Hvorfor er jeg så mye verd? Bryr du deg?

[AnonymBruker]

Jeg vil ha muligheten til å bestemme selv når jeg vil dø. Jeg er langt under 30, jeg vil ikke dø i dag, men jeg vil ikke bli gammel heller. Jeg vil dø når jeg kanskje er rundt 60 og i hvertfall mens jeg er frisk og rask. Klart jeg kan jo forandre mening, men nå er det nå som gjelder. Jeg vil ikke dø som 90 åring, lenket fast i en seng uten noe minne om hvem jeg er. Jeg vil ikke dø etter å ha bodd i 10 år på et gamlehjem først.

 

Hvorfor skal man ikke få bestemme selv? Når man skal sette grensen vet ikke jeg. Kanskje alle over 25 f.eks burde hatt den muligheten. Kanskje man må si i fra tre år før og så hvert halvår de tre siste årene så er man mer sikker på at personen faktisk vil.

 

Men dette går ikke. Det er folk som vil bestemme dette. Det er folk som mener at har man sterke smerter så er det bare å få smertestillende. Noen blander inn Gud. Det er faktisk folk i dette landet, Norge, som faktisk vil nekte folk å dra ut av landet for å dø. Jeg forstår ikke hvorfor.

 

Så jeg lurer egentlig på. Bryr du deg virkelig så mye om andre? Jeg finner det litt rart egentlig for ser man rundt seg så florerer det av innlegg på sosiale medier der folk sier hvor stygg du er og det  er til og med folk som ber andre om å dø.

Hvor er moralen da? Eller er det egentlig bare det at folk ikke bryr seg, de liker bare at andre har det vondt? Og dør man, så har man det jo ikke akkurat vondt mer. Nei, jeg altså, jeg vet ikke, men noen ganger lurer jeg.

 

Har faktisk sett svært ofte når det kommer til rike og suksessfulle folk så er det ikke vanskelig for enkelte man i de fleste tilfeller skulle tro var normalt oppegående å komme med dødsønsker eller andre fæle ønsker, men når det er folk som faktisk vil dø da sier mange at de ikke kan, kaller de egoistiske og slik.

 

 

Og klart, vil man dø så er det jo bare å gå å dø, men vi lever i 2015. Jeg synes ikke det skulle trenge å være nødvendig å dø i en dam av blod eller bli til ei pannekake man må skrape av veien. Det sies at å leve er en menneskerett, men å dø en verdig og smerteløs død burde også vært en menneskerett.

Enkelte selvmord skjer faktisk i ren frustrasjon og er mange ganger som plutselig skjer der og da (selv om personen har hatt tankene i årevis). Kunne de fått rom på et sykehus der de kunne fått ei sprøyte eller noe, kankje det kunne reddet noen liv også.

 

Jeg dør når jeg er 60, samme hva alle andre sier. Jeg bare håper jeg kan innen den tid få dø en verdig, smerteløs og fredelig død. Det blir også 10000 ganger bedre for de som finner meg. Det er de som har skutt ansiktet av seg med hagle, sikkert ikke noe hyggelig syn. Har faktisk hørt om de som har skutt hele ansiktet av med hagle og overlevd, eller brukt timevis på å dø.

Anonymous poster hash: f7c74...170