En Smitt til Smule

[Gjest Neferet]

Jeg må dele en helt uvesentlig historie om hjemmefødsel Da den første av våre venninner skulle få barn og det nærmet seg termin, så drømte min kjære at den fødeklare venninna en dag ringte på døra og proklamerte: "Jeg skal ha hjemmefødsel - hos dere!!" Stakkars kjære har ikke kommet over det ennå, og instruerte samme venninne da hun skulle ha nr 2 at det fortsatt ikke var greit å ha hjemmefødselen hos oss... Begge gutta er født på sykehus, bare sånn så det er sagt også

[Mus-Katt]

Nå ville muligens ikke Mafalda her blitt vurdert for hjemmefødsel siden hun er grand multi, men jeg har født hjemme og det er fantastisk. Riktignok var en uplanlagt, siden det gikk så fort, men det er SÅ mye bedre på alle måter.

Ja, det hører jeg mange sier, og må si at jeg selv håper jeg tør det/får muligheten en gang.

Er det slik at om du skulle føde igjen at du gjerne hadde planlagt hjemmefødsel ?

[Silfen]

Ja, det hører jeg mange sier, og må si at jeg selv håper jeg tør det/får muligheten en gang.

Er det slik at om du skulle føde igjen at du gjerne hadde planlagt hjemmefødsel ?

Jeg er nok ikke kandidat for hjemmefødsel lenger, siden blodtrykket mitt har vært litt på bærtur. Det er svært strenge kriterier for å få lov til å føde hjemme.

[Ciara]

Problemet med hjemmefødsel er (blant annet) at jeg ikke hadde kunnet leve med meg selv hvis det gikk galt. Ikke så sannsynlig, kanskje, og fødsler kan gå galt på sykehus også, men likevel. Mannen hadde garantert også satt seg på bakbeina. Jeg kan vagt huske panikken hans da vannet gikk og de siste åpningsriene fra helvete satte i gang - da snakker vi vill trekking i snora og spurting ut på gangen etter jordmor

[Silfen]

Det er svært lite sannsynlig. Så lite sannsynlig at det ennå ikke har skjedd i Norge.

[smilo]

All sympati til deg som må drive med tvangspåkledning og bæring under armen. Det går seg heldigvis til. Som regel, i alle fall. Jeg må jo dessverre innrømme at jeg titt og ofte stanger hodet i veggen i tilsvarende situasjoner med min yngste sønn. Han har ikke fått det inn i skallen ennå, at det kan være lurt å høre etter/være grei/gjøre som han blir fortalt, så blir det mindre bråk. Og han går tross alt på mellomtrinnet!

Bortsett fra tvangpåkledning og bæring så er det nesten slik her hver eneste morgen. Og min sønn blir 18 om få dager...

Ellers er jeg glad valg av sykehus aldri var noe tema når jeg skulle føde. Et valg mindre å ta. Og jeg har også en hjemmefødsel på samvittigheten, men på samme måte som Silfen, så var den overhodet ikke planlagt. Det var vel den eneste gangen så langt i livet at min 18 årige sønn kom raskere enn forventet

Gratulere med ny dagbok, og som andre her så er jeg overbevist om at Smitt er en gutt. Litt likestilling trengs. (og selvfølgelig minst mulig gjenbruk Butikkene skal også tjene penger )

[dreia]

Smitt gir meg for øvrig òg assosiasjonar til Smiths venner. Og med ein slik barneflokk begynner du jo å nærma deg.

Åh, slim + meg og lillesøss + telt i hagen = skamklipt lillesøss dagen etterpå. Eg husker fremdeles utbruddet til mamma. Og eg fekk så klart skylda. Men me var då vitterlig to som låg og kasta slim rundt i telttaket.

Endret 21. januar 2014 av dreia

[SmallTalk]

Jeg klarer ikke helt å bli enig med meg selv om Smitt er en gutt eller jente, jeg... Men jeg krysser fingrene for at det blir enten-eller, og ikke begge deler.

Og om det skulle bli en Mr. Smitt, så må det vel være noe han kan arve fra Smule? Hele garderoben hennes er vel ikke rosa?

---

Her ser det foreløpig ut som om Bolla må nøye seg med å arve en god del fra Knerten, for denne gangen så er jeg utrolig nok lite interessert i shopping. Vi var riktig nok innom Babyshop på vei til Riksen i dag, og da falt samboeren pladask for en rosa koseklutkanin med smokkholder, så nå har vi faktisk fått en rosa ting i hus. Og Bolla har allerede fått sitt "eget" bilsete nr 2. Logistikken med en bil med barnesete til Knerten kommer til å bli vrien fremover, så da måtte vi krype til korset og kjøpe ett til å ha i den andre bilen også. Og det var jaggu ikke enkelt å få et sete som oppfylte følgende krav:

1. Bakovervendt til 25 kg

2. Festes med bilens belter (bil nr 2 er såpass gammel at den ikke har isofix) og setet skal stå i denne frem til Bolla må ut av babysetet sitt.

3. Må få plass bak førersetet på hovedbilen ettersom det er der det kommer til å stå når Bolla må ut av babysetet sitt (det var dette punktet som gjorde saken vrien).

Men, vi fant et som passet sånn passe bra! Britax Max-Way (tror jeg det var) fikk plass. Og prisen var faktisk ikke så ille heller. Jeg kan i grunnen bare finne en negativ ting, og det er at setet er grise-stygt å se på.

---

Og, home sweet home!

Så, da er det bare for pessimisten å pakke ut av bagen sin igjen!

Kontrollen i dag gikk skremmende bra. Nesten så bra at jeg lurer på når smellen skal komme... Like lang livmorhals som forrige kontroll og ingen antydning til at den slapp opp ved belastning. Og Bolla lå på 50-percentilen på alt, sirkulasjonen i morkaka så veldig bra ut, blodtrykket var toppers og keisersittdato ble satt til 28. eller 29. april. Neste kontroll på sykehuset er faktisk ikke før om nesten 5 uker igjen, mot hver uke sist.

Fastlegen må jeg derimot innom annen hver uke fremover, for legen så helst at blodtrykk og urin ble sjekket ca hver 14. dag fremover. Men, akkurat det kan jeg leve med.

[Øydis]

Eget hjem til Smitt, for en stakket stund! Jeg stemmer for at du kjøper en av de berømmelige adm.dir.-bodyene fra NameIt. Da kan du være upolitisk korrekt om det blir en gutt, og skikkelig kul og mot strømmen om det blir en jente. Om Smitt arver dine organisatoriske egenskaper blir det nok en adm.dir. tittel etter hvert okkesom.

Vi hører en del på Egner-musikk, og hver gang denne sangen setter i gang tenker jeg på Mafaldafamilien.

I Louisegate 2
har vi leilighet
Der er aldri fred og ro
som du kanskje vet.
Vi er ni med stort og smått,
her er stua full.
Det er liv hos oss
fra klokka seks til klokka null!

Vi har tre rom og kjøkken og bad,
her står senger på rekke og rad.
Her er kroker til klær
og en stol til oss hver,
her er plass nok til alle som er!
Vi er Trine og Truls – og så Per
og Kristine som spiller på klaver.
Her er Lise og mor og en bror fra i fjor
og så far og så Ellinor.

Det er nok strev for mor og far,
men de bare ler.
De er glad for oss de har
og vil helst ha fler.
Derfor har vi fått oss hund
og en liten katt
og en pen kanarifugl
som synger dag og natt!

Og så videre. Den glade familie, absolutt!

[Havmus]

Eget hjem til Smitt, for en stakket stund! Jeg stemmer for at du kjøper en av de berømmelige adm.dir.-bodyene fra NameIt. Da kan du være upolitisk korrekt om det blir en gutt, og skikkelig kul og mot strømmen om det blir en jente. Om Smitt arver dine organisatoriske egenskaper blir det nok en adm.dir. tittel etter hvert okkesom.

Vi hører en del på Egner-musikk, og hver gang denne sangen setter i gang tenker jeg på Mafaldafamilien.

I Louisegate 2

har vi leilighet

Der er aldri fred og ro

som du kanskje vet.

Vi er ni med stort og smått,

her er stua full.

Det er liv hos oss

fra klokka seks til klokka null!

Vi har tre rom og kjøkken og bad,

her står senger på rekke og rad.

Her er kroker til klær

og en stol til oss hver,

her er plass nok til alle som er!

Vi er Trine og Truls – og så Per

og Kristine som spiller på klaver.

Her er Lise og mor og en bror fra i fjor

og så far og så Ellinor.

Det er nok strev for mor og far,

men de bare ler.

De er glad for oss de har

og vil helst ha fler.

Derfor har vi fått oss hund

og en liten katt

og en pen kanarifugl

som synger dag og natt!

Og så videre. Den glade familie, absolutt!

Akkurat det har jeg også tenkt.

[Carazko]

Hei, Mafalda.

Skal innrømme at jeg kom over Excel-ark-boka di i sommer, og har fulgt fast med siden da. Laget denne brukeren for å kunne skrive at jeg er en fast følger.

Og jøssenavn, så imponerende! Du og din mann inspirerer mange her ute, det er jeg sikker på!

Endret 21. januar 2014 av Carazko

[Mafalda]

Ser for meg at den eventuelle poden både kunne fått status og/eller evig mobbing med direkteoppkalling etter nåtidens fotballhelter... Og før Smitt har meldt sin ankomst kan vi jo håpe at verden ser bedre ut hva fotball angår og at Adnan kan være et aktuelt alternativ...?? Men jeg tror uansett at du slipper det problemet, jeg tror nemlig lille Smitt skal arve det aller meste av Smule

OK, jente altså?

Jeg har jo null magefølelse selv (annet enn kvalme ) og er foreløpig helt clueless om hva jeg tror det er. Men når flere her inne tipper jente, så ser jeg for meg en litt svett, bekymret og gråhåret Gubbe 12-15 år frem i tid som er omringet av tenåringsberter på alle kanter. Stakkars mann, haha! Men jeg tror at Smitt og Smule, jentevarianten altså, ville blitt bra den også.

Men når vi er inne på gutter og oppkalling etter fotballhelter, så får jeg bøye meg etter realitetene. Om Smitt kommer med tut, og halve familien insisterer på at han SKAL hete Petter Luis Carlos Hansen, så har jeg vel knapt større handlingsrom enn jeg hadde med Smule (der beslutningen bare ble tatt for meg- flertallet bestemte og sånn var det med den saken). Jeg har dog en absolutt og helt ufravikelig grense:

Det spiller ingen rolle om han kommer tilbake fra skadeperioden og egenhendig redder tittelen i år.

Det spiller ingen rolle om han scorer det eneste, og avgjørende, målet i en CL-finale.

Jeg kaller IKKE min sønn for Wayne, samma hva!

The wind beneath my wings?

Uff, hadde det vært så vel.

Det var verre, faktisk. Så klisjé at jeg ikke tør å innrømme det en gang. Den sangen alle pubverter på karaokebar elsker å hate.

Så at hormonene gjør sitt, er hevet over tvil!

Bortsett fra tvangpåkledning og bæring så er det nesten slik her hver eneste morgen. Og min sønn blir 18 om få dager...

Ah, det burde vært en klubb for sånne som oss.

Klart, problemstillingene endrer seg underveis, jeg har heller ikke krangling om akkurat påkledning og tannpuss lenger, men noen unger vokser liksom aldri av seg trassalderen helt.

Jeg fikk selv passet påskrevet så det sang i går da jeg forsøkte å forklare at vinkelsummen i en trekant alltid er 180 grader. Nei, for det er det ikke det så! Se, jeg har målt! (slurvete og unøyaktig), og det blir 190! Se, nå skal jeg lage en trekant som ikke er 180 grader, jeg tegner den nå (oh my goodness, MÅ vi bruke tid på dette?). Han argumenterte i ti strake minutter- helt til det gikk opp for han at han slapp å regne ut siste oppgaven når svaret var 180- da godtok han det på flekken.

En av ca en million tilsvarende situasjoner. Og som du sikkert kjenner igjen: han er så god, han er så snill, så omsorgsfull og sjarmerende- hadde jeg bare sluppet å rive meg i håret over helt unødvendige situasjoner annenhver dag hadde alt vært perfekt!

Og du stemmer for en liten pjokk? Jo, butikkene skal ha sitt de også, du har rett i det. Vi bruker ikke plagsomt mye penger på babyene våre (desto mer på de større *sukk*) så hvis du har rett skal jeg absolutt tuske til meg noen bodyer med fly og biler. Litt moro må man ha!

Smitt gir meg for øvrig òg assosiasjonar til Smiths venner. Og med ein slik barneflokk begynner du jo å nærma deg.

Gubben har fått noen slike spøkefulle kommentarer allerede, selv uten Smitt.

Hvordan det blir nå, når det kommer enda en, tør jeg ikke tenke på. Men jeg har foreslått at når noen blir overrasket over seks barn, så kan han bare svare: "Ja, det er jo bare med den ene kona, da. Jeg har et par koner til borte i Utah, så hvis vi teller med dem blir tallet ganske mye høyere".

Jeg klarer ikke helt å bli enig med meg selv om Smitt er en gutt eller jente, jeg... Men jeg krysser fingrene for at det blir enten-eller, og ikke begge deler.

Og, home sweet home!

Så, da er det bare for pessimisten å pakke ut av bagen sin igjen!

Kontrollen i dag gikk skremmende bra. Nesten så bra at jeg lurer på når smellen skal komme... Like lang livmorhals som forrige kontroll og ingen antydning til at den slapp opp ved belastning. Og Bolla lå på 50-percentilen på alt, sirkulasjonen i morkaka så veldig bra ut, blodtrykket var toppers og keisersittdato ble satt til 28. eller 29. april. Neste kontroll på sykehuset er faktisk ikke før om nesten 5 uker igjen, mot hver uke sist.

Ja takk, vi går veldig gjerne for enten gutt eller jente.

Noe annet er nesten nødt til å bli starten på en lang og vanskelig reise jeg ikke har sånn voldsomt lyst til å begi meg ut på...

Og hurra, hurra! Så fantastisk å høre at alt er såre vel, og du kan pakke ut av bagen! Nå ble jeg rett og slett veldig glad og lettet på dine vegne.

Kanskje det skjer, det som du ikke helt turte å tro på: at alt faktisk går som en drøm denne gangen, med et klink normalt svangerskap og ikke noe drama? Det hadde vært deg SÅ vel unt!

Eget hjem til Smitt, for en stakket stund! Jeg stemmer for at du kjøper en av de berømmelige adm.dir.-bodyene fra NameIt. Da kan du være upolitisk korrekt om det blir en gutt, og skikkelig kul og mot strømmen om det blir en jente. Om Smitt arver dine organisatoriske egenskaper blir det nok en adm.dir. tittel etter hvert okkesom.

Vi hører en del på Egner-musikk, og hver gang denne sangen setter i gang tenker jeg på Mafaldafamilien.

Det er nok strev for mor og far,

men de bare ler.

De er glad for oss de har

og vil helst ha fler.

Derfor har vi fått oss hund

og en liten katt

og en pen kanarifugl

som synger dag og natt!

Og så videre. Den glade familie, absolutt!

Godt det er slike assosiasjoner da, og ikke for eksempel the Pogues og Frank McCourt, om masse unger og sykdom og fyll og fattigdom og dårlige sko. Egner er mye koseligere, og beskrivelsene vekker absolutt gjenklang. Er det ikke en strofe om Per som spiser 14 pannekaker på en gang? Spiker'n på hodet!

En glad, og til tider lettere kaotisk, familie. Det kunne vært verre!

Hei, Mafalda.

Skal innrømme at jeg kom over Excel-ark-boka di i sommer, og har fulgt fast med siden da. Laget denne brukeren for å kunne skrive at jeg er en fast følger.

Og jøssenavn, så imponerende! Du og din mann inspirerer mange her ute, det er jeg sikker på!

Oi, det er litt av et kompliment! Tusen takk for det, og så håper jeg det blir mer underholdning på sidene framover. Hyggelig at du la igjen en hilsen!

********************************

Og så føler jeg meg veldig heldig som har så mye spennende/morsom/seriøs prat fra andre også i dagboka. Har lest, humret og beundret hjemmefødsels-praten fra alle sammen, og må bare si at når det funker (sånn som på Youtube, med andre ord ) ser det jo veldig mye mer idyllisk ut enn å ligge blant pipende og blinkende instrumenter på sykehus. Rolig og fint.

Men du må nok ha en spesiell form for selvtillit for å ønske deg en sånn fødsel. En tro på at det går bra og at du fikser det er et godt sted og starte. For min del er jo spørsmålet mer hvor traumatisk det blir denne gangen, så hjemmefødsel er liksom ikke min greie. Eller mannens- som hos deg, Ciara, hadde nok Gubben satt foten ned hvis jeg kom med et slikt forslag. Men spennende å se om noen av dere andre kommer til å ende opp med det ved en senere anledning!

Frøken Vims: lystgass er jo et stort pluss hvis du ikke har prøvd det før. Mange får jo kjempegod effekt, så sånn sett er Ahus absolutt noe å vurdere for de som har det til gode. Jeg må innrømme at jeg bare blir brisen (for ikke å si direkte full... ) og ellers ikke synes det har noen effekt, men for de som ikke har prøvd det må det være et godt argument for å ta turen over kommunegrensa!

Selv ble jeg litt lysere til sinns over Silfens betraktninger om grand multi. Hvis jeg med retningslinjer i hånd kan slå litt i bordet (og ikke bare i magen på min stakkars mann) og bli hørt, så kanskje Ullevål duger allikevel? Det er ikke til å komme bort fra at det er utrolig mye mer praktisk. Ungene kan ta bussen fra skolen og være der på noen minutter, hvis de vil hilse på. Det er pasienthotell (og betydningen av dette gikk virkelig opp for meg i går, da jeg tenkte på barselopphold. Hva hvis jeg havner på tomannsrom med en skrikerunge og en mor som har besøk hele tiden? De to-tre dagene etter fødsel er antagelig de eneste dagene jeg kan være i fred i hele år, det hadde vært veldig surt hvis de forsvant i en tåke av andres babygråt og familie. Jeg kommer til å ha mer enn nok med mitt eget familieståk, ellers takk, så jeg tror jeg lander på å dytte gamle minner lengst mulig bort, legge meg til en litt breial "dette kan jeg, så sånn vil jeg ha det", og satse på Ullevål igjen. Trur eg

Ah, nå teller jeg ned til Gubben kommer hjem på fredag.

Det gjør jeg ellers aldri, jeg unner ham virkelig disse reisene med masse nerding, mye god mat og drikke, og sosialt/faglig samvær med kolleger. Og ikke minst, en oppredd og TOM seng. Han står på hele tiden for både jobben og familien, så han har ærlig fortjent det.

Men nå er jeg trøtt, altså

Og selv om kjørekabalen går opp med et nødskrik hver dag (i dag: NaniRonaldo på trening, deretter til barnehagen og balletten til HK-jenta, så laste av Susain og instrument for konsert, tilbake til HK-jenta, hjem og få SnillVimsen av gårde til speider, hente NaniRonaldo, og til slutt ta en dobbelttur og få hjem Susain, instrumentet og SnillVimsen...), så er det Smule det går utover, stakkars. Det siste strekket i dag har jeg forberedt NaniRonaldo på at jeg må ta alene og han må passe baby. Lille frøkna kan ikke sitte i bilen sammenhengende fra klokka fire til halv ni

Lille frøken begynner forresten å bli store frøken. Den siste uka har hun igjen gjort noen tigersprang, både motorisk og mentalt, som flytter henne litt nærmere kategorien "liten jente" og litt lenger vekk fra "baby". Når hun reiser seg og stabber rundt bordet og "prater" i lange, uforståelige bableremser, så er det så mor smelter... Gode, lille tøtta vår!

Og de store ungene er ikke så verst de heller. Med fare for å skryte litt, så var gårsdagen en dag for de store oppturer. Først kom Susain hjem med karakterkortet sitt, som kun besto av seksere og femmere og med et snitt som gjør skolevalg til et ikke-eksisterende problem. Deretter- ja, det er kanskje noen som husker den krets-uttakscup'en der jeg ordrett fortalte min sønn at "Du spilte ræva" første dagen? Oppstrammeren må ha fungert, for jammen er han ikke tatt ut som en av to spillere som skal få prøve seg på kretslaget. Tjoho!

Men aller først: Smule-gjeting. Hun har for alvor oppdaget hundeskålenes gleder, så etter ørten plaske-episoder og tilhørende klesskift, har jeg nå hundeskålene oppå kjøkkenbenken og en hund som skuler olmt på meg fra kroken sin, passe fornærmet

Ha en flott dag, dere som måtte stikke innom!

[dreia]

Ja, sant dei er herlige når dei stabbar rundt. Hos oss er gåvogna det store for tida. Dessverre både hos babyen og 3-åringen. Og minsten lyser jo av stolthet der han drar i veg.

Akkurat det med å halda fast i eiga overbevisning er det nokon som aldri blir kvitt. Eg husker på midtsemesterprøven i eit matteemne på universitetet, ein prøve med halvparten multiple choice, der var det ei av mine medstudiner som viste utrekningar og argumenterte for kvifor ingen av løysingsforslaga var korrekte. Dama var vel i andre halvdel av tjueåra og burde ha innsett at sannsynligheten for å få poeng på oppgava var langt større ved å gjetta på eitt av dei tre forslaga. Ho tok tross alt 7,5 studiepoeng i sannsynlighetsregning samtidig.

Og for Susain og Nani. Dei imponerer! Og det gjer du og logistikken din òg. Eg bøyer meg i støvet!
(Kva med å få eitt av barna til å studera optimering, slik at dei kan hjelpa til med å finna kortaste/raskaste veg? )

Endret 22. januar 2014 av dreia

[dreia]

De to-tre dagene etter fødsel er antagelig de eneste dagene jeg kan være i fred i hele år

Eg reagerte forresten på denne. Viser ikkje dette forskjellen på ei kommande 6-barnsmor og ei førstegangsfødande, så veit ikkje eg.

(Og eg må ærlig innrømma at eg då stiller i kategorien førstegangsfødande... )

[Silfen]

Ene kvinnen jeg så i Midwifes var noe sånt som 4-5 gangsmor. Hun fikk flere dager på alenerom på barsel, vanligvis forbeholdt de med komplikasjoner, ene og alene fordi det ville bli hennes eneste tid med babyen alene. Verdt å forsøke seg med sådanne forespørsler.

[SmallTalk]

Ja takk, vi går veldig gjerne for enten gutt eller jente.

Noe annet er nesten nødt til å bli starten på en lang og vanskelig reise jeg ikke har sånn voldsomt lyst til å begi meg ut på...

Og hurra, hurra! Så fantastisk å høre at alt er såre vel, og du kan pakke ut av bagen! Nå ble jeg rett og slett veldig glad og lettet på dine vegne.

Kanskje det skjer, det som du ikke helt turte å tro på: at alt faktisk går som en drøm denne gangen, med et klink normalt svangerskap og ikke noe drama? Det hadde vært deg SÅ vel unt!

Du? Du skal ikke satse på at det er tvillinger og at det kommer en av hver, da? Bare sånn for å toppe det hele med en ekstra vri, liksom.

Jeg må faktisk si at jeg begynner å få trua på at det går litt bedre denne gangen enn sist, og jeg fikk faktisk klarsignal fra sykehuset om at jeg kunne jobbe litt (vel og merke litt og ikke noe stress) dersom jeg hadde lyst. Så, da blir det nok til at jeg hører med fastlegen om hva hun mener om f.eks 40% jobb fremover. Og dersom fastlegen er enig, så kan det være at jeg gir beskjed til sjefen om at jeg kommer tilbake på jobb en periode dersom jeg kun får konsentrere meg om SW-utvikling fremover, slipper alt papirarbeid og ikke har noe ansvar for annet enn meg selv.

Jeg lovet å ta en tur innom jobben etter timen hos fastlegen i morgen, og sjefen hadde visst noen ideer hun kanskje ville lufte med meg. Lurer på hva det er hun har funnet ut at jeg skal gjøre når jeg er tilbake fra permisjonen... :klø:

Selv ble jeg litt lysere til sinns over Silfens betraktninger om grand multi. Hvis jeg med retningslinjer i hånd kan slå litt i bordet (og ikke bare i magen på min stakkars mann) og bli hørt, så kanskje Ullevål duger allikevel? Det er ikke til å komme bort fra at det er utrolig mye mer praktisk. Ungene kan ta bussen fra skolen og være der på noen minutter, hvis de vil hilse på. Det er pasienthotell (og betydningen av dette gikk virkelig opp for meg i går, da jeg tenkte på barselopphold. Hva hvis jeg havner på tomannsrom med en skrikerunge og en mor som har besøk hele tiden? De to-tre dagene etter fødsel er antagelig de eneste dagene jeg kan være i fred i hele år, det hadde vært veldig surt hvis de forsvant i en tåke av andres babygråt og familie. Jeg kommer til å ha mer enn nok med mitt eget familieståk, ellers takk, så jeg tror jeg lander på å dytte gamle minner lengst mulig bort, legge meg til en litt breial "dette kan jeg, så sånn vil jeg ha det", og satse på Ullevål igjen. Trur eg

Da synes jeg du skal være litt breial og gå for den innstillingen!

Og det må da kunne tas hensyn til at du tross alt har født 5 ganger før, har en viss tendens til at det ikke akkurat går raskt og smertefritt og at det omtrent bare har blitt verre og verre?

Dersom du skulle være så uheldig at du havner på et tomannsrom på barsel, så kan jeg jo prøve å trøste deg med at reglene for besøk på barsel ble kraftig innskrenket etter svineinfluensaen for noen år siden. Etter dette så er det vel kun far og søsken som får komme på besøk inne på avdelingen/rommet, og skal man ha besøk av noen andre, så må man forlate avdelingen. Noen unntak finnes selvfølgelig, men de gjelder stort sett bare dersom man ligger på enerom og ikke er i stand til å forlate avdelingen.

Men, jeg skjønner at barselhotell er mer fristende enn barselavdeling når man uansett er såpass rutinert at man ikke trenger hjelp til noe særlig og egentlig har mest behov for å få hvilt ut mest mulig før hjemreise.

Lille frøken begynner forresten å bli store frøken. Den siste uka har hun igjen gjort noen tigersprang, både motorisk og mentalt, som flytter henne litt nærmere kategorien "liten jente" og litt lenger vekk fra "baby". Når hun reiser seg og stabber rundt bordet og "prater" i lange, uforståelige bableremser, så er det så mor smelter... Gode, lille tøtta vår!

Og de store ungene er ikke så verst de heller. Med fare for å skryte litt, så var gårsdagen en dag for de store oppturer. Først kom Susain hjem med karakterkortet sitt, som kun besto av seksere og femmere og med et snitt som gjør skolevalg til et ikke-eksisterende problem. Deretter- ja, det er kanskje noen som husker den krets-uttakscup'en der jeg ordrett fortalte min sønn at "Du spilte ræva" første dagen? Oppstrammeren må ha fungert, for jammen er han ikke tatt ut som en av to spillere som skal få prøve seg på kretslaget. Tjoho!

Men aller først: Smule-gjeting. Hun har for alvor oppdaget hundeskålenes gleder, så etter ørten plaske-episoder og tilhørende klesskift, har jeg nå hundeskålene oppå kjøkkenbenken og en hund som skuler olmt på meg fra kroken sin, passe fornærmet

Jeg har lurt på hvordan det gikk med Nani og prøvespillingen, men da kom det jo klart svar på det nå! Gratulerer så mye!

Og gratulerer med karakterene til Susain! Det må være en veldig deilig følelse når barna kommer hjem med sånne karakterkort... Da ligger liksom alle muligheter åpne fremover og det blir en ting mindre å bekymre seg for. Og en ting er sikkert - utdanning er viktig! Man trenger ikke nødvendigvis skaffe seg en master- eller doktorgrad, men det å ta en utdanning og å bli flink i det man gjør, det er viktig for fremtiden.

Smule høres jo bare bare mer og mer herlig ut!

Ene kvinnen jeg så i Midwifes var noe sånt som 4-5 gangsmor. Hun fikk flere dager på alenerom på barsel, vanligvis forbeholdt de med komplikasjoner, ene og alene fordi det ville bli hennes eneste tid med babyen alene. Verdt å forsøke seg med sådanne forespørsler.

Helt enig! Og når man allerede har 5 barn hjemme, så bør det vel telle at dette også blir eneste mulighet til å faktisk hvile litt på veldig lenge?

Endret 22. januar 2014 av SmallTalk

[Ciara]

Ene kvinnen jeg så i Midwifes var noe sånt som 4-5 gangsmor. Hun fikk flere dager på alenerom på barsel, vanligvis forbeholdt de med komplikasjoner, ene og alene fordi det ville bli hennes eneste tid med babyen alene. Verdt å forsøke seg med sådanne forespørsler.

Hehe, det tror jeg ikke Mafalda har samvittighet til. Men jeg synes det hørtes ut som et veldig fornuftig opplegg

[Gjest Neferet]

OK, jente altså?

Jeg har jo null magefølelse selv (annet enn kvalme ) og er foreløpig helt clueless om hva jeg tror det er. Men når flere her inne tipper jente, så ser jeg for meg en litt svett, bekymret og gråhåret Gubbe 12-15 år frem i tid som er omringet av tenåringsberter på alle kanter. Stakkars mann, haha! Men jeg tror at Smitt og Smule, jentevarianten altså, ville blitt bra den også.

Men når vi er inne på gutter og oppkalling etter fotballhelter, så får jeg bøye meg etter realitetene. Om Smitt kommer med tut, og halve familien insisterer på at han SKAL hete Petter Luis Carlos Hansen, så har jeg vel knapt større handlingsrom enn jeg hadde med Smule (der beslutningen bare ble tatt for meg- flertallet bestemte og sånn var det med den saken). Jeg har dog en absolutt og helt ufravikelig grense:

Det spiller ingen rolle om han kommer tilbake fra skadeperioden og egenhendig redder tittelen i år.

Det spiller ingen rolle om han scorer det eneste, og avgjørende, målet i en CL-finale.

Jeg kaller IKKE min sønn for Wayne, samma hva!

Jeg skjønner deg godt der altså! Men ja, jeg har jentefølelse (og da betyr det sannsynligvis at det er gutt, jeg har aldri tippet riktig kjønn her på KG... ) I det virkelige livet derimot, har jeg track record på 100%!

...og så ble jeg veldig nysgjerrig på navnet til Smule, i og med det var en majoritetsavgjørelse...

Og og for karakterer og kretslagsplass! Det er jammen flinke barn dere produserer!

Endret 22. januar 2014 av Neferet

[Mafalda]

Hmh, stemmer nok at jeg ikke er typen til å slå i bordet og kreve særbehandling, men jeg skal i alle fall være helt ærlig på at noen dager med "fri" etter fødselen vil være veldig kjærkomment. Ikke noe sånn "Nei, er det litt fullt her ja... ja, da kan jo sikkert jeg reise tidlig hjem, siden andre trenger plassen mer". Ikke denne gangen! Gi plass til Ego-Mafalda!

Og en annen ting jeg allerede har bestemt: denne gangen skal Dyret på kennel. Det er lavsesong, og hvis vi ringer og forklarer problemstillingen er jeg sikker på at vi finner et sted som kan ha en ikke helt datofestet reservasjon til hunden vår. For det var faktisk et stressmoment sist, særlig fordi det tok så lang tid. Gubben som så på klokka og lurte på om han skulle dra nå eller vente to timer, og selv jeg sendte faktisk en tanke til den stakkars hunden innimellom og håpet hun ikke hadde sprengt blære. For ikke å snakke om de magiske minuttene etter fødselen, liksom, når vi skulle ligge på senga og beundre vidunderet vårt. As if. Det var mer: "OK, ti fingre og ti tær, og kommer snart tilbake, håper ikke det er tiss utover hele teppet...!" Nope, denne gangen skal dyret få en fin plass å være, og vi skal slippe bekymringen for både hundevelferd og teppe. Basta.

Ja, sant dei er herlige når dei stabbar rundt. Hos oss er gåvogna det store for tida. Dessverre både hos babyen og 3-åringen. Og minsten lyser jo av stolthet der han drar i veg.

Akkurat det med å halda fast i eiga overbevisning er det nokon som aldri blir kvitt. Eg husker på midtsemesterprøven i eit matteemne på universitetet, ein prøve med halvparten multiple choice, der var det ei av mine medstudiner som viste utrekningar og argumenterte for kvifor ingen av løysingsforslaga var korrekte. Dama var vel i andre halvdel av tjueåra og burde ha innsett at sannsynligheten for å få poeng på oppgava var langt større ved å gjetta på eitt av dei tre forslaga. Ho tok tross alt 7,5 studiepoeng i sannsynlighetsregning samtidig.

Haha, så det er konkurranse om gåvogna? Jeg hadde den først, og slikt? Jaja, det er godt de kommer i gang med småkranglingen, det skal vel bli en del av det i årene som kommer også

Og takk (eller kanskje ikke, hehe) for et strålende eksempel på hvordan jeg håper at sønnen min IKKE kommer til å ende opp, selv om det ser mørkt ut akkurat nå. Sånne folk som ser seg selv som de eneste som virkelig skjønner ting er liksom dømt til å gå gjennom livet med den ene skuffelsen etter den andre. Å slåss mot vindmøller er en umulig kamp, men når jeg leser eksempelet ditt kommer jeg på både den ene og den andre personen som har utropt seg selv som den eneste som virkelig forstår ting, og alle andre i verden er bare dumme. Grøss. Håper han vokser seg litt modnere med tiden!

Og takk for skryt. Optimering var et lurt forslag

Du? Du skal ikke satse på at det er tvillinger og at det kommer en av hver, da? Bare sånn for å toppe det hele med en ekstra vri, liksom.

Jeg må faktisk si at jeg begynner å få trua på at det går litt bedre denne gangen enn sist, og jeg fikk faktisk klarsignal fra sykehuset om at jeg kunne jobbe litt (vel og merke litt og ikke noe stress) dersom jeg hadde lyst. Så, da blir det nok til at jeg hører med fastlegen om hva hun mener om f.eks 40% jobb fremover. Og dersom fastlegen er enig, så kan det være at jeg gir beskjed til sjefen om at jeg kommer tilbake på jobb en periode dersom jeg kun får konsentrere meg om SW-utvikling fremover, slipper alt papirarbeid og ikke har noe ansvar for annet enn meg selv.

Jeg lovet å ta en tur innom jobben etter timen hos fastlegen i morgen, og sjefen hadde visst noen ideer hun kanskje ville lufte med meg. Lurer på hva det er hun har funnet ut at jeg skal gjøre når jeg er tilbake fra permisjonen... :klø:

Åh, det hørtes ut som en flott løsning- hvis du er i form til det

Det er noe med det å kunne brukes til det man klarer, det er godt for selvfølelsen også, men samtidig ikke være i en posisjon at andre er avhengig av en, det kan lett bli stress. Men for all del, pass på at du ikke kjører for hardt ut og blir megasliten. Det er lett å ville for mye, det er i alle fall min erfaring.

Spennende med mulige planer for etter permisjonen, da! Jeg har også vært på jobbmøte i dag. Det ble litt sånn halv-rart, men ikke så ille som fryktet. Jeg er jo kjempeklar over at jeg har bæsjet på leggen og gjort alt veldig vanskelig for alle, så jeg var veldig klar på at jeg gjør det de vil, når de vil, og at de bare kan se helt bort fra det som er mine egentlige oppgaver. Sommerjobb som arkivrydder og scannemester, det er meg!

Og nei, nei, nei. En av hver er ikke en god løsning på kjønnstippedebatten. Da tror jeg seriøst at min stakkars mann hadde lagt seg ned og hulket

Jeg har lurt på hvordan det gikk med Nani og prøvespillingen, men da kom det jo klart svar på det nå! Gratulerer så mye!

Og gratulerer med karakterene til Susain! Det må være en veldig deilig følelse når barna kommer hjem med sånne karakterkort... Da ligger liksom alle muligheter åpne fremover og det blir en ting mindre å bekymre seg for. Og en ting er sikkert - utdanning er viktig! Man trenger ikke nødvendigvis skaffe seg en master- eller doktorgrad, men det å ta en utdanning og å bli flink i det man gjør, det er viktig for fremtiden.

Smule høres jo bare bare mer og mer herlig ut!

Hun ER herlig!

Nå skal jeg ikke påberope meg noen særlig objektivitet, for jeg er jo subjektiv som fy. Men hun er en liten, kvikk skjønning. Minner egentlig ganske mye om Susain da hun var baby- kanskje det lover godt for karakterene om 15 års tid?

Og klart jeg er stolt av Susain, hun er en smart jente og veldig selvdreven og seriøs. Og når hun kommer hjem med selvfisket jobb til arbeidsuka og flotte karakterer, så ser jeg gjerne mellom fingerne med hennes overdrevne mobilbruk og et rom som ser ut som... som... tja, si det. Grønmo, kanskje? Men noen quirks skal man ha som tenåring, hvis ikke er det vel noe rart! Hva hun skal bli varierer fra uke til uke omtrent. Akkurat nå er det journalist (rettere sagt korrespondent, og helst i London!), men det er ikke sikkert at det varer så lenge

Nani er selvsagt lykkelig og glad for at han får prøve seg på kretslaget. Det var veldig uventet, for treneren hadde omtrent avskrevet hele kretslagsopplegget etter cupen. Så det var mer eller mindre gått i glemmeboka da beskjeden kom.

Prøvespillet til talentlaget gikk greit, men det var også forventet. Det hadde vært mer overraskende om han ikke kom med, etter ett år som kaptein og den spilleren som alltid stiller fra start. Og selv om jeg ikke skal påstå at jeg er objektiv her heller, så er det fortjent. Det er ingen i klubben som trener så mye som Nani, ikke en eneste. De andre gutta slutter på akademiet så fort de er på talentlaget, og fotballskolene i feriene gidder de jaffal ikke gå på, de er jo altfor flinke til å få noe ut av det... Men NaniRonaldo spiller, og trener, og er med der det lar seg gjøre. Om fotballskolen ikke har verdens høyeste nivå, så er det 25 timer med ballen i beina i løpet av en uke-et godt jafs av de 10 000 timene som skal til. Jeg skjønner ikke at gutter som ønsker å bli proffspillere ikke hopper på enhver sjanse til å trene og bli bedre, men det er vel kanskje nettopp derfor at Nani drar fra såpass som han gjør.

Vi får se med kretslaget, da. Det er 35 gutter som er tatt ut totalt, så det blir nok en silingsprosess her også. To ting taler ikke til min sønns fordel: de spiller nierfotball (han har spilt ellever siden han var ti, så de små banene og korte avstandene er veldig uvant), og han er ingen typisk driblefant, mer en playmaker. Joda, han kan sin Zidane og Cruyff, men det er mer opphenting og pasninger enn mål på volley, for å si det sånn. Så det er kanskje mange gutter som er mer iøyenfallende ved første blikk.

Men vi får se. Det går som det går. Og som jeg sa til ham, dette betyr jo at du realistisk sett er blant de, tja, 2% beste i denne kretsen- og det er ikke dårlig bare det!

Og og for karakterer og kretslagsplass! Det er jammen flinke barn dere produserer!

Takk!

Men- ja, nå må vi jo sutre litt, eller hva?- hva skal man si om gårsdagens misere?

Nå er det bare CL vi fremdeles henger med i, rett og slett fordi det ikke har vært kamper der på en stund. Det er en vits og en skandale! (oi, så moden man blir når det er snakk om fotball )

Track record på 100% i det virkelige liv er imponerende, da! Antagelig kunne du starte business på det. Reklamere litt inne på prøverforumet og sånt, og vips har du en stor og lojal kundekrets!

Brrrr. Så kaldt og ekkelt som det er!

Nå har de hatt skidag i barnehagen, kan vi ikke si oss ferdige med denne vinteren nå, da? :fryse:

[Mafalda]

*note to self*

Må lage Excelark for sommeren. De første infomailene og påmeldingsskjemaene begynner å tikke inn, så nå er det på tide med en oversikt snart.