urimelig og tillater seg å reagere på alle sine negative følelser, og evner ikke å innse realitetene og ta hensyn til barnet sitt.

Dere kan ikke eliminere henne fra livet deres, eller få henne til å endre seg. Dere må bare begrense konfliktsituasjoner så mye som mulig, bruke minst mulig energi på henne, og prøve å skjerme barnet for utbrudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, lengre samtaler kan man ta alene, men det må gå an å ringe for å gi korte beskjeder eller spørre om et spørsmål. Jeg pleier for øvrig å snakke med min eks nær det måtte passe, uansett hvem som er tilstede. Også lengre samtaler, og han bryr seg ikke om kjæresten min er like ved. Heldige meg som har så snill og bra en eks ☺️

TS

Anonymous poster hash: 8f5d2...6f7

ja, jeg tror menn er enklere sånn. exen til min kjæreste er veldig lett å ha med å gjøre og er hyggelig til meg. menn takler vel slikt annerledes.

med hilsen fra:

jon are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikkr noe å skjønne. Hun er urimelig og tillater seg å reagere på alle sine negative følelser, og evner ikke å innse realitetene og ta hensyn til barnet sitt.

Dere kan ikke eliminere henne fra livet deres, eller få henne til å endre seg. Dere må bare begrense konfliktsituasjoner så mye som mulig, bruke minst mulig energi på henne, og prøve å skjerme barnet for utbrudd.

Ja, vi prøver å bruke minst mulig energi på henne og disse konfliktene. Vi har blitt veldig flinke til å legge vekk irritasjoner og frustrasjon, og heller fokusere på det vi har sammen. Derfor svarer han nå kun på det som er relevant i forhold til barnet. Alt annet blir ignorert.

TS

Anonymous poster hash: 8f5d2...6f7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg tror menn er enklere sånn. exen til min kjæreste er veldig lett å ha med å gjøre og er hyggelig til meg. menn takler vel slikt annerledes.

med hilsen fra:

jon are

Det har du nok helt rett i, selv om det finnes unntak i begge kjønn. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke blander meg eller bryr meg i min eks' liv, så lenge barna har det bra. Jeg unner han alt godt, og er utrolig glad for at han og min kjæreste har en god tone seg i mellom 😊

TS

Anonymous poster hash: 8f5d2...6f7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gurgemeie

Herregud, så mye dritt enkelte brukere her inne kan spy ut. Dette er ikke greit, TS, verken for dere som et par, eller for ungen (!) Veldig viktig å få fram at det er barnet som kommer først (noe du allerede vet), men som moren tydeligvis har et mer care forhold til, spesielt når det gjelder å skjelle ut eksen foran barnet. Kan jeg spørre hvor gammel ungen er? Respekterer det om du ikke vil svare, men hu der høres ikke helt god ut, spør du meg.

Faren min ble sammen med ei dame jeg overhode ikke likte, men respekterte valget hans. Det viste seg at hu var en fullstendig psykopat, og hu hadde ei 8 år gammel datter (som nå er 11 år), og jeg ser denne jenta lide fordi moren er som hu er. Det er skikkelig synd om ungen til eksen hans får arr av morens oppførsel. I dette tilfelle, ville jeg faktisk dratt det så langt som å ringe advokat, i det minste for å vite hva dere kan gjøre. Det er jo tydelig at eksen bombanderer dere med meldinger osv, og direkte trakasserer eksen din. Har dere spart på alle meldingene? Det er viktig at dere gjør i tilfelle hun går over stokk og stein for å gjøre livene deres surt. I tilfelle hun kommer med løgner om dere. Nå er jo dette verste scenario, men når moren ikke tar hensyn til verken dere eller barnet sitt, så blir hvertfall jeg en smule bekymret. Har sett dette på nært hold, og vet hvordan ting kan utvikle seg om ingen setter ned foten.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er så komisk hvordan skårne kvinner her inne samler seg for å beskytte biomor uansett hva.

Ja, jeg vet dere synes uttrykket biomor er forferdelig.

Anonymous poster hash: 0bd40...50b

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo ikke dette en konkurranse som man kan vinne. Slik jeg tolker det handler det om en kvinne med barn som fremdeles har kjærlighetssorg, hennes eks og hans nye kjæreste. Alle er i en vanskelig situasjon, men det er også et barn inne i bildet. Her bør barnet komme først, også hos fars nye kjæreste. Så får hennes behov for å ringe "når hun vil" komme i andre rekke.

Men kjære vene, skal Ts måtte ta hensyn til at denne dama ikke klarer å oppføre seg som et voksent menneske? Det skal ikke burde være slik at mannen til TS må ringe hver gang han skal hente ungene for å si; "nå må du ikke ringe, skal hente ungene hos eksen". (Fordi det er ikke alltid lett for ts å vite når han henter ungene, som hun også nevner i tråden). Eksens behov for raseriutbrudd burde komme i "andre"- heller "siste" rekke her. Man kan da oppføre seg og vise vanlig folkeskikk selvom man har kjærlighetssorg - er ikke sikkert hun har det engang, kan bare være som ts sier, hun er sur fordi han gikk videre før henne.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, så mye dritt enkelte brukere her inne kan spy ut. Dette er ikke greit, TS, verken for dere som et par, eller for ungen (!) Veldig viktig å få fram at det er barnet som kommer først (noe du allerede vet), men som moren tydeligvis har et mer care forhold til, spesielt når det gjelder å skjelle ut eksen foran barnet. Kan jeg spørre hvor gammel ungen er? Respekterer det om du ikke vil svare, men hu der høres ikke helt god ut, spør du meg.

Faren min ble sammen med ei dame jeg overhode ikke likte, men respekterte valget hans. Det viste seg at hu var en fullstendig psykopat, og hu hadde ei 8 år gammel datter (som nå er 11 år), og jeg ser denne jenta lide fordi moren er som hu er. Det er skikkelig synd om ungen til eksen hans får arr av morens oppførsel. I dette tilfelle, ville jeg faktisk dratt det så langt som å ringe advokat, i det minste for å vite hva dere kan gjøre. Det er jo tydelig at eksen bombanderer dere med meldinger osv, og direkte trakasserer eksen din. Har dere spart på alle meldingene? Det er viktig at dere gjør i tilfelle hun går over stokk og stein for å gjøre livene deres surt. I tilfelle hun kommer med løgner om dere. Nå er jo dette verste scenario, men når moren ikke tar hensyn til verken dere eller barnet sitt, så blir hvertfall jeg en smule bekymret. Har sett dette på nært hold, og vet hvordan ting kan utvikle seg om ingen setter ned foten.

Takk for svar! Hans barn er 5 år. Og ja, jeg er også bekymret for hvordan dette vil utvikle seg. Vi ga det tid i starten, tok hensyn både her og der, og tenkte at det ville bli bedre med tiden. Nå har det altså gått to år, og alt er ved det samme.

Jeg vet at mor har fortalt løgner om både han og meg til folk i både sin og vår omgangskrets. Akkurat det er ikke min største bekymring for øyeblikket, jeg tenker mer på hva hun sier om oss til barnet. Hun er tydeligvis ikke redd for å sistygge ting om meg og far til barnet når han er der, så jeg kan bare forestille meg hva hun sier når far ikke er der..

Føler det blir helt feil at hun skal få ture frem på denne måten, men jeg har som sagt prøvd å holde meg utenfor denne konflikten så godt det lar seg gjøre. Er bare veldig lei av at hun føler hun har en slags "rett" på ham fordi di har barn sammen. Han at ingen opplysningsplikt ovenfor henne, annet enn hvordan barnet har det når det er hos far.

Han har heldigvis spart på alle meldinger, og der er det mye som ikke akkurat taler til hennes fordel. Jeg vet ikke hvorfor han ikke har gått videre med dette, tror nok han har hatt et håp om at ting skal gå seg til med litt tid.

TS

Anonymous poster hash: 8f5d2...6f7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Gurgemeie

Takk for svar! Hans barn er 5 år. Og ja, jeg er også bekymret for hvordan dette vil utvikle seg. Vi ga det tid i starten, tok hensyn både her og der, og tenkte at det ville bli bedre med tiden. Nå har det altså gått to år, og alt er ved det samme.

Jeg vet at mor har fortalt løgner om både han og meg til folk i både sin og vår omgangskrets. Akkurat det er ikke min største bekymring for øyeblikket, jeg tenker mer på hva hun sier om oss til barnet. Hun er tydeligvis ikke redd for å sistygge ting om meg og far til barnet når han er der, så jeg kan bare forestille meg hva hun sier når far ikke er der..

Føler det blir helt feil at hun skal få ture frem på denne måten, men jeg har som sagt prøvd å holde meg utenfor denne konflikten så godt det lar seg gjøre. Er bare veldig lei av at hun føler hun har en slags "rett" på ham fordi di har barn sammen. Han at ingen opplysningsplikt ovenfor henne, annet enn hvordan barnet har det når det er hos far.

Han har heldigvis spart på alle meldinger, og der er det mye som ikke akkurat taler til hennes fordel. Jeg vet ikke hvorfor han ikke har gått videre med dette, tror nok han har hatt et håp om at ting skal gå seg til med litt tid.

TS

Anonymous poster hash: 8f5d2...6f7

Haha, sorry altså, men dette høres nøyaktig ut som min fars eks. Hun ble for øvrig lagt inn på psykiatrisk, og for alt jeg vet, er hun der enda.

Det verste, er at hun sitter alene med alle disse stygge tankene om deg og din samboer. Det er ikke greit, og når en person går rundt og tenker på noe nok, kan utfallet bli ganske stygt. Spesielt når det er barn involvert.

Jeg kan ikke fortelle deg hva dere burde gjøre, men noe må gjøres. Noen må ta tak i dette her. Har samboeren din pratet med mors nye kjæreste? Hva mener han opp i alt dette?? Han må da se hva som foregår han også, og er han en fornuftig person, så prater han henne til fornuft! Om ikke det funker, ville jeg faktisk tatt en telefon til barnevernet og spurt om de kan hjelpe. Man kan alltids ta en telefon dit bare for å få noen råd, det betyr ikke nødvendigvis at de blir innblandet i saken fordi moren mishandler ikke barnet sitt. Men sånne kontrollerende, eiersjuke mennesker kan utagere, og det er ikke akkurat til fordel for barnet det heller. Hun trenger jo hjelp til å komme seg over dette her, for hun virker ikke helt stabil heller.

Jeg foreslår i det minste å prate med en uteforstående som har erfaring med sånne situasjoner. Det oppstår mye mer enn man kanskje tror. Håper virkelig at dere kan legge dette bak dere en gang i fremtiden, for dette er jo åpenbart slitsomt for dere! Og med tanke på at barnet er kun 5 år, så er hjernen deres som en svamp. Og høre på foreldre som krangler, er noe av det verste for et barn. Og når barnet blir eldre, hva vil moren gjøre da? Jo, fortelle enda grovere detaljer om deg og faren og etterhvert kanskje snu ungen mot sin egen far. Jeg kan si at dette kan virke som en håpløs situasjon, men om dere er villige til å gå litt lenger enn antatt, så kan det hende ting kan løse seg. Om moren f.eks kan få profesjonell hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, sorry altså, men dette høres nøyaktig ut som min fars eks. Hun ble for øvrig lagt inn på psykiatrisk, og for alt jeg vet, er hun der enda.

Det verste, er at hun sitter alene med alle disse stygge tankene om deg og din samboer. Det er ikke greit, og når en person går rundt og tenker på noe nok, kan utfallet bli ganske stygt. Spesielt når det er barn involvert.

Jeg kan ikke fortelle deg hva dere burde gjøre, men noe må gjøres. Noen må ta tak i dette her. Har samboeren din pratet med mors nye kjæreste? Hva mener han opp i alt dette?? Han må da se hva som foregår han også, og er han en fornuftig person, så prater han henne til fornuft! Om ikke det funker, ville jeg faktisk tatt en telefon til barnevernet og spurt om de kan hjelpe. Man kan alltids ta en telefon dit bare for å få noen råd, det betyr ikke nødvendigvis at de blir innblandet i saken fordi moren mishandler ikke barnet sitt. Men sånne kontrollerende, eiersjuke mennesker kan utagere, og det er ikke akkurat til fordel for barnet det heller. Hun trenger jo hjelp til å komme seg over dette her, for hun virker ikke helt stabil heller.

Jeg foreslår i det minste å prate med en uteforstående som har erfaring med sånne situasjoner. Det oppstår mye mer enn man kanskje tror. Håper virkelig at dere kan legge dette bak dere en gang i fremtiden, for dette er jo åpenbart slitsomt for dere! Og med tanke på at barnet er kun 5 år, så er hjernen deres som en svamp. Og høre på foreldre som krangler, er noe av det verste for et barn. Og når barnet blir eldre, hva vil moren gjøre da? Jo, fortelle enda grovere detaljer om deg og faren og etterhvert kanskje snu ungen mot sin egen far. Jeg kan si at dette kan virke som en håpløs situasjon, men om dere er villige til å gå litt lenger enn antatt, så kan det hende ting kan løse seg. Om moren f.eks kan få profesjonell hjelp.

Jeg må si at jeg blir litt paranoid til tider, da hun plutselig vet ting vi har gjort, steder vi har vært etc, og kan nevne det i en bisetning, eller noen ganger finne på måter å bruke det mot kjæresten min på. Feks ble hun sur da han og jeg var på en fjelltur med mitt barn (da hans barn var med sin mor), da hun mente at han da prioriterte mitt "avkom fremfor sitt biologiske barn", som hun sa. Hvordan hun visste at vi hadde vært på tur, aner jeg ikke. Hun har en tendens til å få fatt i all mulig slags informasjon.. Føler meg av og til overvåket.

Nei, min kjæreste har ikke snakket med hennes nye, så vidt jeg vet. Det er ingen vi kjenner/vet av, og når det gjelder sitt eget liv, er hun meget privat. Likevel skal hun vite alt om min kjæreste 😵

Takk for gode råd! 😊

TS

Anonymous poster hash: 8f5d2...6f7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gurgemeie

Jeg må si at jeg blir litt paranoid til tider, da hun plutselig vet ting vi har gjort, steder vi har vært etc, og kan nevne det i en bisetning, eller noen ganger finne på måter å bruke det mot kjæresten min på. Feks ble hun sur da han og jeg var på en fjelltur med mitt barn (da hans barn var med sin mor), da hun mente at han da prioriterte mitt "avkom fremfor sitt biologiske barn", som hun sa. Hvordan hun visste at vi hadde vært på tur, aner jeg ikke. Hun har en tendens til å få fatt i all mulig slags informasjon.. Føler meg av og til overvåket.

Nei, min kjæreste har ikke snakket med hennes nye, så vidt jeg vet. Det er ingen vi kjenner/vet av, og når det gjelder sitt eget liv, er hun meget privat. Likevel skal hun vite alt om min kjæreste

Takk for gode råd!

TS

Anonymous poster hash: 8f5d2...6f7

Må bare svare på dette her. Om hun har gått ut av sin komfortsone for å direkte stalke dere, ville jeg også vært bekymret!! Hvor gammel er denne dama egentlig?

Ja, det kan man spørre om. Hvordan får hun tak i den informasjonen. Har noen av dere henne på facebook? Eller har dere felles venner f.eks? Det at dere dro på fjelltur med ditt barn, uten hans, er jo helt greit! Faktisk, så er det helt normalt. Han er glad i ditt barn, og du er glad i hans barn. Sånn er det bare. Det virker som at hun er rett ut misunnelig på deres samvær, og deres forhold generelt med barna og hverandre. Mulig den nye typen er der for å distrahere henne?

Hun virker manipulerende, eiersjuk og kontrollerende. En real narsissist. De menneskene har psykopat-tendenser i mine øyne, fordi de blir så opphengt i én sak at de rett og slett ikke får det ut av hue. Spesielt når hun åpenbart dedikerer så mye tid og krefter på dere som par, og deres forhold til "hennes barn". Det virker som om samboeren din blir overkjørt av henne fullstendig.

Men hva sier venner, familie o.l til dette? Og dere hadde vært hos familiekontoret? Vet ikke om de har det der dere bor, men her har de det, og det er dekket av staten.

Endret av Gurgemeie
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne eksen virker ikke helt frisk, rett og slett. Skjønner veldig godt at dette blir et stort problem for dere, og jeg skjønner også at kjæresten din er litt forsiktig med å sette henne på plass. Det er nok ikke godt å vite hva hun kan finne på i forhold til samvær med barnet osv. Han bør kanskje få en time til dem på familievernkontoret, så kan han ta opp at atferden hun viser foran barnet er veldig uheldig. Det kan være lettere å ta opp sånne ting med en objektiv tredjeperson til stede.

Jeg tenkte at hun kom til å roe seg når hun selv fikk seg kjæreste, men du sier hun har det, og da faller jo det bort. Jeg lurer på hva han tenker om besettelsen hennes i forhold til sin eks? Han må da føle seg som en skikkelig rebound...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...