Vil ha tatovering til minne om barnet, men vil ikke at den skal være harry.

[AnonymBruker]

Men blir det harry uansett hvordan den ser ut? Har tre tatoveringer fra før og de er ikke sånn typiske tatoveringer som "alle" har og da syns jeg ikke det passer med navnet til barnet i løkkeskrift på håndleddet liksom. Men jeg har veldig lyst til å ha noe som minner om sønnen min.. Noen forslag?

Anonymous poster hash: e555a...dee

[Antoinette]

Ikke gjør det. Ideen er fin og tanken er vakker men du skal ikke måtte bære sorgen på deg resten av livet. Dessuten- orker du at dette skal bli et samtaleemne hver gang noen ser den og lurer på hva det er?

[AnonymBruker]

Hva med en tegning han har tegnet?

Anonymous poster hash: 53551...956

[AnonymBruker]

Tatovering ER harry.

Anonymous poster hash: a4ddf...2a3

[AnonymBruker]

Ikke gjør det. Ideen er fin og tanken er vakker men du skal ikke måtte bære sorgen på deg resten av livet. Dessuten- orker du at dette skal bli et samtaleemne hver gang noen ser den og lurer på hva det er?

Sorgen?

Anonymous poster hash: 91e8a...1c2

[Gjest Riskjeks]

Sorgen?

Anonymous poster hash: 91e8a...1c2

"Til minne om barnet" høres jo ut som om det er et barn som har dødd i mine ører, i alle fall.

[AnonymBruker]

"Til minne om barnet" høres jo ut som om det er et barn som har dødd i mine ører, i alle fall.

Åja. Har ikke barnet dødd? Det var min første tanke hvertfall.

Anonymous poster hash: a6d99...e6a

[Gjest Riskjeks]

Åja. Har ikke barnet dødd? Det var min første tanke hvertfall.

Anonymous poster hash: a6d99...e6a

Jeg synes også det høres sånn ut ja, men en AB skrev jo "sorgen?", så tydeligvis ikke alle som tolker det likt...

Har TS mistet et barn, forstår jeg at hun vil ha en tatovering til minne om det, selv om jeg synes tatoveringer stort sett er stygt/harry, og spesielt sånne med barnas navn/fødselsdato. Hva med hånd/fotavtrykk av barnet?

Hvis det er snakk om et barn som lever, har TS for det første elendig språkbruk. Og bør droppe en sånn tatovering. Jeg forstår det som sagt om det er et barn som har dødd, men det er ikke pent.

[AnonymBruker]

Beklager å måtte skuffe deg, men ALL tatovering er harry.

Anonymous poster hash: b8abf...9bc

[FrøkenMånestråle]

Jeg forsto det slik at hun ville ha en tatovering som var dedikert til sønnen... Ikke minne som i at barnet ikke lever mer... Men jeg har muligens feiltolket?

[AnonymBruker]

Jeg bodde ved siden av en dame med "gravstein tatovering". Dvs bilde av ansiktet, fødselsdato og dødsdato.

Jeg ble ekstremt ubekvem av å se den tatoveringen hele sommeren igjennom.

Og jo, jeg har opplevd stor sorg selv. Men jeg "fronter" den ikke overfor vidt fremmede.

Anonymous poster hash: a4ddf...2a3

[FrøkenMånestråle]

Du var jo ikke nødt til å stå å fokusere på tatoveringen da..

Når man mister et barn så har man all rett til å sørge som man vil, og hvis noen vil tatovere en "gravstein tatovering" så gjør de det. Om noen blir "ubekvemme" av det, så får de bare være takknemlige for at de er i live og kan føle det, i motsetning til barnet som døde alt for tidlig.

Jeg tror ikke at folk velger slike tatoveringer for å "fronte" sorgen for andre, de gjør det mer for seg selv. De vil huske på godt og vondt.

[AnonymBruker]

"Stå å fokusere på"??? Den er DIGER og dekker hele ryggen hennes. Og så går hun med halternek bikini-BH hele sommeren igjennom, med mindre det er skikkelig kaldt.

Og, ja jeg har sympati for sorgen og at hun må få takle den på sin måte.

Men likevel blir jeg altså meget ukomfortabelt av den tatoveringen. Folk kan godt synes det er "feil" at jeg bli ukomfortabel, men det blir jeg altså.

Anonymous poster hash: a4ddf...2a3

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: a54e4...4da

[Gjest Sobril]

Jeg har fotavtrykk, navn og fødselsdato på armen. Hun er død.

Synes det er latterlig å si ting som at jeg må bære på sorgen resten av livet. Som om jeg glemmer jentungen og ikke tenker på henne hver eneste dag dersom jeg ikke har tatovering??

Det er heller ikke slik at jeg begynner å grine, eller tenker "oi shit - jeg har visst mistet ungen min! " når jeg ser på den. Hva andre, som går gjennom sin problemfrie hverdag med skyggelapper foran øynene tenker - det bryr jeg meg ærlig talt ikke noe om.

Noen tatoveringer er harry. Har flere som sitter på min kropp som jeg neppe hadde tatt om igjen. Men "minnetatoveringen" eller hyllest til folk man er glad i klarer jeg ikke å synes er harry.

Endret 18. april 2014 av Sobril

[AnonymBruker]

Hva andre, som går gjennom sin problemfrie hverdag med skyggelapper foran øynene tenker - det bryr jeg meg ærlig talt ikke noe om.

Problemfrie hverdag?

Du antar altså at alle rundt deg har "problemfrie hverdager", at du er den eneste som bærer på en stor sorg?

Hva med det som støter noen som virkelig har det tungt pga en lignende situasjon selv?

Anonymous poster hash: a4ddf...2a3

[Apocalypse]

Synes helt ærlig at hånd/fotavtrykk av barnet er enda mer harry enn navn og fødselsdato - ville ikke tatt det selv, men hvis du har lyst på en tatovering synes jeg ikke du skal bry deg om folk som dømmer andre pga litt blekk på huden.

Men tatoveringen trenger jo ikke å inneholde noe barnegreier, det kan være noe som minner om sønnen din, uten at det er tydelig for andre. F.eks. har jeg sett en med minnetatovering tilegnet bestemoren, tatoveringen er en blomst som bestemoren var veldig glad i. Det er jo bare du selv som vet hva som minner om sønnen din, så er egentlig bare å bruke fantasien

[AnonymBruker]

Men tatoveringen trenger jo ikke å inneholde noe barnegreier, det kan være noe som minner om sønnen din, uten at det er tydelig for andre. F.eks. har jeg sett en med minnetatovering tilegnet bestemoren, tatoveringen er en blomst som bestemoren var veldig glad i. Det er jo bare du selv som vet hva som minner om sønnen din, så er egentlig bare å bruke fantasien

Veldig godt forslag.

Anonymous poster hash: a4ddf...2a3

[Gjest Sobril]

Problemfrie hverdag?

Du antar altså at alle rundt deg har "problemfrie hverdager", at du er den eneste som bærer på en stor sorg?

Hva med det som støter noen som virkelig har det tungt pga en lignende situasjon selv?

Anonymous poster hash: a4ddf...2a3

Nei, absolutt ikke. Men å bli dårlig av å se noe som minner om en avdød synes jeg kan være litt vel hårsårt.

Nå kjenner jeg plutselig "alle" som er i samme situasjon som meg, og tviler på at noen av disse blir støtt av en slik tatovering. Det er større sannsynlighet for at det blir en prat om felles skjebne for å si det sånn.

Hvor man enn tråkker og går kan man se ting som minner om noen man har mistet. Det trenger ikke være tatovering. Med en gang jeg mistet klarte jeg verken å se gravide, babyer eller barnevogner for eksempel. Det betyr ikke at de som er så heldige å ha levende barn skal holde seg hjemme i tilfelle de treffer på "slike som meg" (for å sette det på spissen).

[AnonymBruker]

Kan vi få klarlagt om det aktuelle barnet lever eller ikke? Hvis det er et levende barn, så på vegne av alle som har foreldre, nei, nei nei, nei, nei!

Anonymous poster hash: adbe8...4ec