Hvorfor vil jeg ikke?

[AnonymBruker]

Jeg merker jeg blir småsprø av meg selv. Har holdt på med en "sommerflørt" nå siden juni. Han er åpenbart ikke interessert i annet enn flørt, gøy og sex, hvilket har passet meg utmerket. I det siste har han blitt mindre og mindre interessert, hvilket forsåvidt er greit nok.

Møtte også en mann på tinder for en tid tilbake som jeg har hatt en veldig god dialog med. Vi dro etterhvert på date - også veldig hyggelig, men kjenner at jeg fremdeles tenker mer enn hva jeg ønsker på denne sommerflørten. Tindermannen virker oppriktig interessert i meg og også evt noe mer fremover. Likevel tenker jeg fortsatt på denne flørten som jeg, om jeg er heldig, kanskje får møte noen få ganger til for sex.

Samtidig har en gammel flamme dukket opp. Kjempetrivelig fyr som også er interessert i både meg og noe fremover. Jeg tenker fremdeles på flørten.

Hvorfor?

Jeg trives i bunn og grunn veldig godt som singel og kjenner at disse to mennene og deres oppriktige interesse skremmer meg noe voldsomt. Kan det være derfor hjernen min "klamrer" seg fast i denne umulige flørten? Blir sprø av meg selv. Er i slutten av 20 årene og bør vel snart ønske - og være klar for et seriøst forhold. Jeg skjønner meg ikke på meg selv. Familien maser om at jeg må tenke fremover og ser jo venner og kjente etablerer seg på alle kanter. Hvorfor vil ikke jeg?

Anonymous poster hash: 984e5...b75

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon faktisk. Har en fyr som ikke er intr i forhold (ikke med meg i hvertfall), men jeg har visst vært bra nok for sex da. Men alt foregår jo på hans premisser; når det passer for han osv. Jeg presterte å bli litt betatt av han tosken jeg da, så han kan jo snurre meg rundt lillefingeren akkurat som han vil. Samtidig har jeg møtt en fantastisk fyr som gjør alt riktig, som er intr i noe mer og som er stabil. Sender meg en mld hver dag, ikke annenhver helg som han andre. Men så klarer jeg ikke slutte å tenke på han andre da! Hvorfor? Jeg tror det handler om at vi så gjerne vil ha det vi ikke kan få, ikke at vi ikke er klare for å "settle down". Det er noe med stoltheten som får seg en smell når en fyr ikke syntes du er god nok for forhold, men for sex. Og noe i meg ender opp med å på pur faen ville HA HAN nettopp fordi han ikke vil ha meg.. Ganske destruktiv og vi jenter må skjerpe oss!

Anonymous poster hash: f496a...10c

[Ms.Sommerfugl]

Følg magefølelsen.

 

Kjæresten min var ikke 'perfekt' i starten, men det var til syvende og sist han jeg valgte fordi jeg hadde for mange følelser for han til å gi slipp. Dette handler kanskje ikke så mye om følelser fra din side, men det virker jo som at du virkelig liker denne flørten din!

 

Hvis du vil, så kan du jo spørre hva han vil i fremtiden. Er han ute etter noe seriøst? Er DU ute etter noe seriøst?

 

Og kjære, ikke tenk så mye på at du er i slutten av 20-årene. Lev livet ditt, og ikke følg strømmen med mindre du faktisk vil det! 

[Gjest ashanti]

Følg magefølelsen.

Kjæresten min var ikke 'perfekt' i starten, men det var til syvende og sist han jeg valgte fordi jeg hadde for mange følelser for han til å gi slipp. Dette handler kanskje ikke så mye om følelser fra din side, men det virker jo som at du virkelig liker denne flørten din!

Hvis du vil, så kan du jo spørre hva han vil i fremtiden. Er han ute etter noe seriøst? Er DU ute etter noe seriøst?

Og kjære, ikke tenk så mye på at du er i slutten av 20-årene. Lev livet ditt, og ikke følg strømmen med mindre du faktisk vil det!

Men han fyren er jo ikke interessert i TS. Det kom vel ganske klart frem av innlegget sånn jeg tolket det.