Jeg liker ikke dyr

[Annie]

De fleste jeg kjenner ser rart på meg når jeg sier at jeg ikke liker dyr. Sambo er en katte-person og vil ha katt, jeg vil ikke. Heldigvis så er han allergisk, men han er villig til å ta medisiner for å kunne ha katt.

Jeg vil apsolutt IKKE ha hverken hund eller katt. Jeg liker ikke:

1. Plukke opp bæsj etter dyr

2. Lukten av katte/hundemat. Gjelder tørrfor også.

3. Lukten av våte dyr

4. De blir syke og det koster en formue med vetrinær

5. Å være bundet utover det man er når man har barn. Barnevakt=lett, dyrevakt=vanskelig

6. Møkkete poter.

7. Skitne dyr som legger seg i sofan

Sikkert mye mer også, kommer ikke på mer umiddelbart.

Dyrs hengivenhet oppveier ikke nok for alt det negative.

Er det flere som er som meg?

[Gjest Gjest1]

Hvorfor ligger denne i kjæledyrforumet?

[Annie]

Fordi de fleste ser på hunder og katter som kjæledyr. Var det så rart?

Det eneste jeg forresten kunne tenkt meg som kjæledyr må være reptiler. Slanger/øgler, men det er ikke lov.

[Velvet]

Er det flere som er som meg?

←

Sikkert.

Det er ingen grunn å se rart på deg bare fordi du ikke liker dyr. Det er en ærlig sak og du har lov til å ha din egen mening om dette.

Selv om jeg selv er dyreeier er jeg fullstendig klar over at det finnes folk som ikke liker eller er redd dyr.

[Malama]

Bortsett fra punkt 4, så føler jegi stor grad det samme.

Min forlovede liker båe hunder og katter, og vil gjene ha begge deler. Og jeg re skeptisk. Jeg liker ikke helt tanken på at det skal bo t dyr i mitt hus, gå på mine ting med potene sine. Men, han får et ok som han vil. (men altså, på jobb tidligere i uka haded vi en prat om katter. En hadde besøk av en katt (altså familiemedlem med katt på besøk) og hadde jage denne "tøft" ned fra stuebordet, hvorpå katens eier ble lettere fornrma, syntes synd på katten, den pleide få ligge på bordet.

Da var en av de andr enige i at det var dprlig gjort å jage den ned, selv om flertallet var enige om at katter kan ligge på gulvet, stoler/sofa, men holde seg nede fra bord. Og da jeg sa "ja, nede fra bord og kjøkkenbenken" så fikk de litt fnatt... "

ÆSJ, at den kunne gå på kjøkkenbenken (ja, for det var myyyye verr enn at den lå på bordet, visstnok...) og jeg var jo helt motbydelig virket detsom, som kunne TENKE på at katter kunne gå på kjøkkenbenken..

Vel, hallo, ja, de GJØR jo det om de kan, der kan jo være mat der....

Nei, jeg liekr ikke katter og hunder. Men, jeg elsker min hjertens utvalgte, og ser ikke bort fra at han kan få et dyr eller to etterhvert. Da er dog alt ansvar for dyret HANS, og jeg skal mate det (ja, altså, fordi tross alt, det er enste måten jeg kan få det til å bry seg om meg, dersom jeg styrer mattilgangen i det daglige) Men jeg er ikke heeeelt overhappy med tanken på dette, og sette nok en del grenser for hvor dette dyret får lov til å gå...

[Gjest fluesmekker]

Jeg er litt enig når det gjelder hund. Når jeg var liten kunne jeg godt tenke meg hund, men nå har jeg snudd ganske helt. Er så mye styr med hund og liker ikke helt det at de faktisk er rovdyr som plutselig kan finne på noe. Har aldri vært redd de, men allikevel, jeg har ikke spesielt lyst på hund. Vil evnt samboer/mann ha hund i framtiden får han passe på den selv

Katt (utekatt) er helt greit fordi de klarer det meste selv. Trenger ikke å gå tur med dem, kan bare hive dem ut av huset hvis de er i veien, er lett å lære dem hva som er lov og ikke. Hvis man reiser vekk går det som regel greit å be en nabo fylle tørrfor i en bolle utenfor huset en gang til dagen.

Når det gjelder andre dyr, har jeg alltid vært hestejente. Hundebæsj er ekkelt, men hestemøkk har jeg ikke noe i mot.

[Gjest Gjest1]

Fordi de fleste ser på hunder og katter som kjæledyr. Var det så rart?

←

Poenget mitt var at folk som ikke liker dyr neppe vanker så mye på et kjæledyrforum.

[Gjest Lea]

Ingen har noen plikt til å like dyr.

Vi som er dyre-elskere har kanskje litt vanskelig for å forstå det, men om du sier at du ikke liker dyr, så må vi jo bare akseptere det.

Jeg kan ikke fatte at enkelte ikke synes at hunden min er verdens vakreste og snilleste eller at noen kan motstå en valp eller kattunge. Men dette er selvsagt helt individuellt. Det er DINE interesser og synspunkter som teller.

[Annie]

Valper og kattunger ER verdens søteste. Ingen tvil om det. Problemet er at de ødelegger og gjør mye ugagn. Og de blir store.......

[la Flaca]

Det er da drøssevis av folk som føler som deg skjønner du vel. Sjefen min er en sånn type, og det må hun få lov til. Jeg er en som ikke kan leve uten dyr, og det er jo også litt sært. Heldigvis har jeg funnet en mann som er likedan.

[Gjest gjest1]

Fordi de fleste ser på hunder og katter som kjæledyr. Var det så rart?

Det eneste jeg forresten kunne tenkt meg som kjæledyr må være reptiler. Slanger/øgler, men det er ikke lov.

←

Det lukter i vaffal møkk!

[Gjest Gjest]

Det eneste jeg forresten kunne tenkt meg som kjæledyr må være reptiler. Slanger/øgler, men det er ikke lov.

←

Der forstår jeg deg ikke, men så er jeg hunde og katte-fan.. Kunne aldri tenke meg å ha reptiler, men gjerne en liten dyrehage med litt kosligere dyr. Reptiler sine "terrarie" trenger rensing, de driter de og, lukter vondt og mates gjerne med alt fra nyfødte rottelik til større rotter/ lik.

[Annie]

Å pokker! Må de ha mat også???

[Gjest Gjest]

Å pokker! Må de ha mat også??? 

←

Jeg liker hvertfall lukten av tørrfor bedre enn å ha rotter i frysern og til tining, for å si det sånn... Kjenner en som har flere reptiler, det STINKER. Bare så du er advart.

[Gjest gjest1]

jeg fordrar ikke siklebikkjer, men puseluser er beibis!

[Gjest Gjest]

Ja, jeg respekterer at ikke alle andre er glad i dyr, men jeg håper også de som ikke liker dyr kan respektere at jeg er glad i dyra mine. Har fått kommentarer om både hvor mye tid jeg bruker på dem og at jeg bruker for mye penger på dem ("kan du ikke bare sette ut en matskål til katta, framfor å leie inn kattepasser eller sette dem på kattepensjonat").

Jeg kjenner flere som hele livet har sagt at de ikke liker katter, men som etter å ha fått et nært forhold til en katt har endret mening. For det er når man blir godt kjent med en katt man oppdager at hver katt har sin helt spesielle personlighet, de er alle så unike! De viser mange menneskelige trekk man setter pris på (gjenkjenner deg, trøster deg osv), men samtidig har de den bekymringsløse lekenheten og gleden som man også kan se hos barn. Men for oss voksne mennesker er det ikke uten bekymring å bli glad i noen, man må selvsagt legge arbeid i det og man tar seg selv i å gå og bekymre seg for hvordan kjælredyret har det. Får katten nok oppmerksomhet? Hvorfor kommer ikke pus hjem for kvelden, er hun kanskje påkjørt? osv. Og når man opplever at katten dør er det jo helt forferdelig trist

Min bestemor var hele tiden skeptisk til å få seg katt. Men siden mannen hennes tok seg av kattene var det OK. Helt til min bestefar døde var hun altså litt skeptisk, men da måtte jo hun ta seg av katten helt alene. Hun utviklet et så tett forhold til denne katten på sine eldre dager, det var det selskapet hun hadde i hverdagen, og katten fulgte henne overalt! Både hun og katten levde lenge etter min bestefar døde, men katten døde et år før min bestemor. Hun fortalte da at hun endelig hadde skjønt at hun var blitt et kattemenneske, for hun savnet denne katten så forferdelig.

Så jeg vil vel si at det er vanskelig å si om man er noe dyreglad uten å ha utviklet det forholdet man kan få til et dyr. Jeg forventer ikke at alle andre skal være glad i dyr, men bare at vi som har dyr kan få litt forståelse og respekt for at vi regner dyra våre som en del av familien. Desverre begynner vel snart allergikerne å komme i flertall, så det er ikke så mye vi med dyr kan stille opp med mot alle de som påstår de blir dødelig syke av å ha et pelsdyr i samme oppgang i blokka

[Annie]

Bare for å ha det på det rene, jeg respekterer at folk har dyr. Og har man først gått til anskaffelse av et dyr av et slag, så krever det at man tar vare på det og passer på det.

Greia for meg er at jeg ikke får følelser for et dyr som jeg gjør for mennesker. Vi har hatt både hunder, katter og fugler i familien når jeg vokste opp, men jeg har ikke blitt knust eller spesiellt lei meg når de har dødd.

Ikke fordi jeg ikke har følelser, men jeg får ikke DE følelsene for et dyr, annet enn at jeg ser de er søte når de er små, ikke fullt så søte når de er store, og at det fører med seg mye ekstraarbeid.

Men for dere som har dyr: All respekt for både dere og dyra deres!

Endret 16. juli 2006 av Annie

[Gjest Gjest]

Greia for meg er at jeg ikke får følelser for et dyr som jeg gjør for mennesker. Vi har hatt både hunder, katter og fugler i familien når jeg vokste opp, men jeg har ikke blitt knust eller spesiellt lei meg når de har dødd.

Ikke fordi jeg ikke har følelser, men jeg får ikke DE følelsene for et dyr, annet enn at jeg ser de er søte når de er små, ikke fullt så søte når de er store, og at det fører med seg mye ekstraarbeid.

←

Jeg bare lurer på i hvor stor grad du har gått inn for å bli kjent med dyra du har hatt? Med det mener jeg at dyra jo kommuniserer og viser følelser, men bare på en annen måte enn oss mennesker. Akkurat som at jeg har problemer med å forstå gresk, så kan man ha problemer med å forstå hvordan en katt eller hund viser sin hevngivenhet, glede osv. Det er jo snakk om evne til å leve seg inn i et annet individ.

Men så kunne ikke jeg tenkt meg å få barn. For meg passer ikke det inn i mitt liv. Jeg skjønner at andre ønsker barn, og ser gleden ved det. Men når jeg ser noen nevner at dyra er ekle når de er skitne osv, så må jeg jo si at det er ganske så mye ekkelt man må gjennom som småbarnsforeldre.

Vi er alle forskjellige og lever på ulikt vis.

[Annie]

Men når jeg ser noen nevner at dyra er ekle når de er skitne osv, så må jeg jo si at det er ganske så mye ekkelt man må gjennom som småbarnsforeldre.

Vi er alle forskjellige og lever på ulikt vis.

←

HELT KLART!

[Gjest]

Heller dyr enn barn for min del, barn er ekle for min del

Hun er vel også et dyr som jeg tviler jeg ville skaffet meg.. Jo de er herlige og ha, og jeg er totalt forelsket i alaska malamuten mamman til typen min har, men og ha hund selv motsier meg bare...

Derimot katter elsker jeg og skal ha senere i livet.. Katten jeg hadde var snill, kjælen og utrolig god.. Dessverre ble den avlivet i fjor, mest trolig fordi noen hadde kjørt på den grrrr....

Marsvina mine har jeg nå også blitt utrolig glade i.. De er søte, livlige, de prater og rusler rundt i buret sitt.. De trenger såklart rengjøring i buret 1-2 ganger i uka, men det gjør ingenting for min del..