Gå til innhold

kommer hunden min til å hate meg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg skal få meg valp i August. Jeg bor alene, ingen kjæreste heller.

 

Jeg har vokst opp med hund, hatt 3 hunder i mitt liv. Den første var "pappa's" hund, han forgudet pappa. Han nektet å gå tur med andre, han la seg ned og blånektet. Pappa måte lure han ute for så å løpe inn igjen!! 

Den andre er også pappa's gutt. Det er kun pappa som klarer å gå tur med han. Han drar mye i båndet og er stor og sterk, men når pappa går tur med han så er han snill som et lam. Jeg, jeg henger etter og har null kontroll, har ikke gått tur med han alene på 5 år. 

Den tredje er kosegutten til mamma. Han fot følger mamma over alt, og om hun forlater rommet så begynte han å syte. Brydde seg ikke om vi andre dro. 

Alle tre endte opp med å ligge i mamma og pappa sin seg. De to første nektet å være på romme mitt, mens han yngste kunne være der inne i en time max, før han ville ned til mamma igjen. 

De to eldste var "problemhunder", de trengte en som kunne sette de på plass, og det ble da pappa. 

 

Som jeg nevnte, så skal jeg nå få meg min egen hund. Jeg har nå flyttet for meg selv, og pga det jeg har nevnt over, to store sterke hunder og en mammadalt, så kan jeg ikke ta med meg de videre. Så jeg skal nå få meg min egen hund (betaler selv så klart). Men jeg er livredd for at hunden ikke kommer til å elske meg!! 

Er det noe jeg kan gjøre? Noe jeg bør unngå å gjøre? 

Alle de tre hunden var "mine", men de ble som sagt mamma og pappa's hunder. 

 

Jeg har til gjengjeld hatt 3 katter, og de elsket kun meg, og ingen andre. Om de prøvde å løfte de, så hoppet de ned og gjemte seg. Men hos meg så var de helt annerledes. Den ene gikk til skolen med meg vær dag. Og ventet utenfor skolen til skoledagen var over, og gikk med meg hjem igjen. De to andre stoppet ved broen og satt der da jeg kom hjem, vær dag i flere år. To døde av sykdom, den ene ble påkjørt, så de ble ikke så gammel. 
Ingen i familien liker katter, kun jeg. Så de andre ville ikke ha så mye med de å gjøre allikevel. Jeg liker hunder og katter like mye. Har så klart en pus nå, og han er bare min og elsker meg like mye som jeg elsker han. 

 

Men, jeg er som sagt bekymret for valpen. Kommer den til å hate meg, like mye som de tre andre? Er jeg ikke streng nok? Snill nok? Er det noe galt med meg? 



Anonymous poster hash: cab4a...7ab
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Siden du bor alene så kommer jo hunden til å elske deg fordi du er eieren. Familiehunden vi hadde da jeg var barn var også mest opptatt av pappa, men hunden min som jeg har nå som jeg er voksen er jo selvfølgelig mest glad i meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kommer til å stå for tur, mat, kos og lek, og du kommer (forhåpentligvis) til å behandle den pent og riktig, det er praktisk talt garantert at den kommer til å elske deg.



Anonymous poster hash: b3e40...6fa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du bor alene så kommer jo hunden til å elske deg fordi du er eieren. Familiehunden vi hadde da jeg var barn var også mest opptatt av pappa, men hunden min som jeg har nå som jeg er voksen er jo selvfølgelig mest glad i meg :)

ok, vet at noen hunder knytter seg mest til en person. Og når det er 4 personer i huset, da er det jo liten sjanse for at det blir meg... 

 

Får håpe jeg ikke gjør noe galt. Jeg er streng, men samtidig ikke. Jeg kan å sette grenser, mens pappa er mer truende og skummel. Hundene vet å ikke tulle med han. 

 

ts

Anonymous poster hash: cab4a...7ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Du kommer til å stå for tur, mat, kos og lek, og du kommer (forhåpentligvis) til å behandle den pent og riktig, det er praktisk talt garantert at den kommer til å elske deg.

Anonymous poster hash: b3e40...6fa

 

Jeg vet hva som skal til for å ta vare på en hund. Så det skal ikke stå på det. Men er litt redd for at det er noe galt med meg.. noe ved meg som gjør at hunder ikke liker meg, og velger da andre framfor meg.

Den yngste hunden "vår" ble mamma sin, for hun var hjemmeværende da han kom til oss. Så hun var den som tok vare på hundene, gikk turer. Pappa tok siste turen for det er slitsomt å gå tur med de to største. Men ellers på dagen så var det hun som gikk tur, for vi andre hadde skole og jobb. 

 

Så klart, jeg har funnet en liten hund, og ikke en stor hannhund på 50 kilo  :fnise:

Så det å ta vare på hunden selv blir ikke noe problem. Og jeg har funnet en rase som er perfekt for meg og mitt aktivitetsnivå. 

 

ts

Anonymous poster hash: cab4a...7ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hunden kommer til å ELSKE deg, ingen fare :) :)



Anonymous poster hash: 1a452...758
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er dette som er bekymringen din ved å skaffe deg hund tror jeg kanskje ikke du er helt kapabel til å ha den.



Anonymous poster hash: c003c...ad2
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg vet hva som skal til for å ta vare på en hund. Så det skal ikke stå på det. Men er litt redd for at det er noe galt med meg.. noe ved meg som gjør at hunder ikke liker meg, og velger da andre framfor meg.

Den yngste hunden "vår" ble mamma sin, for hun var hjemmeværende da han kom til oss. Så hun var den som tok vare på hundene, gikk turer. Pappa tok siste turen for det er slitsomt å gå tur med de to største. Men ellers på dagen så var det hun som gikk tur, for vi andre hadde skole og jobb. 

 

Så klart, jeg har funnet en liten hund, og ikke en stor hannhund på 50 kilo  :fnise:

Så det å ta vare på hunden selv blir ikke noe problem. Og jeg har funnet en rase som er perfekt for meg og mitt aktivitetsnivå. 

 

ts

Anonymous poster hash: cab4a...7ab

 

 

En hund trenger en trygg og selvsikker leder. Ikke leder som i at man skal vise bikkja hvem som er sjefen, sist ut døra, ta tak i øret, og sånt tullball, men en leder som tar avgjørelser så hunden slipper å gjøre det selv. Er du ikke konsenkvent nok eller sikker på deg selv så vil ikke hunden mene det heller og den vil ta egne avgjørelser. Vis at du har kontroll under enhver situasjon, vær trygg så skal du nok se at hunden følger deg, og kun deg til det siste! :)

Anonymous poster hash: 9e331...1a9

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du burde melde deg på et valpekurs, først og fremst for deg selv. For i daghar man gått bort fra den gammeldagse hierarki-tenkningen. Hunden prøver ikke å bli sjef. Derimot kan man lære den masse ved positiv forsterkning (positiv trening). Det går mer på å belønne rett atferd (for eks å ikke dra i båndet) i stedet for å straffe gal atferd (det skaper bare frykt). Få heller hunden til å ha lyst til å fokusere på deg, trene med deg osv. Få en god tilknytning. Hunden vil være en buddy, ikke sjef. Det betyr ikke at man ikke skal sette grenser, men man skal gjøre det dersom hunden har lært hva som er rett atferd. Først da kan man kreve noe av den.

Canis.no har fine artikler om dette:

http://www.canis.no/bibliotek/artikkel.php?artid=147

http://www.canis.no/bibliotek/artikkel.php?artid=10

Anonymous poster hash: bc9ce...bf2

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hvis det er dette som er bekymringen din ved å skaffe deg hund tror jeg kanskje ikke du er helt kapabel til å ha den.

Anonymous poster hash: c003c...ad2

 

Følte du deg smart nå? Dette stemmer overhodet ikke. Det viser nøyaktig det motsatte når TS utviser bekymring for nettopp dette. 

Anonymous poster hash: 11074...10a

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hvis det er dette som er bekymringen din ved å skaffe deg hund tror jeg kanskje ikke du er helt kapabel til å ha den.

Anonymous poster hash: c003c...ad2

 

Jeg kan da å ta vare på hunden :S 

 

 

En hund trenger en trygg og selvsikker leder. Ikke leder som i at man skal vise bikkja hvem som er sjefen, sist ut døra, ta tak i øret, og sånt tullball, men en leder som tar avgjørelser så hunden slipper å gjøre det selv. Er du ikke konsenkvent nok eller sikker på deg selv så vil ikke hunden mene det heller og den vil ta egne avgjørelser. Vis at du har kontroll under enhver situasjon, vær trygg så skal du nok se at hunden følger deg, og kun deg til det siste! :)

Anonymous poster hash: 9e331...1a9

 

Jeg er flink til å ta styring. Men blir så klart usikker på de to eldste hundene, for de store og sterke, og om noe skjer så har jeg null kontroll. Så har selv valgt å ikke gå tur med de alene lengre. For jeg vet at om noe skjer, så har jeg ikke kjangs til å holde de igjen. 

Så har en liten frykt for å miste kontroll. Kan hende de merker det, merker at jeg ikke har kontroll og føler meg usikker. 

 

Mens han yngste, som er en tibetansk spaniel, han har jeg full kontroll over, og han drar aldri i båndet hos meg. Han er lydig og gjør det han skal. Søsteren min er mer.. "myk", hun klarer ikke å si nei og lar hundene styre alt, og hos henne så er han spinnvill i bånd. Og han kan stikke av og være borte i timesvis, løper vekk fra hun. Men så fort jeg, mamma eller pappa kommer ut å roper på han, da kommer han tvert. 

 

 

Jeg vet at jeg har det som trengs. Og jeg er en mellomting mellom streng og kos, mens pappa er mest streng, han har kortere lunte enn meg. Jeg tåler mer tull og ulydighet uten å bli sint og truende. Han eldste stakk mye av da han var liten valp. De to første årene var et mareritt, og det var kun pappa som fikk tak i han, for han var hard og konsekvens. Han la seg rett ned da pappa hevet stemmen. 

Mens vi andre kunne løpe og rope og kommandere så mye vi bare orket. 

Ingenting funket. Kun pappa som fikk han inn, måtte komme innom i arbeidstiden for å "fange han" flere ganger. Tok han under 5 minutter å få tak i han. Det er han som nektet å gå tur med andre, kun pappa. Han andre både mamma og pappa sin, men respekterte pappa mest. 

Mamma er myk, men de respekterer hun til en viss grad, i motsetning til søsteren min  :fnise:

 

ts

Anonymous poster hash: cab4a...7ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du burde melde deg på et valpekurs, først og fremst for deg selv. For i daghar man gått bort fra den gammeldagse hierarki-tenkningen. Hunden prøver ikke å bli sjef. Derimot kan man lære den masse ved positiv forsterkning (positiv trening). Det går mer på å belønne rett atferd (for eks å ikke dra i båndet) i stedet for å straffe gal atferd (det skaper bare frykt). Få heller hunden til å ha lyst til å fokusere på deg, trene med deg osv. Få en god tilknytning. Hunden vil være en buddy, ikke sjef. Det betyr ikke at man ikke skal sette grenser, men man skal gjøre det dersom hunden har lært hva som er rett atferd. Først da kan man kreve noe av den.

Canis.no har fine artikler om dette:

http://www.canis.no/bibliotek/artikkel.php?artid=147

http://www.canis.no/bibliotek/artikkel.php?artid=10

Anonymous poster hash: bc9ce...bf2

har vært på tre kurs med de andre hundene :)

Pappa følger den "gamle stilen". Mens jeg fokuserer på det positive. 

 

For eksempel Charlie, tibetansk spaniel hunden. 

Han tok litt tid å lære seg å bli husrein. Pappa ble fly forbannet, ropte og kjeftet. Mens jeg fokuserte på det positive, jeg tørket opp tisset og sa ingenting til hunden. For det gjør ingen nytte (mener jeg). I stedet så tok jeg han med ut vær gang han våknet, spist eller lekte. Og når han da gjorde ifra seg ut, så fikk han ros og godbiter. Ikke godbiter vær gang, men blandet mellom å gi ros, godbit og en leke. 

Først så var jeg ikke så involvert, men etter en måned med å høre på pappa mase og kjefte så tok jeg over styringen. Og da ble han husrein på få uker. Det tok ikke lang tid før uhellene ble sjeldnere og sjeldnere. Så jeg tror det å fokusere på det positive, og ignorere det negative er det beste. Og kommer til å gjøre det med valpen jeg får i august også. 

 

De to andre hundene virker mer redd pappa. De respekterer han, men de er også redd han på en måte. De tørr ikke å kødde med han, for da vet de at de blir ropt på og kjeftet på. 

Når pappa reiser seg fra stolen, da legger de seg rett ned på gulvet. For de vet hva som kommer. Dette skjer når de bjeffer inne, ødelegger noe, stjeler sokker eller tigger ved matbordet. 

 

Jeg er mer mellomting, jeg kjefter og roper ikke. Dårlig adferd blir ignorert, og om valpen stjeler en sokk så kommer jeg til å distrahere med en leke eller godbit. I stedet for å rive ut sokken ute av munnen og kjefte på valpen. Slik var jeg med Charlie også. Og det tok ikke lang tid før sokkene fikk være i fred.

Den ene hunden vår som er 9 år, han spiser fortsatt sokker... men ikke når pappa er hjemme. 

Så fort pappa går ut døren, da er han opp trappen for å stjele seg en sokk eller to. Det slå aldri feil! Vi må låse dørene på soverommene, for han kommer seg inn i kommoden og tar sokker. 

Pappa gir han bare et blikk, og han slipper sokken på sekundet. Vi kan dra og krangle i timesvis, til ingen nytte. 

 

ts

Anonymous poster hash: cab4a...7ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

har vært på tre kurs med de andre hundene :)Pappa følger den "gamle stilen". Mens jeg fokuserer på det positive.  For eksempel Charlie, tibetansk spaniel hunden. Han tok litt tid å lære seg å bli husrein. Pappa ble fly forbannet, ropte og kjeftet. Mens jeg fokuserte på det positive, jeg tørket opp tisset og sa ingenting til hunden. For det gjør ingen nytte (mener jeg). I stedet så tok jeg han med ut vær gang han våknet, spist eller lekte. Og når han da gjorde ifra seg ut, så fikk han ros og godbiter. Ikke godbiter vær gang, men blandet mellom å gi ros, godbit og en leke. Først så var jeg ikke så involvert, men etter en måned med å høre på pappa mase og kjefte så tok jeg over styringen. Og da ble han husrein på få uker. Det tok ikke lang tid før uhellene ble sjeldnere og sjeldnere. Så jeg tror det å fokusere på det positive, og ignorere det negative er det beste. Og kommer til å gjøre det med valpen jeg får i august også.  De to andre hundene virker mer redd pappa. De respekterer han, men de er også redd han på en måte. De tørr ikke å kødde med han, for da vet de at de blir ropt på og kjeftet på. Når pappa reiser seg fra stolen, da legger de seg rett ned på gulvet. For de vet hva som kommer. Dette skjer når de bjeffer inne, ødelegger noe, stjeler sokker eller tigger ved matbordet.  Jeg er mer mellomting, jeg kjefter og roper ikke. Dårlig adferd blir ignorert, og om valpen stjeler en sokk så kommer jeg til å distrahere med en leke eller godbit. I stedet for å rive ut sokken ute av munnen og kjefte på valpen. Slik var jeg med Charlie også. Og det tok ikke lang tid før sokkene fikk være i fred.Den ene hunden vår som er 9 år, han spiser fortsatt sokker... men ikke når pappa er hjemme. Så fort pappa går ut døren, da er han opp trappen for å stjele seg en sokk eller to. Det slå aldri feil! Vi må låse dørene på soverommene, for han kommer seg inn i kommoden og tar sokker. Pappa gir han bare et blikk, og han slipper sokken på sekundet. Vi kan dra og krangle i timesvis, til ingen nytte.  ts Anonymous poster hash: cab4a...7ab

Godt å høre at du ser andre muligheter enn faren din, for han hørtes mer ut som en av den gamle skolen, og det bygger på feil teorier fra en Canadisk ulveforsker som studerte ville ulver innestengt i en trang innhenging. Og da ble det naturligvis mer konflikter og hierarki enn i en ulveflokk i det fri. Ulver samarbeider heller, de har alle ulike roller, men de er også en stor familie som holder sammen for å overleve.

Så fortsett på den positive stien :) Det er så mye hyggelugere for både deg og hunden å trene sammen på den måten. Og for eks det å heller belønne valpen for å tisse ute ogoverse uhell inne, er helt riktig. Hvis man kjefter på den, vil den bare prøve å gjemme seg enda mer vekk neste gang (og tisse for eks under senga). Det er mye mer effektivt å gjøre det til noe positivt, og det har du heldigvis skjønt.

Hunden vil nok bli veldig glad i deg :)

Anonymous poster hash: bc9ce...bf2

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at du ser andre muligheter enn faren din, for han hørtes mer ut som en av den gamle skolen, og det bygger på feil teorier fra en Canadisk ulveforsker som studerte ville ulver innestengt i en trang innhenging. Og da ble det naturligvis mer konflikter og hierarki enn i en ulveflokk i det fri. Ulver samarbeider heller, de har alle ulike roller, men de er også en stor familie som holder sammen for å overleve.

Så fortsett på den positive stien :) Det er så mye hyggelugere for både deg og hunden å trene sammen på den måten. Og for eks det å heller belønne valpen for å tisse ute ogoverse uhell inne, er helt riktig. Hvis man kjefter på den, vil den bare prøve å gjemme seg enda mer vekk neste gang (og tisse for eks under senga). Det er mye mer effektivt å gjøre det til noe positivt, og det har du heldigvis skjønt.

Hunden vil nok bli veldig glad i deg :)

Anonymous poster hash: bc9ce...bf2

Håper han blir det. Har jo ikke noe annet valg da. Eller... han kan jo like katten mer enn meg  :fnise:

Men får krysse fingrene for at det ikke skjer! skal lese igjennom bøkene jeg har ang det å oppdra valp. For å friske opp ting, det er tross alt 3 år siden Charlie var valp. 

 

ts

Anonymous poster hash: cab4a...7ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gjelder dette katt, men vil jo tro at det er noe av det samme for hund. Den ene katten vår var veldig knyttet til meg, men ikke samboeren min. Og det tror jeg var fordi jeg var mest hjemme.

Det samme med familie hundene vi har hatt, de har vært mest knyttet til den som har hatt mest med dem å gjøre.

Jeg tror hunden kommer til å bli kjempe glad i deg jeg. Liker veldig godt holdningene dine til hvordan å oppdra hunden :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Nå gjelder dette katt, men vil jo tro at det er noe av det samme for hund. Den ene katten vår var veldig knyttet til meg, men ikke samboeren min. Og det tror jeg var fordi jeg var mest hjemme.

Det samme med familie hundene vi har hatt, de har vært mest knyttet til den som har hatt mest med dem å gjøre.

Jeg tror hunden kommer til å bli kjempe glad i deg jeg. Liker veldig godt holdningene dine til hvordan å oppdra hunden :-)

Jeg skjønner ikke de som sier at katter hater mennesker, og ser på oss som deres slaver. De har ikke møtt mine katter ihvertfall  :fnise:

 

Takk for det, jeg leser alt jeg kommer over. Også har jeg jo noen år med prøving og feiling også, mest observasjon da  :laugh:

Men Charlie er det motsatte av de to andre. Det var jeg og mamma som tok oss av oppdragelsen, pappa hadde mer enn nok med de to andre da Charlie kom. Jeg hadde håpet på, og planlagt å ta med meg Charlie da jeg flyttet. Men mamma er for glad i han, og han forguder mamma. Så hadde ikke hjerte til å ta han med meg. Mamma hadde kidnappet han tilbake allikevel så det hadde vært nytteløst  :fnise:

 

ts

Anonymous poster hash: cab4a...7ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_frisk

Noen hunder får seg favoritter. Det er ofte av veldig enkle grunner, som at denne personen har matet, kost, mosjonert eller generelt holdt på mest med hunden. Familiehunder vi har hatt når jeg bodde hjemme har hatt forskjellige favoritter. Én gikk hakk i hæl på mamma fordi hun var flinkest til å børste og stelle med hunden. En annen favoriserte broren min fordi han tok hunden med mye ut på lange turer i skog og mark. Nå har jeg min egen hund som helt klart vet hvem eieren sin er og er utrolig knyttet til meg, fordi hun er min og er med meg der jeg drar og jeg har brukt mye tid på henne.

 

 

Er du god mot hunden din og gir den det den trenger vil den bli knyttet til deg. Spesielt når du har den alene og får alle godene sine fra deg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder får seg favoritter. Det er ofte av veldig enkle grunner, som at denne personen har matet, kost, mosjonert eller generelt holdt på mest med hunden. Familiehunder vi har hatt når jeg bodde hjemme har hatt forskjellige favoritter. Én gikk hakk i hæl på mamma fordi hun var flinkest til å børste og stelle med hunden. En annen favoriserte broren min fordi han tok hunden med mye ut på lange turer i skog og mark. Nå har jeg min egen hund som helt klart vet hvem eieren sin er og er utrolig knyttet til meg, fordi hun er min og er med meg der jeg drar og jeg har brukt mye tid på henne.

 

 

Er du god mot hunden din og gir den det den trenger vil den bli knyttet til deg. Spesielt når du har den alene og får alle godene sine fra deg.

ok bra, det jeg håpet på :D Har planer om å bruke all min tid på valpen. Akkurat nå er jeg arbeidsløs på ubestemt tid, så har god tid til å trene opp valpen til å bli en frisk, lydig og glad hund :D 

 

ts

Anonymous poster hash: cab4a...7ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De andre hundene er ikke mer glad i eller har mer respekt for din far, de er redd ham. Han er, unnskyld uttrykket, en bølle som bryter loven med sin gammeldagse måte å behandle hunder på. Det er både ufint, unødvendig og ulovlig.

 

Nå tror jeg ikke hunder hater noen slik vi gjør det, men å behandle hunder slik han gjør er den sikreste måten å få en hund til å mislike deg, bli redd deg og å miste tilliten til deg.

Endret av Tabris
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...