Er konfirmasjonen viktig som rite?

[Gjest Lurer veldig]

Jeg ville ikke sabotere en annen diskusjon her med det jeg lurer på så derfor lager jeg en ny her.

Hva er egentlig viktig med konfirmasjonen som rite?

Er det viktig i seg selv å feire konfirmasjon?

Hva feirer vi egentlig konfirmasjon for?

Fungerer konfirmasjonen som overgangsrite i vår tid?

For 100 år siden ble en jo voksen når en var konfirmert. Det var inngangsbilletten til voksenlivet. Da kunne man starte i arbeid.

Hva nå? Femtenårsstadiet markerer knapt noen ting. Ville det ikke være mer naturlig å ha en overgangsrite ved 18 års alderen . Da skjer det i alle fall noe i forhold til voksenlivet.

[Prinsesse på erten]

Konfirmasjon er bekreftelse av dåpen. Derfor vil jeg si at konfirmasjonen er et viktig rite for de som tror på Gud.

[Gjest Elfrida]

Jeg tror tradisjoner lever videre fordi folk ønsker dem. Så enkelt. Det har nok lite med logikk å gjøre

[Gjest Virvel]

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men jeg forandret meg i hvert fall noe voldsomt i løpet av det året jeg var 15. Frem til da hadde jeg vært en "liten" tenåring, etterpå ble jeg en mer "voksen" tenåring.

De to første årene på ungdomsskolen var veldig tøffe for meg, og derfor var det fint å ha en felles fritidsaktivitet sammen med vennene mine igjen. Vi hadde sklidd litt fra hverandre, men i løpet av konfirmasjonskurset kom vi sammen igjen. Dessuten var det så gøy å ha en stor fest hvor alt handlet om meg. Man er så sårbar og usikker i begynnelsen av tenårene, og det var veldig godt å kunne legge alle krangler med mamma og pappa vekk for én dag, og bare nyte oppmerksomheten og føle seg sett.

For meg markerte konfirmasjonen så absolutt en overgang, selv forandringen ikke akkurat kom over natten. :icon_smile:

[hecuba]

Konfirmasjonen er viktig i katolisismen. Det er vel bare dåp og nattverd som regnes som sakramenter i den protestantiske kirken nå?

Konfirmasjon ble vel innført i Norge i sammenheng med Luthers kattekisme. Det hadde mye med læring å gjøre. Man skulle lære å kjenne troen, og dersom man ikke kunne dette godt nok til å svare på alle spørsmål presten spurte om, ble man ikke konfirmert. Dette var før det var vanlig med skole, og personer som ikke stod til konfirmasjon ble vel sett litt ned på. Det var vanlig å prøve frem til man stod. For noen kunne dette ta flere år.

Så, nei, jeg vil ikke si at konfirmasjonen er viktig nå. I den katolske kirken har den en helt annen betydning(der står man også to ganger, hvis jeg ikke tar feil). Jeg synes nå at konfirmasjonen er mer en tradisjon. Og den har gått mer over til en feiring/fest, enn det den opprinnelig ble ment som.

Eller er det vel som med andre religiøse ting, det blir hva du gjør det til.

Dette med at det er en overgang til voksenlivet, tror jeg også har noe med tradisjon å gjøre. Det er ikke religiøst forbundet.

[tuji]

Konfirmasjon er bekreftelse av dåpen. Derfor vil jeg si at konfirmasjonen er et viktig rite for de som tror på Gud.

←

Nei og atter nei. Konfirmasjon er ikke en bekreftelse av dåpen. Det er en forbønnshandling. I den grad man kan snakke om at konfirmasjonen er en bekreftelse, er den en bekreftelse på Guds kjærlighet overfor den døpte.

Jeg jobber med konfirmanter, og synes selvfølgelig at konfirmasjonen er viktig, men det markerer ikke en overgang fra barn til voksen sånn som man tenkte før.

Det jeg ønsker at konfirmasjonstiden skal innebære for mine konfirmanter, er muligheten til å lære mer om kristendommen, gode opplevelser av å være i kirka, og at de skal bli i stand til å gjøre seg opp egne meninger om hva de tror -ev. ikke tror- på.

Hvis kirken lykkes med å skape en slik konfirmasjonstid, tror jeg bestemt det er en viktig rite

[Prinsesse på erten]

Nei og atter nei. Konfirmasjon er ikke en bekreftelse av dåpen. Det er en forbønnshandling. I den grad man kan snakke om at konfirmasjonen er en bekreftelse, er den en bekreftelse på Guds kjærlighet overfor den døpte.

←

Der tok jeg visst feil, ja... Tror det er en vanlig missoppfattelse.

[tuji]

Der tok jeg visst feil, ja... Tror det er en vanlig missoppfattelse.

←

Ja, det er det, og det er ikke så rart, for det var sånn i gamle, gamle dager!

[Lille Grete]

Konfirmasjonen er i hvert fall ikke viktig for meg, selv om jeg tror på Gud.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det ligger mye i tradisjon. Jeg vil påstå at de aller fleste som konfirmerer seg i dag gjør det fordi det er tradisjon eller fordi alle andre gjør det.

Personlig synes jeg noen legger ALT for stor vekt på tradisjon og hva alle andre tenker og synes. Da jeg var i den alderen fikk jeg beskjed om at dersom jeg ikke konfirmerte meg kunne jeg begynne å se etter ett annet sted å bo. Det blir feil når man tenker mer på hva naboen vil si enn hva konfirmasjonen EGENTLIG betyr.

[Gjest Gjest]

Jeg tror de fleste 15 åringer konfirmerer seg pga tradisjon, og det er ikke noe galt i det. Vi skal ta vare på tradisjonene våre. Den borgerlige konfirmasjonen har jeg ikke sansen for. Hvis mine barn ikke vil konfirmere seg i kirka, så blir det ingenting. Og det er greit for meg, jeg skal ikke presse dem til noe, men jeg har stor tro på det samlende som kirka representerer. Jeg er ikke spesielt religiøs, men jeg har stor repekt for kirka som et felles religiøst og kulturelt samlingspunkt i vårt samfunn. Jeg har ikke sansen for frikirker heller, der samles de fanatiske.

[Prinsesse på erten]

Jeg tror de fleste 15 åringer konfirmerer seg pga tradisjon, og det er ikke noe galt i det. Vi skal ta vare på tradisjonene våre. Den borgerlige konfirmasjonen har jeg ikke sansen for. Hvis mine barn ikke vil konfirmere seg i kirka, så blir det ingenting. Og det er greit for meg, jeg skal ikke presse dem til noe, men jeg har stor tro på det samlende som kirka representerer. Jeg er ikke spesielt religiøs, men jeg har stor repekt for kirka som et felles religiøst og kulturelt samlingspunkt i vårt samfunn. Jeg har ikke sansen for frikirker heller, der samles de fanatiske.

←

Hva er bakgrunnen for at du ikke har særlig sans for borgerlig konfirmasjon??? Vet du noe om det borgerlige alternativet? Du sier du ikke vil presse barna dine til noe, men samtidig sier du at borgerlig konfirmasjon ikke vil være et alternativ.... Dette henger ikke på greip!

[Kara W]

Jeg er kristen, og jeg valgte å ikke konfimere meg. Jeg fikk følelsen av at konfirmasjon var noe man hadde for å få masse penger og gaver. Jeg tenkte lenge å det, og kom frem til at jeg trodde på Gud, og hadde ikke noe behov for å konfirmere dette for noen andre enn meg selv og Gud. Jeg ville ikke at folk skulle tro at det var bare noe jeg sa for å få penger og gaver.

Å konfirmere betyr jo å bekrefte, altså at man bekrefter at man tror på Gud. Hva man bekrefter i borgelig konfirmasjon, er jeg veldig usikker på, og til jeg får et fornuftig svar på dette vil jeg ikke la barna mine konfirmere seg borgelig. Dette virker enda mer som en "få penger og gaver"-fest, enn en kristelig konfirmasjon. I dagens samfunn blir man ikke voksen når man er 14/15. Man blir ikke behandlet som voksen, man har ikke rettigheter som voksen, og det er ikke forventet at man skal oppføre seg som en voksen. Det er jo så vidt forventet at man skal det når man er 18. Skal man ha en "bli voksen"-rite, så bør det ikke skje før man blir 18, mener nå jeg.

[Lille Grete]

Jeg er kristen, og jeg valgte å ikke konfimere meg.  Jeg fikk følelsen av at konfirmasjon var noe man hadde for å få masse penger og gaver.  Jeg tenkte lenge å det, og kom frem til at jeg trodde på Gud, og hadde ikke noe behov for å konfirmere dette for noen andre enn meg selv og Gud.  Jeg ville ikke at folk skulle tro at det var bare noe jeg sa for å få penger og gaver.

Kjempetøft gjort av deg Kara! Jeg hadde ikke mot nok til det, men så tenkte jeg vel ikke så glupe tanker heller på den tiden. Fulgte bare tradisjonen og vennene mine... Men nå har jeg endelig forstått at mitt forhold til Gud ikke har noe å gjøre med ytre handlinger å gjøre.

[Gjest Gjest]

Hva er bakgrunnen for at du ikke har særlig sans for borgerlig konfirmasjon??? Vet du noe om det borgerlige alternativet? Du sier du ikke vil presse barna dine til noe, men samtidig sier du at borgerlig konfirmasjon ikke vil være et alternativ.... Dette henger ikke på greip!

←

For meg er det to alternativer. Enten skal de konfirmeres eller så skal de det ikke. Og å konfirmere seg er noe man gjør i kirken. At HEF har lagd en slik markering kan være greit for noen, men etter min mening er det ingen bakgrunn for det, og ergo ikke noe alternativ her i huset. Dette er noe ungdommene gjør mest for gavenes skyld, det er ikke til å stikke under en stol, men skal de gjøre det, skal det være skikkelig. Ikke noe galt i å glede bestemødre, og man skal ikke forkaste sin barnetro så lett synes jeg. Vi er i ganske klart flertall her i Norge vi såkalte "skapkristne" som kun går i kirka ved spesielle anledninger, og jeg synes ingen har rett til å se ned på oss av den grunn. For meg er kirka først og fremst et kulturelt bygg, som jeg har meget stor respekt for og som etter min mening er noe av den kulturarven vi må ta vare på.

[Gjest Realist]

Konfirmasjon er vel viktig for de som er kristne. Er man ikke det, fatter jeg ikke hvorfor man velger å gjøre det?! Angrer sterkt på at jeg gjorde det, hadde intet valg da jeg vokste opp på bygda og "alle" gjorde det. Fått meldt meg ut av Statskirken NÅ ihvertfall. PUH!!!

[Lille Grete]

Konfirmasjon er vel viktig for de som er kristne. Er man ikke det, fatter jeg ikke hvorfor man velger å gjøre det?! Angrer sterkt på at jeg gjorde det, hadde intet valg da jeg vokste opp på bygda og "alle" gjorde det. Fått meldt meg ut av Statskirken NÅ ihvertfall. PUH!!!

←

Konfirmasjonen er ikke viktig for alle kristne. Jeg er kristen, og ser ikke hensikten med den. Leverte forresten utmeldelsen min i dag jeg. Å tro på Gud har ingenting med medlemsskap i organisasjoner å gjøre. Det mener nå jeg da

[tuji]

Å konfirmere betyr jo å bekrefte, altså at man bekrefter at man tror på Gud. 

←

Nei, som sagt er det akkurat det det ikke betyr! Det er en vesentlig forskjell på konfirmasjon i dag og konfirmasjon i 1736, da den ble innført. Konfirmasjonen er en forbønnshandling, hvor man ber for konfirmanten, og hvor det er Gud som bekrefter at han alltid er med sine barn. Det er en slags påminnelse om Guds løfter.

Ingen krever av konfirmanten at han skal bekjenne den kristne tro på konfirmasjonsdagen. Som konfirmant i den norske kirke er det lov å være på vei, det er lov å tvile, og det er lov å komme akkurat som man er. Det er ikke hyklersk å være konfirmant hvis man ikke er sikker på hva man tror.

[Gjest Bellatrix]

For min del så var konfirmasjonen viktig, nettopp fordi jeg opplevde det som Tuji beskriver. Jeg ble kjent med kirken, kristendommen og fikk en mulighet til å ta mitt valg utfra dette.

[Gjest Gjest]

Konfirmasjonen som opplæring kan jeg forstå. Det jeg ikke forstår er når det noen ganger argumentes for konfirmasjonen som overgangsrite. Dette har jeg sett både blant forsvarere av kirkelig og humanistisk konfirmasjon. Kan noen fortelle meg hva som kjennetegner moderne konfirmasjon, kirkelig og humanistisk som overgangsrite?