Bekymret for kjærestens vekt

[AnonymBruker]

Dette kan virke som et litt spesielt innlegg, derav anonymiteten, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal henvende meg. Kjæresten min er en fantastisk kvinne, men i det siste har jeg vært direkte bekymret for henne. Hun har lagt på seg ganske mye de siste to årene, over 25 kilo, og veier i dag 113 kilo, (hun er 165cm). Hun var relativt slank som barn, men da hun flyttet hjemmefra som 16-åring så gikk visst vekten gradvis opp. Jeg vil tro at hun har gått opp minst 50 kilo bare de siste fem årene. Jeg vet at kostholdet ikke er på topp, og vi har snakket om lavkarbo og sunne matvaner, men vi bor ikke sammen så jeg vet ikke hvordan hun spiser når jeg ikke er tilstede. Men siden vekten bare går oppover så har jeg mine mistanker.

Som sagt: jeg er veldig glad i henne, det at hun har mage er ikke et problem, men jeg er bekymret for helsen hennes og redd for at hun skal bli alvorlig syk om hun ikke endrer vaner. Hun er i dårlig form, blir raskt sliten, puster og peser i trappene. Hva skal jeg gjøre? Jeg er ikke mager selv, 180cm og 75 kilo, men jeg går mye turer og sykler. Jeg foreslår at hun skal bli med, men da gir hun meg bare et sånt "blikk", "du veit at jeg er feit", på en måte. Hennes far har også flere ganger foreslått aktiviteter, men hun blir aldri med. Jeg vet jo ikke hva legen hennes sier, men jeg tror da vekten må være et tema når hun er innom der også. Jeg er uansett veldig bekymret, hun har en BMI på 41.

Anonymous poster hash: d9ca9...dc0

Anonymous poster hash: d9ca9...dc0

[Sphynx]

Ai, det er ikke lett. Hvem er det som står for matlagingen hjemme hos dere? Kanskje begynn å spis sundere som en start? Kutt ut all annen drikke enn vann, det hjelper en god del.

Igjen...Ai, det er ikke lett. Hun vet nok at hun har et problem, men klarer ikke se langt nok inn i framtiden.

[LadyGirl]

Dette er veldig vanskelig når dere ikke bor sammen, da hadde det jo vært lettere for deg og påvirke matvanene hennes til det sunnere.

Men bare fortsett å foreslå aktiviteter som gir aktivitet, for det er jo både koselig og sosialt og gjøre noe sammen. Det er kanskje ikke så lett å ta en "alvorsprat" med henne om dette heller da det kanskje er ett følsomt tema, men bare fortell at du er beymret for helsa hennes.

Du kan jo også prøve og få henne til å begynne med trening/idrett eller noe som gir aktivitet, som f.eks starte på treningsenter, håndball, eller bare gå turer fast en gang om dagen ett stykke.

[AnonymBruker]

Ai, det er ikke lett. Hvem er det som står for matlagingen hjemme hos dere? Kanskje begynn å spis sundere som en start? Kutt ut all annen drikke enn vann, det hjelper en god del.

Igjen...Ai, det er ikke lett. Hun vet nok at hun har et problem, men klarer ikke se langt nok inn i framtiden.

Vi bor ikke sammen. Jeg bor alene, hun bor samme med en venninne. Jeg liker å lage mat og det er gjerne jeg som lager maten når vi er sammen. Jeg forholder meg mye til lavkarbo og grønnsaker. Hun er nok mest glad i Grandiosa osv. - det som tar kort tid å lage.

Jeg ser tross alt for meg en fremtid med henne, men det er jo et problem. Hun vet om det selv, hun har snakket om vekten sin tross alt, men sjelden. Jeg kvier meg for å ta det opp rett og slett. Det er når hun tar det opp at vi snakker om det.

Anonymous poster hash: d9ca9...dc0

[AnonymBruker]

Dette er veldig vanskelig når dere ikke bor sammen, da hadde det jo vært lettere for deg og påvirke matvanene hennes til det sunnere.

Men bare fortsett å foreslå aktiviteter som gir aktivitet, for det er jo både koselig og sosialt og gjøre noe sammen. Det er kanskje ikke så lett å ta en "alvorsprat" med henne om dette heller da det kanskje er ett følsomt tema, men bare fortell at du er beymret for helsa hennes.

Du kan jo også prøve og få henne til å begynne med trening/idrett eller noe som gir aktivitet, som f.eks starte på treningsenter, håndball, eller bare gå turer fast en gang om dagen ett stykke.

Spaserturer har vi gått, men det blir gjerne en periode for henne. I tre uker gikk vi spasertur hver eneste dag, så var det plutselig stopp.

Jeg har forsøkt en gang, vi skulle besøke noen som bodde i en blokk og heisen sto, og hun var helt utslitt da vi kom til fjerde etasje. Jeg sa ikke noe da, men kommenterte senere at hun nok hadde litt dårlig kondis siden hun ble så sliten, og svaret hennes var bare "jeg var bare litt sliten".

Som sagt så bryr jeg ikke meg om hun har noen kilo ekstra, men det er helsen jeg tenker på. Når hun hele tiden er utslitt, og hele tiden "vokser" så er det noe som ikke stemmer.

Anonymous poster hash: d9ca9...dc0

[AnonymBruker]

Vi bor ikke sammen. Jeg bor alene, hun bor samme med en venninne. Jeg liker å lage mat og det er gjerne jeg som lager maten når vi er sammen. Jeg forholder meg mye til lavkarbo og grønnsaker. Hun er nok mest glad i Grandiosa osv. - det som tar kort tid å lage.

Jeg ser tross alt for meg en fremtid med henne, men det er jo et problem. Hun vet om det selv, hun har snakket om vekten sin tross alt, men sjelden. Jeg kvier meg for å ta det opp rett og slett. Det er når hun tar det opp at vi snakker om det.

Anonymous poster hash: d9ca9...dc0

Kanskje du kan snakke med venninnen hennes, uten at hun sier noe til kjæresten din? Få henne til å kjøpe inn sunn mat, ta henne med på noen turer eller aktivitet og passe på hva hun spiser? Det må jo være en mulighet.

Anonymous poster hash: 6978e...907

[AnonymBruker]

Kanskje du kan snakke med venninnen hennes, uten at hun sier noe til kjæresten din? Få henne til å kjøpe inn sunn mat, ta henne med på noen turer eller aktivitet og passe på hva hun spiser? Det må jo være en mulighet.

Anonymous poster hash: 6978e...907

Jeg har tenkt på det. Det er litt rart, for venninnen virker og ha et greit kosthold, (hun er relativt slank), men jeg vet rett og slett ikke hvor ofte de spiser sammen. Som sagt har jeg tenkt tanken, men jeg vegrer meg noe. Men jeg vil jo bare det beste for kjæresten min.

Anonymous poster hash: d9ca9...dc0

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på det. Det er litt rart, for venninnen virker og ha et greit kosthold, (hun er relativt slank), men jeg vet rett og slett ikke hvor ofte de spiser sammen. Som sagt har jeg tenkt tanken, men jeg vegrer meg noe. Men jeg vil jo bare det beste for kjæresten min.

Anonymous poster hash: d9ca9...dc0

Jeg synes du skal prøve å snakke med henne. Fortell det samme som du skriver her, at du er bekymret og det er vanskelig å gjøre noe når dere ikke bor sammen.

Anonymous poster hash: 6978e...907

[Gjest Lille-pus]

Uansett hvordan du ønsker å angripe dette så får jeg altså et inntrykk av at du vil slanke henne uten å være samkjørt med henne om at dette er noe hun ønsker og noe dere sammen er engie om.

Det blir like (pardon my French) idiotisk uansett om det er en 'hun' eller 'han' som er kjærsten 'som skal slankes' under dekke av bekymring for hennes/hans helse i fremtiden.

Tvangsslanking av andre mennesker vil uansett aldri lykkes, og ender med at du blir dumpet som et råttent eple, - med den grunn at du tar deg til rette inne i et annet menneskes innerste intimsone uten å ha spurt om tillatelse til å bidra.

Om dere planlegger en fremtid sammen, med et felles kosthold og måltider, så vær oppmerksom på at når to flytter sammen så blir kostholdet deretter. Det vil være den som er mest aktiv i kjøkkentjeneste som i praksis bestemmer hvordan kostholdet i det felles hjemmet blir.

Er du klar til å ta på deg den oppgaven så får dere et bedre kosthold enn du beskriver hun har sammen med venninnen nå.

Men å alliere seg med venninnen for å slanke kjæresten, uten å ha kjæresten med på¨laget?

Da undrer jeg meg på om du mener hun er mentalt tilbakestående?

Endret kosthold er noe man er sammen om, og mener du i praksis at hun er for tjukk så tar du det opp med henne, ikke med venninnen.

Så, det var klarer ord for pengene i dag. Det ettersom jeg begynner å bli litt overrasket over de mange som ønsker å tvangsslanke sine kjærester uten å involvere denne kjærsten i de planer de har lagt for kjærsten.

Endret 31. august 2014 av Lille-pus

[Jade]

Neste gang hun tar det opp, så kan du jo spørre om hun vil melde seg på et kurs ala Grete Rhode eller lignende. Finnes sikkert noe for lavkarbo også.

[AnonymBruker]

Kanskje du kan snakke med venninnen hennes, uten at hun sier noe til kjæresten din? Få henne til å kjøpe inn sunn mat, ta henne med på noen turer eller aktivitet og passe på hva hun spiser? Det må jo være en mulighet.

Anonymous poster hash: 6978e...907

Wow! Dette rådet må du aldri, aldri følge, trådstarter. Det er det styggeste du kan gjøre mot kjæresten din!

Anonymous poster hash: 1448f...2fd

[Gjest BabyBlue]

Det virker som om hun benekter situasjonen sin litt, og nekter å gjøre noe med det pga. skam, tiltaksløshet eller fordi hun rett og slett ikke vil?

Det er litt vanskelig å kreve at hun skal legge om livsstilen sin om hun mangler motivasjon, synes dere bør prate skikkelig om dette og legge frem konkrete mål. Ikke snakk ned til henne eller press på henne noe hun er skeptisk til, gjør det til noe som gjør at hun føler håp og blir motivert for å endre hverdagen sin.

Hvis hun ikke har kunnskaper om trening og kosthold fra før av kan dere sammen gå på kurs eller gå til innkjøp av bøker

[AnonymBruker]

Greit, jeg skal ikke snakke med venninnen. Hadde ikke særlig lyst i utgangspunktet. Jeg vil jo ikke gå bak ryggen hennes, men jeg føler jeg må gjøre noe. Det er ikke snakk om å slanke henne, hun kan veie det samme bare hun kommer seg i form! Folk kan være overvektige men i god form for det. Hun blir jo sliten for den minste ting. Selvsagt vil også jeg trene. Jeg har foreslått at hun og kan kjøpe seg en sykkel så kan vi dra på turer sammen, men hun virker helt uinteressert.

Anonymous poster hash: d9ca9...dc0

[PaperFlower]

Når du sier at du har prøvd å få henne med på aktiviteter, hva slags aktiviteter? Altså, for en som ikke liker å trene (noe jeg går ut ifra, i hennes situasjon) så blir alt av trening bare slit og absolutt ikke noe som blir gjort med mindre det er en veldig sterk motivasjon, (noe jeg også går ut ifra at hun ikke har). Er det noe hun liker som du kanskje kan få sviset inn i diverse aktiviteter? F.eks, hvis hun liker fotografi, så kanskje hun hadde likt å gått på tur i skogen/på fjellet og tatt noen bilder der? Eller bare gå en tur i ny og ne? Eller om hun f.eks. liker barn, så prøve å få noen barn som hun kan passe på og løpe etter? Det merkes på meg iallefall at jeg får meg enn liten treningsøkt hver gang jeg må løpe etter ei venninnes datter på butikken eller i hagen. Ellers så har man jo alt fra golf, volleyball, basketball til bowling. Noen har selvsagt et høyere aktivitetsnivå enn andre, men bare det å slå en golfball er mye, mye bedre enn å ikke gjøre noe som helst.

Du sier også at i en periode gikk dere(?) turer hver dag. Det høres litt mye ut, selv for meg som liker å gå små turer nå og da. Hva med å bare begynne å gå et par turer i uka? Om man starter i det små, så blir det mye lettere å gjennomføre. Eller ha et slags mål for turen, at dere skal gå til butikken sammen eller at dere skal gå på fest sammen e.l.

En annen ting kan være å prøve ut MYE rart av sunne retter og matvarer, frukt og grønt. Når/om hun er på besøk til deg, vis henne noen sære frukter eller grønnsaker du har kjøpt, og la henne smake. Fortell gjerne om morsomme oppskrifter du har funnet på nettet som hun kanskje kan bli interessert i. Hun kommer ikke til å lage de selv - iallefall ikke første gangen, og kanskje heller ikke om de er for avanserte - men om du lager noen spennende retter så kanskje hun selv for lyst til å prøve rare og spennende ting selv? Og da kanskje kjøper hun en Wok-blanding istedet for Grandiosa neste gang hun er på butikken?

Jeg tror IKKE du bør fortelle venninnen hennes om dette, da jeg ser for meg at kanskje mest sannsynlig så kommer venninen til å fortelle det til kjæresten din, og da kommer hun sikkert til å bli ganske sint og såret, og følt at du rett og slett syntes hun var for feit/stygg/ekkel/hvahunnåennmåttemistenke.

Selv blir jeg veldig motivert til å trene og spise sundt om jeg ender opp med å se programmer som Slankekrigen o.l., der jeg ser hvor stor forskjellen kan bli, og hvor glade de er over å få det til.

Så det jeg tror du kanskje burde prøve er å selv motivere henne til å bli litt sunnere. Vær entusiastisk for aktiviteter, så vil det kanskje smitte av på henne. Eller du kan selv kanskje insistere på at du vil prøve golf eller gå og bowle, og si at du ikke har noen andre som kan være med deg og lurer på om hun kunne bli med? Eller dere kan ta det som en kjæresteting, og kanskje gå et par ganger i måneden?

Veldig langt innlegg, men forhåpentligvis hjelper det kanskje pittelitt!

[AnonymBruker]

Veldig langt innlegg, men forhåpentligvis hjelper det kanskje pittelitt!

Takk for svar.

Aktiviteter? Som sagt så er jeg veldig glad i å sykle, noe hun tydeligvis ikke er. I sommer var vi i Paris og da ble det mye spasering. Jeg er f.eks. ikke så veldig glad i vann, men det er jo svømmebasseng på campus, noe som kunne være et alternativ? Bowling kunne kanskje være noe. Jeg spilte det veldig mye da jeg gikk på videregående, men da jeg flyttet og kom inn i et nytt miljø så har det dabbet av. Kanskje det kunne være noe?

Du kommer med mange gode ideer. Da vi først begynte og date sa hun ofte på spøk når hun kom "hva slags kaninfor har du laget i dag?", fordi jeg lager mye wok og suppe osv. Hun er ikke spesielt glad i matlaging, og det går egentlig greit, men jeg skulle vel kanskje sett at hun fant annen enkel mate å lage enn Grandiosa da.

Vi ser jo faktisk på "Hellstrøm rydder opp", og hun blir litt inspirert fra tid til annen, det er bare det at det gjelder akkurat for den dagen også er det glemt.

Anonymous poster hash: d9ca9...dc0

[Gjest Blubberella]

Problemet er at hun har gått seg fast i gamle vaner og mest sannsynlig bærer på en god del vanskelige følelser og tanker i tillegg til kiloene. Jeg tror du skal trå veldig forsiktig og tenke deg godt om før du gjør noe for nesten uansett hva du sier eller gjør vil hun mest sannsynlig ta det ille opp. Selv om du har rett i at helsa hennes ikke er så bra og at hun burde bli sprekere og sunnere, og selv om hun nok vet dette innerst inne, så vil hun nok føle at du invaderer livet hennes og legger deg opp i ting som er sårt og vanskelig for henne.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å inspirere henne i matveien. Inviter henne på middag og lag noe annet enn "kaninfor". Det finnes vel masse god og sunn mat (inkludert lavkarbo) som ikke ser ut som kaninfor, så let opp oppskrifter og kokkeler av hjertens lyst. Venn henne på gode smaker og følelsen av å spise sunn mat som smaker og metter godt, og i tillegg vil hun nok sette pris på å bli oppvartet og at dere koser dere sammen. Jeg synes ofte matlaging er et ork i hverdagen så jeg setter veldig pris på å få servert god, hjemmelaget mat. De fleste gjør vel det.

Når det gjelder aktivitet må du nesten prøve å finne ut hva hun liker å gjøre. Er hun en sosial lagspiller som vil sette pris på ballspill eller andre gruppeaktiviteter, eller er hun mer en introvert type som heller vil gå tur i skogen eller langs veien mens tankene flyr? Som Paperflower er inne på kan det å gå tur for å ta bilder være en god ide for en utrent person. Fokuset blir å finne fine motiv og oppleve koselige ting sammen, og så kommer trimmen og frisklufta uten at man tenker over det.

Kanskje kan det også hjelpe å gi henne bedre tro på seg selv ved å oppmuntre til å skjemme seg selv bort med fine klær, sko, hudpleie, en ny hobby eller hva hun nå finner givende og hva som får henne til å føle seg bra. Ingen blir motivert av å sitte i sofaen og synes synd på seg selv eller tenke negative tanker om seg selv og sin egen kropp.

Uansett hva du gjør, ta det rolig. Det er ikke sikkert hun er klar for store endringer og ting du sier og gjør kan fort bli voldsomt og ende med sårede følelser og full sperre mot alle endringer. I verste fall glir hun rett ned i kjelleren og tror du ikke lenger er glad i henne. Vær der for henne, oppmuntre henne og vis at du er glad i henne. Dette blir ingen enkel jobb så jeg håper dere finner ut av det.

[AnonymBruker]

Jeg vet at hun, som jeg, er introvert. Nå liker hun godt å ta bilder så det er selvsagt noe jeg skal foreslå. Det er mye skog rundt her, så det er sikkert rikelig med motiver.

Jeg har faktisk et par kokebøker og prøver meg frem. Når man bor for seg selv er det noe av det første man må få til. Sunt og variert. Jeg tror hun vil, men det er noe med selvtilliten på kjøkkenet?

Kanskje kan det også hjelpe å gi henne bedre tro på seg selv ved å oppmuntre til å skjemme seg selv bort med fine klær, sko, hudpleie, en ny hobby eller hva hun nå finner givende og hva som får henne til å føle seg bra. Ingen blir motivert av å sitte i sofaen og synes synd på seg selv eller tenke negative tanker om seg selv og sin egen kropp.

Uansett hva du gjør, ta det rolig. Det er ikke sikkert hun er klar for store endringer og ting du sier og gjør kan fort bli voldsomt og ende med sårede følelser og full sperre mot alle endringer. I verste fall glir hun rett ned i kjelleren og tror du ikke lenger er glad i henne. Vær der for henne, oppmuntre henne og vis at du er glad i henne. Dette blir ingen enkel jobb så jeg håper dere finner ut av det.

Hun kler seg veldig bra og er veldig pen og pyntelig. Hun er veldig "jentete" sånn sett. Hun virker veldig trygg og jeg merker ikke at hun har dårlig selvtillit i forhold til vekten, det virker ikke slik, (hun har gått i bikini hele sommeren).

Jeg likte det siste du skrev der. Som sagt så er det ikke vekten eller utseende hennes jeg tenker på, det er helsa. Når hun puster og peser sånn bare hun skal kle på seg, så blir jeg bekymret. Jeg er veldig glad i henne og hun er alle tiders jente, men hun må få bedre vaner og jeg vet bare ikke hvordan jeg skal hjelpe henne.

Anonymous poster hash: d9ca9...dc0

[AnonymBruker]

Man blir ikke så overvektig grunnet inaktivitet, man blir så overvektig grunnet dårlig kosthold. For deres begge del tror jeg turmasing og sykkelmasing bare gjør vondt verre. Her må det noen kostholdsgrep til. Det er en haug av relativt inaktive mennesker som er slanke, fordi de ikke overspiser fastfood til middag.

Anonymous poster hash: cd73b...55b

[AnonymBruker]

Jeg bruker å tenke noe av det samme som anonym over i slike situasjoner

Jeg er drittlat og eneste grunnen til at jeg er spinkel er pga kosthold. Jeg trener ikke. Men jeg er også lat når det gjelder å lage mat. Kjøper ikke inn ferdigmat, så jeg er nødt å lage noe grønt som jeg faktisk har i kjøleskapet når jeg har sultet en stund. Men slikt er nok mye enklere når man bor sammen.

En venninne av meg har nok mye verre kontroll. hun kan kjøre 20min inn til nærmeste matbutikk for å kjøpe godterier eller junkfood. Når det kommer så langt, så er det mulig at en psykolog må inn i bildet.

Anonymous poster hash: e9b2d...226

[Lulilelu]

Hvis hun skal gå ned i vekt så må hun ønske det selv. Jeg vil tro at hun ønsker det, men hun må være villig til å gjøre det som skal til og det virker det ikke som hun er. Jeg ville vist hun denne tråden. Si at du ville ha råd fra andre for å skåne følelsene hennes mest mulig. Da vil hun i hvertfall se at du virkelig mener at det er helsen du er bekymret for og ikke uttsende.