Innlegg for oss som savner eksen..

[waco]

Ja fylla kan være en joker. Lystenene og viljen på rus gjenspeiler som oftes lysten og viljen man egentlig har. Altså at man skjuler når man er edru.

[Gjest kommet videre]

Jeg kjenner meg igjen i deres historier, men kan komme med en som er OVER!.

Jeg jobbet i utlandet, og møtte en fyr, ca 10 år siden. Vi ble sammen og hadde det veldig fint, slev om han fikk meg til å bli gal, f.eks en gang han skulle kommme til meg etter byen, ikke kom, og jeg ikke fikk tak i han før dagen etter kl.12.00. Men det er ikke viktig.

Etter X møneder reiser min x hjem, til et annet utland enn der vi befant oss. (altså han er utlending.) Vi legger før det planer om å reise til et annet utland for å jobbe og jeg fikser min del av det. Han gjør ingenting. Jeg savner x masse (var ikke x på tidspunket), og vi treffes i Norge da jeg har ferie.

Etter ferie blir jeg trist, og bestemmer meg for å reise hejm, evt flytte til x sitt land. Men har en måneds oppsigelse. I denne måneden er jeg veldig trist og ikke i god form. Jeg må begynne i den jobben jeg hadde ordna i det andre landet, dit vi jo skulle ha dratt sammen. Jeg er i skikkelig dårlig form.

Neste steg, jeg reiser hjem til Norge. Er i kijp form, og finner ut at jeg er gravid. Vi er fortsatt sammen. Jeg ringer og forteller nyheten (jeg var ca 21 år på tidspunktet). Han sier "ikke nå igjen" og det viser seg at det har hendt ham før, men hun tik abort.

Han sier at jeg må bestemme hva jeg vil. Jeg trodde vi var to, jo, vi var jo sammen!

Jeg begynner å tvile, er forlsket, sammen med typen, vi venter barn, men jeg følte at jeg ikke kunne stole på ham.

Jeg bestemmer meg for abort. Han er aldri fysisk til stede i denne tiden, alltid i sitt land.

En kort stund etter abort gjør han det slutt.

Jeg er helt nederst i skapet, men biter tenna sammen og går videre.

Etter en stund har vi sporadisk kontakt som blir oftere og oftere.

Ca et år etter abort bestmmer jeg meg for å reise til ham, for jeg kan ikke få han ut av hodet, vet at jeg må møte ham for å finne ut av hva jeg føler.

Etter 3 eller 4 dager har vi sex, vi hadde sovet i samme seng hele tiden.

Vi er ikke "offisiellt" sammen, men det er ikke viktig, for vi er sammen.

Jeg reiser hjem. Han planlegger, uten min viten, å komme til oss i en høytid, men i siste liten ombestemmer han seg.

Etter litt, husker ikke hvor lenge, forteller han at kjæresten (!!??? HVEM????!!!) er gravid. Hun vil ikke ta abort.

Vi har lite kontakt, for jeg har fått nok, men kan ikke få den drittsekken ut av hodet.

De gjør det slutt før barnet kommer og han tar kontakt noen ganger. Jeg er avvisende.

Det går som følger, jeg møter en annen, men han er av den usikre typen. og det blir ikke noe av. Heldigvis! For i alt tullet møter jeg en tredje, vi har vært sammen/samboere i 6 år, og har giftet oss!!!

Jeg er hundre prosent over x, og har det bedre enn noen sinne, det finnes nemlig BRA menn der ute. Og til alles store fornøyelse (min, min manns, min mors osv. (alle vet om alt)), kontaktet x min mor i fjor og spurte etter meg!!!!

Hun sa pent, men klart ifra om at jeg hadde det bra, og takk for deg!!!

Det går bra, men vær sterke!!

Jeg har lagt over 2 år i glemmeboken, for han påførte meg mye vondt, men gå videre, jenter!!!

Lykke til!

[Breakeven]

Ja fylla kan være en joker. Lystenene og viljen på rus gjenspeiler som oftes lysten og viljen man egentlig har. Altså at man skjuler når man er edru.

Jupp, viljesterken er ikke like sterk i fylla dessverre;)

[Breakeven]

Jeg kjenner meg igjen i deres historier, men kan komme med en som er OVER!.

Jeg jobbet i utlandet, og møtte en fyr, ca 10 år siden. Vi ble sammen og hadde det veldig fint, slev om han fikk meg til å bli gal, f.eks en gang han skulle kommme til meg etter byen, ikke kom, og jeg ikke fikk tak i han før dagen etter kl.12.00. Men det er ikke viktig.

Etter X møneder reiser min x hjem, til et annet utland enn der vi befant oss. (altså han er utlending.) Vi legger før det planer om å reise til et annet utland for å jobbe og jeg fikser min del av det. Han gjør ingenting. Jeg savner x masse (var ikke x på tidspunket), og vi treffes i Norge da jeg har ferie.

Etter ferie blir jeg trist, og bestemmer meg for å reise hejm, evt flytte til x sitt land. Men har en måneds oppsigelse. I denne måneden er jeg veldig trist og ikke i god form. Jeg må begynne i den jobben jeg hadde ordna i det andre landet, dit vi jo skulle ha dratt sammen. Jeg er i skikkelig dårlig form.

Neste steg, jeg reiser hjem til Norge. Er i kijp form, og finner ut at jeg er gravid. Vi er fortsatt sammen. Jeg ringer og forteller nyheten (jeg var ca 21 år på tidspunktet). Han sier "ikke nå igjen" og det viser seg at det har hendt ham før, men hun tik abort.

Han sier at jeg må bestemme hva jeg vil. Jeg trodde vi var to, jo, vi var jo sammen!

Jeg begynner å tvile, er forlsket, sammen med typen, vi venter barn, men jeg følte at jeg ikke kunne stole på ham.

Jeg bestemmer meg for abort. Han er aldri fysisk til stede i denne tiden, alltid i sitt land.

En kort stund etter abort gjør han det slutt.

Jeg er helt nederst i skapet, men biter tenna sammen og går videre.

Etter en stund har vi sporadisk kontakt som blir oftere og oftere.

Ca et år etter abort bestmmer jeg meg for å reise til ham, for jeg kan ikke få han ut av hodet, vet at jeg må møte ham for å finne ut av hva jeg føler.

Etter 3 eller 4 dager har vi sex, vi hadde sovet i samme seng hele tiden.

Vi er ikke "offisiellt" sammen, men det er ikke viktig, for vi er sammen.

Jeg reiser hjem. Han planlegger, uten min viten, å komme til oss i en høytid, men i siste liten ombestemmer han seg.

Etter litt, husker ikke hvor lenge, forteller han at kjæresten (!!??? HVEM????!!!) er gravid. Hun vil ikke ta abort.

Vi har lite kontakt, for jeg har fått nok, men kan ikke få den drittsekken ut av hodet.

De gjør det slutt før barnet kommer og han tar kontakt noen ganger. Jeg er avvisende.

Det går som følger, jeg møter en annen, men han er av den usikre typen. og det blir ikke noe av. Heldigvis! For i alt tullet møter jeg en tredje, vi har vært sammen/samboere i 6 år, og har giftet oss!!!

Jeg er hundre prosent over x, og har det bedre enn noen sinne, det finnes nemlig BRA menn der ute. Og til alles store fornøyelse (min, min manns, min mors osv. (alle vet om alt)), kontaktet x min mor i fjor og spurte etter meg!!!!

Hun sa pent, men klart ifra om at jeg hadde det bra, og takk for deg!!!

Det går bra, men vær sterke!!

Jeg har lagt over 2 år i glemmeboken, for han påførte meg mye vondt, men gå videre, jenter!!!

Lykke til!

Godt å høre at det finnes håp! Good for you:)

[Gjest vinna]

Puhhh... så var det på'an igjen.

Jeg har ikke snakket med han på msn siden.. hm, det må da være nesten et par mnd siden nå! (Jeg har han addet til en gammel email-adr, som jeg veldig veldig sjelden er inne på) Sett han har jeg jo ikke gjort siden februar 2008.

Jeg har gått gjennom disse mndene så og si uten å tenke på ham. Vel, det var vel å ta litt hardt i, men har ikke tenkt så mye på ham! (Slik det alltid er mellom hver gang vi prates.. det beste er vel å slette ham fra alt som er, men nei det klarer jeg ikke dessverre) Så, av en eller annen grunn, begynte jeg å tenke på ham igjen. Så noen bilder på facebook (gjennom en annen jente, jeg er ikke venner med ham der) og så var det gjort.

Jeg ville IKKE sende ham noen "i-miss-u-mail". Hadde jo tidligere tenkt å sende ham mail ang at jeg tok abort osv, men fant ut han ikke er verdt det. Har bestemt meg for at han ikke skal vite hvordan jeg føler det.. Men vil jo gjerne at han skal være slik som før, å være "etter meg".. Uff.. Favorittfilmen hans er The Notebook (ja jeg vet, han er en skikkelig romantiker.. det er jo en veldig chick-flick det der), og jeg fant et klipp på youtube med klipp fra denne filmen, mens Sarah Mclachlan sang I will remember you i bakgrunnen. Videoen var veldig fin, trist og romantisk, og jeg visste han ville like den. I tillegg føler jeg litt som om vi er de hovedpersonene i filmen, mye likt som har skjedd (unntatt at vi ble sammen til slutt da.) - og teksten på sangen var også veldig treffende. Uansett. Sendte han linken på denne videoen i forigårs. Idag fikk jeg svar:

"kallenavnet han har på meg"

Det der er verdens fineste film, synes du ikke???

Beste hilsener

"X"

Ehmmmmm... beste hilsener faktisk. Jaja.

Jeg tenker som så at jeg ikke skal svar noe som helst! Slik at han kan se hvordan det er når han sende en mail hvor en forventer svar, og man blir sittende der å se dum ut! Hah!

(Det dumme er jo at han legger kanskje ikke like mye i det som meg..)

Akk....

Breakeven (og dere andre som savner eksene deres) hvordan står det til?

[Gjest EmilyLane]

Breakeven (og dere andre som savner eksene deres) hvordan står det til?

Min eks savna visst meg også. Så vi får se hva som skjer.

[Go'jenten]

Jeg savner ekskjæresten min veldig mye. Det har kun gått litt over en uke da, men jeg savner han veldig og vet at det kommer jeg til å gjøre veldig lenge. Han er ingen drittsekk, så jeg har veldig vanskelig for å tenke at dette var til det beste. Jeg elsker han jo.

[Breakeven]

Det går greit med meg. Får disse savnekickene iblant, hater de! Men det går over etter en stund, har det vel egentlig 'best' i de periodene jeg ikke snakker med han, for da virker han litt mer distant. Jeg prøver og gå videre på best mulig måte og gjør det som er best for meg selv.

Endret 31. juli 2009 av Breakeven

[AnonymBruker]

jeg vett akuratt hvordan du føler det jeg og det er snart et år siden det ble slutt mellom meg og min exsamboer (vi var semmen i over 4 år), han hadde flørta med andre jenter og hvert utro i allefall to ganger (og likevell så var det han som gjorde det slutt med meg), likevell så elsker jeg han over alt på jord! det er litt sykt egentlig, men egentlig gøler jeg at han egentlig er den rette for meg da... men i allefall min sorg er utrolig dyp enda, e får ikke sove om natta uansett å trøtt jeg er, jeg begynner å gråte helt plutselig ( men bare når jeg er alene), jeg ser etter om han er på fb og msn. vi snakker endel sammen da, men får han ikke ut av hode mitt! jeg drømmer faktisk til og med om han! men alt dette jeg føler og sånn sier jeg ikke til noen tror jeg bare hadde fått til svar, er du ikke over han enda? og det er ikke noe jeg har lyst til å høre fra noen egentlig...

[AnonymBruker]

Vet det er en gammel tråd, men det er sikkert flere enn meg som sliter å glemme eksen?

4 mnd er gått siden min store kjærlighet stakk i frustasjon og pga sin egen usikkerhet. Han sa han elsket meg høyt uka før og han har i ettertid vist at følelsene hans for meg fortatt er veldig sterke, men han sliter med å tro på at det vil være oss to for alltid. Jeg mener vi må nyte livet her og nå uten å bekymre oss for mye om fremtiden.

Uansett jeg vil aldri kalle min eks for en drittsekk, selv om han ikke har behandlet meg like bra alltid. I dag har jeg slettet han fra alle steder så håper det gjør det lettere for at jeg ikke tar mer kontakt med han. Jeg dør litt inni meg hver gang jeg har kontakt med han. Jeg orker ikke ha det sånnt lengre. Jeg føler jeg har eg åpent sår som ikke vil gro. Vi er 34 og 35 år gammel med barn fra før og jeg trodde ikke det gikk an å elske noen så høyt. Tross hans negative sider er det kun den mannen jeg tenker på, savner og elsker så høyt:( jeg lever livet mitt videre, prøver å være sosial, trene, pusser opp huset etc. Det er ingenting som har klart å få bort tankene på min eks, jeg savner han så intenst!

Tar i mot alle gode tips for å komme meg videre!

Anonymous poster hash: d3db4...5f6

[AnonymBruker]

Elsker eksen ennå. kjent han siden ungdomsskolen men ble ikke sammen før i 20 årene.var sammen i 9 år og er pappa til barna mine. det var mye press på de siste årene ,mas ,krangling , dårlig økonomi, kronisk sykt barn og utroskap. Det ble rot alt sammen, men lidenskapen mellom oss var alltid tilstede. Han ble sammen med en ny et år etter bruddet og klarte å fortelle meg hvor fantastisk hun var ift til meg. Halvt år senere sitter vi der da og han virker tankefull. snakker ut og han sier han savner meg og jeg sa hvor vondt det var å få slengt i ansiktet hvor mye bedre hun andre var.Han sier det var dårlig gjort og at han ikke mente det. han lurer på hva jeg tenker om oss og jeg sa vi er håpløse sammen.Følelsene er der, men det føles ut som vi har brent for mange broer til å fikse opp i det og tillitsbrudd .Nye forhold på hver vår kant er det også.venner og familie som opplevde alt bråket ville nok hatt store problemer med å akseptere om vi hadde funnet tilbake til hverandre. I etterkant har vi snakket mye og innrømmet begge to hvor mye feil vi har gjort. Han er min store kjærlighet etter mange år.

Anonymous poster hash: 59cc5...b64

[Breakeven]

Herregud, jeg fant ut at man kunne ga tilbake og se gamle innlegg man hadde skrevet. Sa rart og flaut og lese ting jeg skrev for snart 8 (!!!!) ar siden.

Idag er jeg gift med en helt fantastisk mann som etter 5 ar fortsatt behandler meg som en prinsesse hver eneste dag (skulle bare mangle) Jeg fant prinsen min tilslutt  Sa til alle sjeler der ute som sliter med kjaerlighetssorg, det gar over! Det kan ta ar og dag, men tilslutt finner du en som behandler deg som du fortjener, bare vaer talmodig.