Hvordan håndtere dette..

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold med en helt fantastisk person. Han er virkelig det beste som har skjedd meg, og jeg er veldig takknemlig over at jeg har han. Problemet mitt er bare at jeg er så ufattelig redd for å miste han, og da mener jeg sykelig redd.

Da jeg var 19 år døde pappa av kreft. Alt gikk veldig fort og han gikk fra å være den friske supermannen i livet mitt, til å bli en avmagret mann som led et smertehelvete. 3 år senere mistet jeg broren min, han fikk hjerneblødning og døde veldig brått og uventet. Han var min klippe i livet, og jeg var veldig sterkt knyttet til han.

Det er nå to år siden min bror døde og kjæresten min har blitt min klippe. Han godtar meg akkurat som den jeg er og jeg kan snakke om alt med han. Likevel klarer jeg å ødelegge så utrolig mye ved å hele tiden være bekymret over å miste han. Jeg er inneforstått med at denne tankegangen kommer av det jeg har opplevd. Jeg er redd for å miste han fordi jeg har mistet de viktigste personene i livet mitt tidligere.

Jeg går til psykolog og har fått beskjed om at jeg har katastrofeangst. Jeg har ikke fått noe nevneverdig ut av å gå til psykolog og nå er jeg redd for at dette skal ødelegge forholdet, jeg klarer ikke å slappe av og bare nyte forholdet.

Spørsmålet mitt er om noen har erfaringer med dette og eventuelle råd som kan være til hjelp?

Anonymous poster hash: 5fd67...067

[AnonymBruker]

Om du ikke har fått noe ut av å gå til psykolog går du til feil psykolog. Dette går an å få hjelp til. Søk opp psykologer som driver med metakognitiv terapi og be om behandling der. 

 

Du kan også google metakognitiv terapi og lese litt om det. Søk også opp Ingvard Wilhelmsen og se foredrag av ham på vimeo.

Anonymous poster hash: 503f7...d98

[Gjest Blomsterert]

Jeg er i et forhold med en helt fantastisk person. Han er virkelig det beste som har skjedd meg, og jeg er veldig takknemlig over at jeg har han. Problemet mitt er bare at jeg er så ufattelig redd for å miste han, og da mener jeg sykelig redd.

Da jeg var 19 år døde pappa av kreft. Alt gikk veldig fort og han gikk fra å være den friske supermannen i livet mitt, til å bli en avmagret mann som led et smertehelvete. 3 år senere mistet jeg broren min, han fikk hjerneblødning og døde veldig brått og uventet. Han var min klippe i livet, og jeg var veldig sterkt knyttet til han.

Det er nå to år siden min bror døde og kjæresten min har blitt min klippe. Han godtar meg akkurat som den jeg er og jeg kan snakke om alt med han. Likevel klarer jeg å ødelegge så utrolig mye ved å hele tiden være bekymret over å miste han. Jeg er inneforstått med at denne tankegangen kommer av det jeg har opplevd. Jeg er redd for å miste han fordi jeg har mistet de viktigste personene i livet mitt tidligere.

Jeg går til psykolog og har fått beskjed om at jeg har katastrofeangst. Jeg har ikke fått noe nevneverdig ut av å gå til psykolog og nå er jeg redd for at dette skal ødelegge forholdet, jeg klarer ikke å slappe av og bare nyte forholdet.

Spørsmålet mitt er om noen har erfaringer med dette og eventuelle råd som kan være til hjelp?

Anonymous poster hash: 5fd67...067

Er litt redd for å uttrykke meg feil her,men kan du prøve å tenke at det er svært lite sannsynlig at noe sånt skal skje igjen?

Med tanke på at du to ganger har mistet dine nære på så vonde måter? Hvor mye skal en gå gjennom,om du skjønner?

Det er en tanke iallefall.

Og så vil jeg si at du har mot,for det som også kan skje når en mister noen,så tør en ikke være nær noen senere.Men du tør å ta sjansen,og det er veldig bra.Tenk positivt,tving negative tanker bort ved å gjøre noe,få fokus på noe annet.

Ta en dag av gangen,det er viktig.Syns det er så utrolig trist at du ikke føler du får hjelp av psykologer!

Kan du få en ny?