:( Føler at jeg har vært igjennom overgrep

[AnonymBruker]

Uten å egentlig ha vært det!

Var til en colonoskopi (?) idag, og har grudd meg i flere uker. Hadde derfor min kommende mann med, så han kunne holde meg i handen.
Jeg skulle få beroligende og smertestillende, og det ble tatt veneflon i handen.

Med det samme jeg fikk sprøyta så ble jeg umiddelbart svimmel, men det var det eneste. Tidligere har jeg tatt gastroskopi, og da husker jeg ingen ting av undersøkelsen på grunn av disse beroligende, men de har tydeligvis ikke funket denne gangen.. Ikke smertesetillende heller!

Det er faktisk det verste jeg har vært igjennom. Jeg hylte, gråt og ba om at de vær så snill måtte slutte (noe man tydeligvis ikke kan gjøre mitt i en sving..). Samboeren min som har vært med på både fødsler og andre ting, ble tilslutt så panikk slagen at han gikk i bakken. Han ble båret kritt hvit ut derifra mens jeg hylte panikkslagent at han ikke kunne dra (men skjønner jo at han måtte komme seg ut...)

Jeg fikk rimelig panikk der jeg lå. Det gjorde så sinnsykt vondt å jeg hylte og gråt. De spurte meg om de skulle avslutte hele undersøkelsen, men at på dette tidspunktet så var det bare 1/3 igjen. Så jeg valgte å fortsette, men ba innstendig om mer smertestillende, men det fikk jeg ikke..

Angrer så sykt at jeg ikke stoppet det hele....

Det var ikke før jeg gikk ut av sykehuset at jeg forsto at ingen av midlene må ha funket, for første gangen klarte jeg jo ikke navigere meg ut engang, mens denne gangen føltes alt veldig normalt. Pluss at alt ennå er i friskt minne.

Jeg kan ikke forstå at de ikke innså at medikamentene ikke funket.. Det kan da ikke være normal prossedyre at det skal gjøre så vondt.
Jeg kunne godt ha gjennomført min første fødsel på 24 timer engang til istedet for dette. Eller knekke armen min på nytt.

Jeg sitter faktisk å gråter nå, jeg kjenner at hele greia var utrolig traumatisk..

Anonymous poster hash: b9f8b...e61

[AnonymBruker]

Huff dette må ha vært en grusom opplevelse, og ut i fra hva jeg har lest om slike undersøkelser, er det visst ikke så uvanlig...

Faren min har alltid hatt en veldig høy smerteterskel. Knuste stortåa uten at det så ut som om han var særlig plaget etc. Han har tatt denne undersøkelsen to ganger, og den ene gangen fortalte han at det gjorde veldig vondt. Skjønte jo da at det må ha vært helt for jæv....

Det hadde nok vært lettere å takle og bearbeide disse smertene hvis det ikke var et aktivt "inngrep" gjort av en person, det blir jo nesten en torturlignende opplevelse. På den annen side hadde det nok føltes enda mer traumatiserende hvis du hadde visst at smertene ledet til noe som var svært farlig og ødeleggende, og hvis du var helt ute av stand til å snakke...

Jeg er ganske sikker på at traumet etter denne opplevelsen vil blekne med tiden, men det kan være lurt å prate med en lege eller helsepersonell om dette. Både fordi det er viktig å gi en tilbakemelding på noe som ikke burde ha skjedd, og fordi det kanskje kan hjelpe deg å få fortalt dette, og diskutert dette med helsepersonell. Ikke gøy hvis dette fører til sykehusangst, eller undersøkelsesangst i fremtiden

Anonymous poster hash: cadf3...1d4

[masekopp]

Jeg fikk ingenting da jeg tok. Jeg hylte av smerte enkelte steder og fikk beskjed om å dempe meg så jeg ikke skremte de andre som var der.......

[Måndagsbarn]

Dette hørtes veldig rart ut. Har tatt samme undersøkelse selv, men har aldri født, og har alltid sett for meg at en fødsel må da være 100x verre. Første gangen jeg var inne fikk jeg morfin og beroligende, men de fikk ikke sett det de skulle, så jeg måtte inn på nytt en annen dag.

Andre gangen bestemte jeg meg for å ikke ta noe siden det går såpass fort (5-10 min) og jeg ikke ville være i ørska hele dagen på grunn av undersøkelsen.

Det var utrolig ubehagelig, ja, men det er bare den der svingen som er verst. Jeg hadde en sykepleier som holdt meg i hånden hele tiden, og jeg fikk følge med på kameraet på skjermen mens legen snakket meg gjennom det. Det kommer automatisk noen tårer fra øynene når det gjør vondt slik, men jeg opplevde ikke denne undersøkelsen så grusomt som du gjorde i det hele tatt.

Vi er alle forskjellige, men her høres det nesten ut som nervene og adrenalinet ditt har gjort slik at medisinene du fikk ikke virket. Skjønner at det kan gjøre vondt, men vondere enn en fødsel? Da gleder jeg meg nesten, heh.

Gikk du til offentlig lege eller privat?

Min andre gang var på volvat, og det var utrolig flinke, beroligende og sympatiske mennesker! Kanskje du burde prate med noen om dette ja, så du ikke får skrekken for livet

[Ferny]

Høres rimelig ille ut, men så må du jo heller tenke at dette virkelig ikke var noe overgrep - men et inngrep gjort for helsen din sin skyld. Legene gjorde det jo for å finne ut om du er syk eller sånn. Altså, gjort i beste mening.

Kan ikke svare på om det skal gjøre så vondt, men siden du ikke opplevde fødsel eller brudd som så ille, så vil jeg jo tro at smerteterskelen din er ganske høy i utgangspunktet. Kanskje smertene er en indikasjon på at noe er galt der inne da? Har du fått noen svar fra undersøkelsen?

[AnonymBruker]

Synes det høres rart ut at de fortsatte dersom du faktisk lå der og hylte og gråt og tagg dem om å stoppe.

Anonymous poster hash: 96a60...8ff

[Nefarian]

Dette hørtes veldig rart ut. Har tatt samme undersøkelse selv, men har aldri født, og har alltid sett for meg at en fødsel må da være 100x verre. Første gangen jeg var inne fikk jeg morfin og beroligende, men de fikk ikke sett det de skulle, så jeg måtte inn på nytt en annen dag.

Andre gangen bestemte jeg meg for å ikke ta noe siden det går såpass fort (5-10 min) og jeg ikke ville være i ørska hele dagen på grunn av undersøkelsen.

Det var utrolig ubehagelig, ja, men det er bare den der svingen som er verst. Jeg hadde en sykepleier som holdt meg i hånden hele tiden, og jeg fikk følge med på kameraet på skjermen mens legen snakket meg gjennom det. Det kommer automatisk noen tårer fra øynene når det gjør vondt slik, men jeg opplevde ikke denne undersøkelsen så grusomt som du gjorde i det hele tatt.

Vi er alle forskjellige, men her høres det nesten ut som nervene og adrenalinet ditt har gjort slik at medisinene du fikk ikke virket. Skjønner at det kan gjøre vondt, men vondere enn en fødsel? Da gleder jeg meg nesten, heh.

Gikk du til offentlig lege eller privat?

Min andre gang var på volvat, og det var utrolig flinke, beroligende og sympatiske mennesker! Kanskje du burde prate med noen om dette ja, så du ikke får skrekken for livet

Har tidligere lest litt rundt dette, og det kan være veldig store forskjeller fra undersøkelse til undersøkelse, slik faren min også opplevde det. Den ene gangen han gjennomgikk dette var det en ekstremt smertefull opplevelse, mens det året etter gikk helt fint.

Det finnes noen risikofaktorer som kan føre til at dette er ekstra smertefullt, som at man er kvinne, under 40 år, tidligere mageoperasjoner og betennelse i utposninger i tarmen.

Det er også veldig stor forskjell på praksis fra sykehus til sykehus når det gjelder smertestillende. Noen steder bruker de ikke hverken smertestillende eller beroligende, mens andre steder bruker de mye.

[lille_fiol]

uff, dette hørtes for jævlig ut. Jeg fikk sånn slange i halsen og synes det var helt forferdelig, tenkte at jeg angra på at jeg ikke fikk den i bakenden for å si det sånn. men nå etter dette innlegget, er jeg glad for at det ble gastroskopi. Føler med deg altså, du får bare tenke at det nå er over og at det mest sannsynlig var for lite smertestillende du fikk som gjorde at det ble så vondt.

[Nuttery]

Kan man ikke få narkose/bli slått helt ut?? Må man være våken?

[AnonymBruker]

jeg er blitt fortalt at Norge er et av de få landene i Europa som fortsatt foretar denne unddersøkelsen uten at pasienten er i narkose. På samme listen som Norge er visst land som Hvite Russland, Estland, Lativa og Bulgaria...

De øvirge landene (som vi vanligvis sammenligner oss med) som Sverige, Danmark, England osv mener det er en for stor påkjenning for pasienten å gjennomgå dette i våken tilstand så der er narkose "standard prosedyre"...

Anonymous poster hash: 21591...1e4

[AnonymBruker]

Synes det høres rart ut at de fortsatte dersom du faktisk lå der og hylte og gråt og tagg dem om å stoppe. Anonymous poster hash: 96a60...8ff

Nei,mdet er dessverre ikke uvanlig at de holder på slik på sykehusene

Anonymous poster hash: 1c77f...446

[AnonymBruker]

Uten å egentlig ha vært det!

Var til en colonoskopi (?) idag, og har grudd meg i flere uker. Hadde derfor min kommende mann med, så han kunne holde meg i handen.

Jeg skulle få beroligende og smertestillende, og det ble tatt veneflon i handen.

Med det samme jeg fikk sprøyta så ble jeg umiddelbart svimmel, men det var det eneste. Tidligere har jeg tatt gastroskopi, og da husker jeg ingen ting av undersøkelsen på grunn av disse beroligende, men de har tydeligvis ikke funket denne gangen.. Ikke smertesetillende heller!

Det er faktisk det verste jeg har vært igjennom. Jeg hylte, gråt og ba om at de vær så snill måtte slutte (noe man tydeligvis ikke kan gjøre mitt i en sving..). Samboeren min som har vært med på både fødsler og andre ting, ble tilslutt så panikk slagen at han gikk i bakken. Han ble båret kritt hvit ut derifra mens jeg hylte panikkslagent at han ikke kunne dra (men skjønner jo at han måtte komme seg ut...)

Jeg fikk rimelig panikk der jeg lå. Det gjorde så sinnsykt vondt å jeg hylte og gråt. De spurte meg om de skulle avslutte hele undersøkelsen, men at på dette tidspunktet så var det bare 1/3 igjen. Så jeg valgte å fortsette, men ba innstendig om mer smertestillende, men det fikk jeg ikke..

Angrer så sykt at jeg ikke stoppet det hele....

Det var ikke før jeg gikk ut av sykehuset at jeg forsto at ingen av midlene må ha funket, for første gangen klarte jeg jo ikke navigere meg ut engang, mens denne gangen føltes alt veldig normalt. Pluss at alt ennå er i friskt minne.

Jeg kan ikke forstå at de ikke innså at medikamentene ikke funket.. Det kan da ikke være normal prossedyre at det skal gjøre så vondt.

Jeg kunne godt ha gjennomført min første fødsel på 24 timer engang til istedet for dette. Eller knekke armen min på nytt.

Jeg sitter faktisk å gråter nå, jeg kjenner at hele greia var utrolig traumatisk..

Anonymous poster hash: b9f8b...e61

Jeg har samme erfaring som deg. Det er helt ubeskrivelig smertefult, og jeg har avbrutt to tidligere undersøkelser, og har følt begge to som overgrep. Jeg besvimte av smerte første gangen, og ja jeg skrek og ba om nåde.

Jeg ba de skyte meg husker jeg.

Tredje gangen klarte jeg å gjennomføre, men herregud for noen smerter. En slik undersøkelse bør virkelig foregå i narkose.

Jeg også fikk beroligende og smertestillende, men det var som sukkertøy og regne for disse smertene.

Du har min medfølelse.

Jeg har født to barn, har hatt gallesten og nyresten. Jeg gjør alle fire på en dag for å slippe en undersøkelse av det slaget en gang til.

Anonymous poster hash: 2dda7...adc

[AnonymBruker]

Synes det høres rart ut at de fortsatte dersom du faktisk lå der og hylte og gråt og tagg dem om å stoppe.

Anonymous poster hash: 96a60...8ff

Men jeg regner med at TS ikke tok undersøkelsen uten grunn? Det er vel greit at de gjorde seg ferdige, i stedet for at de måtte ha gjennomført det på nytt på et senere tidspunkt

Anonymous poster hash: 25f53...165

[masekopp]

jeg er blitt fortalt at Norge er et av de få landene i Europa som fortsatt foretar denne unddersøkelsen uten at pasienten er i narkose. På samme listen som Norge er visst land som Hvite Russland, Estland, Lativa og Bulgaria...

De øvirge landene (som vi vanligvis sammenligner oss med) som Sverige, Danmark, England osv mener det er en for stor påkjenning for pasienten å gjennomgå dette i våken tilstand så der er narkose "standard prosedyre"...

Anonymous poster hash: 21591...1e4

Har du fått med deg hvorfor Norge ikke gjør det med narkose med mindre det er helt nødvendig? Det er fordi det kan føre til skader på tarmene når pasienten er bedøvet og ikke kan si ifra. Dog, det er vel omdiskutert hvorvidt risikoen for dette er spesielt stor.

[AnonymBruker]

Folk burde passe på å ikke bruke overgrep i hytt og pine.

Anonymous poster hash: 946db...178

[AnonymBruker]

Men jeg regner med at TS ikke tok undersøkelsen uten grunn? Det er vel greit at de gjorde seg ferdige, i stedet for at de måtte ha gjennomført det på nytt på et senere tidspunkt

Anonymous poster hash: 25f53...165

Nemlig. Denne undersøkelsen er stort sett ganske raskt unnagjort, og å legge alle pasienter i narkose hadde vært uforholdsmessig ressurskrevende i forhold til gevinsten. Og å avbryte undersøkelsen midt i hadde jo vært enda mer idiotisk, da måtte jo ts gått gjennom det samme på nytt på et senere tidspunkt.

Å gi best mulig behandling betyr ikke alltid å gjøre nøyaktig det pasienten ber om, fordi pasienten vet ikke alltid sitt eget beste.

Anonymous poster hash: b9dc6...8ef

[AnonymBruker]

Jeg har selv tatt denne undersøkelsen og kan skrive under på hvor utrolig ubehagelig og ydmykende det føles. Ba selv om å få beroligende i forkant (dagen før), men da sa de at det var svært uvanlig. Om jeg ville kunne de underveis sette pvk og gi meg beroligende intravenøst. Underveis merket seg så mye ubehag at jeg ba om dette. Men det kunne de ikke gi meg. For det ville ta minst 10 minutter å administrere dette og ytterligere 5 minutter før det virket. Og det satt faktisk pasienter på gangen og ventet. Jeg sa jeg forstod og de fortsatte undersøkelsen. Ikke akkurat som at man føler man kan si i fra når man har et 1,5m lag rør opp i ræven.

Har tenkt at neste gang skal jeg insistere på beroligende i forkant. Jeg har også i ettertid hørt at det er vanlig å bedøve pasienter de som tar denne undersøkelsen i utlandet. Det er mulig det er mer tidkrevende, men slik det er nå vurderer jeg heller å bare dø av tarmkreft enn å gå gjennom den screeningen igjen.

Og egentlig synes ikke jeg dette var den verste delen. Å tvinge i seg de 4 literne med helvetesvæske dagen før, som etterhvert fyker ut av rassen som en champagne som er ristet litt for mye.

Det er kanskje det aller verste.

Anonymous poster hash: 241ba...df5

[AnonymBruker]

Det er mulig det er mer tidkrevende, men slik det er nå vurderer jeg heller å bare dø av tarmkreft enn å gå gjennom den screeningen igjen. Anonymous poster hash: 241ba...df5

Interessant. Jeg har faktisk fjernet hele tykktarmen, inkludert endetarm og anus (ja, rumpa er rett og slett sydd igjen) og synes det høres helt fjernt ut at noen heller gambler med å få kreft enn å la seg undersøke. Og ja, før dette hadde jeg mange slike undersøkelser så jeg vet hva jeg snakker om. Undersøkelsen er slik den er, det er ikke som om legene synes det er så utrolig kult å plage folk, de vil også ha de unnagjort så fort som mulig.

Anonymous poster hash: b9dc6...8ef

[AnonymBruker]

Hadde aldri i livet godtatt det, aldri. Hadde varslet de jeg måtte og ANMELDT.

Anonymous poster hash: 235b4...d95

[AnonymBruker]

Det er dessverre ikke alltid man kan få smertestillende når man trenger det selv om man er på sykehus. De har visse regler for hva som er forsvarlig i visse situasjoner. Da jeg skulle føde barnet mitt spurte jeg etter epidural, men ting gikk så fort at jeg kunne ikke få det likevel.

Mannen min har hatt noen øyeoperasjoner, og fikk for liten dose beroligende i forkant av en av disse.

Jeg vil anbefale deg å skrive et brev til ledelsen på avdelingen/sykehuset om dette. Gå også inn på sykehuset sine nettsider for å sjekke ut om du kan ha noen rettigheter i forbindelse med dette.

Ellers er jeg enig med den som skrev litt lengre her oppe om at sykepleiere og annet helsepersonell gjerne tenker mer på effektivitet enn pasientens beste. Har selv hatt plaster over hele magen etter en operasjon, og da har de bare flerret alt av raskt selv om det var kun to dager etter en større operasjon i magen. Det føltes virkelig som om at magen vrengte seg. Det er dessverre noen sykepleiere/helsepersonell som kun ser diagnosen og ikke mennesket bak.

For øvrig så tror jeg det kan være bra for deg å kontakte en psykolog. Når slike traumatiske ting har skjedd kan det være bra å ha noen å snakke med. Håper det ordner seg for deg etter hvert.

Anonymous poster hash: c3a39...2b4