Gå til innhold

Vekttap


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har gått ned 19 kg etter et stort traume. Jeg veier nå 56 kg og er 174 cm høy. Men jeg merker at vekttapet motiverer meg til å fortsette, det er en måte å takle traumet på og det får meg til å føle meg litt bedre og lettere. Men er redd jeg er inne på en farlig vet. Er bevisst hva jeg spiser og spiser ikke så mye. Er flaut for jeg er i tredveåra og har aldri slitt i forhold til mat før. Hvor mye mer kan jeg gå ned uten å bli syk?

Anonymous poster hash: 93ba9...ae2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ikke gå ned mer. Du er perfekt nå.



Anonymous poster hash: 30a2c...d07
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gå ned mer. Du er perfekt nå. Anonymous poster hash: 30a2c...d07

Takk for det. Skal prøve å holde meg der jeg er nå. Men skjønner nå litt bedre hvordan en spiseforstyrrelse kan begynne av en årsak, men fortsette av en annen.

Anonymous poster hash: 93ba9...ae2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det. Skal prøve å holde meg der jeg er nå. Men skjønner nå litt bedre hvordan en spiseforstyrrelse kan begynne av en årsak, men fortsette av en annen. Anonymous poster hash: 93ba9...ae2

Ikke at jeg har det, men om jeg ikke stopper, så kanskje.

Anonymous poster hash: 93ba9...ae2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Erica

Jeg anbefaler deg sterkt at du forsøker å legge fra deg "kontrolltankene" ang. vekt og håndtering av traumer før det er for sent. Det er nok at du skal slite med traumer, og det blir bare mer belastende for deg om du utvikler en spiseforstyrrelse på toppen av det hele. Det finnes bedre måter å takle traumer på.

Se om du kan nyttegjøre deg av en (eller flere) av disse teknikkene for å hjelpe deg selv istedenfor å ødelegge mer for deg selv:

http://www.krisepsyk.no/selvhjelpsmetoder-2013

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler deg sterkt at du forsøker å legge fra deg "kontrolltankene" ang. vekt og håndtering av traumer før det er for sent. Det er nok at du skal slite med traumer, og det blir bare mer belastende for deg om du utvikler en spiseforstyrrelse på toppen av det hele. Det finnes bedre måter å takle traumer på.Se om du kan nyttegjøre deg av en (eller flere) av disse teknikkene for å hjelpe deg selv istedenfor å ødelegge mer for deg selv:http://www.krisepsyk.no/selvhjelpsmetoder-2013

Tusen takk for nyttig tips! Skal prøve de teknikkene. Ønsker ikke å få flere tilleggsproblemer nå...

Anonymous poster hash: 93ba9...ae2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er ikke sånn at du blir syk bare fordi du går ned mer i vekt. Syke tanker rundt kontroll over mat, kropp og vekt kan man ha uansett hva vekten viser. Du har allerede gått ned 19 kg, og det er en stor omveltning for kroppen din. Dersom du fortsetter å gå ned i vekt blir kroppen din mer underernært, hvilket i seg selv kan føre til mer tvangspregede handlinger rundt mat og vekt. Du skal ikke se bort i fra at du allerede er syk av en spiseforstyrrelse, eller er på veldig god vei til å utvikle en. Hva du veier eller hvor mange kilo du har gått ned er egentlig bare et av mange symptomer, og ikke hva som avgjør om du er syk eller ikke. Det er ikke rart å utvikle spiseforstyrrelser i voksen alder. Det er store mørketall, og det viktigste er egentlig at du tar dette seriøst nå. Hvis ikke er veien mot et friskt liv lang. Ta kampen nå før det blir enda vanskeligere. Det er mange der ute både av frivillige organisasjoenr og helsepersonell som kan hjelpe deg! Hilsen en som holder på å jobbe seg ut av en alvorlig spiseforstyrrelse, og som ikke engang ønsker dette for sin verste fiende! Anonymous poster hash: 32a92...87a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sånn at du blir syk bare fordi du går ned mer i vekt. Syke tanker rundt kontroll over mat, kropp og vekt kan man ha uansett hva vekten viser. Du har allerede gått ned 19 kg, og det er en stor omveltning for kroppen din. Dersom du fortsetter å gå ned i vekt blir kroppen din mer underernært, hvilket i seg selv kan føre til mer tvangspregede handlinger rundt mat og vekt. Du skal ikke se bort i fra at du allerede er syk av en spiseforstyrrelse, eller er på veldig god vei til å utvikle en. Hva du veier eller hvor mange kilo du har gått ned er egentlig bare et av mange symptomer, og ikke hva som avgjør om du er syk eller ikke. Det er ikke rart å utvikle spiseforstyrrelser i voksen alder. Det er store mørketall, og det viktigste er egentlig at du tar dette seriøst nå. Hvis ikke er veien mot et friskt liv lang. Ta kampen nå før det blir enda vanskeligere. Det er mange der ute både av frivillige organisasjoenr og helsepersonell som kan hjelpe deg! Hilsen en som holder på å jobbe seg ut av en alvorlig spiseforstyrrelse, og som ikke engang ønsker dette for sin verste fiende! Anonymous poster hash: 32a92...87a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sånn at du blir syk bare fordi du går ned mer i vekt. Syke tanker rundt kontroll over mat, kropp og vekt kan man ha uansett hva vekten viser. Du har allerede gått ned 19 kg, og det er en stor omveltning for kroppen din. Dersom du fortsetter å gå ned i vekt blir kroppen din mer underernært, hvilket i seg selv kan føre til mer tvangspregede handlinger rundt mat og vekt.

Du skal ikke se bort i fra at du allerede er syk av en spiseforstyrrelse, eller er på veldig god vei til å utvikle en. Hva du veier eller hvor mange kilo du har gått ned er egentlig bare et av mange symptomer, og ikke hva som avgjør om du er syk eller ikke.

Det er ikke rart å utvikle spiseforstyrrelser i voksen alder. Det er store mørketall, og det viktigste er egentlig at du tar dette seriøst nå. Hvis ikke er veien mot et friskt liv lang. Ta kampen nå før det blir enda vanskeligere. Det er mange der ute både av frivillige organisasjoenr og helsepersonell som kan hjelpe deg!

Hilsen en som holder på å jobbe seg ut av en alvorlig spiseforstyrrelse, og som ikke engang ønsker dette for sin verste fiende!

Anonymous poster hash: 32a92...87a

Takk for kloke og omtenksomme ord. Du har rett, og jeg håper du klarer å komme deg ut av spiseforstyrrelsen. Det er ikke noe å ønske seg. Jeg merket bare hvordan man - ganske sakte faktisk - kan bli fanget i noe slikt, og det skremmer meg litt. Prøver å snu nå.

Anonymous poster hash: 93ba9...ae2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...