Gå til innhold

4 års prøver har blitt 3-barnsmamma med grått hår!


Solsikke84

Anbefalte innlegg

*Edit*

 

Jeg fikk jenta mi i august 2014, og har nettopp funnet ut at jeg har tvillinger i magen! Den oppdagelsen står det om fra ca side 8-9 og utover. :)

 

**edit 2**

Tvillingjentene mine ankom august 2015! Nå har jeg grått hår.... Det tok meg ett år og fire dager fra å gå fra ingen til tre... Fra tvillingenes ankomst side 13 og utover. 

 

 

________________________

 

Gammelt innlegg:

 

Som dere ser av nicket så er jeg tretti år. Og som dere skjønner av kategorien, så er jeg gravid. Det som er mindre åpenbart er at jeg er førstegangsgravid, og at jeg prøvde i nesten fire år før spiren satt. Jeg hadde innerst inne gitt opp at det skulle gå. Det var begynt å bli surrealistisk å tenke på meg selv som mor… Og nå er det helt uvirkelig at jeg har et sprell levende magetroll.

 

Jeg er da Solsikka på 30 år, jeg er 19 uker på vei og har en jente i magen. De tror hvertfall at det er en jente i magen min. Jeg prøvde i som sagt fire år. Det som var i veien for meg, var trolig overvekt og manglende eggløsning. Jeg hadde ikke PCO(S) men hadde bare lange og rare sykluser og ofte manglende eggløsning. Pergo ville ikke gynekologen gi meg før jeg innfridde en del krav, det strengeste var å gå ned i vekt til en BMI på under 30. Har hørt at andre har fått pergo når de var større og alt føltes urettferdig. Jeg klarte å slanke meg betydelig, og når jeg da var innafor…. Så satt spiren av seg selv.

 

Jeg var 26 år når vi bestemte oss for å bli foreldre. Da hadde vi vært gift i ett år, kjøpt rekkehus og stasjonsvogn. Og vi hadde en liten fin valp som lekent trivdes hjemme hos oss. Mannen min er selvstendig næringsdrivende og gjør det svært godt, og jobber stort sett hjemmefra med enkelte utemøter og konferansehelger. Jeg jobber i barnehage og elsker unger over alt på jord. Jeg er nå ped-leder og avdelingsleder for store barn i vår barnehage. Og jeg stortrives. Sånn bortsett fra stadig påminnelse om hva jeg manglet.

 

Veien til babyen i magen var lang. Og vond. Jeg ble gravid fire ganger. Og alle gangene gikk det galt før 11. uke. Første gang var SA i uke 6. Andre gang var det i uke 5. Så en i uke 11 og en i uke 6 igjen. Alle gangene SA, og jeg stod egentlig på tur til å bli undersøkt for habituell abort når spiren satt. Jeg kan fortsatt ikke tro det, og frykter ukentlig at noe er veldig, veldig galt.

 

Og jeg leser på prøverforumet og i prøverdagbøkene til øyet blir stort og vått. For selv om jeg er snart halvveis i svangerskapet, så må jeg innrømme at jeg føler mer kjennskap til prøverenes situasjon, enn til de gravides situasjoner. Jeg kjenner meg ikke igjen i lykkerus, barnevognshopping og planlegging av barnerom og permisjonspenger. Jeg er fortsatt på ”Kan det bli en frisk unge av dette her da?”-fasen. Og jeg kommer til å være fastkjørt der en stund til, kjenner jeg.

 

Så jeg bestemte meg for å opprette dagbok. Litt for å dele tanker, litt for å få ut litt bekymringer.. Litt for å skrive om symptomer og forberedelser for å få hjernen til å forstå at jeg ikke lengre er en prøver, jeg er en kommende mor. Jeg har vært snikleser i mange prøverdagbøkr (og noen graviditetsdagbøker) i snart ett år nå. Litt før også, men min interesse om å lese om andres slit/lykke.. eller barn generelt har gått veldig opp og ned de siste årene. Som kanskje er forståelig.

 

Uansett, velkommen til et tankesammensurium av en egentlig lykkelig vordrende mor som ikke helt har skjønt det ennå!

Endret av Solsikke84
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Litt om symptomer og sånt!

Jeg fant ut av jeg var gravid 4 dager over IKM. Eller det jeg TROR var IKM. Med utsabile sykluser som varierte mellom 29 og 38 dager, så er det ikke så lett. Det var lykke, men frykt også. Jeg senket ikke skuldrene før jeg var på min andre private ultralyd i uke 14 og fikk vite at alt stod bra til. Da turte jeg liksom å håpe.

Dagene rundt positiv test var jeg irritabel. Ingen mensmurring, kvalme, hodepine. Men litt sliten og veldig, veldig irritabel. PMS ganger 20, liksom. I ca. 7 uke fikk jeg morgenkvalme.. om kvelden. Hver kveld jagde kvalmen meg i seng tidlig. Som i grunnen var greit, for jeg var utrolig trøtt! Jeg var også tidenes frysepinne og sov med elektrisk varmeteppe og ullsokker, og fyrte så hardt i peisen at mannen min insisterte på at det var sauna-finne i blodet mitt.

Ellers begynte jeg å løpe på do som en gærning rundt uke 10. Jeg sliter fortsatt med å sove hele natten gjennom.

Jeg har kravings på fløteis (vanilje), blåbær og tomat. Så jeg gomler tomat som epler og spiser is til desert. Med blåbær på.

Jeg har endret smaksløker.. Kaffe smaker ikke godt lengre, og jeg liker heller ikke gulrot lengre. Men elsker rosenkål og brokkoli, begge deler likte jeg ikke så godt før.

Tørst.. drikker mye vann. Mye vann!

Drømmer veldig rare og livlige drømmer...

Jeg har fortsatt ikke kjøpt inn noe... Tør ikke helt. Men mamma har begynt å sy og strikke og har levert et par søte sett, tepper, og har til og med sydd en egen vogndyne til oss. Men det å gå å kjøpe et plagg er en terskel jeg snart bør komme over, tror jeg... :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint å lese om langtidsprøvere som endelig får spiren de fortjener! :klemmer: Det gjør så uendelig godt i hjertet å vite at det faktisk går an :hjerte:

Hva gjorde du for å slanke deg, og hvor mye gikk du ned? Jeg er ikke nærheten av å komme under 30 i BMI, så veien er lang og humpete.... :)

Gratulerer med lita tulle i magen :strix:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du fått samme beskjed som jeg fikk, om å gå ned?

Skal dele litt åpent om vektnedgangen her:

Jeg gikk ned fra 119 kilo til 82 kilo. Jeg er 168/169 høy (derom strides de lærde), og om jeg går ut fra 169, så var jeg innafor og trygt under 30 i BMI i desember i fjor... Det var da jeg begynte å tenke på at det var på tide med ny visitt til gynekologen og tigge om pergo!

Det tok meg litt over 2 år å gå ned den vekten. Jeg er tidligere Norgesmester og kretsmester i jojoslanking på Noka-kurer og Cambridge.. Nå da jeg gikk ned så brukte jeg også litt shakes, men jeg brukte Allevo og Alli fra apoteket og som regel brukte jeg kun 1-2 allevoprodukter om dagen maks.. for å gjøre det lettere spesielt på jobb. Ta en shake i lunsjen og en bar mot slutten av dagen gjorde det lettvint å holde styring og lett å ikke tenke kalorier. Også spiste jeg god og vanlig mat hjemme. Bare mindre.

Litt inspirert av lavkarbo så spiste jeg MINDRE karber, men jeg orket ikke skikkelig lavkarbo. Men i stedet for masse ris og litt kylling, så spiste jeg masse kylling og litt ris.. :) Også brukte jeg VG sin vektklubb til å styre kalorier. Når jeg ble supersulten så kunne jeg spiste en 500 grams pakke wokgrønsaker helt alene.. og det er ikke mer enn 150 kalorier! Jeg har aldri vært flink til å telle, men Vektklubb hjalp meg der. Sånn passe dyrt, men at de har katalog over nesten alle merker og typer matvarer og gjør det så lett å regne ut dagsbruken.

Et kjedelig svar.. I know!

Viktigste var å ikke gi opp, tror jeg... Jeg startet i august 2011... Jeg har sprukket mange ganger, mange godtekvelder og kakegnafsing i konfirmasjoner osv. Men har alltid hentet meg inn igjen og forsøkt å være blodærlig om alt i vektklubb-dagboken.

Og noen ganger står det stille.

August 2011: 119 kilo

Desember 2011: 111 kilo

Mars 2012: 103 kilo

Juli 2012: 101 kilo

Desember 2012 105 kilo (*kremt*)

April 2013: 97 kilo

August 2013: 89 kilo

Desember 2013: 82 kilo

Som du ser-- kurven min flatet ut i nesten ett år. Jeg sprakk mye og ofte, og vektkurven var nedpå 95-96 og oppe på 105-107 flere ganger sommeren 2012. Men i motsetning til alle andre jojoslankinger, så nektet jeg å gi opp og la kiloene pakke for mye på seg igjen, for jeg hadde et så viktig mål i vente... assistanse for barnløshet!

....og i dag er jeg rundt 88 kilo. Er noen uker siden sist svangerskapskontroll.

Tror det å dele litt om langtidsnedgangen min er det beste motivasjonen jeg kan dele. :P

Hadde jeg tenkt på at jeg hadde 40 kilo å ta av, så hadde jeg dånt. Jeg satte meg 5-kilos mål og feiret hver milepæl. Da ble det enklere, med museskritt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du fått samme beskjed som jeg fikk, om å gå ned?

Skal dele litt åpent om vektnedgangen her:

Jeg gikk ned fra 119 kilo til 82 kilo. Jeg er 168/169 høy (derom strides de lærde), og om jeg går ut fra 169, så var jeg innafor og trygt under 30 i BMI i desember i fjor... Det var da jeg begynte å tenke på at det var på tide med ny visitt til gynekologen og tigge om pergo!

Det tok meg litt over 2 år å gå ned den vekten. Jeg er tidligere Norgesmester og kretsmester i jojoslanking på Noka-kurer og Cambridge.. Nå da jeg gikk ned så brukte jeg også litt shakes, men jeg brukte Allevo og Alli fra apoteket og som regel brukte jeg kun 1-2 allevoprodukter om dagen maks.. for å gjøre det lettere spesielt på jobb. Ta en shake i lunsjen og en bar mot slutten av dagen gjorde det lettvint å holde styring og lett å ikke tenke kalorier. Også spiste jeg god og vanlig mat hjemme. Bare mindre.

Litt inspirert av lavkarbo så spiste jeg MINDRE karber, men jeg orket ikke skikkelig lavkarbo. Men i stedet for masse ris og litt kylling, så spiste jeg masse kylling og litt ris.. :) Også brukte jeg VG sin vektklubb til å styre kalorier. Når jeg ble supersulten så kunne jeg spiste en 500 grams pakke wokgrønsaker helt alene.. og det er ikke mer enn 150 kalorier! Jeg har aldri vært flink til å telle, men Vektklubb hjalp meg der. Sånn passe dyrt, men at de har katalog over nesten alle merker og typer matvarer og gjør det så lett å regne ut dagsbruken.

Et kjedelig svar.. I know!

Viktigste var å ikke gi opp, tror jeg... Jeg startet i august 2011... Jeg har sprukket mange ganger, mange godtekvelder og kakegnafsing i konfirmasjoner osv. Men har alltid hentet meg inn igjen og forsøkt å være blodærlig om alt i vektklubb-dagboken.

Og noen ganger står det stille.

August 2011: 119 kilo

Desember 2011: 111 kilo

Mars 2012: 103 kilo

Juli 2012: 101 kilo

Desember 2012 105 kilo (*kremt*)

April 2013: 97 kilo

August 2013: 89 kilo

Desember 2013: 82 kilo

Som du ser-- kurven min flatet ut i nesten ett år. Jeg sprakk mye og ofte, og vektkurven var nedpå 95-96 og oppe på 105-107 flere ganger sommeren 2012. Men i motsetning til alle andre jojoslankinger, så nektet jeg å gi opp og la kiloene pakke for mye på seg igjen, for jeg hadde et så viktig mål i vente... assistanse for barnløshet!

....og i dag er jeg rundt 88 kilo. Er noen uker siden sist svangerskapskontroll.

Tror det å dele litt om langtidsnedgangen min er det beste motivasjonen jeg kan dele. :P

Hadde jeg tenkt på at jeg hadde 40 kilo å ta av, så hadde jeg dånt. Jeg satte meg 5-kilos mål og feiret hver milepæl. Da ble det enklere, med museskritt.

Oj! Herregud, bøyer meg i hatten for deg :) Så flink du har vært! Jeg veier rundt det samme du gjorde da du begynte, så har en lang vei å gå. Er nøyaktig like høy som deg også. Har ikke vært hos lege enda, og da jeg var innom legekontoret helt i starten av graviditeten gratulerte legen min meg, og sa ikke noe annet. Men kommer sikkert til å få beskjed om at jeg må slanke meg når jeg skal til gyn i juli.. Har begynt å spise sunnere og har allerede gått ned noen kilo, men må ned mange til.. Det er skikkelig tungt og kjipt! Men resultatet er forhåpentligvis en baby :hjerte:

Tror du at du ble gravid fordi du gikk ned til normal vekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både Ja og Nei... for det er femte gang jeg er gravid som jeg vet om. :)

Men jeg tror kanskje spiren holdt pga det. (Bank i bordet for at den fortsetter å trives der inne!). Overvekt kan jo tukle med kjønnshormoner, og jeg mistenker selv en form for progestoronsvikt som årsak til at jeg hadde mange SA... og at kosthold og bedre form kanskje stabiliserte dette? Men jeg tror ikke noe på at BMI på under 30 er en magisk grense, men at nedgang, kosthold og at jeg endelig kom meg i gang med bevegelse sommeren 2013 kan ha hatt positiv innvirkning på hormonnivåene mine.. Syklusene mine var ikke stabile fra sommeren 2013 heller.. men litt MER stabile tror jeg. Ser i kalenderen så var det kun en syklus over 34 dager.. Ellers var jeg mellom 29 og 34 fra juni 2013 til... vel, positiv test.

Men dette er mine mistanker etter å ha lest litt vel mye på nett, jeg har ingen beviser for progrestoronsvikt. Det ble ikke testet. Var bl.a enkelte sånne ting de skulle teste for når jeg skulle undersøkes pga habituell abort. Tror jeg. Kom aldri så langt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For en ærlig, reflektert og god dagbok du har. Jeg vil gjerne følge deg på veien mot det som sannsynligvis blir en frisk og herlig liten jentebaby :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :)

Leser over nå og innser at jeg høres veldig ut som Tussi fra Hundremeterskogen nå, skikkelig pessimist og alvorlig. Jeg er egentlig ikke deprimert eller trist, jeg er bare ikke helt der at jeg klarer å glede meg bekymringsfritt. Men jeg gleder meg jo! I går kveld var det skikkelig rart. Jeg la meg for å sove på magen og kjente noen slå fem kollbøtter i magen min. Da måtte jeg glise. Likte ikke helt den stillingen. Jeg kjenner ikke så mye bevegelse, men kjenner det når jeg legger meg. Da snur jeg mye rundt på meg, og hver gang jeg bytter stilling tenker jeg at lillefrøken sukker tungt og skifter stilling også. Jeg kommer til å få hevn for dette senere...

Følger sokkestørrelser skostørrelser for baby, forresten? Har begynt å lage litt liste ut fra nettsider og kataloger på pene klær og startpakker og alt mulig, og forsøker å planlegge litt hvilke størrelser jeg skal kjøpe hva av. Men sokker, hvor store? Jeg har aldri sett størrelser i en barnehagesokk, så dette er jeg usikker på! Noen gode råd?

På tirsdag i neste uke har jeg fri og skal en tur på et kjøpesenter... skal innom en Babyshop, en barnas hus, en Name It, også kleskjedene... Og har planer om å komme hjem med masse babytøy som jeg kan se på, og brette på og forsøke å kjenne litt på realiteten. Men må planlegge litt.

Hvilke butikker selger helsetepper og babytepper?

Og må man ha sånne håndklær med hette på til de minste?

Hilse Solsikke i liste-modus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med baby i magen. Bøyer meg i støvet for vektnedgangen din!

Jeg skjønner godt at du ikke klarer å glede deg bekymringsfritt, det klarte ikke jeg heller i mitt første suksessfulle svangerskap selv med 5 ul-undersøkelser før ordinær og et par turer til Jm for å høre hjertet slå. Brent barn skyr ilden og med en lang vei i tillegg så skal det noe til for å klare det. For å være dønn ærlig trodde jeg fremdeles ikke på at det skulle gå vår vei da vannet gikk, svangerskapsoptimisten pusilus ;):sjenert:

Ang sokkestørrelser så følger de skostørrelser, men det er jo enkelte kjeder som bruker mndr og ikke 16/17 feks.

Frøkna mi hadde alt for store bein til de minste sokkene da hun kom til ;)

Jeg syntes håndduk med hette var veldig praktisk i beg, var så greit å kunne pakke inn hele ungen mtp at alt varmetapet skjer via hodet før de begynner å regulere det mere selv.

Jeg mener jeg har sett helsetepper både på barnas hus og babyshop.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med jente i magen. :)

Flott å høre at du har fått det til etter så lang tid.

Veldig imponert over vektnedgangen din! Har du trent i tillegg til å endre kostholdet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine ord og gratulasjoner. Nå spiser jeg smågodt fra påskeegget og skiter i kosthold.. :)

Vektnedgangen var stort sett kun kostholdsendring frem til sommeren 2013.. da begynte jeg på treningssenter og var rett så flink.. noe som har dabbet veldig av siden januar. Dørstokkmila ble litt lengre når sentret var stappa av folk med nyttårsforsett.. Så nå har jeg fått frosset abo mitt hos treningssenteret pga at jeg er gravid. De hadde bindingstid, sånn sett kjekt at de fryser abo'et!

Jeg har blitt avhengig av å kjenne liv nå.. har begynt å kjenne de siste dagene, men nå er det ett døgn siden sist. Sukker og kald drikke hjelper ikke. Det er nok for tidlig for sånne triks. Men jeg bekymrer meg. Jeg kommer nok til å bli en sånn som ikke er helt sikker på om det har gått bra før navleklumpen ramler av babyen min, eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Her vil jeg følge med!

Det må ha vært fire tøffe år for deg og dere :klemmer: Så, :strix: for baby i magen! Og :blomst: for at du har vært så flink med vektnedgang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For n'te gang tar jeg meg i å søke på doppler og nesten bestille.. Men jeg SKAL IKKE gå så langt. Jeg skal tåle dette uten....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Her vil jeg følge med!

Det må ha vært fire tøffe år for deg og dere :klemmer: Så, :strix: for baby i magen! Og :blomst: for at du har vært så flink med vektnedgang :)

Takk! Og oj, du er jo sprekkferdig ser jeg på signaturen din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Og oj, du er jo sprekkferdig ser jeg på signaturen din!

Riiimelig klar for å poppe nå, ja ;)

Gøy å følge med på andre graviddagbøker, kjenner meg sånn igjen i det dere skriver, både gleden og angsten og vingling over innkjøp :fnise: Selv begynte vi vel ikke innkjøp før jeg hadde passert 25 uker eller noe, men det var fordi det ikke føltes "virkelig" nok enda. Så, det har liksom blitt litt sånn panikkinnkjøp nå i det siste, og enda er jeg ikke helt ferdig :fnise:

Og jeg kan virkelig ikke sette meg inn i hvor hardt det må ha vært for dere de siste fire årene, med prøving og graviditeter som ikke varte... Tenker på det hver dag hvor heldige vi var som slapp lange perioder med prøving. Men jeg klarer ikke føle meg helt sikker enda heller, ikke før jeg har en sunn og frisk liten gutt i armene mine. Vel, det er ikke sikkert jeg klarer å slappe av da en gang :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Er nok litt den følelsen jeg har med å lese prøvedagbøker.. er der jeg kjenner meg mest igjen! Også er det litt spennende med gravidbøker til de som er lengre i løypa... men mest artig å lese til de som ikke er kommet like langt som jeg (eller tidligere innlegg i gravidbøkene) for å sammenligne med seg selv.

Jeg har startet innkjøp nå. Eller, nettshopping. :fnise: Har lagt inn bestillinger på flere forskjellige steder til nesten 3000 kroner til sammen. Mannen lo av meg. Her har jeg vært såå flink og ikke kjøpt noe også tar jeg av i påsken. Men.. Det føles nesten litt mer riktig for hver ting jeg bestiller. Gleder meg til påsken er over og pakkene kommer hjem til meg så jeg kan se på, ta på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh! Jeg har kjent bevegelse hver dag siden lørdag! Jeg kjente lørdag luftbevegelser, men begynte å stusse.. Innså at dette ikke var luft, men noe som romsterte rundt. Kjenner det når jeg legger meg på sofaen og når jeg legger meg om kvelden. Det er stille ellers. Helt tyst når jeg våkner... Er ikke mye jeg har kjent, men savner det hele tiden når det IKKE kjennes.. Gud, så rart. Og deilig. Og beroligende. Og litt ekkelt, faktisk! Det kjennes mer ut som en orm som snor seg rundt seg selv enn spark og ...babyaktige bevegelser. Kjenner bevegelsene omtrent 10-15 cm under navlen. I sted kjente jeg også de berømmelige luftboblene som sprekker, men de kjentes store ut, ikke små... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og navnedebatten i familien har startet. Det er utrolig mange meninger ute og går! Har blitt endel diskusjoner i påsken. "Ikke kall henne DET, hvertfall" og sånne utsagn er litt ekkelt. Jeg ble også ledd av fordi vi tenker guttenavn etter at de sa jente på OUL. Men de sa "mest trolig jente". Jeg kan ikke avskrive gutt helt.. Greit å leke med tanken vel?

Jeg liker korte navn. 1-2 stavelser, jeg måler ikke i antall bokstaver. Så.. Anett er OK, Anette er for langt. :P Mannen synes jeg er sprø, men jeg liker korte navn... Jeg er for tiden helt forelsket i Tuva og Linn. Mannen heller mer til det første, men han vil da ha inn Anette.

Tuva Anette funker vel? Uff. Nei, vi får tenke på det privat og på anonyme forum! :) Greit å ikke ta med fremtidig mormor og farmor i denne debatten....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med graviditeten, det er så herlig å lese om andre langtidsprøvere som endelig lykkes :klemmer: Og ikke minst grattis med fantastisk vektnedgang, kjempeflink har du vært! :jepp:

Og så herlig å kjenne bevegelser da! Det var bare helt magisk, kjenner faktisk at jeg savner det litt innimellom... :sjenert:

Shopping og navnedebatt er jo såå gøy! Men veldig greit å ikke inkludere familien i navnevalg, men heller bare informere når det er bestemt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...