Gå til innhold

Fornuften eller lyster?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei, jeg har alltid filosofert og grublet over en ting.

Hva vil føre til et lykkelig mennesket? Et mennesket som føler sine lyster eller et mennesket som følger fornuften?

Jeg anser lyster som alt du får lyst på å gjøre, ofte er disse lystene galt, men mennesket gjør den fordet. Vi har de psykiske og de biologiske lyster, men lyster kan jo variere fra mennesket til mennesket, og det er det som gjør det spesielt.

Hva mener dere folkens? blir et mennesket som setter fornuften før sine lyster lykkeligere? Hva gjør du for å prøve å gjøre det rette og ikke følge dine lyster? Åssen håndterer dere det? Noen ganger kan det være utrolig, nesten en kamp for å følge fornuften og ikke lystene foreeksempel det med utroskap når man er i et forhold.

Anonymous poster hash: 88ecd...2ca

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror det trengs en balanse her. Det er ikke noe galt i å følge sine lyster, slik jeg ser det. Men noen ganger kan det du vil på kort sikt representere et problem for det du vil på lang sikt.

Jeg tenker at man må se livet som et hierarki av mål.

Konkret eksempel: La oss si at ditt mål for de neste ti åra er å bli lege med spesialisering i kirurgi. Da må du først komme deg gjennom medisinstudiet, som er ganske teoritungt og krever mange timers arbeid hver dag, og deretter må du sikre deg en plass i et spesialiseringsløp for noen år fremover.

Hvis du skal oppfylle det målet, så er det mye du ikke kan gjøre mens du jobber frem mot det. Du kan ikke drikke midt i uka. Du kan ikke sitte oppe halve natta og skravle, slik at du er sløv og ukonsentrert på forelesning dagen etter. Du må være dedikert til ditt langsiktige mål.

Om ditt mål er New York Marathon, så kan du ikke tilbringe for mye tid i sofakroken med Cola og Pizza og Playstation. Du må ut og trene, og du må passe på at du bygger opp kroppen din.

Dette bare som ukompliserte eksempler på hvordan hierarkier av mål gjør at noen ting må prioriteres fremfor andre.

I det øvrige, personlige livet blir det selvsagt mer komplisert. Ofte vet vi ikke riktig hva vi vil, eller hva som er viktigst for oss på sikt. Og noen ganger endrer de prioriteringene seg.

Jeg tror at det lykkeligste mennesket må være det som har en klar forståelse for hva det vil med livet sitt. For en slik person vil det ikke være så vanskelig å bestemme seg for hva som skal til, og hvilke prioriteringer som må gjøres.

Men ofte er det slik at man TROR man vet hva man vil, mens realiteten er at det man "vil" er noen andres ønsker og mål. Det kan være foreldre, det kan være ens religiøse gruppe, ens venner, etc, etc. Det egentlige selvet har ikke kommet klart til uttrykk, og livet blir en forvirret jakt etter å oppfylle et annet menneskes planer, på bekostning av seg selv. Og kanskje kommer man da til et punkt i livet da man ser tilbake på års forsaking og disiplin for å bli noe man ikke ønsker å være. Jeg tror ikke det er noe bra.

På den annen side, ukritisk utleving av alle impulser er aldri noe bra. Livet er som et digert supermarked. Du kan plukke med deg alt du vil ha, men før eller siden kommer du til kassa, og det er en pris du må betale.

Endret av Mann 42
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lev i dag, i nuet. :)



Anonymous poster hash: f5b97...120
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...