Gå til innhold

Skal barnet døpes eller ikke?


Sarah Salamander :-)

Anbefalte innlegg

Jeg vil døpe mine barn, og jeg vil ikke sponse fest dersom de velger å konfirmere seg borgelig, da får de heller la være og få en annen slags fest, en "vi er halvveis på ungdomsskolen"-fest

Er ikke dypt religiøs, men tror litt på noe

Helt enig her!

Den humanistiske (tidligere borgerlige) konfirmasjonen er jo bare et alternativ til den kristne konfirmasjonen. Hadde det ikke vært for at det de egentlig gjør er å kopiere den kristne konfirmasjonen (jeg har skrevet en større oppgave om dette, så dette vet jeg mye om) så kanskje jeg hadde vært mer positivt innstilt. Men så lenge det er slik det er nå, så ser jeg ingen andre alternativ til en kirkelig konfirmasjon enn selvarrangert markering enten for å markere overgang fra ungdomsskole til videregående, slutten på videregående eller 18-års dag (da dette er viktige milepæler i barnets liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest

Mine barn er ikke døpt. Ungene har stilt spørsmål opp gjennom oppveksten. "Mamma er jeg døpt? Hvorfor er jeg ikke det?" Og de har fått svar på alt de har lurt på.

Nå er min eldste snart i konfirmasjonsalderen. Hun vil konfirmeres i kirken. Jeg har lagt flere alternativer på bordet. Men det er dette hun vil. Det at hun da må døpes som voksen ser hun overhodet ikke på som noe problem. Vi har pratet en del rundt dette med tro og overbevisning og hun anser seg selv som en kristen. Helt OK for meg.

Selv meldte jeg meg ut i voksen alder og ville heller ikke gifte meg i kirken. Fordi jeg følte det ville være hyklersk. Jeg har vokst opp med bibeltimer, Jehovas vitner, Pinsemenigheten, statskirken og en ateist av en far i et solid sammensurium. Kanskje derfor jeg synes det er så viktig at ungene har et bevisst forhold til hva de går inn i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge foreldrene mine er kristne. De valgte å ikke døpe meg og broren min. Dette måtte vi gjøre selv dersom vi hadde lyst. Både broren min og jeg valgte å konfirmere oss i kirken, så vi måtte begge ha "voksendåp". Det var ikke noe flaut og det var helt frivillig. Bare meg/bror, mamma, pappa, to faddere og en prest.

Var egentlig fornøyd med denne ordningen, jeg. Foreldrene mine har aldri prøvd å tvinge troen sin på noen, hverken meg, broren min eller andre. Da jeg spurte om hvorfor, sa de at de prøvde å følge eksemplet i Bibelen hvor folk døpte seg av egen fri vilje da selv forstod hva det innebar.

Ellers forstår jeg godt at kristne foreldre på grunnlag av tro og tradisjon vil døpe barna sine. Det er sikkert en trygghet å vite at barnet er velsingnet?

Men jeg respekterer de som velger å ikke døpe barna. Tro skal ikke være påtvungent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig her!

Den humanistiske (tidligere borgerlige) konfirmasjonen er jo bare et alternativ til den kristne konfirmasjonen. Hadde det ikke vært for at det de egentlig gjør er å kopiere den kristne konfirmasjonen (jeg har skrevet en større oppgave om dette, så dette vet jeg mye om) så kanskje jeg hadde vært mer positivt innstilt. Men så lenge det er slik det er nå, så ser jeg ingen andre alternativ til en kirkelig konfirmasjon enn selvarrangert markering enten for å markere overgang fra ungdomsskole til videregående, slutten på videregående eller 18-års dag (da dette er viktige milepæler i barnets liv.

Jeg syns det blir litt for lettvint å hevde at "Den humanistiske (tidligere borgerlige) konfirmasjonen er jo bare et alternativ til den kristne konfirmasjonen. Hadde det ikke vært for at det de egentlig gjør er å kopiere den kristne konfirmasjonen (jeg har skrevet en større oppgave om dette, så dette vet jeg mye om)..." uten at du begrunner det nærmere.

Kan du komme med en forklaring på hvorfor du mener det? Jeg opplever det nemlig ikke slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det blir litt for lettvint å hevde at "Den humanistiske (tidligere borgerlige) konfirmasjonen er jo bare et alternativ til den kristne konfirmasjonen. Hadde det ikke vært for at det de egentlig gjør er å kopiere den kristne konfirmasjonen (jeg har skrevet en større oppgave om dette, så dette vet jeg mye om)..." uten at du begrunner det nærmere.

Kan du komme med en forklaring på hvorfor du mener det? Jeg opplever det nemlig ikke slik.

Du synes kanskje det er for lettvint å bare hevde det. Men nå ville jeg bare veldig kort forklare hvorfor jeg ville døpe mine barn, og la bare til mitt syn på humanistisk konfirmasjon siden dåp og konfirmasjon på mange måter henger sammen...

Hadde ikke tenkt å skrive en omhandling om Humanistisk konfirmasjon her inne. Og av prinsipp unngår jeg diskusjoner med religion eller livssyn som tema da mange har et veldig sterkt syn på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elfrida

Den humanistiske konfirmasjonen ER jo nettopp et alternativ til kristen konfirmasjon. Ikke noe 'bare et alternativ' med det. Det trengs nemlig et alternativ.

For meg var det den gang viktig å vise at jeg ikke konfirmerte meg kristent, fordi jeg var og er ikke kristen. For meg var det IKKE et alternativ å droppe hele konfirmasjonen, jeg syns ikke det var noe mening eller spesielt standpunkt i det.

Ved å ta del i en alternativ konfirmasjonsopplæring med en alternativ seremoni viste jeg familie og venner at jeg hadde tatt et klart standpunkt i en for meg viktig sak, nemlig livssyn. Særlig siden jeg er døpt var det viktig for meg å vise at jeg ønsket å velge noe annet.

Dessuten ønsket familien å feire min inntreden i voksenverdenen med meg, det er en hyggelig tradisjon, og ikke fortell meg at det ikke legges vekt på at man er begynt å bli voksen i 'kristne' konfirmasjonsfeiringer. Hva slags tull er det egentlig å nekte sin egen unge en konfirmasjonsfeiring bare fordi de har valgt et annet livssyn? Er det en slags straff?(Venter man til de er 18 er det vel tvilsomt om de ønsker noen som helst familieselskap for øvrig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Flott svar, Elfrida! :klappe:

Til deg Karro: hva som er "bare" og ikke bør du la hver enkelt vurdere - dessuten er det greit med prinsipper, da slipper man å ta stilling til tingene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved å ta del i en alternativ konfirmasjonsopplæring med en alternativ seremoni viste jeg familie og venner at jeg hadde tatt et klart standpunkt i en for meg viktig sak, nemlig livssyn. Særlig siden jeg er døpt var det viktig for meg å vise at jeg ønsket å velge noe annet.

DET saknade jag.

Jag tog en aktiv ståndpunkt mot att inte konfirmera mig, jag lånade tjocka religionsböcker på biblioteket och läste - och tog min ståndpunkt.

Men det var jag och "de som inte orkade gå på religionsundervisning en gång i veckan"-grabbarna som inte konfirmerade oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Varg-Menja
Med mye fokus på at de døpte hører til i et fellesskap og får frelse osv. kan det bli litt vanskelig for ei lita jente når presten tordner fra prekestolen.

Som de fleste påpeker så er det langt imellom tordentalene i statskirka for tida, så den faren er ikke så stor. Men helvetespredikanter finnes fortsatt desverre, og hadde jeg blitt utsatt for noe sånt, med mine barn, så hadde jeg selvsagt reist meg og gått i protest, så det hadde de ikke trengt å høre på.

Synes heller ikke dette er noen grunn til å døpe ungene, bare fordi det hender at kristne snakker om helvete, da må man heller forklare barna hvordan det henger sammen, med at vi tror forskjellige ting. Hvis ikke må man jo nesten tekkes islam, hinduisme, jødedommen osv, hvis man først skal begynne å tenke slik....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjesta

Om jeg noen gang får barn, skal de ikke døpes. Men hva de vil gjøre videre i livet med hensyn til dåp og konfirmasjon avgjør de selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Virvel

Her er enda en som ikke er døpt, og som heller ikke kommer til å døpe sine egne barn. For det første vil jeg at de skal ta slike valg på egen hånd, når de er gamle nok til å mene noe om det. For det andre vil jeg ikke stå i en kirke og lyve, jeg har da såpass respekt for andres tro.

I kullet mitt på ungdomsskolen var det vel omtrent halvparten som valgte kirkekonfirmasjon og halvparten som valgte borgerlig. Jeg husker at det var et par av de som valgte kirken som måtte døpes først, men den eneste reaksjonen fra oss andre var vel at de var tøffe som turte å vise hva de sto for på den måten. Selv valgte jeg den borgerlige varianten, og husker at vi hadde en del diskusjoner om hvorvidt det var riktig å kalle det "konfirmasjon"... Jeg hadde helst sett at de kalte det noe annet, synes det blir litt feil å bruke det samme ordet som kirken bruker, men jeg ville nå ha den seremonien likevel, så da fikk jeg bare finne meg i at navnet kanskje er litt uheldig.

Hva slags tull er det egentlig å nekte sin egen unge en konfirmasjonsfeiring bare fordi de har valgt et annet livssyn?

Veldig godt sagt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjesta
Hva slags tull er det egentlig å nekte sin egen unge en konfirmasjonsfeiring bare fordi de har valgt et annet livssyn? Er det en slags straff?(Venter man til de er 18 er det vel tvilsomt om de ønsker noen som helst familieselskap for øvrig)

Jeg mener den borgerlige konfirmasjonen er en slags "tullekonfirmasjon", og at man tar et like godt standpunkt dersom man lar være å konfirmere seg. Jeg sitter ikke og spanderer tusenvis av kroner på å feire noe jeg synes er latterlig.

Ingen straff, men en måte å ikke blåse penger ut av vinduet på.

Hvordan du kan påstå at barn som fyller 18 ikke vil ha fester er for meg uforståelig. Jeg tenkte da en feiring med familie (og i min familie bør man feire, for vi gir ikke gaver dersom det ikke er en feiring), men også en fest med vennene, som jeg godt kan legge litt penger i og gjøre endel ut av

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener den borgerlige konfirmasjonen er en slags "tullekonfirmasjon", og at man tar et like godt standpunkt dersom man lar være å konfirmere seg. Jeg sitter ikke og spanderer tusenvis av kroner på å feire noe jeg synes er latterlig.

Ingen straff, men en måte å ikke blåse penger ut av vinduet på.

Hur ser du då på de som konfirmerar sig i kyrkan bara för att få firandet då?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjesta
Hur ser du då på de som konfirmerar sig i kyrkan bara för att få firandet då?

Ganske mange som gjør det da ;)

Er jo på en måte ikke noe bedre, men gjorde det selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags tull er det egentlig å nekte sin egen unge en konfirmasjonsfeiring bare fordi de har valgt et annet livssyn? Er det en slags straff?(Venter man til de er 18 er det vel tvilsomt om de ønsker noen som helst familieselskap for øvrig)

Jeg nekter ikke mine enentuelle barn noe som helst jeg, de tar selv et valg. De velger å ikke konfirmere seg, ergo får de heller ingen feiring. Jeg tror nemlig de fleste som "konfirmerer" seg borgelig gjør det fordi de ikke gidder å gå for presten, og derfor velger den lettvinte løsningen for alikevel få gaver og stor fest.

Det finnes allikevel hederlige unntak, og hvis mitt barn er en av dem som bevist tar et annet valg enn meg og melder seg inn i, og er en aktiv del av et annet kirkesamfunn/Human-Etisk Forbund så skal jeg respektere det. Da skal jeg med glede arrangere både konfirmasjon og eventuelt andre aktuelle feiringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elfrida
Jeg nekter ikke mine enentuelle barn noe som helst jeg, de tar selv et valg. De velger å ikke konfirmere seg, ergo får de heller ingen feiring. Jeg tror nemlig de fleste som "konfirmerer" seg borgelig gjør det fordi de ikke gidder å gå for presten, og derfor velger den lettvinte løsningen for alikevel få gaver og stor fest.

Du er tydeligvis ikke klar over det, men det er en konfirmasjonsopplæring som de som ønsker å konfirmere seg borgerlig må gå igjennom også, det er ikke bare å troppe opp i rådhuset på konfirmasjonsdagen. Men du har rett - det er ikke presten som står for den opplæringa der. Kurset begynner i januar og varer frem mot mai, og man må faktisk betale for det. Lettvint løsning? Tror ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Gjesta
Du er tydeligvis ikke klar over det, men det er en konfirmasjonsopplæring som de som ønsker å konfirmere seg borgerlig må gå igjennom også, det er ikke bare å troppe opp i rådhuset på konfirmasjonsdagen. Men du har rett - det er ikke presten som står for den opplæringa der. Kurset begynner i januar og varer frem mot mai, og man må faktisk betale for det. Lettvint løsning? Tror ikke det.

Dette vet nok både Eliza og jeg.

Men de som konfirmerte seg borgerlig av mine venner syntes det var en lettvint løsning

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste som konfirmerte seg borgerlig av mine venner angrer idag, og ønsker at de ikke hadde konfirmert seg i det hele tatt.

Kristlig kan være en ganske lettvint løsning det også. Det kommer an på opplegget i den enkelte kirke. Selv byttet jeg fra et "tungt" opplegg til et kjempelettvint og sosialt et. Lite kristendom, men viktig sosialt i forhold til skole og sånt. Vet de som valgte andre steder til tider følte seg utestengt fra mye sosialt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Jeg tror på Jesus, men døper ikke barna mine. Så prinsedåpen jeg også. Det var nsten som et slags teater synes jeg.

NÅ fikk jeg lyst til å bruke ordet respekt. Dette synes jeg det står respekt av. At en ikke-religiøs familie ikke vil døpe barna sine, det skjønner jeg. At familier som er veldig glad i kristen kultur døper barna sine, det skjønner jeg. Men at folk som er kristne og også i de fleste tilfeller liker kulturen- IKKE døper ungene sine- det er et tegn på at en overleverer en åpen holdning til sine barn mht. tro og kultur. Innmari bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...